Passende konsekvent for 13 åring som ikke tar ansvar?

[Anonym bruker]

Har selv et barn med ADD, kjenner problem stillingene dine godt.

Mengder jobb her og som jeg egentlig skulle forvente barnet skulle klare selv nå.

Som å forstå hvorfor vi trenger søvn, variert mat, hvorfor vi steller oss og hvorfor vi kler oss innenfor det som er akseptert.. bare for å nevne noe

Vi er under ny utredning og venter på svar og hjelpe tiltak. Her kan det være mer, og vi må ha mer spesifikk hjelp så barnet fungerer bedre i det daglige

Oppfatter deg som en god mamma som ønsker det beste for barna dine. Tror du gjerne er sliten og trenger mer hjelp fra bup eller andre instanser.

Klem

Anonymkode: baab0...70f

[Anonym bruker]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Enig.

Du høres megaslitsom ut, HI. Kontrollmor ganger 2!

Anonymkode: 2d940...342

Megaslitsom? Når man ber en 13-åring gjøre de enkleste ting som alle barn bør gjøre fra de har begynt på skolen om ikke tidliger. Det er ikke mas og kontrollering å be en 13-åring å rydde etter seg, gjøre lekser, lade mobilen mm, det er å be om normal folkeskikk. Jeg fatter ikke hvordan mange av dagens unger skal klare seg når de blir voksne når det ikke skal settes noen krav til dem, og gjør man det så blir man kaldt megaslitsom kontrollmor.

I min vennekrets når jeg vokste opp var det 3 unger som fikk sydd puter under armene under hele oppveksten og ble aldri stilt krav til. I voksen alder klarer de fortsatt ikke å ta ansvar for seg selv, de har ikke klart å gjennomføre en utdanning, de klarer ikke å ta vare på hjemmet sitt, den ene går på sosialen fordi hun ikke klarer å holde på en job fordi hun ikke gidder å stå opp, mens de to andre har vaskejobb da de ikke får noen annen jobb pga ingen utdanning. Så er det de åtte andre som det ble stilt krav til (to av de åtte har også en diagnose), vi måtte være med å vaske hjemmet til helgen fra vi begynte på skolen, vi gikk med avisen og hadde sommerjobb fra vi var rundt femten år, vi hadde ansvaret for å gjøre leksene selv og vi gjorde det da det falt oss helt naturlig, vi hadde ansvar for å delta i matlaging og oppvask, gå ut med søppel osv. Vi klagde nok noen ganger under oppveksten da vi så hvor lett de tre andre hadde det, men fy søren å takknemlig vi er nå fordi vi faktisk har fått med oss en lærdom i barndommen som sier at hvis vi skal oppnå noe i livet må vi gjøre en innsats. Vi har lært at med god utdanning får vi bra jobber som betaler godt, vi har lært oss å vaske klær, å vaske hus, å lage mat osv og vi klarer i voksen alder å ta vare på huset vårt slik at det ikke ser ut som et grishus. Vi klarer oss godt og de tre andre som hadde det enkelt i barndommen er veldig klare nå på at de skulle ønske de fikk med seg en bedre ballast hjemmefra enn det de har gjort.

Anonymkode: 85974...b8c

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ja det er så frustrerende, er jo virkelig ikke noe hyggelig å gå sånn å mase hele tiden. 

Men å sende en gutt i verste pubertet på skolen i møkkete klær, uten deo og uten å pusse tenna, kjenner jeg er uaktuelt. Holdt med de årene mobbing og skolenekt som vi har hatt. Orker ikke flere sånne år nå. 

Her er det ADD. Medisiner ga tungsinn/deprimert, angst osv. Han gråt helt uten grunn, følte seg ensom, fikk nattskrekk osv. 

Heldigvis har jeg flere barn, som er velfungerende. Om ikke jeg hadde opplevd det, så ville jeg gitt meg selv ene og alene skylden for at det er slik. Mange av svarene her inne ville knust meg helt. Så er det jo litt godt, selv om ikke jeg unner dere andre det, å høre at de med samme diagnose sliter med de samme tingene. At ikke det bare er pga min manglende oppdragelse at ting går i ball. 

Anonymkode: a11b7...07a

Vi har også slitt med mobbing. Har faktisk valgt å få han på privatskole pga det. Føler virkelig ikke at lærerne forstod hvordan han fungerte. Han er jo tilsynelatende en fantastisk snill og flink gutt, men de skulle bare visst all jobben som lå bak. Han har problemer med å skjønne det sosiale samspillet med barn på samme alder,  noe som gjorde han til et lett bytte. Han har et hjerte av gull, men er så vimsete og rotete at folk aner virkelig ikke hvor mye jeg må hjelpe ham i hverdagen. Det går heldigvis bedre og vi prøver å legge strategier for hvordan han skal klare å huske ting. Men jeg MÅ følge opp alt av skole og ellers dagligdagse ting. Det var en lettelse den dagen faren hans fikk diagnosen og jeg skjønte at guttungen også slet med dette - at han ikke glemmer fordi han er lat, men fordi hjernen hans virker på en annen måte.  Vi vil nok ikke prøve medisiner. Men jeg er klar over, og forberedt på at han vil trenge min hjelp til land uti voksenlivet.  Jeg skal iallefall prøve mitt beste å hjelpe han

Anonymkode: 4b0bb...0ae

[Anonym bruker]

Noen barn er det mye mer jobb å oppdra enn andre, sånn er det bare.

Gutten kan jo ikke noe for mye av glemmingen og vimsingen, han gjør det ikke bevisst eller med vilje, det er bare umulig for han å huske.

Jeg ville ikke straffet noe særlig, men fortsatt å minne på og minne på, helt til det forhåpentligvis til slutt går av seg selv. Ting blir jo etterhvert rutine, men du må nok følge godt opp ja.

Selv 13-åringer uten ekstra utfordringer (jeg har en selv) trenger påminnelser, det er en svimete alder hvor de er fulle av hormoner, kropp og sinn endres, det er mye som skjer med vennskap og relasjoner i denne alderen og de har tusen tanker i hodet, det er klart det er fort gjort å glemme gymtøy eller å rase avgårde til skolen uten å ha redd opp sengen.

Jeg har som sagt en gutt på 13 selv, helt uten noe problematikk eller diagnoser, men jeg minner han stadig på pliktene sine, har du husket å ta ut søpla, har du gjort lekser, husk gymtøy i dag, har du skiftet på senga, skulle ikke du støvsuge gangen nede... Ja, det blir litt mas, men det er da ikke verdens undergang, det må til i denne alderen, selv for barn uten diagnose, og du må nok legge inn enda mer oppfølging. Senk skuldrene, prøv å ikke la det stresse deg opp eller irriter deg, bare innse at sånn er livet med akkurat denne sønnen, han trenger mammaen sin enda litt mer enn andre gutter på samme alder.

 

Anonymkode: 1cbe0...b88

[Anonym bruker]

15 timer siden, Anonym bruker skrev:

Megaslitsom? Når man ber en 13-åring gjøre de enkleste ting som alle barn bør gjøre fra de har begynt på skolen om ikke tidliger. Det er ikke mas og kontrollering å be en 13-åring å rydde etter seg, gjøre lekser, lade mobilen mm, det er å be om normal folkeskikk. Jeg fatter ikke hvordan mange av dagens unger skal klare seg når de blir voksne når det ikke skal settes noen krav til dem, og gjør man det så blir man kaldt megaslitsom kontrollmor.

I min vennekrets når jeg vokste opp var det 3 unger som fikk sydd puter under armene under hele oppveksten og ble aldri stilt krav til. I voksen alder klarer de fortsatt ikke å ta ansvar for seg selv, de har ikke klart å gjennomføre en utdanning, de klarer ikke å ta vare på hjemmet sitt, den ene går på sosialen fordi hun ikke klarer å holde på en job fordi hun ikke gidder å stå opp, mens de to andre har vaskejobb da de ikke får noen annen jobb pga ingen utdanning. Så er det de åtte andre som det ble stilt krav til (to av de åtte har også en diagnose), vi måtte være med å vaske hjemmet til helgen fra vi begynte på skolen, vi gikk med avisen og hadde sommerjobb fra vi var rundt femten år, vi hadde ansvaret for å gjøre leksene selv og vi gjorde det da det falt oss helt naturlig, vi hadde ansvar for å delta i matlaging og oppvask, gå ut med søppel osv. Vi klagde nok noen ganger under oppveksten da vi så hvor lett de tre andre hadde det, men fy søren å takknemlig vi er nå fordi vi faktisk har fått med oss en lærdom i barndommen som sier at hvis vi skal oppnå noe i livet må vi gjøre en innsats. Vi har lært at med god utdanning får vi bra jobber som betaler godt, vi har lært oss å vaske klær, å vaske hus, å lage mat osv og vi klarer i voksen alder å ta vare på huset vårt slik at det ikke ser ut som et grishus. Vi klarer oss godt og de tre andre som hadde det enkelt i barndommen er veldig klare nå på at de skulle ønske de fikk med seg en bedre ballast hjemmefra enn det de har gjort.

Anonymkode: 85974...b8c

Å gå etter en trettenåring og lete etter feil på alt hun/han gjør er sikkert tilfredsstillende for mor, som føler at hun får det sagt. Men det er kontraproduktivt. Barnet blir ikke flinkere og greiere av det. Mitt forslag er at hun heller gjør noe som funker, selv om det innebærer kamelsluking.

Anonymkode: 2d940...342

[Anonym bruker]

På ‎05‎.‎12‎.‎2017 den 10.07, Virre Vips skrev:

Hva med å starte med mindre ansvar og så bygge på når han mestrer det du krever?

 

Enig i dette, og så tenker jeg også at dere kanskje burde vurdere en utredning.

Anonymkode: 436c8...01a

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Enig i dette, og så tenker jeg også at dere kanskje burde vurdere en utredning.

Anonymkode: 436c8...01a

De har vært gjennom utredning og testet medisiner. Hi har fått råd i tråden som hun har tatt til seg.

Anonymkode: 4aa77...e74