Dere som går/har gått til psykolog.

[Anonym bruker]

Følte dere at dere fikk noe ut av det? 

Jeg er henvist til psykolog pga depresjon, men er usikker. 

Hva gjør en der? Vrenger sjela? 

Er så redd han skal finne massevis av diagnoser. 

Fint om noen vil dele sine erfaringer

Anonymkode: 32265...7e0

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Følte dere at dere fikk noe ut av det? 

Jeg er henvist til psykolog pga depresjon, men er usikker. 

Hva gjør en der? Vrenger sjela? 

Er så redd han skal finne massevis av diagnoser. 

Fint om noen vil dele sine erfaringer

Anonymkode: 32265...7e0

Jeg gikk til en psykiater, som da altså er lege i bunnen. Jeg var deprimert fordi jeg har vært kronisk syk lenge. Han skjønte ikke den sorgen min og mente at jeg kom til å bli frisk snart (alle sykdommeme har jeg til jeg dør, det er ingen kur og de forsvinner ikke) og egentlig burde begynt å jobbe. Med daglige kraftige smerter, kraftig svimmelhet, kognetive vansker og mer. Han mente at jeg ble bedre av å jobbe. Han var kommunens beste psykiater ble jeg fortalt 😂😂😂 Eneste som var bra var at jeg fikk en god sovemedisin som ikke er avhengighetsskapende, og det hjalp på depresjonen. I tillegg tok jeg heller kontakt med andre med samme sykdommer i lukkede facebookgrupper, og det har vært en MYE bedre terapi for meg.

Men vi er alle forskjellige og har forskjellige grunner til at vi er deprimert. Ja jeg måtte fortelle en del om barndommen og sånt men de har taushetsplikt så det gjør ikke meg noe. Barndommen min var tøff så jeg gråter når jeg snakker om det. Han spurte også om ting som jeg gjorde at jeg skjønte at han leta etter diagnoser. Men han fant ikke noe.

Jeg har forresten ADD og under utredningen som 29 år så måtte jeg gå til psykolog først. Hun var grei og vi snakket om barndommen men etterhvert så skjønte jeg at hun letet etter andre diagnoser. De må jo gjøre en slaga vurdering av oss. Husk at en psykolog ikke er lege så de kan ikke gi oss diagnoser. Jeg fikk diagnosen ADD av en nevropsykiater etter noen timer hos psykologen.

Jeg syns ikke at du skal grue deg, ta det som det kommer. Har du en annen diagnose så vil du vel vite det?

Masse lykke til! 💜

Anonymkode: 4b2f3...4f3

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg gikk til en psykiater, som da altså er lege i bunnen. Jeg var deprimert fordi jeg har vært kronisk syk lenge. Han skjønte ikke den sorgen min og mente at jeg kom til å bli frisk snart (alle sykdommeme har jeg til jeg dør, det er ingen kur og de forsvinner ikke) og egentlig burde begynt å jobbe. Med daglige kraftige smerter, kraftig svimmelhet, kognetive vansker og mer. Han mente at jeg ble bedre av å jobbe. Han var kommunens beste psykiater ble jeg fortalt 😂😂😂 Eneste som var bra var at jeg fikk en god sovemedisin som ikke er avhengighetsskapende, og det hjalp på depresjonen. I tillegg tok jeg heller kontakt med andre med samme sykdommer i lukkede facebookgrupper, og det har vært en MYE bedre terapi for meg.

Men vi er alle forskjellige og har forskjellige grunner til at vi er deprimert. Ja jeg måtte fortelle en del om barndommen og sånt men de har taushetsplikt så det gjør ikke meg noe. Barndommen min var tøff så jeg gråter når jeg snakker om det. Han spurte også om ting som jeg gjorde at jeg skjønte at han leta etter diagnoser. Men han fant ikke noe.

Jeg har forresten ADD og under utredningen som 29 år så måtte jeg gå til psykolog først. Hun var grei og vi snakket om barndommen men etterhvert så skjønte jeg at hun letet etter andre diagnoser. De må jo gjøre en slaga vurdering av oss. Husk at en psykolog ikke er lege så de kan ikke gi oss diagnoser. Jeg fikk diagnosen ADD av en nevropsykiater etter noen timer hos psykologen.

Jeg syns ikke at du skal grue deg, ta det som det kommer. Har du en annen diagnose så vil du vel vite det?

Masse lykke til! 💜

Anonymkode: 4b2f3...4f3

Tusen takk for fint og utfyllende svar❤️

Hele mitt liv har vært helt supert, er de to siste årene det har vært for mye som igjen har ført til stress og depresjoner. Dette er helt ukjent område for meg, så derfor jeg lurer. 

Takk igjen og lykke til du også 👍🏼

Anonymkode: 32265...7e0

[Anonym bruker]

Jeg går nå til en psykolog via sykehuset jg blir behandlet for mine kroniske sykdommer. Føler det er veldig til hjelp! Var delvis deprimert og utrolig sliten. Følte jeg gikk med gråten i brystet hele tiden og ting ble veldig svart da var alene om kvelden. Hun fokuserer på energityver og mekanismer til å takle smerter etc. Føler meg mye mye bedre. Har gått til psykolog ved et par anledninger tidligere pga depresjoner og en av de jeg har møtt har jeg hatt så dårlig kjemi med at jeg ikke fikk noe utbytte av det. 

Mannen går også nå for å fokusere på sinnemestring etter en dårlig barndom. Han var skeptisk og redd før han dro men syns det er veldig behagelig. Han har fortsatt og bare dratt ut intervallene. 

Anonymkode: a295d...e8b

[Anonym bruker]

Det er klart en psykolog kan sette diagnoser! En psykolog alene kan ikke sette diagnose ADHD, for da må en lege involveres. Er noen flere diagnoser der tverrfaglighet er nødvendig, men psykologer setter diagnoser. I spesialisthelsetjenesten er det å "lete" etter diagnoser et krav. Hvis du ikke innfrir noen diagnoser, vurderes du ikke som syk, og har ikke rett på hjelp fra spesialisthelsetjenesten. Du snakker selvfølgelig om det av historien du selv mener det er riktig og viktig å snakke om. Ingen psykolog i verden kan tvinge deg til å snakke om noe du ikke vil snakke om. Det kan godt hende psykologen er uenig i den vurderingen, og prøver å overtale deg til å nærme det temaer du avviser, men det er altså du som bestemmer. 

Anonymkode: b92e3...ebd

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Følte dere at dere fikk noe ut av det? 

Jeg er henvist til psykolog pga depresjon, men er usikker. 

Hva gjør en der? Vrenger sjela? 

Er så redd han skal finne massevis av diagnoser. 

Fint om noen vil dele sine erfaringer

Anonymkode: 32265...7e0

Du bestemmer hva du skal få ut av det. Hvis du ikke er motivert for å bli frisk: gi plassen videre til noen andre, det er eviglange ventelister til psykolog!

Og diagnosen har du allerede, nemlig depresjon. Hvis det skal komme nye diagnoser, må du til lege. Det er ikke psykologen som stiller diagnoser.

Anonymkode: 486e1...05e

[Anonym bruker]

Har god erfaring.

De er faglig kyndige og man kan ikke selv alltid se skogen for trær. (Ofte lettere senere)

har du vondt i tennne, går du til tannlegen. 

Speilet på bilen knust, ring bilbutikken.

Stikkende smerte i låret eller brystet, gå på anonymt forum og spør om erfaringer med leger... neida, oppsøk lege.

deprimert eller nedsatt sinnsstemning over lengre tid, gå til psykolog. 

Det er ikke halvparten så skremmende som du kanskje tror, Det var det jeg sa på slutten av min første time. 

Beste pengene jeg har brukt. Har ting å jobbe med for å forbedre livet mitt (som er ganske bra nå) men vet hva som skal til fra min side. Egeninnsats. Jeg har fått verktøy jeg manglet til å takle det som ga meg problemer. Les poster på forumet her. Hvor mange mennesker er bitre i årevis for noe, blir fly forbanna over det mange mener er bagateller, skriker med caps lock når menn begår kvinner urett, men får girl power holdningen når kvinner oppfører seg på samme måte som menn. Det er ikke bare potensielt alvorlige diagnoser som kan ordnes opp i hos psykolog. Det er alle disse andre skavankene også og mennesker går sjeldnere til psykolog enn til lege. Litt pga forskjellige behov og at det er noe stigmatisert for noen mennesker. Disse menneskene kommer til å gå rundt slik resten av livet. Det er ganske tragisk. 

Håper det gir noe mening. Lykke til! Livet blir bedre. Jeg kan nesten garantere det.

Anonymkode: fa2d9...dd3

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Følte dere at dere fikk noe ut av det? 

Jeg er henvist til psykolog pga depresjon, men er usikker. 

Hva gjør en der? Vrenger sjela? 

Er så redd han skal finne massevis av diagnoser. 

Fint om noen vil dele sine erfaringer

Anonymkode: 32265...7e0

Jeg fikk utrolig mye ut av det. Jeg slet med depresjon etter jeg fikk beskjed om at barnet mitt har en utviklingshemning. 

Ble henvist av fastlegen min til dps og kom først til en psykiatrisk sykepleier som var så utrolig frekk at jeg aldri har møtt maken. Gikk der to ganger og følte meg helt elendig etter å ha vært der, så bestemte meg for å ikke gå mer. Men så sa en venninne av meg at jeg kunne be om en ny behandler og det fikk jeg. Fikk da komme til en psykolog og hun var helt fantastisk.

Vi snakket mye om følelsene jeg hadde etter barnet mitt fikk diagnosen sin. Hun fikk meg til å utfordre meg selv, til å tenke på en annen måte og fikk meg til å akseptere situasjonen. Hun sa også at alle tankene og følelsene jeg hadde var helt normale, og at jeg kom nok til å kjenne på de hele livet, men ikke hver dag.

Jeg hadde også utviklet sosial angst, men det ble jeg kvitt i løpet av de 8 mnd jeg gikk hos henne.

Anonymkode: f1ab2...965

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du bestemmer hva du skal få ut av det. Hvis du ikke er motivert for å bli frisk: gi plassen videre til noen andre, det er eviglange ventelister til psykolog!

Og diagnosen har du allerede, nemlig depresjon. Hvis det skal komme nye diagnoser, må du til lege. Det er ikke psykologen som stiller diagnoser.

Anonymkode: 486e1...05e

Hvorfor påstår dere at psykologer ikke setter diagnoser? De gjør jo det, i stort monn, og det er meningen at de skal det også. 

Anonymkode: b92e3...ebd

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar alle samnen. 

Det blir nok greit å få ting «litt på plass». 

Hjelp trenger jeg uansett nå. 

Takk igjen ❤️

HI

Anonymkode: 32265...7e0

[Anonym bruker]

Jeg går til psykolog hos DPS, startet der i våres. Da jeg startet slet jeg med depresjon, traumer, hadde vel mest sannsynlig ptsd, og spiseforstyrrelse. Spesielt på traumene har jeg fått mye hjelp, føler jeg har fått verktøy til å takle de bedre, og vi har gått gjennom de mange ganger, så de og blir lettere. Depresjonen er og lettere, men ikke borte. Jeg er i en tøff situasjon i livet, jeg er helt alene med 2 barn, har blitt kronisk syk, er veldig syk, og kommer ikke til å bli frisk. Begge barna mine sliter med sitt, ene barnet har diagnose, og krever en del ekstra, og nå skal jeg i gang med utredning av minste barnet. Så jeg er utslitt hele tiden. Samtidig er jeg alene, har hatt maks uflaks i kjærligheten. Så min livssituasjon er ikke så lys. Og siden min barndom var grusom fra jeg kom til denne verden, og til jeg flyttet som 16 åring, og resten av livet har bare vært en eneste kamp. 

Nå har vi startet å jobbe med spiseforstyrrelsen, og håper det kommer til å hjelpe. Men jeg blir nok aldri 100% bra, av noe av det jeg sliter med. Målet er vel å bli bedre, og lære meg å takle alt litt bedre.

Anonymkode: 83f87...5f6