Legen mener jeg begynner å bli utbrent

[Anonym bruker]

Jeg er utslitt og jeg var hos legen for noe helt annet idag, men hun så at jeg var sliten og det ble snakk om det. Jeg sa som sant var at jeg har rett og slett ikke samvittighet til å bli sykmeldt så lenge jeg ikke er fysisk syk, kun sliten. Legen sa da at jeg kunne se det an noen dager og ringe om det ble behov. Jeg regner med at jeg holder ut ut denne uka, så er det jo 4 dager fri. Noen som har vært utbrent tidligere som ble sykmeldt? Hvor lang tid tok det før du ble bra? Tok masse blodprøver også

Anonymkode: bbb58...ab6

[Anonym bruker]

Var 100% sykemeldt i 3 mnd, så 50% i to. 

Ble aldri meg selv, syv år etter kjenner jeg at jeg går rett i kjelleren med for mye stress og for lite søvn. 

Hos meg gikk det så lang at jeg fikk blødende utslett over hele kroppen samt mistet mye hår. 

Anonymkode: 1e1f2...063

[Anonym bruker]

Å gjøre som du, være heltemodig så lenge du ikke er "fysisk syk", det er raka vegen til uhelse og kanskje uførhet... Hør på legen din!

Anonymkode: dfeda...456

[Anonym bruker]

Jeg er som deg. Er ikke borte fra jobb om jeg ikke er SYK! Men det å være sliten og utbrent er også en sykdom. Jeg endte opp med skikkelig smerter i kroppen. Det verket i hele ansiktet og jeg kjente at det var pga psyken hver gang jeg fikk noen inn på kontoret mitt som skulle spørre om noe. Det snørte seg i hele ansiktet og det gjorde direkte vondt! Skjønte at jeg måtte gjøre noe og tok kontakt med en psykolog. Kjente når jeg satt der at jeg var skikkelig nedstemt og følte egentlig ingenting. Jeg var dødslei meg og klarte ikke engang å gråte. Var bare helt flat. Tok to dager på sofaen og fikk roa ned. Mannen tok alt. Jeg bare var. Så var jeg tilbake igjen selvom psykologen anbefalte 2 ukers sykemelding. Men det gikk bra. Jeg trosset ikke det og gikk på jobb fordi jeg var sta, men fordi at de to dagene på sofaen hjalp for meg. Jeg tror ikke jeg blir bedre av å ikke foreta meg noe, og jeg klarer ikke å kun tenke på meg selv sånn som jeg måtte gjort om jeg ble sykemeldt. Da kan jeg liksågodt være på jobb og gjøre det jeg ønsker.
Jeg har en god dialog med sjefen og sier nei når jeg mener det er nei. Jeg orker ikke lenger presse meg og kjenner jeg har en mindre tålegrense enn tidligere. Heldigvis forstår sjefene mine det og de vet at når jeg setter grenser for meg selv så mener jeg det. For det har jeg ikke vært spesielt god på tidligere...

Lytt til legen din og koble ut litt. Kanskje du bare trenger et par dager. Kanskje de par dagene er i morgen og onsdag. Så kanskje det er det du trenger. Kanskje trenger du mer. Lykke til!

Anonymkode: 80972...f3c

[Anonym bruker]

Hvis du er nærme å være utbrent så vil ikke 4 dager med fri hjelpe deg stort. Du kan prøve å holde ut denne uken og så føle hvordan du har det når du begynnre på jobb igjen, men hvis du fortsatt føler deg sliten så bør du høre på legen din og få en sykemelding slik at du får den tiden du trenger til å få igjen energien.

Jeg var som deg og ble i 2014 sykemeldt 50 % I 3 måneder, men da følte jeg så på at jeg måtte tilbake på jobb da jeg ikke hadde et fysisk bevis på at jeg var utbrendt. Det hanglet og gikk ut 2014 og store deler av 2015, men jeg kjente hele tiden at jeg brente lyset i begge ender og jeg fungerte dårligere og dårligere. På høsten 2015 våknet jeg opp og klarte ikke stå på beina pga svimmelhet og at beina sviktet under meg. Jeg ble sengeliggende i tre måneder før jeg sakte klarte å komme meg ut av senga og være litt med i hverdagslivet til familien min. Det tok ytterligere 7 måneder før jeg klarte å gå 500 meter uten å måtte legge meg og hvile i 2 dager etterpå og nå 2 år etter klarer jeg å gå en tur på 1 km uten å bli helt slått ut, men noe mer enn det er å tøye grensen for langt. Jeg hadde og har fortsatt skyhøye kortisonnivåer i kroppen som skaper problemer med binyrene mine, og jeg har enda ikke klart å være i jobb igjen og ifølge legen min og NAV så vil det ta lenge enda før jeg kan fungere i jobb igjen. Heldigvis har jeg en lege som er veldig flinkt til oppfølging og NAV har vært veldig enkle og har innvilget AAP uten noen spørsmål. Når det kommer til den psykiske belastningen så har jeg vært hos psykolog, men etter to timer ble det veldig klart at jeg ikke har noen psykiatriske problemer, det er kun kroppen som fysisk har sagt ifra at den må ha hvile.

Anonymkode: 0feb9...489

[Anonym bruker]

Samme her... endt opp med ME og redusert arbeidsevne. 

Anonymkode: 3962d...776

[Anonym bruker]

Jeg var nok på god vei. Hadde to jobber etter hverandre (to vikariat) som jeg ikke trivdes spesielt i, og hvor det var mye jobb og mye forhøyet stressnivå i (jobbet mye), og tildels mye angst. Sov og sov, lå mye på sofaen, mannen sier nå i etterkant at jeg overhode ikke var meg selv. Tok aldri sykedager og var ikke borte fra jobb, men det var vel kun fordi jeg hadde friperioder å se frem til, og visste at jobben(e) bare var vikariat. Jeg tviler på at sykemelding hadde hjulpet noe. Jobben holdt meg i gang, selv om jeg mistrivdes. Hadde jeg blitt sykemeldt hadde jeg gått rett i kjelleren, og jeg tror ikke jeg hadde kommet meg tilbake. Da hadde jeg latt angsten får overtaket, og den er for meg vanskelig å overvinne hvis den først får taket. Så lenge jeg var på jobb så var jeg jo eksponert, og da fikk jeg bekreftet at det tross alt gikk bra. Nå har jeg byttet jobb til noe jeg trives i. Det gjør en utrolig forskjell  

Anonymkode: cc7b4...2cb