Jeg unngår pauserommet på jobb - er jeg rar?

[Anonym bruker]

Jobber som lærer, startet på denne skolen i høst. I matpausen vår sitter de aller fleste rundt et stort bord og spiser (bortsett fra de som har inspeksjon den dagen). Det prates mye, det flires høyt og de aller fleste er kjapp i replikken/har morsomme historier, osv. Mye internhumor og kødd med hverandre. Man skal virkelig være 'på' for å henge med samtalen, og jeg blir mer og mer bare sittende og høre. Uten å si et eneste ord, altså... 

Problemet mitt er at jeg føler meg fullstendig utilpass rundt det bordet. Det blir ikke en pause, men heller den mest krevende delen av dagen min. Jeg har begynt å unngå å sitte der nå, og sitter heller på arbeidsrommet, tar på meg ekstra inspeksjon eller gjør noen ærend i matpausen. Jeg forstår jo godt at jeg ikke kjenner kollegaene mine så godt enda, men jeg blir jaggu ikke kjent med de heller sånn som ting er nå. 

Hva ville dere gjort i en sånn situasjon?

Anonymkode: f3878...14a

[Anonym bruker]

Du er ikke rar, du introvert. Du har også en jobb som krever at du er på. Forstår godt at du vil være litt off i pausene. 

Anonymkode: abf6f...e5d

[Anonym bruker]

Forstår godt at du trekker deg bort. Det er krevende å være "på"hele dagen. Jeg jobber i bhg og kjenner på det samme. Liker ikke så store mengder med folk samme sted. Du MÅ ikke prate da! Men det kan jo være greit å prøve å bli litt bedre kjent med kollegaene dine...så blir det lettere å være sosial med dem etterhvert...

Anonymkode: 79355...560

[Anonym bruker]

Jeg har det akkurat på samme måte, og jeg har jobbet på min nåværende arbeidsplass i flere år. Jeg har jobbet på flere mindre arbeidsplasser før, der jeg med glede satt sammen med de andre i lunsjen. Det har både med arbeidsmiljø og at vi var færre å gjøre.

På nåværende arbeidsplass er det et veldig elitistisk miljø, der de munnrappe, morsomme og kunnskapsrike dominerer samtalen. Det blir ikke en avslappende samtale mellom kolleger, der man får tatt en pause før man skal "ut i krigen" igjen, det blir en slags konkurranse i å vise seg frem og få de beste punch lines. 

Kan godt sitte på arbeidsrommet da, der sitter det som oftest en til to andre, og de sitter der av samme grunn som meg... Da kan vi prate litt avslappet sammen, eller la vær.

Skal sies at jeg ser meg om etter ny jobb, arbeidsmiljø har veldig mye å si for trivsel.

Anonymkode: a8643...048

[Anonym bruker]

Jobber også som lærer og sitter stort sett på arbeidsrommet mitt i pausene. liker å være litt for meg selv og se på nettet når jeg har pause. Det er nok mange som er som deg og meg, og som trenger å innhente seg i rolige omgivelser for å ha energi til resten av dagen.

Samtidig tenker jeg at noe av problemet er at du ikke er godt nok kjent med kollegene dine(noe som også er tilfelle for meg, da jeg kun har et årsvikariat i en liten stilling) og at du nok vil trives bedre rundt pausebordet når du blir bedre kjent og mer inne i sjargongen og alt det interne.

Anonymkode: e6c46...af0

[Anonym bruker]

Jeg elsker de få gangene jeg har pauserommet helt for meg selv, DA slapper jeg skikkelig av. Slapper ikke like mye av når det er andre som maser hele tiden rundt meg når jeg først skal ha pause

Anonymkode: 698b9...6cd

[Anonym bruker]

Slike pauser er grusomme i slike yrker. Jeg har jobbet i en svær barnehage med eg sånt stort pauserom. Ledelsen nærmest krevde st vi spiste der for å bli kjent. Det ble jo ingen pause, og siden vi ikke var lønnet i pausen satte vi foten ned.

Anonymkode: e1fcb...8b6

[Anonym bruker]

Det der er helt jævlig.. jeg klarer ikke.. har til tider vært sykemeldt og gått på aap pga jeg har sosial angst. Sitte inners i soffagruppa.. da blir jeg kvelt iallefall. Mer det med meg enn at jeg ikke sier noe.. 

Anonymkode: cd3b8...d68

[Anonym bruker]

Vet dere hva, det var utrolig godt å høre at vi er flere i samme båt!

Jeg vet jeg ikke er den mest utadvendte personen i større grupper, men i det siste har jeg følt meg helt rar på jobb. Jeg skal gjøre en innsats for å bli bedre kjent med flere av kollegaene mine, men skal også ha i bakhodet at at sånne store pauserom ikke er for alle...

 

HI

Anonymkode: f3878...14a

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Vet dere hva, det var utrolig godt å høre at vi er flere i samme båt!

Jeg vet jeg ikke er den mest utadvendte personen i større grupper, men i det siste har jeg følt meg helt rar på jobb. Jeg skal gjøre en innsats for å bli bedre kjent med flere av kollegaene mine, men skal også ha i bakhodet at at sånne store pauserom ikke er for alle...

 

HI

Anonymkode: f3878...14a

Jeg har det helt likt. Skjønner deg godt

Anonymkode: 6f450...32f

[Lektor Doppler med tillegg]

Gjør som deg, og særlig de dagene jeg har mye undervisning er det uaktuelt for meg å gå på pauserommet. Da vil jeg ha pause.. 

[Anonym bruker]

Jeg synes det er synd at dere føler det sånn. Dere melder dere jo litt ut da. Vi har også et pauserom der vi er mange forskjellige mennesketyper. Noen snakker mye, noen litt og noen nesten ingenting. Men vi er samlet hvis dere skjønner.

Hos oss er det også to stk som ikke spiser sammen med oss andre. De sitter på kontoret hos hverandre og spiser. Det synes vi andre er litt spesielt. Det er kun de to som er sosiale med hverandre, og er aldri sammen med resten av kollegene. Det gjør utvilsomt noe med arbeidsmiljøet på kontoret.

Anonymkode: 0a215...2b8

[Anonym bruker]

Har det på samme vis,jobber i hjemmesykepleien og pauserommet er ett stort,ovalt bord hvor man skal ha lunsj. Men jeg klarer det ikke,gruer meg hele dagen! På kveld når det ikke er så mange på jobb går det greit. Blir svett,rødmer og sliter virkelig på dagtid :/ er nå sykmeldt og håper å bli omplassert en annen plass i kommunen. (Ikke pga lunsjssituasjonen da!)

Anonymkode: d4095...0d7

[Anonym bruker]

Samme hær..prater ikke mye med kollegaene i pausene. Dem sitter for det meste og prater om ting som dem i fellesskap har opplevd og da blir det bare rart at jeg deltar.. er slik at dem kjenner hverandre fra barndommen(liten bygd) jeg ble innkalt flere ganger til sjefen for å bli utskjelt fordi jeg ikke pratet i pausen. Jeg er nå sykemeldt og har ikke tenkt meg tilbake!

Anonymkode: c2abe...aa0

[Anonym bruker]

Kan du forsøke å innlede en litt roligere samtale med en som sitter ved siden av deg? Litt dumt å unngå kollegaene dine også - det kan fort oppfattes som en avvisning, som at du ikke liker dem. 

Anonymkode: 33688...98c

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Kan du forsøke å innlede en litt roligere samtale med en som sitter ved siden av deg? Litt dumt å unngå kollegaene dine også - det kan fort oppfattes som en avvisning, som at du ikke liker dem. 

Anonymkode: 33688...98c

Hmmm, ja, godt tips og har prøvd dette flere ganger, og samtalen vår varer i ca. ett minutt før personene vender blikket bort og kobler seg på 'hoved'-samtalen fordi det er så spennende og hysterisk morsomt. Dreper jo selvtilliten min fullstendig, fordi jeg vet jo at jeg egentlig er en veldig koselig person og en god lytter...

HI

Anonymkode: f3878...14a

[Chupa chups]

15 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg synes det er synd at dere føler det sånn. Dere melder dere jo litt ut da. Vi har også et pauserom der vi er mange forskjellige mennesketyper. Noen snakker mye, noen litt og noen nesten ingenting. Men vi er samlet hvis dere skjønner.

Hos oss er det også to stk som ikke spiser sammen med oss andre. De sitter på kontoret hos hverandre og spiser. Det synes vi andre er litt spesielt. Det er kun de to som er sosiale med hverandre, og er aldri sammen med resten av kollegene. Det gjør utvilsomt noe med arbeidsmiljøet på kontoret.

Anonymkode: 0a215...2b8

Men er det de som holder seg unna, sitt ansvar å gjøre arbeidsmiljøet bedre? Har dere andre gått i dere selv og tenkt på hvorfor de ikke orker det store lunsjbordet? 

Jeg tenker at det å betrakte kollegaer som 'litt spesielle' er essensielt her... vitner om lite innsikt i hvordan et inkluderende arbeidsmiljø fungerer.

[MollyOdd]

Jeg er også lærer, jobber på en stor skole. Jeg faller fort for fristelsen til å ta lunsjen foran dataen. Nå har har jeg begynt å spise lunsj på pauserommet to dager i uka. Da får jeg litt kontakt med de andre samt at de dagene jeg har det mest hektisk kan jeg sitte alene. 

Lykke til, du høres veldig trivelig ut, jeg er sikker på at du finner din plass blant kollegaene dine. 

[Leverpostei]

Jeg er også lærer, i fast jobb nå, men har vært mye vikar. Jeg syns det sier mye om et arbeidsmiljø hvordan man møter vikarer og studenter. I en travel hverdag er det ikke alltid jeg har lyst å bruke pausen min på smalltalk med ringevikaren, men noen ganger må jeg faktisk det. Og det forventer jeg at kollegaene mine også gjør. Og ofte er det jo veldig hyggelig! 

Jeg syns du beskriver et kulturproblem.