Gå til innhold

Er det nederlag å slite psykisk?


Anbefalte innlegg

Et et par beintøffe år med nederlag etter nederlag, krevende jobb, dødsfall osv innser jeg nå at jeg sliter psykisk. 

Jeg er sliten til margen, muskel smerter, konstant hodeverk, irritabel, utfører ikke jobben min så godt som jeg skulle, dårlig konsentrasjon og hukommelse. 

Jeg har bestilt time hos legen, men kjenner jeg gruer meg veldig....føler det er litt sånn "taper" å slite psykisk. Om andre sliter så ser jeg aldri ned på de, men jeg selv? Nei, da tenker jeg at jeg er en svak person som ikke tåler noe som helst. 

Er livredd for å bli sykemeldt, er redd jeg blir sett på som "hun med den svake psyken". 

Har aldri brydd meg om dette før, men nå er det plutselig blitt så veldig viktig...huff, hele hue mitt er kaotisk. 

Hva tenker dere om folk som "får seg en smell" eller er utbrent? 

Anonymkode: 11f55...aa6

Fortsetter under...

Jeg tenker at det kan skje med alle! Også de aller sterkeste! Det er ikke et nederlag. Vi er tross alt mennesker, blir det for mye for oss, kan vi få en knekk. 

Få deg hjelp og snakk med psykolog og slutt å være hard mot deg selv ☺️ Du kommer på beina igjen, og da kommer du til å være sterkere enn noen gang!

Jeg heier på deg!

Anonymkode: 48507...8de

Jeg tenker som regel at de er sterke personer som har presset seg altfor langt og burde tatt egen helse på alvor tidligere ;) Men det er lettere sagt enn gjort når man står midt oppi det, for da tror man gjerne at man takler da litt til... altfor mange ganger, og man kan ikke vite på forhånd hvor grensen går.

Når man regner med at ca. 50 % av befolkningen vil få psykiske problemer en eller flere ganger i løpet av livet så er det ganske normalt, ikke et nederlag!

Det viktigste er hva man gjør med det, HI. Du har bestilt legetime, du tar nå tak i dette. Det er det eneste ansvarlige å gjøre før du blir mer alvorlig syk av dette. Det at du tar tak i det viser også selvinnsikt nå og styrke.

Lykke til videre :)

Anonymkode: ea663...16b

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tenker at det kan skje med alle! Også de aller sterkeste! Det er ikke et nederlag. Vi er tross alt mennesker, blir det for mye for oss, kan vi få en knekk. 

Få deg hjelp og snakk med psykolog og slutt å være hard mot deg selv ☺️ Du kommer på beina igjen, og da kommer du til å være sterkere enn noen gang!

Jeg heier på deg!

Anonymkode: 48507...8de

Tusen takk ❤️

HI

Anonymkode: 11f55...aa6

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tenker som regel at de er sterke personer som har presset seg altfor langt og burde tatt egen helse på alvor tidligere ;) Men det er lettere sagt enn gjort når man står midt oppi det, for da tror man gjerne at man takler da litt til... altfor mange ganger, og man kan ikke vite på forhånd hvor grensen går.

Når man regner med at ca. 50 % av befolkningen vil få psykiske problemer en eller flere ganger i løpet av livet så er det ganske normalt, ikke et nederlag!

Det viktigste er hva man gjør med det, HI. Du har bestilt legetime, du tar nå tak i dette. Det er det eneste ansvarlige å gjøre før du blir mer alvorlig syk av dette. Det at du tar tak i det viser også selvinnsikt nå og styrke.

Lykke til videre :)

Anonymkode: ea663...16b

Tusen takk ❤️

HI

Anonymkode: 11f55...aa6

Annonse

Det har alltid jeg trodd også. Alle andre enn meg selv. Helt til jeg traff veggen skikkelig. Helt ut av det blå fikk jeg så dødsangst, at jeg trodde jeg skulle dø rett og slett. Kom fra en dag til en annen. Gikk på jobb i to dager og grein før jeg ringte ei venninne som er lege ( mannen var på jobbreise). Hun hentet stesolid på apoteket og dopet meg ned gjennom natta ( hun sov sammen med meg, var ikke i stand til å være alene). Ordnet time hos fastlege. Og tok meg med dit. Ble sykmeldt i 3 uker fullt Og begynte på medisiner. Nå 5 uker etterpå jobber jeg 50% og fungerer fint, selv om jeg har mye tanker innimellom. Spesielt hvis jeg blir sliten. Ser for meg å begynne å jobbe fullt igjen i desember. Er glad fastlegen gjennomskuet meg når jeg skulle tilbake i jobb, jeg bagatelliserte og mente jeg kunne jobbe fullt😬. Søk hjelp før du graver deg dypere ned i elendigheta. Det er hjelp og få. Lykke til og klem til deg. 

Anonymkode: 136f4...d09

Samme her, har aldri trodd det skulle skje meg 😔Syntes det er fryktelig, og tenker på hva jeg skal si til venner, kolleger (jeg er leder) og familie? Jeg må jo bare være ærlig, men kjenner det sitter langt inne, veldi langt inne. 

Arbeidsgiver vil jeg ikke tenke tanken engang. Jobber i en svært kynisk bedrift som vil garantert møte  null forståelse. Kjenner jeg de rett, vil de prøve å fryse meg ut. 

Kan jeg be mannen min snakke med sjefen min eller vil jeg være enda svakere da? 

Takk for alle fine ord ❤️

HI 

Anonymkode: 11f55...aa6

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Samme her, har aldri trodd det skulle skje meg 😔Syntes det er fryktelig, og tenker på hva jeg skal si til venner, kolleger (jeg er leder) og familie? Jeg må jo bare være ærlig, men kjenner det sitter langt inne, veldi langt inne. 

Arbeidsgiver vil jeg ikke tenke tanken engang. Jobber i en svært kynisk bedrift som vil garantert møte  null forståelse. Kjenner jeg de rett, vil de prøve å fryse meg ut. 

Kan jeg be mannen min snakke med sjefen min eller vil jeg være enda svakere da? 

Takk for alle fine ord ❤️

HI 

Anonymkode: 11f55...aa6

Personlig ville jeg ikke fått mannen min til å gjøre det. Jeg ville sørget for å ta praten selv. Men kollegaene dine har jo ikke rett til å vite hva som er galt! Men vet ikke om det hjelper å lyve heller på en måte. Det finner du ut av 😊❤️ Gjør det som føles best for deg! De vil sikkert vise mer forståelse enn du tenker, hvis ikke, er de noen skikkelg tullekopper.

Anonymkode: 48507...8de

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Samme her, har aldri trodd det skulle skje meg 😔Syntes det er fryktelig, og tenker på hva jeg skal si til venner, kolleger (jeg er leder) og familie? Jeg må jo bare være ærlig, men kjenner det sitter langt inne, veldi langt inne. 

Arbeidsgiver vil jeg ikke tenke tanken engang. Jobber i en svært kynisk bedrift som vil garantert møte  null forståelse. Kjenner jeg de rett, vil de prøve å fryse meg ut. 

Kan jeg be mannen min snakke med sjefen min eller vil jeg være enda svakere da? 

Takk for alle fine ord ❤️

HI 

Anonymkode: 11f55...aa6

Jeg har en veldig forståelsesfull sjef. Som legger til rette hva som helst for å få meg tilbake i jobb. 

Anonymkode: 136f4...d09

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har en veldig forståelsesfull sjef. Som legger til rette hva som helst for å få meg tilbake i jobb. 

Anonymkode: 136f4...d09

Da er du kjempeheldig. 

Lykke til ❤️

HI

Anonymkode: 11f55...aa6

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Samme her, har aldri trodd det skulle skje meg 😔Syntes det er fryktelig, og tenker på hva jeg skal si til venner, kolleger (jeg er leder) og familie? Jeg må jo bare være ærlig, men kjenner det sitter langt inne, veldi langt inne. 

Arbeidsgiver vil jeg ikke tenke tanken engang. Jobber i en svært kynisk bedrift som vil garantert møte  null forståelse. Kjenner jeg de rett, vil de prøve å fryse meg ut. 

Kan jeg be mannen min snakke med sjefen min eller vil jeg være enda svakere da? 

Takk for alle fine ord ❤️

HI 

Anonymkode: 11f55...aa6

Snakk med sjefen. Du trenger ikke gi sjefen særlig detaljer. Det å være utbrent, som du er, kan ha både fysiske og psykiske årsaker. Er det lettere for deg, fokuser på de fysiske plagene nå til å begynne med, og vis til at det var legen som mente du nå var for syk til at du kunne jobbe.

Anonymkode: ea663...16b

For meg var det et enormt nederlag å ikke mestre jobb og hverdag. Følte ikke at andre så ned på meg egentlig - det var mer et personlig nederlag. 

Nåt det gjelder sykmelding så er det et valg. Ingen tvinger på deg en sykmelding og det er fullt mulig å gå hjelp uten å bli sykmeldt. 

Anonymkode: 2f21c...764

Annonse

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Snakk med sjefen. Du trenger ikke gi sjefen særlig detaljer. Det å være utbrent, som du er, kan ha både fysiske og psykiske årsaker. Er det lettere for deg, fokuser på de fysiske plagene nå til å begynne med, og vis til at det var legen som mente du nå var for syk til at du kunne jobbe.

Anonymkode: ea663...16b

Ja, jeg må nok det, men kjenner jeg sliter bare ved tanken. 

Anonymkode: 11f55...aa6

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

For meg var det et enormt nederlag å ikke mestre jobb og hverdag. Følte ikke at andre så ned på meg egentlig - det var mer et personlig nederlag. 

Nåt det gjelder sykmelding så er det et valg. Ingen tvinger på deg en sykmelding og det er fullt mulig å gå hjelp uten å bli sykmeldt. 

Anonymkode: 2f21c...764

Samme her, føler jeg burde klare det. 

Jeg har mistet all motivasjon på jobb og er helt utslitt. Jobben i seg selv er nok en del av årsaken dessverre. 

Anonymkode: 11f55...aa6

På 31.10.2017 den 20.49, Anonym bruker skrev:

Det er så mange som sliter med psyken, at dette ikke er noe nederlag - det er tvert i mot meget normalt. 

Man har imidlertid ansvar for egen helse, så skaff hjelp <3

 

Anonymkode: 2afc4...464

Ja, har innsett at jeg trenger hjelp.Dessverre

Anonymkode: 11f55...aa6

23 timer siden, Anonym bruker skrev:

Samme her, har aldri trodd det skulle skje meg 😔Syntes det er fryktelig, og tenker på hva jeg skal si til venner, kolleger (jeg er leder) og familie? Jeg må jo bare være ærlig, men kjenner det sitter langt inne, veldi langt inne. 

Arbeidsgiver vil jeg ikke tenke tanken engang. Jobber i en svært kynisk bedrift som vil garantert møte  null forståelse. Kjenner jeg de rett, vil de prøve å fryse meg ut. 

Kan jeg be mannen min snakke med sjefen min eller vil jeg være enda svakere da? 

Takk for alle fine ord ❤️

HI 

Anonymkode: 11f55...aa6

Been there, done that. Ikke undervurder menneskene rundt deg. Jeg var den sterke som gikk på en smell. Fikk overraskende en god løsning fra en sjef i min bedrift. Det reddet meg. Sjefen din er også menneske og hvis du klarer og tør å være åpen vil du mest sannsynlig møte forståelse og finne en god løsning. Ikke vær redd for å være åpen og sårbar. Kjenner meg veldig igjen i tankegangen din. Jeg var redd for å være åpen, men ble positivt overrasket over menneskene rundt meg, særlig lederne oppover i systemet. 

Anonymkode: b6d18...82a

43 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Been there, done that. Ikke undervurder menneskene rundt deg. Jeg var den sterke som gikk på en smell. Fikk overraskende en god løsning fra en sjef i min bedrift. Det reddet meg. Sjefen din er også menneske og hvis du klarer og tør å være åpen vil du mest sannsynlig møte forståelse og finne en god løsning. Ikke vær redd for å være åpen og sårbar. Kjenner meg veldig igjen i tankegangen din. Jeg var redd for å være åpen, men ble positivt overrasket over menneskene rundt meg, særlig lederne oppover i systemet. 

Anonymkode: b6d18...82a

Ja, jeg får ta den praten med henne etterhvert og se hva hun sier. 

HI

Anonymkode: 11f55...aa6

HI her! 

Takk for svar alle sammen, ser jo ut til at dette er noe som rammer mange... 

I dag har jeg slitt med hjertebank og dobbeltslag. Vet ikke om det har noe med stresset å gjøre, men vil jo tro det er relatert..

 

Anonymkode: 11f55...aa6

Gjest MiffaBlir3Barnsmor
11 timer siden, Anonym bruker skrev:

HI her! 

Takk for svar alle sammen, ser jo ut til at dette er noe som rammer mange... 

I dag har jeg slitt med hjertebank og dobbeltslag. Vet ikke om det har noe med stresset å gjøre, men vil jo tro det er relatert..

 

Anonymkode: 11f55...aa6

Det er en angstreaksjon. Jeg får det iblandt slik når ting bare blir for mye.

11 timer siden, Miffa skrev:

Det er en angstreaksjon. Jeg får det iblandt slik når ting bare blir for mye.

Jeg har ikke angst....men, er nok som du sier en reaksjon på at det er for mye.... 😔

HI

Anonymkode: 11f55...aa6

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har ikke angst....men, er nok som du sier en reaksjon på at det er for mye.... 😔

HI

Anonymkode: 11f55...aa6

Det er en angstreaksjon/stressreaksjon. Jeg har også hatt mye av det. Ikke engst deg over det, da blir det bare verre. :)

Når jeg blir redd for det, kan jeg våkne på natten med masse hjertebank og hauser meg selv opp.

Anonymkode: 48507...8de

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har ikke angst....men, er nok som du sier en reaksjon på at det er for mye.... 😔

HI

Anonymkode: 11f55...aa6

Det kan være angst slik de andre to sier, men er du utbrent så kan hjertebanken og dobbelslagene være kun fysisk. Men det at du har fått disse symptomene er et veldig tydelig tegn på at du må ta kroppen din og deg selv på alvor nå. Når er legetimen din?

Anonymkode: ea663...16b

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...