Barn innlagt på sykehus

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men, da må du fortelle dem det - på en god måte. Som du ser her er vi flere som tenker annerledes, som tenker at det å få lov å bare være omsorgsperson er godt, og at det i møte med sjukehuset er de kompetente sjukepleierne som utfører disse oppgavene. 

Så har du med din erfaring en annen kompetanse, og da er det din jobb å forklare usikre foreldre at "Jo, det kan være best om du gjør dette, fordi..." 

Anonymkode: 7d625...51d

Jeg forklarer grunnen til at jeg mener at det er beste for barnet.. Lilevel så ønsker de ikke å gjøre det.. 

Anonymkode: e203e...959

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er sykepleier som journalfører temperatur, og det er kun sykepleiere og leger som kan dele ut medisiner. Jeg ville bare antatt at jeg ikke hadde lov! Jeg klarer fint å gi barnet mitt det hn trenger av omsorg, men ønsker du som sykepleier å måtte stole på at jeg gjør ting riktig "i ditt navn"? 

Hadde jeg vært sykepleier ville jeg sørget for å gjøre ting selv som var viktig at var riktig opp mot journalen.... 

Hva blir konekvensene for sykepleier om mor tar temp, leser av tall feil, sykepleier skriver dette tallet i journalen og lege tar beslutninger tuftet på disse? Og det medfører feilbehandling? 

Selvfølgelig kan man lese av feil om en er stresset. Og når barnet er så sykt at det er på sykehus, er nok de fleste foreldre stresset.

Anonymkode: 34b43...94e

Om et barn har avvik ved tempmåling så tar jeg selvfølgelig en kontrolltemp. I tillegg er jeg inne hos barnet og observerer og kjenner på barnet om det er varmt,klamt,tørr osv. Jeg gir ikke medisiner som er forhåndsforeskrevet av legen uten å gå god for det selv. 

Anonymkode: 373d5...e55

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Om et barn har avvik ved tempmåling så tar jeg selvfølgelig en kontrolltemp. I tillegg er jeg inne hos barnet og observerer og kjenner på barnet om det er varmt,klamt,tørr osv. Jeg gir ikke medisiner som er forhåndsforeskrevet av legen uten å gå god for det selv. 

Anonymkode: 373d5...e55

Hi her

Vi er to sykepleier som stort sett er enige her, mens resten er uenig. Håper dibberne tar dette til seg, at det stort sett er best for barnet at foreldrene prøver først, med sykepleier til stede som støtte. Ser det ikke ut til at dette går bra, så overtar vi spl. Det er det beste for barnet. Og nei, det handler ikke om at «vi er lei». Vi som jobber på en barneavdeling har en utrolig spennende jobb, som veldig mange misunner oss. Med god grunn  

Anonymkode: e203e...959

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hi her

Vi er to sykepleier som stort sett er enige her, mens resten er uenig. Håper dibberne tar dette til seg, at det stort sett er best for barnet at foreldrene prøver først, med sykepleier til stede som støtte. Ser det ikke ut til at dette går bra, så overtar vi spl. Det er det beste for barnet. Og nei, det handler ikke om at «vi er lei». Vi som jobber på en barneavdeling har en utrolig spennende jobb, som veldig mange misunner oss. Med god grunn  

Anonymkode: e203e...959

Problemet er nok at de ikke klarer å se situasjonen fra begge sider og derfor tolker de innlegget ditt på negativ måte.  Jeg har tre barn og selv og personlig erfaring med barn på sykehus(mine egne) og jeg har jobbet 5 år på kirurgisk barneavdeling hvor vi har enkle tilfeller som blindtarm og brudd. Og vi har alvorlige tilfeller som kreft og hjerteproblematikk. Jeg forstår godt hvordan du tenker og hvorfor du undrer deg. 

Jeg har også møtt foreldre som ringer på for at jeg skal skifte bleie på en 2 åring mens de selv sitter å trykker på tlf. Jeg undres men lager ingen sak av det med mindre tiden er knapp og jeg har oppgaver som må prioriteres foran å avlaste foreldre med dagligdagse oppgaver. 

Anonymkode: 373d5...e55

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Problemet er nok at de ikke klarer å se situasjonen fra begge sider og derfor tolker de innlegget ditt på negativ måte.  Jeg har tre barn og selv og personlig erfaring med barn på sykehus(mine egne) og jeg har jobbet 5 år på kirurgisk barneavdeling hvor vi har enkle tilfeller som blindtarm og brudd. Og vi har alvorlige tilfeller som kreft og hjerteproblematikk. Jeg forstår godt hvordan du tenker og hvorfor du undrer deg. 

Jeg har også møtt foreldre som ringer på for at jeg skal skifte bleie på en 2 åring mens de selv sitter å trykker på tlf. Jeg undres men lager ingen sak av det med mindre tiden er knapp og jeg har oppgaver som må prioriteres foran å avlaste foreldre med dagligdagse oppgaver. 

Anonymkode: 373d5...e55

Jeg lager absolutt ingen sak ut av det i jobben, men vi spl har ofte diskutert dette, at det er så rart at foreldrene ikke ønsker å gjøre mest mulig med sine barn selv.. 

Anonymkode: e203e...959

[Mandala]

Jeg hadde sagt kontant nei hvis jeg ble forespurt om å gjøre slike ting da barnet mitt var innlagt. Heldigvis ble jeg ikke spurt, så jeg slapp å ta stilling til det. Jeg hadde da (naturligvis) passet barnet mitt i tiden før hun ble lagt inn. Vært nervøs, redd, følt at jeg ikke lenger ville ha ansvaret alene for et så sykt barn. Jeg var utslitt og kunne lett ha knotet til de enkleste ting. Det aller beste for meg var å overlate barnets sykdom i hendene på de dyktige sykepleierne. Det beste for barnet mitt vet jeg ikke hva hadde vært, men hun led i alle fall ingen nød av at jeg heller var en trygg person ved siden av henne enn den som utførte handlingene. 

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Mandala skrev:

Jeg hadde sagt kontant nei hvis jeg ble forespurt om å gjøre slike ting da barnet mitt var innlagt. Heldigvis ble jeg ikke spurt, så jeg slapp å ta stilling til det. Jeg hadde da (naturligvis) passet barnet mitt i tiden før hun ble lagt inn. Vært nervøs, redd, følt at jeg ikke lenger ville ha ansvaret alene for et så sykt barn. Jeg var utslitt og kunne lett ha knotet til de enkleste ting. Det aller beste for meg var å overlate barnets sykdom i hendene på de dyktige sykepleierne. Det beste for barnet mitt vet jeg ikke hva hadde vært, men hun led i alle fall ingen nød av at jeg heller var en trygg person ved siden av henne enn den som utførte handlingene. 

Vi utfører prosedyrene vi  

Anonymkode: e203e...959

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg lager absolutt ingen sak ut av det i jobben, men vi spl har ofte diskutert dette, at det er så rart at foreldrene ikke ønsker å gjøre mest mulig med sine barn selv.. 

Anonymkode: e203e...959

Ok. Min opplevelse er hvertfall at de fleste foreldrene ønsker å gjøre mye selv. Mens de færreste vil ikke. Men det er jo tilfeldig hvilke mennesker man møter på. Jeg prøver hvertfall å aldri gi foreldrene følelsen av at de må gjøre alt og ting de ikke er komfortable med. Er de innlagt i et døgn så skjer det mye på kort tid. Nei det beste er å se enhver familie som et nytt ark og på en måte ta det litt som det kommer 😊

Anonymkode: 373d5...e55

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ok. Min opplevelse er hvertfall at de fleste foreldrene ønsker å gjøre mye selv. Mens de færreste vil ikke. Men det er jo tilfeldig hvilke mennesker man møter på. Jeg prøver hvertfall å aldri gi foreldrene følelsen av at de må gjøre alt og ting de ikke er komfortable med. Er de innlagt i et døgn så skjer det mye på kort tid. Nei det beste er å se enhver familie som et nytt ark og på en måte ta det litt som det kommer 😊

Anonymkode: 373d5...e55

Det er klart at man skal møte alle barn og deres pårørende med blanke ark. Men, mange pasienter har uansett mye til felles. Og det er at foreldrene er den trygge basen. 

 

Jeg har faktisk opplevd flere ganger at barnet blir livredd bare vi nærmer oss, men likevel ønsker foreldrene at vi skal måle temp, gi stikkpille etc. Jeg skjønner det bare ikke, og ønsker helle ikke å spørre direkte om det, i tilfelle de føler at vi «prøver å overtale/ tvinge de»... 

Anonymkode: e203e...959

[Anonym bruker]

Men er det så vanskelig å bare si ifra på en hyggelig måte at det er fint at foreldre gjør mest mulig, vise til forskning osv? Dersom det er faglig vurdering og forskningsbasert vil nok de aller fleste foreldre synes det er helt ok og sette pris på den informasonen. De fleste ønsker nok å stelle og ta vare på eget barn for å si det sånn. så da er det kanskje fint å få høre at foreldre oppfordres til å delta mest mulig og at dere ikke bare synes de er i veien....

Anonymkode: 34b43...94e

[Anonym bruker]

Var nettopp inne ed sønnen min på 2 mnd. Måtte ta masse prøver. Var ingen som spurte om jeg ville gjøre noen av de tingene selv men hadde jeg fått valget ville jeg selvfølgelig latt sykepleier gjøre det. Forresten da jeg skulle ta tempen hjemme gråt han og jeg var usikker på om jeg gjorde noe feil. Da sykepleier gjorde det samme på sykehuset reagerte han ikke i det hele tatt. greit med erfarne på det området. Og uansett vil jeg være den trygge personen som trøster, ikke den som påfører ubehageligheter. 

Hadde det vært snakk om 8-åringen min ville jeg spurt han om han ville jeg eller sykepleier skulle gjøre det fordi det kanskje er ubehagelig for han at fremmede gjør det. men da er det jo hans valg.

Anonymkode: 1bb81...bd3

[Anonym bruker]

Tydelig kommunikasjon er fint. Jeg husker godt da jeg fikk barn nummer to. Første har prematur og innlagt på neo. Da fikk vi gjøre lite slikt selv, ofte måtte vi gå ut. Barn nummer to var på forsterket barsel og på et tidspunkt kom en pleier inn og sa: nå skal han og ta noen prøver. Hun gikk rett til trillesenga og tok han med seg. Jeg oppfattet at jeg ikke kunne være med både på grunn av formulering og at hun gikk for å ta senga uten å nøle. Erfaringen min tilsa jo at det kunne stemme. Etter femten minutter gikk jeg for å spørre hvor de var og så at masse mødre med nyfødte sto i kø for å ta prøvene. Min sønn var plassert alene i køen og sov heldigvis enda. Jeg følte meg så dum som hadde misforstått og hadde selvsagt veldig dårlig samvittighet. Både helsepersonell og nybakte mødre må jo ha trodd at jeg ikke brydde meg om ham. Pleieren tenkte kanskje at jeg kjente rutinene fordi jeg var annengangs. Men uansett; tilstrekkelig informasjon er viktig og riktig.

Anonymkode: 85722...e5d

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det her blir bare for dumt. 

Anonymkode: e203e...959

Nei, det som VIRKELIG er dumt er at selv idiotsikre prosedyrer av og til blir feil utført! Slik at f eks små 6 år gamle gutter i Bergen får en sprøyte rett i hjernen som aldri skulle ha vært satt der... Og etterfølgende dør av det! 

Selv høyt utdannede proffene gjør feil. Skjønner du virkelig ikke hvorfor en mor eller far ikke har lyst til å være den som står i siste ende når noe går galt? Er du virkelig så lite empatisk? Sikker på du har valgt rett yrke? 

Anonymkode: 07ce6...dcc

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nei, det som VIRKELIG er dumt er at selv idiotsikre prosedyrer av og til blir feil utført! Slik at f eks små 6 år gamle gutter i Bergen får en sprøyte rett i hjernen som aldri skulle ha vært satt der... Og etterfølgende dør av det! 

Selv høyt utdannede proffene gjør feil. Skjønner du virkelig ikke hvorfor en mor eller far ikke har lyst til å være den som står i siste ende når noe går galt? Er du virkelig så lite empatisk? Sikker på du har valgt rett yrke? 

Anonymkode: 07ce6...dcc

Det her er snakk om å ta en temp, ikke injisere cytostatika i hjernen. 

Anonymkode: e203e...959

[Anonym bruker]

Min første var inn og ut av sykehus i starten. Jeg opplevde at personalet ofte hadde forventninger til meg uten at jeg nødvendigvis skjønte hva og hvorfor. Mange ganger følte jeg meg som totalt idiot, når jeg spurte om å få gjøre noe og fikk til svar "Dette skal VI gjøre". Eller det motsatte. At de forventet jeg skulle gjøre noe, og så fikk jeg nedlatende bemerkninger i etterkant om at "Vi har det jo så travelt. Slike ting forventer vi virkelig at foreldrene gjør selv!".

Det var en stor og forvirrende ny verden å navigere, samtidig som jeg stod der som mamma til et sykt barn. Det er også en rolle man må lære seg å mestre og ikke noe man er forberedt på før det skjer.

Jeg lærte etterhvert også at sykepleiere ikke er en homogen gruppe. De har også forskjellige forventninger og ønsker til foreldrene.

Så vær litt storsindet overfor foreldrene. Å være i en sykehusverden med det syke barnet sitt når man har liten erfaring med den verden er overveldende og forvirrende og man blir fort usikker og tviler på seg selv. Da hjelper det ikke å føle seg dømt av sykepleierne fordi man ikke lever opp til forventningene eller oppfører seg feil. Det er i alle fall ikke fordi man ikke vil sitt barn det beste!

Anonymkode: 383b6...4eb

[Anonym bruker]

Jeg tenker at det er fordi kanskje de fleste tror dere spør for å være høflige, og at de tenker at dere gjør en bedre jobb i en situasjon som allerede er stressende.

Jeg er selv helsepersonell, og da jeg lå ukesvis på sykehus var det aldri noen som spurte om jeg ville måle tempen selv, ta blodtrykket selv osv. Selv om jeg var fullt kompetent til det.

Sånn helt på siden, men når du er med barnet ditt til tannlegen, det er heller ingen som spør om du vil suge slim i munnen på barnet ditt (det er enklere enn å sette en stikkpille), eller om du vil fylle opp vannglasset for den saks skyld.

Høres helt unaturlig ut for meg og skulle «ta» over medisinske oppgaver for sykehuspersonalet selv om jeg er fullt kapabel til det... 

Anonymkode: e9e3d...b6d

[sotosmor]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg lager absolutt ingen sak ut av det i jobben, men vi spl har ofte diskutert dette, at det er så rart at foreldrene ikke ønsker å gjøre mest mulig med sine barn selv.. 

Anonymkode: e203e...959

Nå synes jeg det er fint at lege/sykepleier tok tempen hennes sist vi var innlagt på akutten på sykehuset. Sykepleiefaglige oppgaver bør dere utføre og ikke forvente at vi foreldre skal gjøre alt.

Selvfølgelig kan foreldre skifte bleie eller mate barnet, uavhengig om barnet spiser mat med munnen eller via knapp / sonde.

Foreldre til de aller svakeste og sykeste barna, er nok vant til å gjøre det aller meste selv på sykehuset.

[Anonym bruker]

Skjønner veldig godt hva du mener HI, jobber på kirurgisk sengepost hvor vi har barn med feks blindtarmbetennelse. Jeg gjør selvsagt prodedyrer som krever sykepleiekompetanse, men noen ting føles det bedre for barnet at mamma eller pappa gjør. Og de fleste foreldre skjønner dette og hjelper til for å gjøre oppholdet til en minst mulig skremmende opplevelse for barnet. Om det er å gi Ibux mikstur i munnen, en stikkpille med Paracet, løsne bandasjen over opr.sårene eller følge på do. Jeg tror både HI og jeg begge ønsker at barnet og foreldrene skal ha et best mulig opphold på sykehus, være trygge og føle seg ivaretatt. Jeg kan selvfølgelig kun snakke for meg selv,  men jeg er ikke lat og elsker jobben min, så det er ikke for å slippe lettvint unna!

Anonymkode: c16f2...d6a

[Anonym bruker]

20 minutter siden, sotosmor skrev:

Nå synes jeg det er fint at lege/sykepleier tok tempen hennes sist vi var innlagt på akutten på sykehuset. Sykepleiefaglige oppgaver bør dere utføre og ikke forvente at vi foreldre skal gjøre alt.

Selvfølgelig kan foreldre skifte bleie eller mate barnet, uavhengig om barnet spiser mat med munnen eller via knapp / sonde.

Foreldre til de aller svakeste og sykeste barna, er nok vant til å gjøre det aller meste selv på sykehuset.

Vi forventer ingenting. Bare undres over hvorfor foreldrene selv ikke ønsker å gjøre disse tingene selv. 

Anonymkode: e203e...959

[Anonym bruker]

Hi her

Jeg får avslutte nå..

Jeg ser at vi i denne tråden, som faktisk jobber på sykehus med syke barn, ser at barna har det best når foreldrene er mest mulig involvert. Vi ønsker at dere foreldre utfører de oppgavene vi som spl mener at det er forsvarlig at dere som foreldre utfører. For barnets beste. Dere andre får enten ta det med dere ved en evt innleggelse, eller la være. Jeg elsker jobben min, og har absolutt ingen problemer med å ta en temp eller gi en mikstur. Jeg tenker KUN på barna. 

Anonymkode: e203e...959

[Anonym bruker]

Tipper du er ny som sykepleier. Mange er i en krisesituasjon når de har barn på sykehus. De er livredde, de stoler ikke lenger på egne evner. Dessuten har dette mye med hvem som spør. Ta et oppgjør med egne holdninger, og håp at du slipper å ha egne barn på sykehus. 

Anonymkode: bb063...e28

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Tipper du er ny som sykepleier. Mange er i en krisesituasjon når de har barn på sykehus. De er livredde, de stoler ikke lenger på egne evner. Dessuten har dette mye med hvem som spør. Ta et oppgjør med egne holdninger, og håp at du slipper å ha egne barn på sykehus. 

Anonymkode: bb063...e28

Du tipper feil. Les hele tråden. Les det samtlige spl som jobber med syke barn har skrevet. 

Stoler du virkelig ikke på at du kan gi en stikkpille Paracet? Og da snakker vi ikke om en opplivningssituasjon, men en Paracet før barnet skal legge seg for natten..

Anonymkode: e203e...959

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hi her

Jeg får avslutte nå..

Jeg ser at vi i denne tråden, som faktisk jobber på sykehus med syke barn, ser at barna har det best når foreldrene er mest mulig involvert. Vi ønsker at dere foreldre utfører de oppgavene vi som spl mener at det er forsvarlig at dere som foreldre utfører. For barnets beste. Dere andre får enten ta det med dere ved en evt innleggelse, eller la være. Jeg elsker jobben min, og har absolutt ingen problemer med å ta en temp eller gi en mikstur. Jeg tenker KUN på barna. 

Anonymkode: e203e...959

Jeg svarer igjen og igjen.

Du sier du undres - selv om du fremstår mer nedlatende enn oppriktig nysgjerrig. 

Du får svar på hvorfor endel tenker som de gjør. Altså du får svar på det du lurer på - hvorfor det blir som det blir. Så du sier du håper at dibberne tar til seg det du sier, men jeg håper også du tar til deg svarene du har fått her - og ikke undres lenger, eller ikke tenker at det ikke handler om foreldre som ikke vil det beste for barna. Det handler rett og slett om forventa rolleforståelse, bekymring for å gjøre ting feil og stressende situasjoner. Så, du bør ta til deg dette du også! 

Flere påpeker at du virker nyutdanna. Grunnen til det er at du virker svært lite reflektert, og mottakelig for andres innspill. Du har rett, du har fasiten, og folk som tenker annerledes enn deg burde høre på deg. Så, siden du er så keen på at andre skal ta til seg det du sier, bør du også reflektere om hvordan du tar til deg ting andre sier. Jeg trur det vil gjøre deg til en bedre sjukepleier.

Anonymkode: 7d625...51d

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg svarer igjen og igjen.

Du sier du undres - selv om du fremstår mer nedlatende enn oppriktig nysgjerrig. 

Du får svar på hvorfor endel tenker som de gjør. Altså du får svar på det du lurer på - hvorfor det blir som det blir. Så du sier du håper at dibberne tar til seg det du sier, men jeg håper også du tar til deg svarene du har fått her - og ikke undres lenger, eller ikke tenker at det ikke handler om foreldre som ikke vil det beste for barna. Det handler rett og slett om forventa rolleforståelse, bekymring for å gjøre ting feil og stressende situasjoner. Så, du bør ta til deg dette du også! 

Flere påpeker at du virker nyutdanna. Grunnen til det er at du virker svært lite reflektert, og mottakelig for andres innspill. Du har rett, du har fasiten, og folk som tenker annerledes enn deg burde høre på deg. Så, siden du er så keen på at andre skal ta til seg det du sier, bør du også reflektere om hvordan du tar til deg ting andre sier. Jeg trur det vil gjøre deg til en bedre sjukepleier.

Anonymkode: 7d625...51d

Er det ikke bedre at foreldrene herfra tar det til seg det samtlige spl har skrevet? Vi ser at barna får det bedre når dere bidrar. Istedenfor å komme med «du virker nyutdannet», så bør dere heller skrive «takk, dette har jeg aldri tenkt over før nå». 

Anonymkode: e203e...959

[Virre Vips]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er det ikke bedre at foreldrene herfra tar det til seg det samtlige spl har skrevet? Vi ser at barna får det bedre når dere bidrar. Istedenfor å komme med «du virker nyutdannet», så bør dere heller skrive «takk, dette har jeg aldri tenkt over før nå». 

Anonymkode: e203e...959

Du bare understreker poenget mitt.

Men jo, absolutt tar jeg til meg det du skriver. Jeg håper jo aldri jeg får så mye bruk for det.

Poenget mitt var - du lurte på noe - og fikk noen svar. Det var ingen foreldre som satt å lurte på hva du som sjukepleier tenkte, men du lurte på hva vi foreldre tenkte. Det er litt av forskjellen her

Hadde du skrevet enn "opplæringstråd for foreldre med barn innlagt på sykehus" så hadde det vært noe annet. Men, du starter fint, med å undres - fordi du ikke skjønner hvorfor, fordi du har gjort deg en annen erfaring. Og det er topp! Det er sånn du som sykepleier lærer å forstå dine pasienter, og så kan du jobbe derfra. Så er det måten du etterhvert i tråden møter disse svarene på som gjør at du kommer litt skeivt ut.