Trenger råd... Ang lavt barn

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ang dette med aksept osv er jeg veldig opptatt av nemlig. Jeg er LITT redd for at hvis han snakker med lege om slike ting, behandlinger osv så kan han få følelsen av at det ER noe galt med han. Det er min frykt, for jeg ser jo ikke på han og tenker det er noe galt. For alle er forskjellig og folk bruker forskjellig tid på det! Så jeg frykter at det kan vippe over til noe mer negativt... 

 

men samtidig er det kanskje lurt? 😑

Anonymkode: 8cd34...412

Men det trenger jo ikke være enten eller? Dere foreldre kan diskutere med lege, få tips og råd, så kan dere senere, når han blir eldre og forstår mer, snakke med ham og informere om dette alternativet hvis det skaper problemer for ham. Altså, jeg forstår hvor du kommer fra, jeg er selv lav og har fått mange kommentarer opp gjennom årene. Tror likevel mest på å styrke selvfølelsen og selvbildet hans, både nå og i årene som kommer. Alle mennesker er forskjellige, alle kan ikke være 180+. Akkurat som at alle mennesker ikke har ideell vekt, hårfarge, osv, osv. 

Anonymkode: 98809...06f

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hormonbehandling er det veldig mye bivirkninger på, og de er vel i tvil om hva det gjør med fruktbarheten når de blir voksne. Det skal veldig store vekstavvik til i dag før de starter med sånt.

Men det jeg ville fortelle var at kompisen til sønnen min var bitteliten på barneskolen, veldig mye kortere enn de andre og i tillegg veldig tynn. De andre ravet flere hodehøyder over han og det så ut som han var langt yngre enn sine venner.

Men da de kom på ungdomsskolen og de fleste guttene har sitt veksthopp opp til voksen størrelse vokste denne gutten også veldig mye. Min sønn som er helt gjennomsnittlig høy vokste flere titalls cm i året da puberteten raste som mest i 8. og 9.klasse. Da han gikk ut av 9. klasse var min sønn 183 cm lang, og har ikke vokst noe siden. Men kompisen vokste nesten enda mer tror jeg, han vokste så du nesten kunne se det, og han fortsatte å vokse etter at de andre sluttet.

Nå er de nok ferdig utvokst alle sammen, og selv om denne kompisen fremdeles er litt lavere enn de andre og fremdeles er nærmest mager i kroppsfasong, så er ikke forskjellen så synlig lenger. Han ser ut som en nesten voksen tenåring og har ihvertfall passert 170 cm.

Anonymkode: 204ff...069

Takk for godt svar! Jeg var ikke klar over dette med slike bivirkninger og jeg kommer aldri til å utsette han for slik risiko hvis det kan bistå med snaue 3 cm hvis han er heldig. DET er ikke aktuelt!!!! Da får naturen heller gjøre jobben sin og han bli som han blir. 

Pappaen hans var også liten når han var rundt samme alder, og blir sønnen min over 170 så er jeg faktisk kjempe fornøyd!!!! Noe jeg vet han hadde vært og

Anonymkode: 8cd34...412

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men det trenger jo ikke være enten eller? Dere foreldre kan diskutere med lege, få tips og råd, så kan dere senere, når han blir eldre og forstår mer, snakke med ham og informere om dette alternativet hvis det skaper problemer for ham. Altså, jeg forstår hvor du kommer fra, jeg er selv lav og har fått mange kommentarer opp gjennom årene. Tror likevel mest på å styrke selvfølelsen og selvbildet hans, både nå og i årene som kommer. Alle mennesker er forskjellige, alle kan ikke være 180+. Akkurat som at alle mennesker ikke har ideell vekt, hårfarge, osv, osv. 

Anonymkode: 98809...06f

Ja, som sagt er jeg mer på dette med å faktisk være rakrygget og fornøyd med den han er. Det er det viktigste, for det er ingen garanti for at noen behandlinger skal kunne hjelpe, og jeg vil tro den følelsen er verre, enn å bare akseptere med et smil at man er som man er.

men det er jammen ikke bare bare å få frem den selvsikre gutten etter at 4-5 barn prøvde å knekke den. Skal sies at mobbingen har avtatt til nærmest 0 etter veldig godt opplegg av rektor + alle lærere/ voksne rundt han. Men skaden har jo på en måte skjedd. 

Hans bestevenner og nære går på en annen skole og det er klart han føler på det. 

Anonymkode: 8cd34...412

[Anonym bruker]

24 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men da er vel din 3—åring også ekstremt høy for alderen, så det var jo en dårlig sammenlikning. HI sier jo de skal snakke med lege mtp evt hormonbehandling senere, men jeg støtter meg til de som sier dette kan endre seg om noen år. Er vel bedre å få gutten til å godta seg som han er, framfor å tukle med hormonene? 

Anonymkode: 98809...06f

Min er rett under tre år, og han bruker også 110 i klær. Vil ikke si det er unormalt stor? 

Anonymkode: 73947...b8a

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Min er rett under tre år, og han bruker også 110 i klær. Vil ikke si det er unormalt stor? 

Anonymkode: 73947...b8a

Nå tilsvarer  vel størrelse 110 5 år, så det vil jeg mene er over normalen for en treåring.

Anonymkode: d1819...4e7

[Anonym bruker]

Vet noen som hadde en litt lav sønn, og han fikk hormonbehandling, men tror han var ca 6 år, da han startet med hormonbehandlingen, for man kan ikke starte for sent med det, da har det liten effekt.

Og det er jo stor forskjell på å være lav gutt, og lav jente, lave jenter er søte. 

Her er jeg og far lave begge to, og datteren vår har blitt like høy som meg, mens sønnen vår har ligget litt over sin egen kurve i alle år, og ser ut til å bli over 180, noe som er veldig bra med lave foreldre.

Anonymkode: ad0e9...fbe

[Anonym bruker]

Vi er omtrent i samme situasjon. Vi foreldre er omtrent nøyaktig like høye som dere, og vi har en jente på snart 6 som er 107 cm. Hun ligger åpenbart i den nedre delen av normalområdet, og det er jo å forvente gitt at vi selv er såpass lave.Vi har derfor ingen planer om å gjøre noe med det, f.eks. hormonbehandling.

Skjønner at det oppleves vanskelig for han. Vår datter begynner også å bli oppmerksom på dette selv, men vi prøver å ikke gjøre noe ut av det og at hun kan si "sånn er jeg og sånn er det" hvis hun får kommentarer på det.

Hun har ikke begynt på skolen ennå, så det kan sikkert bli tøffere da. I tillegg kan det kanskje oppleves enda verre for han siden din er gutt og gutter i snitt er høyere enn jenter.

Anonymkode: d1819...4e7

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Vet noen som hadde en litt lav sønn, og han fikk hormonbehandling, men tror han var ca 6 år, da han startet med hormonbehandlingen, for man kan ikke starte for sent med det, da har det liten effekt.

Og det er jo stor forskjell på å være lav gutt, og lav jente, lave jenter er søte. 

Her er jeg og far lave begge to, og datteren vår har blitt like høy som meg, mens sønnen vår har ligget litt over sin egen kurve i alle år, og ser ut til å bli over 180, noe som er veldig bra med lave foreldre.

Anonymkode: ad0e9...fbe

Ja det var ikke dårlig om begge to er lave. Ja dessverre er det jo slik at jenter er søte når de er lave, men når det er gutt så... 

fikk bare beskjed om at en evt behandling begynner noe før 9 års alder. Men igjen syns hun at siden han vokser jevnt i sin kurve så skulle det jo ikke være nødvendig egentlig, men da må man jo evt krysse fingrene for at han plutselig stiger på kurven og vokser. 

Anonymkode: 8cd34...412

[Anonym bruker]

Min sønn fylte 8 år i oktober og er også veldig lav. Lavest i hele klassen, en jente som er like lav som han. Usikker på høyden, men han bruker 116-122 i klær. 116 i bukser blir litt kort nå ser jeg.

Jeg husker han var 99 cm da han var 5 år og 2 mnd. 

Da han var 6 år og 1 mnd lå han rett under siste linjen på percentilskjemaet så legen henviste til røntgen. Vi fikk da beskjed om at skjelettalderen hans var 5 år og 1 mnd og at han kunne forventet forsinket pubertet. 

Min sønn ble ertet i begynnelsen av 1.klasse pga høyden, men det ble slått hardt ned på av skolen. Så ingen problemer med det nå. Men jeg håper jo at han i hvertfall blir over 1.70. Jeg er 1.65 og faren er 1.72. Vi er lavest i våre familier.  Min datter er også lav for alderen, 10,5 år og bruker 128-134 i klær, men akkurat med henne er jeg ikke så bekymret. Det er verre å være mann og være lav enn det er for jenter. 

Ta kontakt med lege og få en henvisning til røntgen skjelettalder. Også tar legene det derifra hvis de mener noe bør gjøres.

 

lykke til

Anonymkode: 8b5a0...d8a

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Min sønn fylte 8 år i oktober og er også veldig lav. Lavest i hele klassen, en jente som er like lav som han. Usikker på høyden, men han bruker 116-122 i klær. 116 i bukser blir litt kort nå ser jeg.

Jeg husker han var 99 cm da han var 5 år og 2 mnd. 

Da han var 6 år og 1 mnd lå han rett under siste linjen på percentilskjemaet så legen henviste til røntgen. Vi fikk da beskjed om at skjelettalderen hans var 5 år og 1 mnd og at han kunne forventet forsinket pubertet. 

Min sønn ble ertet i begynnelsen av 1.klasse pga høyden, men det ble slått hardt ned på av skolen. Så ingen problemer med det nå. Men jeg håper jo at han i hvertfall blir over 1.70. Jeg er 1.65 og faren er 1.72. Vi er lavest i våre familier.  Min datter er også lav for alderen, 10,5 år og bruker 128-134 i klær, men akkurat med henne er jeg ikke så bekymret. Det er verre å være mann og være lav enn det er for jenter. 

Ta kontakt med lege og få en henvisning til røntgen skjelettalder. Også tar legene det derifra hvis de mener noe bør gjøres.

 

lykke til

Anonymkode: 8b5a0...d8a

Da er jo faktisk deres sønn veldig lik min Mtp høyde osv iallfall ved 5 årsalderen. Vi var på tusenfryd i år og ble sjokkert over at han kunne ta ting over 100cm feks. 

Hvordan er dette med forsinket pubertet? Noen negative faktorer? Eller kan han til gjengjeld få litt lenger tid på seg til å vokse litt ? Jeg har ikke lyst til å gi han noen behandlinger. Røntgen ja, men helst ikke mer, om man ikke må. Datteren min på 9,5 bruker 134 i tøy og blir nok høyere enn meg. Så der er liksom alt ok! 

Vi hadde veldig mye likheter ser jeg. Godt å høre andres erfaringer rundt dette. Ja jeg slo hardt ned på mobbingen med en gang og det ser ut til å roe seg, men han blir veldig sliten for han går med garden oppe TILFELLE noen sier noe. Klart det tar på. Han var tvert igjennom elsket i bhg og det var en stor forandring på skolen. 

Anonymkode: 8cd34...412

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vi er omtrent i samme situasjon. Vi foreldre er omtrent nøyaktig like høye som dere, og vi har en jente på snart 6 som er 107 cm. Hun ligger åpenbart i den nedre delen av normalområdet, og det er jo å forvente gitt at vi selv er såpass lave.Vi har derfor ingen planer om å gjøre noe med det, f.eks. hormonbehandling.

Skjønner at det oppleves vanskelig for han. Vår datter begynner også å bli oppmerksom på dette selv, men vi prøver å ikke gjøre noe ut av det og at hun kan si "sånn er jeg og sånn er det" hvis hun får kommentarer på det.

Hun har ikke begynt på skolen ennå, så det kan sikkert bli tøffere da. I tillegg kan det kanskje oppleves enda verre for han siden din er gutt og gutter i snitt er høyere enn jenter.

Anonymkode: d1819...4e7

Ja, altså jeg har ingen ønske om behandling selv. Røntgen er greit for å se, men helst ikke no utover. Og det virker som flere som opplever dette, som lar det gå naturens gang med godt hell. 

Ja, det kan nok bli vanskeligere på skolen, men det kan også gjelde mest for gutter ja. For det var helt greit i bhg, med fantastiske venner osv, men vennene begynte på en annen skole 😔 

Anonymkode: 8cd34...412

[Anonym bruker]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Min sønn fylte 8 år i oktober og er også veldig lav. Lavest i hele klassen, en jente som er like lav som han. Usikker på høyden, men han bruker 116-122 i klær. 116 i bukser blir litt kort nå ser jeg.

Jeg husker han var 99 cm da han var 5 år og 2 mnd. 

Da han var 6 år og 1 mnd lå han rett under siste linjen på percentilskjemaet så legen henviste til røntgen. Vi fikk da beskjed om at skjelettalderen hans var 5 år og 1 mnd og at han kunne forventet forsinket pubertet. 

Min sønn ble ertet i begynnelsen av 1.klasse pga høyden, men det ble slått hardt ned på av skolen. Så ingen problemer med det nå. Men jeg håper jo at han i hvertfall blir over 1.70. Jeg er 1.65 og faren er 1.72. Vi er lavest i våre familier.  Min datter er også lav for alderen, 10,5 år og bruker 128-134 i klær, men akkurat med henne er jeg ikke så bekymret. Det er verre å være mann og være lav enn det er for jenter. 

Ta kontakt med lege og få en henvisning til røntgen skjelettalder. Også tar legene det derifra hvis de mener noe bør gjøres.

 

lykke til

Anonymkode: 8b5a0...d8a

Forresten, hvordan takler han dette med å være lav? 

Anonymkode: 8cd34...412

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Forresten, hvordan takler han dette med å være lav? 

Anonymkode: 8cd34...412

Da er våre barn like høye som e som er sitert her. Mitt barn blir 8 nå neste uke og bruker 116. Han har som sagt blitt mobbet en liten del. Ikke mye og mye har han yppet til selv. Han er veldig smart men har dessverre ett noe eksplosivt temperament i tillegg. Vi har dog valgt å sende han på en litt mindre privat skole for det første for det første fordi det er ett litt mindre internationalt miljø og fordi at det forekommer veldig lite mobbing. Så DEE har vi vert litt føre var. Min har aldri klaget på at han er mindre en de andre. Vet faktisk ikke om han egentlig er klar over det. I tillegg går han på judo. Det er en sport som har vekt grupper sammensatt ved konkurranse sånn at det gjør det «rettferdig» og ikke hemmende selv OL han er liten.

Anonymkode: 2fa8e...7ed

[Lektor Doppler med tillegg]

Jeg er mamma til ei på 12 som er lav. Hun er født prematur, så hun jo alltid vært liten, men hun går nå i 7. og er 141. Vi har snakket med helsesøster og hun skal måles en gang i halvåret fremover for å se at hun vokser. Hittil har hun fulgt kurven sin, men har falt litt bak det siste året. 

Hun synes det er kjempevanskelig. Hun er så klart minst, mens noen av de store har pupper og mensen ser hun ut som et strykebrett med rund barnemage. Altså er hun generelt lit utviklet. Vanskeligst er det med klær, fordi hun vil gjerne ha klær som de andre som bruker små damestørrelser.. det går jo ikke. 

Snakk med helsesøster og fortell at du er bekymret sånn at dere blir fulgt opp. 

Endret 14. desember 2017 av Lektor Doppler med tillegg

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Lektor Doppler med tillegg skrev:

Jeg er mamma til ei på 12 som er lav. Hun er født prematur, så hun jo alltid vært liten, men hun går nå i 7. og er 141. Vi har snakket med helsesøster og hun skal måles en gang i halvåret fremover for å se at hun vokser. Hittil har hun fulgt kurven sin, men har falt litt bak det siste året. 

Hun synes det er kjempevanskelig. Hun er så klart minst, mens noen av de store har pupper og mensen ser hun ut som et strykebrett med rund barnemage. Altså er hun generelt lit utviklet. Vanskeligst er det med klær, fordi hun vil gjerne ha klær som de andre som bruker små damestørrelser.. det går jo ikke. 

Snakk med helsesøster og fortell at du er bekymret sånn at dere blir fulgt opp. 

Takk for din historie ❤️ Ille å høre at datteren din føler på det også.  Hva har dere gjort/ sagt i forsøket på å styrke henne? 

Anonymkode: 8cd34...412

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Da er våre barn like høye som e som er sitert her. Mitt barn blir 8 nå neste uke og bruker 116. Han har som sagt blitt mobbet en liten del. Ikke mye og mye har han yppet til selv. Han er veldig smart men har dessverre ett noe eksplosivt temperament i tillegg. Vi har dog valgt å sende han på en litt mindre privat skole for det første for det første fordi det er ett litt mindre internationalt miljø og fordi at det forekommer veldig lite mobbing. Så DEE har vi vert litt føre var. Min har aldri klaget på at han er mindre en de andre. Vet faktisk ikke om han egentlig er klar over det. I tillegg går han på judo. Det er en sport som har vekt grupper sammensatt ved konkurranse sånn at det gjør det «rettferdig» og ikke hemmende selv OL han er liten.

Anonymkode: 2fa8e...7ed

Så bra dere kunne gå på en slik skole! Det høres jo topp ut. Og virkelig bra at han ikke bryr seg om at han er mindre. Min går også på karate + han kjører motocross, noe som helt klart styrker selvfølelsen at han klarer noe så stort og bra  

han min har igrunn ikke særlig temperament ( eneste i familien her uten det.) bare pliktoppfyllende og grei. Men etter ertingen ble slått hardt ned på så er alle voksne på skolen Obs på det og holder et øye, men han er en som holder alt inne frem til han er hjemme. Leker og har det fint med alle som vanlig. Så «knekker» han heller hjemme siden han savner kameratene sine. Dette resulterer i at lærere ikke forstår når og hvordan erting skjer siden de ikke ser no til det, eller at han blir trist osv. 

🙄

Anonymkode: 8cd34...412

[Anonym bruker]

Jeg har en sønn som alltid har vært liten og lav. Han går nå i 9.klasse og er fortsatt lav og tynn. Fra han var ti år til han var 12,5 år, brukte han de samme genserne. Da passet de egentlig enda, men jeg var så lei av å se han i de samme klærne hele tiden. 

For et år siden var han inne til røntgen av hånden. Den og blodprøver viste at han ligger midt mellom normalt og avvik. Foreløpig avventes det å gjøre noe mer. Han skal inn til legen neste uke for å sjekke høyde og vekt igjen. 

Anonymkode: 02221...874

[Anonym bruker]

Jeg tror forresten aldri sønnen har følt noe på at han er lav. Det er nok flere årsaker til det. Han går på en liten og trygg privatskole, og jeg tror faktisk at barna der oppfører seg generelt litt bedre enn det ofte kan være i kommunale skoler. Det er stort fokus fra skolen sin side på at alle er forskjellige, og at det er bra. Dels er det nok også fordi han ikke er redd for å skille seg ut. Han har langt hår og kombinert med å være lav og tynn, blir han oftest tatt for å være jente. Og det plager han heller ikke. Så han er bare typen til å være fornøyd med ting slik de er. Han hadde nok dog ikke klart det uten den fantastiske skolen han går på. 

Anonymkode: 02221...874

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Så bra dere kunne gå på en slik skole! Det høres jo topp ut. Og virkelig bra at han ikke bryr seg om at han er mindre. Min går også på karate + han kjører motocross, noe som helt klart styrker selvfølelsen at han klarer noe så stort og bra  

han min har igrunn ikke særlig temperament ( eneste i familien her uten det.) bare pliktoppfyllende og grei. Men etter ertingen ble slått hardt ned på så er alle voksne på skolen Obs på det og holder et øye, men han er en som holder alt inne frem til han er hjemme. Leker og har det fint med alle som vanlig. Så «knekker» han heller hjemme siden han savner kameratene sine. Dette resulterer i at lærere ikke forstår når og hvordan erting skjer siden de ikke ser no til det, eller at han blir trist osv. 

🙄

Anonymkode: 8cd34...412

Ja kjenner til det! Men det morsomste hos oss var st han alltid fortalte at x slo han igjen. X var slem, x vill ikke være sammen med han, x gjør sånn og sånn. Vel jeg var overbevist om at den gutten var en svær mobber. Virkelig mannen meg opp til å ta tak i dette problemet. Så møtte jeg han x. Han var helt lik sønnen min like liten spirrevipp 😂 lykkelig ende på den visen er at de to guttene nå er bestevenner og gjør alt sammen. Grunnen til problemene var rett og slett at de to var for like og begge slet litt med det sosiale i første klasse. Jeg tror at det er viktig at han er i ett miljø der han er kjent og at de vokser opp og blir vandt til han slik han faktisk er. Sånn at det ikke blir like stort problem i ungdomsårene . Heldighvis har skolen vår også ungdomsskole. Så anbefaler alle som har muligheten til en liten skole!

Anonymkode: 2fa8e...7ed

[Lektor Doppler med tillegg]

23 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for din historie ❤️ Ille å høre at datteren din føler på det også.  Hva har dere gjort/ sagt i forsøket på å styrke henne? 

Anonymkode: 8cd34...412

Hun har samtaler med helsesøster, og jeg har brukt ganske mye energi på å prøve å finne klær sammen med henne som er litt storjentete. Takk og lov for at BikBok har knøttsmå klær i størrelse xs. 

Hun blir ikke ertet eller noe for høyden, men det er ikke til å unngå at det blir nevnt nå og da. Når hun er mest lei seg snakker vi om at alle er forskjellige, og at jenta som er høyest i klassen (167) synes det er skikkelig ille å være så høy. Det er ei venninne av min datter så de kjenner hverandre godt. Og så fokuserer vi heller på de tingene som vi vet at hun er god til, som ikke har noe med størrelse å gjøre. 

Vi tar hennes bekymring for at hun er så lav på alvor og blåser ikke av det og sier at "du vokser sikkert masse snart". Jeg antar hun gjør det, men det hjelper jo ikke nå. 

Endret 14. desember 2017 av Lektor Doppler med tillegg

[Anonym bruker]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja kjenner til det! Men det morsomste hos oss var st han alltid fortalte at x slo han igjen. X var slem, x vill ikke være sammen med han, x gjør sånn og sånn. Vel jeg var overbevist om at den gutten var en svær mobber. Virkelig mannen meg opp til å ta tak i dette problemet. Så møtte jeg han x. Han var helt lik sønnen min like liten spirrevipp 😂 lykkelig ende på den visen er at de to guttene nå er bestevenner og gjør alt sammen. Grunnen til problemene var rett og slett at de to var for like og begge slet litt med det sosiale i første klasse. Jeg tror at det er viktig at han er i ett miljø der han er kjent og at de vokser opp og blir vandt til han slik han faktisk er. Sånn at det ikke blir like stort problem i ungdomsårene . Heldighvis har skolen vår også ungdomsskole. Så anbefaler alle som har muligheten til en liten skole!

Anonymkode: 2fa8e...7ed

Hehe artig at det var slik det endte da! Her har det vært både 1 og (!) noen fra 2 som kommer med slengbemerkninger.  Det er jo bare ingen som ser det. 

Jeg angrer så på at jeg ikke søkte han inn på skolen der vennene hans skulle gå!! Men jeg tenkte aldri at dette skulle bli noe sak. Da veldig mange i klassen bor rundt, så tenkte jeg jo selvsagt at det er best han går med de samme. Men hadde jeg visst det jeg visste nå, hadde jeg heller kjørt han de 4 km bort til der de trygge gode vennene går... 

Anonymkode: 8cd34...412

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Lektor Doppler med tillegg skrev:

Hun har samtaler med helsesøster, og jeg har brukt ganske mye energi på å prøve å finne klær sammen med henne som er litt storjentete. Takk og lov for at BikBok har knøttsmå klær i størrelse xs. 

Hun blir ikke ertet eller noe for høyden, men det er ikke til å unngå at det blir nevnt nå og da. Når hun er mest lei seg snakker vi om at alle er forskjellige, og at jenta som er høyest i klassen (167) synes det er skikkelig ille å være så høy. Det er ei venninne av min datter så de kjenner hverandre godt. Og så fokuserer vi heller på de tingene som vi vet at hun er god til, som ikke har noe med størrelse å gjøre. 

Vi tar hennes bekymring for at hun er så lav på alvor og blåser ikke av det og sier at "du vokser sikkert masse snart". Jeg antar hun gjør det, men det hjelper jo ikke nå. 

Godt hun ikke blir ertet, men selvsagt føler man jo på det! 

Jeg gjør mitt beste for å fokusere på alle hans gode egenskaper og styrke han, uten å si at « ja du vokser snart». Slik du nevner. For det hjelper jo ingenting i nåtid 

Anonymkode: 8cd34...412

[Anonym bruker]

Jenta mi var 107 cm frem til hun var litt over seks, nå har hun akkurat fylt 7 år og har vokst 19 cm på et år, og er en av de lengste i klassen. Jeg var også bekymret for lav vekst, men fikk beskjed av lege at noen barn er slik og så plutselig tar de et stort jafs og vokser som om man skulle gjødslet dem, og det stemte veldig godt på henne.

Anonymkode: bd82b...027

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jenta mi var 107 cm frem til hun var litt over seks, nå har hun akkurat fylt 7 år og har vokst 19 cm på et år, og er en av de lengste i klassen. Jeg var også bekymret for lav vekst, men fikk beskjed av lege at noen barn er slik og så plutselig tar de et stort jafs og vokser som om man skulle gjødslet dem, og det stemte veldig godt på henne.

Anonymkode: bd82b...027

Oi det var mye på et år ❤️ 

 

Han vokste minimalt mellom 4-5 år, men ser på klær osv nå at han faktisk har vokst og det er jo bra. Men du verden så sakte ... 

så spiser han så lite i tillegg 😔men ikke undervektig 

Anonymkode: 8cd34...412

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Oi det var mye på et år ❤️ 

 

Han vokste minimalt mellom 4-5 år, men ser på klær osv nå at han faktisk har vokst og det er jo bra. Men du verden så sakte ... 

så spiser han så lite i tillegg 😔men ikke undervektig 

Anonymkode: 8cd34...412

Ja det var ekstremt mye og jeg har brukt en formue på klær og sko dette året. Når det kommer til vekt så har jenta mi hele tiden ligget under normalkurven, og nå som hun har vokst så mye vurderes hun som svært undervektig og hun får oppfølging på det området. Hun er nå 126 cm og veier kun 18,5 kg og det er altfor lite. Hun spiser mer enn meg som er voksen og trener mye, men å legge på seg det gjør hun ikke.

Anonymkode: bd82b...027