Barn innlagt på sykehus

[Virre Vips]

Glemte anonymknappen der, men det skal gå greit. 51d.

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er det ikke bedre at foreldrene herfra tar det til seg det samtlige spl har skrevet? Vi ser at barna får det bedre når dere bidrar. Istedenfor å komme med «du virker nyutdannet», så bør dere heller skrive «takk, dette har jeg aldri tenkt over før nå». 

Anonymkode: e203e...959

Det spørsmålet kan jo like godt gå den andre veien. Hvorfor tar ikke dere sykepleiere til dere at vi foreldre ser at barna har det bedre med at dere gjør disse oppgavene? Vi ser at barna har det bedre med at det er dere som gjør det.  

Anonymkode: 20020...5b3

[Anonym bruker]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det spørsmålet kan jo like godt gå den andre veien. Hvorfor tar ikke dere sykepleiere til dere at vi foreldre ser at barna har det bedre med at dere gjør disse oppgavene? Vi ser at barna har det bedre med at det er dere som gjør det.  

Anonymkode: 20020...5b3

Hvis ditt barn har det bedre av at jeg gjør alt, så skal jeg gladelig gjøre det. Det viktigste er at barnet ditt har det så bra som mulig, når det først er innlagt  

Anonymkode: e203e...959

[Anonym bruker]

26 minutter siden, Virre Vips skrev:

Du bare understreker poenget mitt.

Men jo, absolutt tar jeg til meg det du skriver. Jeg håper jo aldri jeg får så mye bruk for det.

Poenget mitt var - du lurte på noe - og fikk noen svar. Det var ingen foreldre som satt å lurte på hva du som sjukepleier tenkte, men du lurte på hva vi foreldre tenkte. Det er litt av forskjellen her

Hadde du skrevet enn "opplæringstråd for foreldre med barn innlagt på sykehus" så hadde det vært noe annet. Men, du starter fint, med å undres - fordi du ikke skjønner hvorfor, fordi du har gjort deg en annen erfaring. Og det er topp! Det er sånn du som sykepleier lærer å forstå dine pasienter, og så kan du jobbe derfra. Så er det måten du etterhvert i tråden møter disse svarene på som gjør at du kommer litt skeivt ut.

Først så stilte jeg et spørsmål. Fikk svar. Og kom med kommentarer på at dere bør snu tankegangen. Få vekk fokuset fra hvor «vanskelig det er å være mamma i en krisesituasjon», til hvor vanskelig det kan være å være «barn i en krisesituasjon». 

Anonymkode: e203e...959

[Anonym bruker]

Jeg har hatt barn inneliggende på sykehus med akutt sykdom, intensivavdeling. Er selv sykepleier. Pga akutt situasjon ved innleggelse ble barnet på 2 år svært traumatisert og var redd uansett hvem som skulle røre ved ham, om det gjaldt prøvetaking, bleieskift, uansett. Vi forsøkte begge deler, både at jeg bistod med å administrere utstyr og prøver og at sykepleierne gjorde dette. Konklusjonen hos både oss som foreldre og personalet ble at det var best om de gjorde "de slemme tingene", så kunne vi foreldre kun få fokusere på kos og trøst i den akutte fasen, da gutten begynte å bli redd for at jeg også skulle gjøre vonde ting når jeg nærmet meg.

Anonymkode: 29022...6f7

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har hatt barn inneliggende på sykehus med akutt sykdom, intensivavdeling. Er selv sykepleier. Pga akutt situasjon ved innleggelse ble barnet på 2 år svært traumatisert og var redd uansett hvem som skulle røre ved ham, om det gjaldt prøvetaking, bleieskift, uansett. Vi forsøkte begge deler, både at jeg bistod med å administrere utstyr og prøver og at sykepleierne gjorde dette. Konklusjonen hos både oss som foreldre og personalet ble at det var best om de gjorde "de slemme tingene", så kunne vi foreldre kun få fokusere på kos og trøst i den akutte fasen, da gutten begynte å bli redd for at jeg også skulle gjøre vonde ting når jeg nærmet meg.

Anonymkode: 29022...6f7

Hi her

Kjempebra!! Dere prøvde ut ulike metoder og fant ut av hva som var best for akkurat denne 2åringen! Det er dét jeg håper at denne tråden vil bidra til, at også andre foreldre er mer villige til å prøve å samarbeide med spl for å finne ut av hva som passer best det enkelte barn. Ikke bare konsekvent si at spl skal gjøre alt. 

Og som nevnt i tråden tidligere, det er forskjell på den akutte fasen og etter at barnet har vært innlagt noen dager. Her snakker jeg om en vanlig sengepost, ikke intensivavd. 

Anonymkode: e203e...959

[Mandala]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Først så stilte jeg et spørsmål. Fikk svar. Og kom med kommentarer på at dere bør snu tankegangen. Få vekk fokuset fra hvor «vanskelig det er å være mamma i en krisesituasjon», til hvor vanskelig det kan være å være «barn i en krisesituasjon». 

Anonymkode: e203e...959

Det er selvsagt det beste fokuset, men ærlig talt - man klarer ikke alltid det. Barnet synes situasjonen her og nå er skummel, foreldrene tenker lengre frem i tillegg med bekymringer for hvordan det skal gå, hva som skal skje videre etc. 

Du bruker stadig frasen om ikke "foreldrene vil barnets beste". De aller fleste vil barnets beste. Men det betyr ikke at man alltid kan klare å se hva som er best eller å gjøre det. Du burde ha forståelse for hvor overveldende og skummelt det er når barnet blir lagt inn på sykehus. Det skal litt til, for å si det slik. Det er ikke akkurat hverdagskost. Da er det kanskje ikke så lett å fokusere på at man selv burde satt den stikkpillen. Det faller seg mer naturlig å være der for barnet mens stikkpillen blir satt feks. Rett og slett. Jeg kan godt si at jeg skal ta med meg det du sier, men faktum er at en evnt neste gang på sykehus kanskje er akkurat like overveldende og forvirrende som forrige gang. På en helt vanlig sengepost altså. Som i min verden fortoner seg som noe veldig fremmed og uvanlig. Og selvsagt for barnet også. Derfor er jeg der. Døgnet rundt, hele tiden. Tilsynelatende munter og bekymringsfri. For barnet. For barnets beste. 

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Mandala skrev:

Det er selvsagt det beste fokuset, men ærlig talt - man klarer ikke alltid det. Barnet synes situasjonen her og nå er skummel, foreldrene tenker lengre frem i tillegg med bekymringer for hvordan det skal gå, hva som skal skje videre etc. 

Du bruker stadig frasen om ikke "foreldrene vil barnets beste". De aller fleste vil barnets beste. Men det betyr ikke at man alltid kan klare å se hva som er best eller å gjøre det. Du burde ha forståelse for hvor overveldende og skummelt det er når barnet blir lagt inn på sykehus. Det skal litt til, for å si det slik. Det er ikke akkurat hverdagskost. Da er det kanskje ikke så lett å fokusere på at man selv burde satt den stikkpillen. Det faller seg mer naturlig å være der for barnet mens stikkpillen blir satt feks. Rett og slett. Jeg kan godt si at jeg skal ta med meg det du sier, men faktum er at en evnt neste gang på sykehus kanskje er akkurat like overveldende og forvirrende som forrige gang. På en helt vanlig sengepost altså. Som i min verden fortoner seg som noe veldig fremmed og uvanlig. Og selvsagt for barnet også. Derfor er jeg der. Døgnet rundt, hele tiden. Tilsynelatende munter og bekymringsfri. For barnet. For barnets beste. 

Var du like bekymret fra du kom, til du skulle hjem?

Anonymkode: e203e...959

[Mandala]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Var du like bekymret fra du kom, til du skulle hjem?

Anonymkode: e203e...959

Ja, i grunn. Jeg syntes først at hun ble sendt hjem alt for tidlig. Men samtidig synes jeg ikke det er hele poenget. Når en sykehushverdag ikke er noe dagligdags og kanskje noe man aldri har vært borti før, så blir man også ganske matt og sliten av å sitte inne på det lille rommet konstant. Det er en fryktelig monoton tilværelse som kan sette de fleste ut av spill vil jeg tro. I alle fall meg, det kan jeg være ærlig på. Jeg har sjelden vært så sliten som jeg var da. Sov dårlig, kunne ikke sove på dagen, kunne ikke lufte meg ute, kunne knapt nok dusje og gå på do. Det er ikke tidspunktet å "sette krav" til at man skal bidra med annet enn trygghet. Synes jeg. Fortsatt. 

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Mandala skrev:

Ja, i grunn. Jeg syntes først at hun ble sendt hjem alt for tidlig. Men samtidig synes jeg ikke det er hele poenget. Når en sykehushverdag ikke er noe dagligdags og kanskje noe man aldri har vært borti før, så blir man også ganske matt og sliten av å sitte inne på det lille rommet konstant. Det er en fryktelig monoton tilværelse som kan sette de fleste ut av spill vil jeg tro. I alle fall meg, det kan jeg være ærlig på. Jeg har sjelden vært så sliten som jeg var da. Sov dårlig, kunne ikke sove på dagen, kunne ikke lufte meg ute, kunne knapt nok dusje og gå på do. Det er ikke tidspunktet å "sette krav" til at man skal bidra med annet enn trygghet. Synes jeg. Fortsatt. 

Les det du skriver. Alt handler om deg. Ikke barnet. Kun deg. Hele tiden. 

Anonymkode: e203e...959

[Hurrahei]

14 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg snakker ikke om akutt- situasjoner, det er sjeldent noe er veldig akutt, at vi må bare få tatt den tempen, gitt stikkpille/ mikstur etc. Jeg synes det er rart at foreldre heller vil at en fremmed skal utføre ulike prosedyrer på deres barn, som de kapable helt fint til å utføre selv. Dette er jo det beste for barnet, at mamma/ pappa måler tempen, fremfor en fremmed.. Vil man ikke barnets beste da? Alle kan måle en temp på eget barn, eller?

Anonymkode: e203e...959

Jo, jeg vil absolutt mine barns beste! For en arrogant ting å si! På legevakta spør sykepleier om jeg vil måle temp, gi stikkpiller, gi nesedråper osv. Jeg har sagt de kan gjøre det. Jeg er ofte bekymra for barnet, er på legevakta for en grunn. Tenker at legen kan dette godt. Ingen av helsepersonellet jeg har møtt har sagt at det er det beste for barna om jeg gjør det selv. Da hadde jeg gjort det.  Så om det er din mening håper jeg du informerer om det til de stakkars foreldrene du møter.

[Anonym bruker]

Sylepleier her. Opplever akkurat det samme. Rart. 

Anonymkode: c9f2f...d40

[Hurrahei]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Sylepleier her. Opplever akkurat det samme. Rart. 

Anonymkode: c9f2f...d40

Hva sier du til foreldrene? 

- vil du måle temperaturen eller skal jeg?

- Det beste for barnet er om du måler temperaturen, men om du ikke ønsker så kan jeg gjøre det.

 

Slutt å se ned på foreldre som ikke har peiling på hva du mener er det beste!

 

Jeg har selv hatt et alvorlig sykt barn og fikk beskjed på sykehuset om at det beste jeg kunne gjøre var å sitte ved barnet og holde en hånd. Alt medisinsk tok helsepersonell seg av.  Mulig dette har farget meg og påvirker meg når de andre barna er syke. Jeg tenker at jeg er en trygghet for de og følger til legen når det er behov. Men jeg vil ha på meg at jeg kun tenker på mitt eget beste. Det er jeg fullstendig uenig i.

[Bie-damen]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg svarer igjen og igjen.

Du sier du undres - selv om du fremstår mer nedlatende enn oppriktig nysgjerrig. 

Du får svar på hvorfor endel tenker som de gjør. Altså du får svar på det du lurer på - hvorfor det blir som det blir. Så du sier du håper at dibberne tar til seg det du sier, men jeg håper også du tar til deg svarene du har fått her - og ikke undres lenger, eller ikke tenker at det ikke handler om foreldre som ikke vil det beste for barna. Det handler rett og slett om forventa rolleforståelse, bekymring for å gjøre ting feil og stressende situasjoner. Så, du bør ta til deg dette du også! 

Flere påpeker at du virker nyutdanna. Grunnen til det er at du virker svært lite reflektert, og mottakelig for andres innspill. Du har rett, du har fasiten, og folk som tenker annerledes enn deg burde høre på deg. Så, siden du er så keen på at andre skal ta til seg det du sier, bør du også reflektere om hvordan du tar til deg ting andre sier. Jeg trur det vil gjøre deg til en bedre sjukepleier.

Anonymkode: 7d625...51d

Støtter denne! 

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Hurrahei skrev:

Hva sier du til foreldrene? 

- vil du måle temperaturen eller skal jeg?

- Det beste for barnet er om du måler temperaturen, men om du ikke ønsker så kan jeg gjøre det.

 

Slutt å se ned på foreldre som ikke har peiling på hva du mener er det beste!

 

Jeg har selv hatt et alvorlig sykt barn og fikk beskjed på sykehuset om at det beste jeg kunne gjøre var å sitte ved barnet og holde en hånd. Alt medisinsk tok helsepersonell seg av.  Mulig dette har farget meg og påvirker meg når de andre barna er syke. Jeg tenker at jeg er en trygghet for de og følger til legen når det er behov. Men jeg vil ha på meg at jeg kun tenker på mitt eget beste. Det er jeg fullstendig uenig i.

Spør først om de vil måle. Får nei. Prøver å forklare at det ofte er set beste for barnet at mamma/ pappa gjør det, mens jeg står litt lengre unna. At barnet ofte synes det er litt tryggere med oss litt på avstand. Får igjen nei i en eller annen variant. Da nærmer jeg barnet med temperaturmåler, og det blir hysterisk. Foreldrene må holde barnet nede, mens jeg holder barnet med fast håndgrep. I stedet for at foreldrene bare gjør det slik de pleier å gjøre det hjemme. Barnet blir nok mer preget av at fremmede gjør dette mot de, enn at mamma gjør det slik hun pleier å gjøre det hjemme, selv om barnet ikke liker det i utgangspunktet. Menmen, mange av dere som har svary her er jo ikke interessert i å ta til dere hva alle sykepleierne har skrevet, så hva er vitsen liksom!?

Anonymkode: c9f2f...d40

[Anonym bruker]

Ikke hi, men når vi først er i gang.. Mens dere venter på siste legevisitt før hjemreise, kan dere ikke rydde litt? Ta av sengetøy, kaste søppel? Da får vi mer tid til de syke barna. Klarer dere det da? 

Anonymkode: c9f2f...d40

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Les det du skriver. Alt handler om deg. Ikke barnet. Kun deg. Hele tiden. 

Anonymkode: e203e...959

Fy så slem og uempatisk du er! Du snakker om (og til) foreldre i krise - barnet deres er så sykt at det har havnet på sykehus. Da er det viktigste for barnet at foreldrene klarer å holde seg oppegående og kunne gi trøst og støtte til barnet. Hver forelder er ulik og vil takle ting ulikt. Du forventer altfor mye for noen foreldre - de klarer ikke gi trøst og støtte og forholde seg til dine forventninger og regler samtidig. 

Jeg er helt enig med dem som skriver at du virker nyutdannet! Eller faktisk i første praksis. 

Anonymkode: 42c1f...494

[Hurrahei]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Spør først om de vil måle. Får nei. Prøver å forklare at det ofte er set beste for barnet at mamma/ pappa gjør det, mens jeg står litt lengre unna. At barnet ofte synes det er litt tryggere med oss litt på avstand. Får igjen nei i en eller annen variant. Da nærmer jeg barnet med temperaturmåler, og det blir hysterisk. Foreldrene må holde barnet nede, mens jeg holder barnet med fast håndgrep. I stedet for at foreldrene bare gjør det slik de pleier å gjøre det hjemme. Barnet blir nok mer preget av at fremmede gjør dette mot de, enn at mamma gjør det slik hun pleier å gjøre det hjemme, selv om barnet ikke liker det i utgangspunktet. Menmen, mange av dere som har svary her er jo ikke interessert i å ta til dere hva alle sykepleierne har skrevet, så hva er vitsen liksom!?

Anonymkode: c9f2f...d40

Og du klarer ikke ta til deg hva foreldrene skriver, så hva er vitsen liksom?!

Jeg velger å håpe at de fleste helsepersonell jeg møter på er mer empatisle og reflekterte enn deg. Håper jeg aldri møter deg dersom mine barn blir syke igjen.

Mine barn har heller aldri protestert når leger eller sykepleier skal måle temperaturen.

[Anonym bruker]

49 minutter siden, Hurrahei skrev:

Og du klarer ikke ta til deg hva foreldrene skriver, så hva er vitsen liksom?!

Jeg velger å håpe at de fleste helsepersonell jeg møter på er mer empatisle og reflekterte enn deg. Håper jeg aldri møter deg dersom mine barn blir syke igjen.

Mine barn har heller aldri protestert når leger eller sykepleier skal måle temperaturen.

Jeg er ikke hi, men helt enig med henne. Bare la oss gjøre alt, det er jobben vår det. Sier bare litt om deg som mor, når du ser at alle sykepleierne her skriver at det er det beste for barnet at du måler temperatur

Anonymkode: c9f2f...d40

[Anonym bruker]

Når det er to "parter" som skal ta vare på et skremt og sykt barn, vil jeg tenke at det aller viktigste er at de to partene kommuniserer bra. En sykepleier som skal belære en sliten mor om at det ikke er greit å være lei seg og sliten, vil i liten grad være trygg for barnet. En mor som vegrer seg for å ivareta barnet sitt vil sikkert heller ikke virke trygg i situasjonen. HI og dere andre er sikkert gode sykepleiere, og dere har kanskje også gode bed side manners, men dere virker ikke veldig gode på arbeid med pårørende. Snakk skikkelig til folk, så får dere sikkert en videre horisont, og kanskje lærer dere også noe? Jeg har jobbet på en helt annen type avdeling, men har erfaring med at det å snakke med pårørende må gjøres skikkelig, og gjentas daglig. Snakk med foreldrene om hvordan de har det med at barnet er sykt, og hva de bekymrer seg for. Forklar (uten å være nedlatende) at din erfaring er at det er best for barnet hvis foreldre tar temp og setter stikkpiller. Hør på foreldrene hvis de har erfaringer som gjør at det er vanskelig for dem. 

Og ikke mist av syne - stort sett alle foreldre vil sitt eget barns beste. Å sitte på en høy stol og tenke noe annet er temmelig arrogant. 

Anonymkode: cbfda...004

[Virre Vips]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er ikke hi, men helt enig med henne. Bare la oss gjøre alt, det er jobben vår det. Sier bare litt om deg som mor, når du ser at alle sykepleierne her skriver at det er det beste for barnet at du måler temperatur

Anonymkode: c9f2f...d40

"Sier bare litt om deg som mor..."
Du og HI er jo like lite empatiske begge to. Skremmende at dere jobber i den type yrke dere gjør!

Alle har bare forsøkt å forklare hvordan og hvorfor de tenker. Ikke nødvendigvis sagt at det er det absolutt rette. Men da er vi dårlige foreldre... 

Ingen har heller egentlig protestert på at det dere sier er til barnets beste, men det er blitt protestert på å bli kalt dårlige foreldre fordi man ikke måler temp sjøl på sjukehuset - og dette pga de tingene som før er nevnt, usikkerhet, rolleforståelse, ønske om å være god etc. 

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Når det er to "parter" som skal ta vare på et skremt og sykt barn, vil jeg tenke at det aller viktigste er at de to partene kommuniserer bra. En sykepleier som skal belære en sliten mor om at det ikke er greit å være lei seg og sliten, vil i liten grad være trygg for barnet. En mor som vegrer seg for å ivareta barnet sitt vil sikkert heller ikke virke trygg i situasjonen. HI og dere andre er sikkert gode sykepleiere, og dere har kanskje også gode bed side manners, men dere virker ikke veldig gode på arbeid med pårørende. Snakk skikkelig til folk, så får dere sikkert en videre horisont, og kanskje lærer dere også noe? Jeg har jobbet på en helt annen type avdeling, men har erfaring med at det å snakke med pårørende må gjøres skikkelig, og gjentas daglig. Snakk med foreldrene om hvordan de har det med at barnet er sykt, og hva de bekymrer seg for. Forklar (uten å være nedlatende) at din erfaring er at det er best for barnet hvis foreldre tar temp og setter stikkpiller. Hør på foreldrene hvis de har erfaringer som gjør at det er vanskelig for dem. 

Og ikke mist av syne - stort sett alle foreldre vil sitt eget barns beste. Å sitte på en høy stol og tenke noe annet er temmelig arrogant. 

Anonymkode: cbfda...004

Hi her

Du kan ikke sammenlikne hvordan jeg skriver her, med hvordan jeg møter pårørende i jobben min. Du får det til å høres at jeg er nedlatende mot de i jobben min. Det er jeg ikke. Jeg håper bare at denne tråden kan hjelpe så mange som mulig å reflektere litt over hva som kan være best for barnet. Hvorfor så provosert?

(Ser ut som enkelte blander flere sykepleiere i denne tråden. Jeg skal prøve å skrive at jeg er hi heretter)

Anonymkode: e203e...959

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er ikke hi, men helt enig med henne. Bare la oss gjøre alt, det er jobben vår det. Sier bare litt om deg som mor, når du ser at alle sykepleierne her skriver at det er det beste for barnet at du måler temperatur

Anonymkode: c9f2f...d40

H å får deg til å tro at du som møter barnet for første gang vet bedre hva si. Er best for barnet enn mor og far som har kjent det sien fødselen?

Anonymkode: 20020...5b3

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Virre Vips skrev:

"Sier bare litt om deg som mor..."
Du og HI er jo like lite empatiske begge to. Skremmende at dere jobber i den type yrke dere gjør!

Alle har bare forsøkt å forklare hvordan og hvorfor de tenker. Ikke nødvendigvis sagt at det er det absolutt rette. Men da er vi dårlige foreldre... 

Ingen har heller egentlig protestert på at det dere sier er til barnets beste, men det er blitt protestert på å bli kalt dårlige foreldre fordi man ikke måler temp sjøl på sjukehuset - og dette pga de tingene som før er nevnt, usikkerhet, rolleforståelse, ønske om å være god etc. 

Hi her

Hvor står det at jeg mener at foreldrene er dårlige foreldre!?

Anonymkode: e203e...959

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

H å får deg til å tro at du som møter barnet for første gang vet bedre hva si. Er best for barnet enn mor og far som har kjent det sien fødselen?

Anonymkode: 20020...5b3

Hi her

Dette er en kjent situasjon for oss, enn mindre kjent for de fleste foreldre. Ja, barnet kjenner barnet sitt best. Men, vi er best kjent med situasjonen.  

Anonymkode: e203e...959