Mødre med tenåringsdøtre

[Anonym bruker]

Hvordan er det hos dere med relasjonen mor og tenåringsdatter? Min datter vil nesten ikke prate til meg. Er det bare meg som har det sånn ? Lettere med broren hennes, han trekker seg mye unna han også, men han prater ihvertfall noen ganger i løpet av dagen.

Anonymkode: 6ddc8...031

[Anonym bruker]

Min datter er 17 og hun forteller meg det meste som skjer i livet hennes. Har passet på at vi alltid har vært åpne med hverandre og at vi kan snakke sammen. Vi krangler mye, men vi er bestevenner (når jeg ikke må være mamma) en del også. Det er veldig vanskelig å være tenåringsmamma. Disse barna som var så små skal løsrive seg og ut den store verden. Men forsøk å legge deg på hennes nivå. Vi har alle vært tenåringer og vi vet jo at det er en «sånn» alder. Vis henne at du vet det.

Anonymkode: e29a2...2c5

[Anonym bruker]

Min er bare 13 og har ikke gått noe serlig tenåringsnykker foreløpig. Glad i kos og prat men enkelte temaer er flaue å snakke om.

Anonymkode: 79f26...adf

[Anonym bruker]

Mye personlighet i dette også, noen tenåringer er veldig åpne og snakker om alt, mens andre er mutte og innesluttet og snakker ikke om noe. Kjemien mellom dere er jo også med å avgjøre hvor nære dere er i dette hormonkjøret.

Jeg har to tenåringer, en som ber meg "backe off" og vil ikke snakke om det, og en som snakker om og betror seg om alt mulig.

Jeg tror det viktigste er å vise interesse, være generøs med klemmer og godord, aldri la de tvile på at du elsker dem uansett, være litt hønemor og pusle litt rundt dem innimellom osv. De fleste lander trygt på andre siden av puberteten og da skal voksenlreasjonen med dem bygges opp.

Jeg og min søster var også veldig forskjellig da vi var tenåringer, søsteren min var skikkelig mammajente som snakket med henne om alt og også krevde mye fra mamma, kjøring, henting, penger, hjelp osv, søsteren min hadde aldri noe filter for å mase på mamma og spørre henne om alt mulig. Mens jeg trakk meg litt vekk da jeg ble tenåring, ville klare meg selv, betrodde meg lite og hadde nok med venner og kjæreste. Nå som voksne har både jeg og søsteren min et godt forhold til mamma, selv om vi hadde et veldig forskjellig forhold til henne som tenåringer.

Men jeg ser det selv når jeg skriver det her at jeg nok synes det var litt sårt at søsteren min tok så mye plass og at jeg som ikke krevde noe ikke fikk noe særlig heller. Derfor er jeg veldig bevisst det med mine barn, at den tenåringen her i huset som ligner mest på sånn jeg var ikke skal bli "glemt", så jeg er generøs med skryt, klemmer, er litt på tilbudssiden osv der for at ungene selv ikke skal føle det er forskjellsbehandling fordi åpenheten er så mye enklere med den ene.

Anonymkode: 6d10f...549