Demotivert 12-åring (idrett). Erfaringer?

[Anonym bruker]

Har noen erfaringer med barn som er demotivert i sin idrett. Som har pleid å trene mye og plutselig har fått nok/ikke vet hva de vil?

Anonymkode: 4f6b8...c1e

[Anonym bruker]

Veldig vanlig rundt 12 år i min erfaring. De kommer da i en fase hvor de må finne ut hva de selv egentlig vil og liker. Uavhengig av foreldrenes preferanser. De må selv beslutte seg for om dette er noe de vil. Noen ender da med å slutte, mens de som velger å fortsette gjerne blir mer målrettet og motiverte enn de var i utgangspunktet. 

Jeg ville forsøkt å få fokuset over på de elementer som gir ungdommen mest glede og ikke lagt så mye vekt på utvikling og prestasjoner, teknikk og forventninger. La ungdommen gjenoppdage gleden ved aktiviteten. Skjer det kommer motivasjonen også tilbake.

Anonymkode: 13520...003

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Har noen erfaringer med barn som er demotivert i sin idrett. Som har pleid å trene mye og plutselig har fått nok/ikke vet hva de vil?

Anonymkode: 4f6b8...c1e

Veldig stor erfaring med dette da jeg har jobbet med konkurranseidrett i 15+ år. Det mest vanlige i den alderen er at de går fra å være talentfulle og få rask progresjon til at ting går litt tregere og de må jobbe mer for mindre progresjon. Det kan være kroppen som forandrer seg og gjør ting «tyngre» eller det kan være at alle rundt blir bedre og nivået høyere. I den alderen er hvertfall det min erfaring. Dette med andre interesser er et større problem senere (min erfaring). Jeg mener at motivasjon kommer og går og at det er fordelaktig å finne «nye» måter å trene på feks. I «min» sport er vi heldige med at vi kan trene svært allsidig. Jeg er også veldig motstander av å la barn slutte pga en dårlig periode. Man fullfører hvertfall sesongen, dette vil barnet ha godt av og er en god læring til voksenlivet. 

Anonymkode: 0a9c8...305

[Anonym bruker]

I tillegg til det de andre har nevnt, det er noen som faktisk blir overtrent og av den grunn mister motivasjonen fordi alt blir for tungt og de ikke forstår hvorfor. Viktig å følge med på aktivitetsnivået og tilpasse det hvis barnet f.eks. sover dårlig, har mye på skolen, stress ellers eller har sykdomsperioder.

Anonymkode: 3a08d...5e3

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar! Som hun ene skriver er dette en periode hvor det er innlæring av nye programmer/ferdigheter og opplevelse av lite mestring. Enig i at en ikke kan slutte med en gang det butter imot...

Anonymkode: 4f6b8...c1e

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tusen takk for svar! Som hun ene skriver er dette en periode hvor det er innlæring av nye programmer/ferdigheter og opplevelse av lite mestring. Enig i at en ikke kan slutte med en gang det butter imot...

Anonymkode: 4f6b8...c1e

Veldig typisk. Det er i denne alderen konkurranser blir mer alvorlige også, og den «kjedelige» treningen kommer inn i bildet. Antar hun fyller 13 neste år og kan begynne med skikkelig konkurranser?

Er det deler av idretten hun fortsatt syns er super? Kan hun feks ha privattimer eller motiveres til å gjøre litt ekstra av det som er gøy i premie for det som er tungt og «kjedelig»? 

Det er også veldig sant det en annen skrev at barna i denne alderen kan finne på å bytte idrett, løsrivelse fra foreldre osv. Dette er enda mer vanlig når de er litt eldre, men kan også oppstå såpass tidlig. 

Fokuser på det hun syns er gøy, kjip teknikktrening vil stort sett gi gode resultater om man får litt tid. Trenernes hennes bør også ha litt kompetanse på området. Bruk dem gjerne! Jeg setter stor pris på om foresatte ber meg om hjelp fremfor å bare la barna styre showet og feks slutte. 

Anonymkode: 0a9c8...305