Passende konsekvent for 13 åring som ikke tar ansvar?

[Anonym bruker]

Har en på 13 som overhodet ikke tar ansvar. Jeg må mase om alt, lekser, lade klart til dagen etter, rydde inn gymtøy, ta ned oppvask, ta ut matboks. Hver eneste lille ting må mases på. Han gjør ingenting på eget initiativ. Har jeg bedt han henge opp klær eller sette inn i oppvaskmaskinen, må jeg gå over å rette det sammen med han etterpå. Slenger kjelen inn opp ned, lemper bare klærne på stativet i en klump osv. 

Nå som han er større skal han ofte være med venner. Men han svaret ikke på tlf, f eks i går skulle jeg hente han kl 19. Ga tydelig beskjed om at han skulle passe klokka og ha telefonen tilgjengelig. Satt en halv time i bilen med lillesøsteren og ventet, ringte 25! Ganger uten å få svar. 

Problemet er at hvis jeg ikke maser, så gjør han virkelig ingenting. Han er glemsk og fjern, har ganske store lærevansker og sliter sosialt. 

Jeg blir så frustrert når han ikke tar ansvar, samtidig er det vanskelig å nekte han å være med på sosiale samlinger, nå som han endelig har fått venner etter flere år med mobbing og utestengning på tidligere skole. 

Aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre, er jo helt nødt til å gi noen konsekvenser av at han ikke gidder. Men nå er jeg helt rådvill på hvor jeg skal starte. 

Anonymkode: a11b7...07a

[Virre Vips]

Hva med å starte med mindre ansvar og så bygge på når han mestrer det du krever?

 

[Anonym bruker]

Konsekvens? Du mener straff.

Jeg bruker heller gulrot enn pisk på min 13-åring.

Han krysser av for faste oppgaver, så er det grunnlaget for å få utbetalt ukepenger. Det fungerer kjempebra.
Blant tingene som må gjøres er: Gjøre lekser uten at jeg må be om det innen kl 18 (men han kan be om hjelp hvis det trengs), gå tur med hunden hver dag, rydde ut av oppvaskmaskinen, lage middag 1 dag i uken, brette 1 klesvask i uken, vaske sine egne klær osv.

Han har også ting kan gjøre i tillegg (hagearbeid, vaske bil osv.), så får han ekstra ukepenger. Derfor hender det ofte at han BER om ting å få hjelpe meg ,ed. så han kan tjene mer penger

Anonymkode: 22a30...5e7

[Anonym bruker]

Skjønner godt at du er frustrert, og at det er spesielt vanskelig med ting som har med det sosiale å gjøre om han har strevd på det planet fra før. Litt sånn er det hjemme hos oss også. Derfor ser jeg gjennom fingrene når det gjelder det som har med sosiale aktiviteter å gjøre. Jeg nekter ham aldri å være sammen med venner, så fremt det passer ellers, fordi det er viktigere for ham å lære seg å ha venner, enn å lære å ta ut av oppvaskmaskina. Det gjelder å finne det som er mest prekært og jobbe med det, tenker jeg, og for meg er det lekser. Hjemme hos oss det enkelt: det skjer ingenting før leksene er gjort. Ingen TV, ikke noe spill, ingenting som er gøy. Det å huske å ta ut matboksen og fikse gymtøy er tross alt av de små ting her i livet, og det er lov å hjelpe dem med å huske på dette, tenker jeg. Om han har store lærevansker kan det jo hende det er derfor han problemer med dette også?

 

Anonymkode: 0588c...bfc

[Anonym bruker]

Gi ros for småting, gi belønning når han gjør det han skal. Start med små og få forventninger. Gå inn der han er når han ikke svarer på tlf. Gi masse ros når han svarer på tlf. Det kreves en del for å gjøre endringer, både av han og deg. At han sliter med lærevansker og er fjern er en ærlig sak det. Da er det greit å ikke ha for mange stressmomenter. Som negativt mas. Tror du vil merke det på deg selv og, hvis du roser istedenfor å mase. Du blir ikke like sliten av å legge innsats i å rose og se de positive tingene. Men, begynn i det små.

Anonymkode: 4aa77...e74

[Anonym bruker]

Stesønnen min på samme alder er helt lik. Ingenting gjøres av seg selv, virkelig ingenting. Og det han får beskjed om å gjøre slurves med, alltid. Så man må rett og slett forfølge ham for hver minste lille oppgave han har. Vi har forsøkt å gi mindre ansvar, men hvis vi hjelper ham med noe, så skal han begynne å spørre om hjelp til absolutt alt. Uten at han vil løfte en lillefinger for noen andre. Så det blir ganske frustrerende. Ros virker ikke heller som gir noen effekt. Og hvor smått skal man begynne? Det er vel å forvente at en på ungdomsskolen kan klare å ta tannkrem på tannbørsten, ordne frokost, ta ut matboks så man ikke har tre matbokser i sekken og slike småting? Det er ingen ekstraordinære oppgaver her. 

Stesønnen min sliter også sosialt, og bruker nok mye av tenkehjernen på det. Han har også en annerledes virkelighetsoppfatning og misforstår det meste. Men likevel. Noe må man da kunne få han til å klare. 

Anonymkode: f2363...89e

[Anonym bruker]

Jeg hadde faktisk sluttet å mase,med beskjed først at denne uken må han huske x og y selv. Glemt å lage mobilen = ingen strøm. Glemt å pakke gymtøy= ingen gymtøy og anmerking. Glemt å gjøre husarbeid = ingen ukelønn. Tar ikke mobilen ved henting = jeg kjører hjem igjen så får han gå hjem.

 

Anonymkode: bcda0...057

[Anonym bruker]

Til mine unger har jeg sagt at de skal svare når jeg ringer om de skal ha litt frie tøyler når de er med venner. De må si hvor de skal, og endrer de sted må de gi beskjed. Det holder med en mld, men jeg skal vite hvor de ca er. Skjer det noe med de eller hjemme, skal jeg kunne finne de lett. (Har måtet dra i hu og hast på sykehus med en unge, da måtte vi gi opp å finne bonusbarnet. Hun var ikke der hun skulle vøre og vi viset hun ikke hadde nøkkel. Slikt skjer sjeldent, men skulle noe skje så vil jeg ikke ha en full leiteaksjon igjen. ) Minsta har vært ille med å ha tlf på lydløs, når jeg sa jeg skulle ha mobilnr til alle hennes venner og deres venner igjen tok hun hintet. Det var nemlig veldig flaut om jeg ringte vennerr av hennes venner for å si det var middag eller at hun måtte hjem. Etter dette har hun ringt opp igjen etter kort tid om jeg ikke fikk tak i henne med en gang, det er jeg fornøyd med. Så at hun fortsatt ikke er like god på å svare er greit nok siden jeg får kontakt med henne innen kort tid. 

Om du må rette på alt han gjør, så syns jeg faktisk du skal gjøre ting med han. Hadde det vært meg selv så hadde jeg mistet all motivasjon om mamma hadde gått og rettet på alt jeg gjorde og alltid måtte vise meg hvordan hun skulle ha tingene gjort. Da må du faktisk baer bite tenna sammen og gjøre det sammen med han lenge frem til han gjør det på en mået du kan leve med, du kan ikke forvente at han gjør det akkurat på din måte, du må svelge noen kameler og si slik gjør han det. Her i huset henger jeg opp klær uten klesklyper, mens eldste datter henger opp med. Her er det hun som offer seg over hvordan jeg henger opp tøy. 

Om han har lærevansker så må du faktisk jobbe med dette hver dag. Lag faste regler og la hele familien følge disse reglene. Hver og en tar sine ting inn i oppvaskmaskinen etter middag, når han ser alle gjør dette så kanskje det ikke føles ut som ett mas og at det er bare han som må gjøre ting. Hva skjer om du ikke tar dine ting? Vil han si noe på det? Om han gjør det, så hadde jeg sagt: jeg gidder ikke så det får noen andre gjøre (kun for å se om det ga noen reaksjon og om han gjorde noe med det. Her i huset har jeg måtte gjøre slikt bare for å få unegne til å se at noen må faktisk gjøre tingene om den ene ikke gidder. Som oftes er det meg som tar de småtingene som ungene ikke gidder eller glemmer. Når det er meg så er det ikke mange som gjør dette, så for å poengtere at ting ikke ordner seg selv gjør jeg dette innimellom for at de skal bli mint på at de kan gjøre ting de ser, de kan slenge genseren i skittentøyskurven om noen andre bommet på den osv. Vi alle akn gjøre småting vi ser som andre ikke har gjort på riktig måte, og de må se at småting etterhvert blir mye når inegn gidder å gjøre noe) 

Anonymkode: e64ab...5da

[Anonym bruker]

En liten tanke, har dere vurdert å kjøpe en smartklokke til han? Slik at han får beskjed på den om dere ringer, hvis han har vane for å glemme telefonen

Anonymkode: 7a7f2...0f2

[Anonym bruker]

Takker for svar her. 

Jeg skal teste ut smartklokke, kanskje vi kan bruke den til å huske på ting også. 

Kjente det kokte inne i meg i går, trengte å blåse ut litt før jeg la en slagplan for hva vi skal gjøre videre. Det er en utfordring å følge på hver minste detalj, da han ikke er enebarn og det er andre som fortjener oppmerksomhet og tid. Jeg er også nødt til å kjøre, da vi bor nesten 1,5-2 mil unna byen her, så uten gangsti, gatelys osv ville det vært ganske uforsvarlig å reise fra han i 10 minus. 

Dette med å være streng, det har jeg forsøkt, da går alt i vranglås. Det kaoset han har i hodet blir ti ganger verre. Vi har hatt en lang vei for å komme dit vi er i dag, at han selv ønsker å reise på skolen og at han har et godt forhold til lærer. Tidligere var det en kamp ut døra, hver dag. Ofte for sent fordi han kunne sitte på toalettet i en halv time. 

Skal prøve på liste med avkryssing og ukepenger eller annet hyggelig. Lenge siden vi har hatt noe sånt hjemme nå, men det fungerte egentlig bra da vi brukte det. På den tiden var det mer hygiene, som å dra opp etter seg, vaske hender osv. Har tenkte han er for stor, men egentlig er jo det bare tull å tenke. Vi brukte mye visuelle dagsplaner da han var mindre. 

Anonymkode: a11b7...07a

[Anonym bruker]

42 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takker for svar her. 

Jeg skal teste ut smartklokke, kanskje vi kan bruke den til å huske på ting også. 

Kjente det kokte inne i meg i går, trengte å blåse ut litt før jeg la en slagplan for hva vi skal gjøre videre. Det er en utfordring å følge på hver minste detalj, da han ikke er enebarn og det er andre som fortjener oppmerksomhet og tid. Jeg er også nødt til å kjøre, da vi bor nesten 1,5-2 mil unna byen her, så uten gangsti, gatelys osv ville det vært ganske uforsvarlig å reise fra han i 10 minus. 

Dette med å være streng, det har jeg forsøkt, da går alt i vranglås. Det kaoset han har i hodet blir ti ganger verre. Vi har hatt en lang vei for å komme dit vi er i dag, at han selv ønsker å reise på skolen og at han har et godt forhold til lærer. Tidligere var det en kamp ut døra, hver dag. Ofte for sent fordi han kunne sitte på toalettet i en halv time. 

Skal prøve på liste med avkryssing og ukepenger eller annet hyggelig. Lenge siden vi har hatt noe sånt hjemme nå, men det fungerte egentlig bra da vi brukte det. På den tiden var det mer hygiene, som å dra opp etter seg, vaske hender osv. Har tenkte han er for stor, men egentlig er jo det bare tull å tenke. Vi brukte mye visuelle dagsplaner da han var mindre. 

Anonymkode: a11b7...07a

Bare en tanke: Har han noen diagnose? Han kan minne litt om datteren min, hun har høytfungetende autisme.

Anonymkode: 4aa77...e74

[Anonym bruker]

ADD? 

Du beskriver sønnen min som har den diagnosen. Blitt en helt annen unge etter medisinering.

Anonymkode: fd3c4...68f

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Bare en tanke: Har han noen diagnose? Han kan minne litt om datteren min, hun har høytfungetende autisme.

Anonymkode: 4aa77...e74

Ja han har en diagnose, dessverre kan han ikke bruke medisiner, det er allerede testet ut. 

Anonymkode: a11b7...07a

[Anonym bruker]

26 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja han har en diagnose, dessverre kan han ikke bruke medisiner, det er allerede testet ut. 

Anonymkode: a11b7...07a

Da må du lese deg til hva som kan hjelpe da. Ja, det krever mye av deg. Men hva er alternativet?

Anonymkode: 4aa77...e74

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Da må du lese deg til hva som kan hjelpe da. Ja, det krever mye av deg. Men hva er alternativet?

Anonymkode: 4aa77...e74

Litt usikker på hvordan jeg skal ta den. «Da må du lese». Har ikke tall på hvor mye jeg har lest og forsøkt allerede. Men en ting det ikke finnes noen veiledning eller konkrete tiltak for er hva gjør du når ungen ikke vil eller bryr seg.  

 

Anonymkode: a11b7...07a

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Litt usikker på hvordan jeg skal ta den. «Da må du lese». Har ikke tall på hvor mye jeg har lest og forsøkt allerede. Men en ting det ikke finnes noen veiledning eller konkrete tiltak for er hva gjør du når ungen ikke vil eller bryr seg.  

 

Anonymkode: a11b7...07a

Du har sikkert erfart at masing ikke hjelper. Siden barnet har en diagnose er det ekstra viktig å lete etter løsninger. Kontakt bupa eller lege og be om hjelp til å møte barnet deres. Det dere har forsøkt til nå fungerer ikke, på tide å skifte kurs😊

Anonymkode: fd3c4...68f

[Anonym bruker]

25 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du har sikkert erfart at masing ikke hjelper. Siden barnet har en diagnose er det ekstra viktig å lete etter løsninger. Kontakt bupa eller lege og be om hjelp til å møte barnet deres. Det dere har forsøkt til nå fungerer ikke, på tide å skifte kurs😊

Anonymkode: fd3c4...68f

Ja det er nok helt riktig. Skal ringe bupa i morgen og sjekke om vi kan ta en prat. 

Anonymkode: a11b7...07a

[Anonym bruker]

49 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Litt usikker på hvordan jeg skal ta den. «Da må du lese». Har ikke tall på hvor mye jeg har lest og forsøkt allerede. Men en ting det ikke finnes noen veiledning eller konkrete tiltak for er hva gjør du når ungen ikke vil eller bryr seg.  

 

Anonymkode: a11b7...07a

Ok, finnes det noe kurs mtp diagnosen han har? Og hvilken diagnose har han? Jeg tenker at det kan være greit å drøfte med noen som har erfaring innen området. Har du forresten lest om De utrolige årene? Den en vel myntet på yngre barn, men mange av verktøyene i den boka har hjulpet meg masse. Men, det er lett å trå feil, så kurset til De utrolige årene er gull verdt 🙂

 

Anonymkode: 4aa77...e74

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ok, finnes det noe kurs mtp diagnosen han har? Og hvilken diagnose har han? Jeg tenker at det kan være greit å drøfte med noen som har erfaring innen området. Har du forresten lest om De utrolige årene? Den en vel myntet på yngre barn, men mange av verktøyene i den boka har hjulpet meg masse. Men, det er lett å trå feil, så kurset til De utrolige årene er gull verdt 🙂

 

Anonymkode: 4aa77...e74

Jeg har boka, men et kurs er sikkert lurt. Kanskje finne noen å dele erfaring med. 

Anonymkode: a11b7...07a

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har boka, men et kurs er sikkert lurt. Kanskje finne noen å dele erfaring med. 

Anonymkode: a11b7...07a

Kurset er gull! Jeg gikk på det da snuppa gikk i tredje trinn, tror jeg. For å oppnå den ene lille tingen, som i vårt tilfelle var å kle på seg om morgenen, må man legge en god grunnmur først. Det er ikke gjort på én dag. Man må først snu seg selv før man kan snu andre, hvis du skjønner. Og det koster tid, men du får så mye igjen  🙂

 

 

Anonymkode: 4aa77...e74

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kurset er gull! Jeg gikk på det da snuppa gikk i tredje trinn, tror jeg. For å oppnå den ene lille tingen, som i vårt tilfelle var å kle på seg om morgenen, må man legge en god grunnmur først. Det er ikke gjort på én dag. Man må først snu seg selv før man kan snu andre, hvis du skjønner. Og det koster tid, men du får så mye igjen  🙂

 

 

Anonymkode: 4aa77...e74

Ser kurset er inntil 12 år,  men skal sjekke om jeg kan delta uansett. Vi var midt i utredninger og testing av medisiner i den perioden vi kanskje burde vært på kurs. 

Anonymkode: a11b7...07a

[Anonym bruker]

Tja kanskje minimere ansvarsområdene litt? Også ta konsekvensen av det selv? Slurver med å sette inn i oppvaskmaskinen = vaske resten for hånd, ikke ladet mobil=ingen strøm, glemme gymtøy  = ingen gym, ikke vasket klær= møkkete klær. Sånn at det blir en sammenheng ? Kan jo velge en eller flere ting dom han har hovedansvaret for... Må jo erfare hva dom skjer hvis hanikke gjør disse tingene ..,

hjelper jo ikle at du går etter å maser å passer på, da er jo du hvileputen og han har da ikke noe ansvar ...

Anonymkode: c5b07...3bc

[Anonym bruker]

11 timer siden, Virre Vips skrev:

Hva med å starte med mindre ansvar og så bygge på når han mestrer det du krever?

 

Enig.

Du høres megaslitsom ut, HI. Kontrollmor ganger 2!

Anonymkode: 2d940...342

[Anonym bruker]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

ADD? 

Du beskriver sønnen min som har den diagnosen. Blitt en helt annen unge etter medisinering.

Anonymkode: fd3c4...68f

Sønnen min er HELT lik beskrivelsen til HI.  Hans far har ADD og sønnen vår skal utredes for dette nå.  Utrolig frustrerende med all denne glemmingen!  Jeg har blitt ei skikkelig maseræv

Anonymkode: 4b0bb...0ae

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Sønnen min er HELT lik beskrivelsen til HI.  Hans far har ADD og sønnen vår skal utredes for dette nå.  Utrolig frustrerende med all denne glemmingen!  Jeg har blitt ei skikkelig maseræv

Anonymkode: 4b0bb...0ae

Ja det er så frustrerende, er jo virkelig ikke noe hyggelig å gå sånn å mase hele tiden. 

Men å sende en gutt i verste pubertet på skolen i møkkete klær, uten deo og uten å pusse tenna, kjenner jeg er uaktuelt. Holdt med de årene mobbing og skolenekt som vi har hatt. Orker ikke flere sånne år nå. 

Her er det ADD. Medisiner ga tungsinn/deprimert, angst osv. Han gråt helt uten grunn, følte seg ensom, fikk nattskrekk osv. 

Heldigvis har jeg flere barn, som er velfungerende. Om ikke jeg hadde opplevd det, så ville jeg gitt meg selv ene og alene skylden for at det er slik. Mange av svarene her inne ville knust meg helt. Så er det jo litt godt, selv om ikke jeg unner dere andre det, å høre at de med samme diagnose sliter med de samme tingene. At ikke det bare er pga min manglende oppdragelse at ting går i ball. 

Anonymkode: a11b7...07a