Barn innlagt på sykehus

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hi her

Jeg får avslutte nå..

Jeg ser at vi i denne tråden, som faktisk jobber på sykehus med syke barn, ser at barna har det best når foreldrene er mest mulig involvert. Vi ønsker at dere foreldre utfører de oppgavene vi som spl mener at det er forsvarlig at dere som foreldre utfører. For barnets beste. Dere andre får enten ta det med dere ved en evt innleggelse, eller la være. Jeg elsker jobben min, og har absolutt ingen problemer med å ta en temp eller gi en mikstur. Jeg tenker KUN på barna. 

Anonymkode: e203e...959

At du ønsket å "avslutte nå" er ikke overraskende når du ikke har fått de svarene du ønsket deg.

Jeg svarte deg i går, kom også med et spørsmål, for det som undrer meg veldig, det er at du ikke har en bedre kommunikasjon med foreldrene til de syke barna som er innlagt. Jeg lurer fremdeles på akkurat det!?

For hvis du hadde hatt en bedre dialog med foreldrene så hadde du aldri hatt behov for å spørre om dette på et anonymt forum.

Jeg spurte også hvordan du sikrer at prosedyrer blir fulgt, at jounalinformasjonen blir riktig hvis du overlater en del av det du sa til foreldrene - du valgte å ikke svare.

Jeg skrev det ikke i går, men jeg har også en relevant utdannelse (som er lengre enn din) og har jobbet min del på sykehus, også på barneavdeling.

De ytterst, ytterst få foreldrene som har valgt å ha nesen nedi en mobil fremfor å ta seg av sitt eget barn på sykehuset, de har vi fulgt opp nærmere, for det er ofte en grunn til at de gjør det, enten det er bekymringsverdige forhold i hjemmet eller det kan være at foreldrene er så redde at de distanserer seg fra situasjonen vha. mobilen. Uansett trenger de - og barnet - hjelp om det er tilfelle.

Men de aller, aller fleste foreldre er oppmerksomme og oppegående og bidrar gjerne. Hvis man kommuniserer godt nok med dem. Hvis man kommuniserer godt nok med dem så får man ev. svar på hvorfor de ikke gjør mer selv - mange av de samme svarene som du har fått i denne tråden.

Du sier arrogant at du håper foreldre på Dib kan lære noe av denne tråden. Mitt inntrykk er at du er den som har mest å lære, det å være ydmyk imøte med foreldre, ta til deg tilbakemeldinger når du faktisk får dem, være løsningsorientert, være åpen for å lære.

Spørsmålet er ikke først og fremst hva foreldre kan lære. Spørsmålet er hva du kan lære av denne tråden? Jeg tør påstå at du kan lære at du må kommunisere bedre med foreldre til syke barn, spesielt de foreldrene som ikke gjør ting de som foreldre skal/bør gjøre. Jeg tør påstå at du ikke er tydelig nok på hva og hvordan de ev. skal gjøre noen av oppgavene og hvorfor det kan være bedre for barnet om foreldrene gjør noen av oppgavene. Jeg tør påstå at du ikke ser både barn og foreldre individuelt nok og tar til deg at der det for noen barn er best om foreldrene gjør de tingene du har påpekt, der kan det for andre barn og foreldre være bedre om helsepersonell gjør. Jeg tør påstå at du ikke reflekterer godt nok over din egen rolle som sykepleier imøte med familier på sykehus. Det som for deg er hverdagslig rutine er ofte en traumatisk situasjon for foreldre som kanskje aldri har vært på sykehus før med alvorlig sykdom (og hva som er alvorlig ser jeg da ut fra foreldre/barns opplevelse av alvorlig, de fleste mener det er alvorlig når man må ligge på sykehus). Jeg tør påstå at du er blitt litt for satt i den rollen du har etter 15 år i jobben når du gir inntrykk av å være så lite reflektert og ikke kunne kommunisere bedre med foreldre til syke barn.

Tenk litt over det. Tenk også over at for de foreldre som ikke har lært av din "foreldreopplysning" på Dib, de er det din oppgave å kommunisere så godt med når de kommer på din avdeling med et sykt barn at de vet hva som er forventet og ikke av dem, hva de kan gjøre og ikke gjøre. Så kan dere sammen finne ut om det er best om du tar deg av de oppgavene du tidligere har nevnt eller om det er bedre at foreldrene gjør det. Men det vil kreve noe av deg, for det er du som er den profesjonelle og har ansvar for kommunikasjonen med disse foreldrene.

Anonymkode: a0aff...fdd

[Hurrahei]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg vet at du må måle temperatur og gi smertestillende selv hjemme. Da vet jeg at du klarer det på sykehuset også, såfremt det ikke står om livet til barnet. 

Anonymkode: c9f2f...d40

Ja, men da håper jeg at sykepleieren forklarer for meg at det er det beste for barnet.  Det har jeg nemlig aldri opplevd. Men har fått spørsmål om jeg har lyst til å gjøre det selv. Som om jeg ikke ønsker at sykepleieren skal gjøre det, at jeg har et behov for å gjøre det selv. Og når jeg er på sykehuset har jeg en enorm respekt for det helsepersonellet gjør, og vi helst ikke ta meg til rette. Jeg er på besøk, og sitter med følelser om at jeg ikke er den beste til å ta vare på barnet mitt i den situasjonen, at dette kan noen andre bedre enn meg. Det jeg derimot vet er at jeg er viktig for barnet, at jeg er der og trøster, roer og støtter. Det handler nok mye om rolleforventninger også. 

Hjemme klarer jeg fint å måle temperaturen og gi stikkpiller. Men på sykehuset kan ting være annerledes.

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

At du ønsket å "avslutte nå" er ikke overraskende når du ikke har fått de svarene du ønsket deg.

 HHvilke svar skulle det vært tror du?

Jeg svarte deg i går, kom også med et spørsmål, for det som undrer meg veldig, det er at du ikke har en bedre kommunikasjon med foreldrene til de syke barna som er innlagt. Jeg lurer fremdeles på akkurat det!?

Jeg forklarer foreldrene at barna ofte føler seg tryggere når foreldrene utfører denne «prosedyren»  Vil du prøve først? 

jeg maser ikke videre, vil ikke at de skal føle deg presset til noe  

 

For hvis du hadde hatt en bedre dialog med foreldrene så hadde du aldri hatt behov for å spørre om dette på et anonymt forum.

Jeg spurte også hvordan du sikrer at prosedyrer blir fulgt, at jounalinformasjonen blir riktig hvis du overlater en del av det du sa til foreldrene - du valgte å ikke svare.

Jeg er jo tilstede i rommet....!

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg skrev det ikke i går, men jeg har også en relevant utdannelse (som er lengre enn din) og har jobbet min del på sykehus, også på barneavdeling.

De ytterst, ytterst få foreldrene som har valgt å ha nesen nedi en mobil fremfor å ta seg av sitt eget barn på sykehuset, de har vi fulgt opp nærmere, for det er ofte en grunn til at de gjør det, enten det er bekymringsverdige forhold i hjemmet eller det kan være at foreldrene er så redde at de distanserer seg fra situasjonen vha. mobilen. Uansett trenger de - og barnet - hjelp om det er tilfelle.

Men de aller, aller fleste foreldre er oppmerksomme og oppegående og bidrar gjerne. Hvis man kommuniserer godt nok med dem. Hvis man kommuniserer godt nok med dem så får man ev. svar på hvorfor de ikke gjør mer selv - mange av de samme svarene som du har fått i denne tråden.

Du sier arrogant at du håper foreldre på Dib kan lære noe av denne tråden. Mitt inntrykk er at du er den som har mest å lære, det å være ydmyk imøte med foreldre, ta til deg tilbakemeldinger når du faktisk får dem, være løsningsorientert, være åpen for å lære.

Spørsmålet er ikke først og fremst hva foreldre kan lære. Spørsmålet er hva du kan lære av denne tråden? Jeg tør påstå at du kan lære at du må kommunisere bedre med foreldre til syke barn, spesielt de foreldrene som ikke gjør ting de som foreldre skal/bør gjøre. Jeg tør påstå at du ikke er tydelig nok på hva og hvordan de ev. skal gjøre noen av oppgavene og hvorfor det kan være bedre for barnet om foreldrene gjør noen av oppgavene. Jeg tør påstå at du ikke ser både barn og foreldre individuelt nok og tar til deg at der det for noen barn er best om foreldrene gjør de tingene du har påpekt, der kan det for andre barn og foreldre være bedre om helsepersonell gjør. Jeg tør påstå at du ikke reflekterer godt nok over din egen rolle som sykepleier imøte med familier på sykehus. Det som for deg er hverdagslig rutine er ofte en traumatisk situasjon for foreldre som kanskje aldri har vært på sykehus før med alvorlig sykdom (og hva som er alvorlig ser jeg da ut fra foreldre/barns opplevelse av alvorlig, de fleste mener det er alvorlig når man må ligge på sykehus). Jeg tør påstå at du er blitt litt for satt i den rollen du har etter 15 år i jobben når du gir inntrykk av å være så lite reflektert og ikke kunne kommunisere bedre med foreldre til syke barn.

Tenk litt over det. Tenk også over at for de foreldre som ikke har lært av din "foreldreopplysning" på Dib, de er det din oppgave å kommunisere så godt med når de kommer på din avdeling med et sykt barn at de vet hva som er forventet og ikke av dem, hva de kan gjøre og ikke gjøre. Så kan dere sammen finne ut om det er best om du tar deg av de oppgavene du tidligere har nevnt eller om det er bedre at foreldrene gjør det. Men det vil kreve noe av deg, for det er du som er den profesjonelle og har ansvar for kommunikasjonen med disse foreldrene.

Anonymkode: a0aff...fdd

 

Anonymkode: e203e...959

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

At du ønsket å "avslutte nå" er ikke overraskende når du ikke har fått de svarene du ønsket deg.

Jeg svarte deg i går, kom også med et spørsmål, for det som undrer meg veldig, det er at du ikke har en bedre kommunikasjon med foreldrene til de syke barna som er innlagt. Jeg lurer fremdeles på akkurat det!?

For hvis du hadde hatt en bedre dialog med foreldrene så hadde du aldri hatt behov for å spørre om dette på et anonymt forum.

Jeg spurte også hvordan du sikrer at prosedyrer blir fulgt, at jounalinformasjonen blir riktig hvis du overlater en del av det du sa til foreldrene - du valgte å ikke svare.

Jeg skrev det ikke i går, men jeg har også en relevant utdannelse (som er lengre enn din) og har jobbet min del på sykehus, også på barneavdeling.

De ytterst, ytterst få foreldrene som har valgt å ha nesen nedi en mobil fremfor å ta seg av sitt eget barn på sykehuset, de har vi fulgt opp nærmere, for det er ofte en grunn til at de gjør det, enten det er bekymringsverdige forhold i hjemmet eller det kan være at foreldrene er så redde at de distanserer seg fra situasjonen vha. mobilen. Uansett trenger de - og barnet - hjelp om det er tilfelle.

Men de aller, aller fleste foreldre er oppmerksomme og oppegående og bidrar gjerne. Hvis man kommuniserer godt nok med dem. Hvis man kommuniserer godt nok med dem så får man ev. svar på hvorfor de ikke gjør mer selv - mange av de samme svarene som du har fått i denne tråden.

Du sier arrogant at du håper foreldre på Dib kan lære noe av denne tråden. Mitt inntrykk er at du er den som har mest å lære, det å være ydmyk imøte med foreldre, ta til deg tilbakemeldinger når du faktisk får dem, være løsningsorientert, være åpen for å lære.

Spørsmålet er ikke først og fremst hva foreldre kan lære. Spørsmålet er hva du kan lære av denne tråden? Jeg tør påstå at du kan lære at du må kommunisere bedre med foreldre til syke barn, spesielt de foreldrene som ikke gjør ting de som foreldre skal/bør gjøre. Jeg tør påstå at du ikke er tydelig nok på hva og hvordan de ev. skal gjøre noen av oppgavene og hvorfor det kan være bedre for barnet om foreldrene gjør noen av oppgavene. Jeg tør påstå at du ikke ser både barn og foreldre individuelt nok og tar til deg at der det for noen barn er best om foreldrene gjør de tingene du har påpekt, der kan det for andre barn og foreldre være bedre om helsepersonell gjør. Jeg tør påstå at du ikke reflekterer godt nok over din egen rolle som sykepleier imøte med familier på sykehus. Det som for deg er hverdagslig rutine er ofte en traumatisk situasjon for foreldre som kanskje aldri har vært på sykehus før med alvorlig sykdom (og hva som er alvorlig ser jeg da ut fra foreldre/barns opplevelse av alvorlig, de fleste mener det er alvorlig når man må ligge på sykehus). Jeg tør påstå at du er blitt litt for satt i den rollen du har etter 15 år i jobben når du gir inntrykk av å være så lite reflektert og ikke kunne kommunisere bedre med foreldre til syke barn.

Tenk litt over det. Tenk også over at for de foreldre som ikke har lært av din "foreldreopplysning" på Dib, de er det din oppgave å kommunisere så godt med når de kommer på din avdeling med et sykt barn at de vet hva som er forventet og ikke av dem, hva de kan gjøre og ikke gjøre. Så kan dere sammen finne ut om det er best om du tar deg av de oppgavene du tidligere har nevnt eller om det er bedre at foreldrene gjør det. Men det vil kreve noe av deg, for det er du som er den profesjonelle og har ansvar for kommunikasjonen med disse foreldrene.

Anonymkode: a0aff...fdd

Selvfølgelig har du mye høyere utdanning og har jobbet på en barneavdeling i dag

Anonymkode: c9f2f...d40

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Hurrahei skrev:

Ja, men da håper jeg at sykepleieren forklarer for meg at det er det beste for barnet.  Det har jeg nemlig aldri opplevd. Men har fått spørsmål om jeg har lyst til å gjøre det selv. Som om jeg ikke ønsker at sykepleieren skal gjøre det, at jeg har et behov for å gjøre det selv. Og når jeg er på sykehuset har jeg en enorm respekt for det helsepersonellet gjør, og vi helst ikke ta meg til rette. Jeg er på besøk, og sitter med følelser om at jeg ikke er den beste til å ta vare på barnet mitt i den situasjonen, at dette kan noen andre bedre enn meg. Det jeg derimot vet er at jeg er viktig for barnet, at jeg er der og trøster, roer og støtter. Det handler nok mye om rolleforventninger også. 

Hjemme klarer jeg fint å måle temperaturen og gi stikkpiller. Men på sykehuset kan ting være annerledes.

Du tar feil. Neste gang du er innlagt så takket du ja til å måle temp og gi paracet. Du merker fort at sykepleierne setter pris på at du vil gjøre det for barnet ditt 

Anonymkode: c9f2f...d40

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Selvfølgelig har du mye høyere utdanning og har jobbet på en barneavdeling i dag

Anonymkode: c9f2f...d40

Ja, jeg har høyere utdanning, og jeg har også tidligere jobbet på en barneavdeling på sykehus. Men jeg følger forumreglene og skriver ikke min tittel.

Jeg ser at du også er en av de som har glemt det elementære, som ikke fortsetter å reflektere over egen rolle i yrket.

Anonymkode: a0aff...fdd

[Anonym bruker]

27 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg vet at du må måle temperatur og gi smertestillende selv hjemme. Da vet jeg at du klarer det på sykehuset også, såfremt det ikke står om livet til barnet. 

Anonymkode: c9f2f...d40

Har aldri gitt en stikkpiller i mitt liv, feberen har vi alltid målt i panna. Så for meg hadde det fantastisk vært ganske skummelt å både gitt stikkpiller og målt tempen rompa..

Anonymkode: 30bc6...3f3

[Hurrahei]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du tar feil. Neste gang du er innlagt så takket du ja til å måle temp og gi paracet. Du merker fort at sykepleierne setter pris på at du vil gjøre det for barnet ditt 

Anonymkode: c9f2f...d40

Da håper jeg du tar deg tid til å forklare og snakke med meg. Så forstår du nok fort hvorfor jeg synes det er skremmende at barnet er innlagt på sykehus.

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, jeg har høyere utdanning, og jeg har også tidligere jobbet på en barneavdeling på sykehus. Men jeg følger forumreglene og skriver ikke min tittel.

Jeg ser at du også er en av de som har glemt det elementære, som ikke fortsetter å reflektere over egen rolle i yrket.

Anonymkode: a0aff...fdd

Forumreglene? Jeg kan ikke se at hi hadde et medisinsk spørsmål i denne tråden?

Tviler på du har høyere utdanning når du ikke forstår forskjellen på å bruke sitt yrke og gi medisinsk råd på forumet, og å snakke om sitt yrke. 

Anonymkode: c9f2f...d40

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Du skjønner jo ingenting. Det er er nok best for barnet ditt at jeg gjør alt ja. Kanskje også skifte bleie som en annen sykepleier her skrev. 

Anonymkode: c9f2f...d40

Ja, vet du. Min yngste er 10. Om hun ble så syk at hun måtte skiftes bleie på (ikke klarte det delv) tror jeg hun ville vært mer komfortabel med at en profesjonell helsearbeider byttet bleie på henne enn at vi foreldre gjorde det.

Anonymkode: 20020...5b3

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, vet du. Min yngste er 10. Om hun ble så syk at hun måtte skiftes bleie på (ikke klarte det delv) tror jeg hun ville vært mer komfortabel med at en profesjonell helsearbeider byttet bleie på henne enn at vi foreldre gjorde det.

Anonymkode: 20020...5b3

Hva gjør du hvis barnet ditt må bruke bleier resten av livet? Skal vi bli med seg hjem?

Anonymkode: c9f2f...d40

[Hurrahei]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, vet du. Min yngste er 10. Om hun ble så syk at hun måtte skiftes bleie på (ikke klarte det delv) tror jeg hun ville vært mer komfortabel med at en profesjonell helsearbeider byttet bleie på henne enn at vi foreldre gjorde det.

Anonymkode: 20020...5b3

Og selv om jeg har et bleiebarn er det ikke en selvfølge at jeg burde forstå at jeg burde gjøre det selv.

KOMMUNIKASJON! 

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Forumreglene? Jeg kan ikke se at hi hadde et medisinsk spørsmål i denne tråden?

Tviler på du har høyere utdanning når du ikke forstår forskjellen på å bruke sitt yrke og gi medisinsk råd på forumet, og å snakke om sitt yrke. 

Anonymkode: c9f2f...d40

Du får tro hva du vil, det endrer ikke det faktum at jeg har høy helseutdanning og har den erfaringen jeg har nevnt. Videre diskusjon av dette er bare en avsporing av tråden.

Anonymkode: a0aff...fdd

[mamma_bergen]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hva gjør du hvis barnet ditt må bruke bleier resten av livet? Skal vi bli med seg hjem?

Anonymkode: c9f2f...d40

Dette er latterlig å lese, og jeg nekter å tro at det er en sykepleier!

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Hurrahei skrev:

Og selv om jeg har et bleiebarn er det ikke en selvfølge at jeg burde forstå at jeg burde gjøre det selv.

KOMMUNIKASJON! 

Seriøst? Må en sykepleier kommunisere til deg at du ikke trenger å dra i snora når barnet ditt skal skiftes bleie på? 

Anonymkode: e203e...959

[Anonym bruker]

1 minutt siden, mamma_bergen skrev:

Dette er latterlig å lese, og jeg nekter å tro at det er en sykepleier!

Tro hva du vil

Anonymkode: c9f2f...d40

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Hurrahei skrev:

Og selv om jeg har et bleiebarn er det ikke en selvfølge at jeg burde forstå at jeg burde gjøre det selv.

KOMMUNIKASJON! 

Biologisk kan de aller fleste få barn. Det er svært uheldig. 

Anonymkode: c9f2f...d40

[Anonym bruker]

Hi her

Mitt råd til dere mødre, takk ja når spl spør om du vil utføre ulike prosedyrer på ditt barn. Spl vil kun det beste for barnet ditt  

Takk for meg 

Anonymkode: e203e...959

[Hurrahei]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Seriøst? Må en sykepleier kommunisere til deg at du ikke trenger å dra i snora når barnet ditt skal skiftes bleie på? 

Anonymkode: e203e...959

Nei, selvsagt ikke! Jeg mener da heller ikke det. Men nå tenkte jeg heller på en situasjon hvor sykepleieren gjøre en undersøkelse og barnet må ha ny.bleie etterpå. Da er det ikke en selvfølge for meg at jeg må si at jeg skal ta den på. 

 

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Er det ikke bedre at foreldrene herfra tar det til seg det samtlige spl har skrevet? Vi ser at barna får det bedre når dere bidrar. Istedenfor å komme med «du virker nyutdannet», så bør dere heller skrive «takk, dette har jeg aldri tenkt over før nå». 

Anonymkode: e203e...959

Hvordan vet vi at dere er sykepleiere? Og at den neste sykepleieren er enig med dere? Det er fint å få ting forklart med forskning også.  Er deres meninger tuftet på forskning og vitenskap, eller personlige meninger?

Anonymkode: 34b43...94e

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Hi her

Mitt råd til dere mødre, takk ja når spl spør om du vil utføre ulike prosedyrer på ditt barn. Spl vil kun det beste for barnet ditt  

Takk for meg 

Anonymkode: e203e...959

Mitt råd til deg er som jeg skrev over - gå i deg selv, frisk opp hva sykepleierrollen egentlig er, slutt å gå i din vante rolle og bli bedre på å kommunisere med foreldre til syke barn.

Det at du må skrive her for å få svar viser at du ikke kommuniserer godt nok med denne gruppen. Og når du har fått svar som forklarer hvorfor, så har du ikke kommet med én eneste fornuftig profesjonell refleksjon rundt det, du har bare fortsatt å si at foreldre ikke vil sitt barns beste.

 

Anonymkode: a0aff...fdd

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hi her

Mitt råd til dere mødre, takk ja når spl spør om du vil utføre ulike prosedyrer på ditt barn. Spl vil kun det beste for barnet ditt  

Takk for meg 

Anonymkode: e203e...959

Da er mitt råd til alle sykepleiere å si ifra om dere mener at jeg burde gjøre det, bare si at det er fint for barnet mitt om jeg gjør det. 

Anonymkode: 93ad3...db9

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvordan vet vi at dere er sykepleiere? Og at den neste sykepleieren er enig med dere? Det er fint å få ting forklart med forskning også.  Er deres meninger tuftet på forskning og vitenskap, eller personlige meninger?

Anonymkode: 34b43...94e

Blir ditt barn innlagt og sykepleieren sier at det beste for barnet ditt er at du selv måler temperaturen, mens hun står litt i bakgrunnen.. Si nei, det vil jeg ikke gjøre. Ikke før jeg får sett forskning på det. 

Anonymkode: c9f2f...d40

[Anonym bruker]

18 hours ago, Anonym bruker said:

Hi her

Vi er to sykepleier som stort sett er enige her, mens resten er uenig. Håper dibberne tar dette til seg, at det stort sett er best for barnet at foreldrene prøver først, med sykepleier til stede som støtte. Ser det ikke ut til at dette går bra, så overtar vi spl. Det er det beste for barnet. Og nei, det handler ikke om at «vi er lei». Vi som jobber på en barneavdeling har en utrolig spennende jobb, som veldig mange misunner oss. Med god grunn  

Anonymkode: e203e...959

Og jeg som lege er uenig med dere. Både fordi dere skal kvalitetssikre både målinger og medisindoser (!).

Men aller mest fordi det finnes massevis av forskning som viser at invasive inngrep som temperaturmåling kan være vondt for barn, og at er verre for barn at foreldrene er de som gjør dem vondt.

Jeg skåner alltid foreldre (så langt det lar seg gjøre) for å holde barn under undersøkelser eller å gjøre andre ting som forårsaker smerte. Eldre barn kan forstå at visse inngrep er nødvendige og derfor tåle at foreldrene er delaktige, men små barn skal slippe å både forårsake smerte og trøste etterpå.

Anonymkode: 1fb89...197

[Mandala]

Wow, for noen uempatiske sykepleiere her. Jeg kan nesten ikke tro annet enn at hi har opprettet flere brukere for å støtte seg selv. Det er det samme nedlatende språket hele veien på et par anonymkoder her. Jaja, da var min opptreden i tråden over.