Langtidsforhold

[Anonym bruker]

Hvordan blir det etter å ha vært sammen lenge?

Jeg har vært sammen med min mann i over 15 år. Jeg tenner ikke på han. Jeg gir ingen nærkontakt fordi jeg føler ikke for det. Minimalt med sex. Han sier han elsker meg og han vil gjerne fortsette forholdet. Jeg har mange ganger fortalt han at følelsene mine for han er borte. Allikevel vil han ha meg. Han vil det nok mye pga barna tenket jeg.

Vi har jo et liv sammen og det ville vært rart å bli alene. Selve forholdet gir meg ingenting.

Er det slik for alle, og er det slik å være i et langvarig forhold?

Det som har ødelagt for min del er nok at han har såret meg flere ganger. Tidlig i forholdet ville han at vi skulle bo sammen, jeg sa jeg er ikke klar for det. Jeg kjente jeg måtte finne meg selv etter å kommet meg ut av et forferdelig forhold hvor jeg ble værende alt for lenge ved at x brukte makt.

Håper noen kan gi gode svar.

Anonymkode: 22e10...baa

[Himmel og hav]

Jeg har vært sammen med mannen min i over 25 år. Er det like spennende som da vi var nyforelska? Selvfølgelig ikke, men vi elsker hverandre og har tenkt å holde sammen, og vi gjør noe for det. Et langvarig forhold krever annen innsats og pleie enn et nytt et. Når ting er relativt ferskt, så fungerer det jo av seg selv. Hva gjør du for at forholdet deres skal blomstre? Ut fra det du skriver, så gjør du ikke en dritt. Det fungerer ikke når man har vært sammen lenge. Det blir som å plante stemorsblomster i ei kasse, fryde deg over hvor fine de er, og så bli skuffa over at de visner og dør når du hverken gidder å vanne, knipe eller gjødsle. Om du ønsker å fortsette forholdet, så må du legge ned en innsats. Om du går og gnurer på gammel urett, som noe han sa for 15 år siden, så må du kanskje velge å legge det bort. Det har skjedd, det er over og ingen tenking i verden kan endre det. Tenning kommer ikke uten kjærtegn. Gir du ingen, så kan du kanskje ikke forvente å få noen heller. Nærkontakt og berøring er gjerne veien til tenning. Tenning gir lyst på mer nærkontakt og kan vekke til live følelser igjen. Det jeg lurer mest på er egentlig om du vil det. Er du interessert i å prøve å vekke gløden i forholdet, eller samler du bare på årsaker til å gi opp og gå? 

[Mia_73]

Enig, jeg syns ofte begrunnelse at "følelser er borte" så tomt. Min mor sa ofte at alle vil varme seg ved bålet men man må selv legge på kubber for at det fortsetter å brenne. Selvfølgelig er rusen av forelskelse borte etter mange år sammen (heldigvis, man har jo ikke fokus på noe annet i det hele tatt), men man får noe annet som er mye mer verdifullt.

Tenning er også noe som trenger innsats, akkurat som himmel og hav skriver.

[Anonym bruker]

17 år her. Er faktisk like forelsket fortsatt. Vi har blitt bedre sammen. De første årene var det enkelte tulle-konflikter og hendelser som kunne ført til brudd.  Nå kan vi være veldig uenige men det går fort over. Krangler kanskje 1-2 ganger i året, men på en respektfullt måte. Vi har det veldig bra! Kysser og holder rundt hverandre hver dag, han kjøper blomster og gaver støtt og stadig og vi har sex minst 3 ganger i uken. Vi fordeler oppgaver i hjemmet og unner hverandre ting (tid og opplevelser hver for oss også). Vi holder alltid hender når vi er ute sammen og jeg er rett og slett skikkelig forelska. Og det er han og. Flaks. Skal aldri si aldri, men jeg er ganske sikker på at vi kommer til å være sammen til vi dør.

Anonymkode: 024f5...dfd

[Anonym bruker]

57 minutter siden, Anonym bruker skrev:

17 år her. Er faktisk like forelsket fortsatt. Vi har blitt bedre sammen. De første årene var det enkelte tulle-konflikter og hendelser som kunne ført til brudd.  Nå kan vi være veldig uenige men det går fort over. Krangler kanskje 1-2 ganger i året, men på en respektfullt måte. Vi har det veldig bra! Kysser og holder rundt hverandre hver dag, han kjøper blomster og gaver støtt og stadig og vi har sex minst 3 ganger i uken. Vi fordeler oppgaver i hjemmet og unner hverandre ting (tid og opplevelser hver for oss også). Vi holder alltid hender når vi er ute sammen og jeg er rett og slett skikkelig forelska. Og det er han og. Flaks. Skal aldri si aldri, men jeg er ganske sikker på at vi kommer til å være sammen til vi dør.

Anonymkode: 024f5...dfd

Det høres fantastisk ut 😊

Heldig du er.

 

Anonymkode: 22e10...baa

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Det høres fantastisk ut 😊

Heldig du er.

 

Anonymkode: 22e10...baa

Poenget hennes er vel at de begge jobber for å ha det slik, det gjør seg ikke selv - som begge over sa også.

Hva har du gjort i de årene som har gått for å bevare det gode forholdet? Hvilket ansvar tar du for forholdet? Hvordan tror du at dere skal føle tilknytning til hverandre når dere ikke er fysisk nær hverandre?

Parterapi!

Anonymkode: 96443...a76

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvordan blir det etter å ha vært sammen lenge?

Jeg har vært sammen med min mann i over 15 år. Jeg tenner ikke på han. Jeg gir ingen nærkontakt fordi jeg føler ikke for det. Minimalt med sex. Han sier han elsker meg og han vil gjerne fortsette forholdet. Jeg har mange ganger fortalt han at følelsene mine for han er borte. Allikevel vil han ha meg. Han vil det nok mye pga barna tenket jeg.

Vi har jo et liv sammen og det ville vært rart å bli alene. Selve forholdet gir meg ingenting.

Er det slik for alle, og er det slik å være i et langvarig forhold?

Det som har ødelagt for min del er nok at han har såret meg flere ganger. Tidlig i forholdet ville han at vi skulle bo sammen, jeg sa jeg er ikke klar for det. Jeg kjente jeg måtte finne meg selv etter å kommet meg ut av et forferdelig forhold hvor jeg ble værende alt for lenge ved at x brukte makt.

Håper noen kan gi gode svar.

Anonymkode: 22e10...baa

Ser ut som om du selv har forsømt forholdet ditt og vært lat. Gi deg selv et løfte: før du gir opp, skal dere ha sex hver dag (HVER dag, uten unntak) i, la oss si, 45 dager. 

Anonymkode: 3416f...0eb

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det høres fantastisk ut 😊

Heldig du er.

 

Anonymkode: 22e10...baa

Takk. Føler meg heldig også. Men det kommer ikke av seg selv. Jeg tror begge tenker mye på at den andre skal ha det bra. Det blir en god spiral. Vi gjør tjenester for hverandre, strekker oss litt lenger for at ting skal fungere. Feks, i dag tok jeg med barna til middag hos mormor. Jeg vet at mannen min har jobbet mye denne uken og at han er sliten. Ba han legge seg på sofaen og slappe av litt mens jeg og barna var avgårde (noe han nesten aldri gjør). Da jeg kom hjem hadde han istedet brukt «fritiden» sin på å vaske huset og byttet på alle sengene. Småting, som vi eller deler på. Sånne ting setter jeg utrolig stor pris på! 

Det aller viktigste er vel at vi ikke havner i en «dump» på samme tidspunkt. Livet svinger og enkelte ganger kan jeg (og han) være sliten, sur og lei. Klage på jobben, alt jeg skulle ha gjort eller andre ting jeg opplever som motstand. Da er det veldig deilig å ha noen der som ser det, forstår det og som gir meg rom til å få det ut. At han da skjønner hva jeg trenger, gir litt ekstra forståelse og omsorg akkurat som jeg gjør for han. Når man blir møtt sånn styrker det kjærligheten! Og det starter med en selv. (Det er ikke depressive perioder, bare vanlige utfordringer i hverdagen).

Kanskje dere kunne hatt nytte av parterapi? Alle har irriterende sider, også jeg og deg og en eventuell ny mann. Ikke gi opp før du i hvert fall har prøvd 😊

 

Anonymkode: 024f5...dfd

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk. Føler meg heldig også. Men det kommer ikke av seg selv. Jeg tror begge tenker mye på at den andre skal ha det bra. Det blir en god spiral. Vi gjør tjenester for hverandre, strekker oss litt lenger for at ting skal fungere. Feks, i dag tok jeg med barna til middag hos mormor. Jeg vet at mannen min har jobbet mye denne uken og at han er sliten. Ba han legge seg på sofaen og slappe av litt mens jeg og barna var avgårde (noe han nesten aldri gjør). Da jeg kom hjem hadde han istedet brukt «fritiden» sin på å vaske huset og byttet på alle sengene. Småting, som vi eller deler på. Sånne ting setter jeg utrolig stor pris på! 

Det aller viktigste er vel at vi ikke havner i en «dump» på samme tidspunkt. Livet svinger og enkelte ganger kan jeg (og han) være sliten, sur og lei. Klage på jobben, alt jeg skulle ha gjort eller andre ting jeg opplever som motstand. Da er det veldig deilig å ha noen der som ser det, forstår det og som gir meg rom til å få det ut. At han da skjønner hva jeg trenger, gir litt ekstra forståelse og omsorg akkurat som jeg gjør for han. Når man blir møtt sånn styrker det kjærligheten! Og det starter med en selv. (Det er ikke depressive perioder, bare vanlige utfordringer i hverdagen).

Kanskje dere kunne hatt nytte av parterapi? Alle har irriterende sider, også jeg og deg og en eventuell ny mann. Ikke gi opp før du i hvert fall har prøvd 😊

 

Anonymkode: 024f5...dfd

Dette er som å lese om min mann og jeg, det er så viktig å være gode med hverandre i hverdagen, støtte og hjelpe, dele på å være den sterke og den som trenger ekstra❤️

Anonymkode: 43d29...29b

[Anonym bruker]

Vi er et godt team i hverdagen. Snakker mye sammen om hverdagslige ting. Jeg er kanskje lat med å gi klemmer osv. Vi gjør mye for hverandre ellers sånn praktisk. Lage middag, husarbeid. Det har på en måte vært veldig mange krevende år med kjøp av et hus, kjøpte et gammelt hus og har måttet totalrenovere, flere barn og alle har sitt å stri med som betyr ekstra oppfølging. I tillegg til jobb og alt som hører med har vi nok ikke hatt overskudd til hverandre. Jeg føler meg egentlig ikke lat. Bare sliten. Satser på at det blir bedre. 

Anonymkode: 22e10...baa