Hva er galt med meg? Kjeder meg noe helt forferdelig i andres selskap!

[Anonym bruker]

Kjeder meg aldri når jeg er hjemme og får være for meg selv. Men om vi har besøk, er på besøk, er på jobb eller andre sosiale ting så kjeder jeg meg så forferde mye! Sekundene føles som timer og jeg blir bare så utrolig trøtt og sliten. Hva kommer dette av? Er veldig usosial og orker ikke venner

Anonymkode: 4ec0e...49f

[Anonym bruker]

Sosial angst eller personlighetsforstyrrelse?

Eller bare sær?

Anonymkode: 2d84b...3c9

[Anonym bruker]

Det kommer av at du er usosial og ikke orker venner, akkurat slik du skriver.

Anonymkode: e39ed...a4f

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Sosial angst eller personlighetsforstyrrelse?

Eller bare sær?

Anonymkode: 2d84b...3c9

Kaller du folk som av ulike årsaker ikke liker andres selskap for sære? Måtte liksom komme med et personangrep?

Anonymkode: 14ef5...15a

[Anonym bruker]

Jeg er nok litt sånn jeg også. Blir også trøtt i andres selskap og gjesper livet av meg. Straks jeg kommer hjem kvikner jeg til og koser meg med ting jeg liker.

Anonymkode: 10d22...18f

[Anonym bruker]

Akkurat sånn er jeg og. Føler meg annerledes enn de fleste.

Anonymkode: 4c872...afc

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kaller du folk som av ulike årsaker ikke liker andres selskap for sære? Måtte liksom komme med et personangrep?

Anonymkode: 14ef5...15a

Du så blinke-smileyen etterpå? Og ja, jeg kunne nok ha latt være å ta den med! For det var absolutt ikke ment som et personangrep, bare som en humoristisk kommentar oppi alvoret, men som tydeligvis ble feil.

Hvis man ikke liker å være sammen med noen andre mennesker, hverken hjemme, på besøk, på jobb eller i noen som helst annen sosial sammenheng, stor eller liten, da tenker jeg at det ligger noe annet bak, derav den seriøse delen av svaret mitt. Jeg tror den "kjedsomheten" trolig er et uttrykk for noe annet. Mennesker er sosiale skapninger, men det finnes selvfølgelig grader av dette også. Men om man ønsker å unngå absolutt alle sosiale situasjoner, da tror jeg det ligger noe annet bak, at det er en årsak til det. Det er jo bra, for det kan man ev. gjøre noe med. Har man barn så er jo det viktig slik at ens egen asosiale adferd ikke går utover barna.

Anonymkode: 2d84b...3c9

[Anonym bruker]

34 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kjeder meg aldri når jeg er hjemme og får være for meg selv. Men om vi har besøk, er på besøk, er på jobb eller andre sosiale ting så kjeder jeg meg så forferde mye! Sekundene føles som timer og jeg blir bare så utrolig trøtt og sliten. Hva kommer dette av? Er veldig usosial og orker ikke venner

Anonymkode: 4ec0e...49f

Gjelder dette absolutt alle andre mennesker? Eller kan du trives med å være med familie feks? Du skriver "når vi har besøk", det høres ut som du bor sammen med noen.. er det likedan med den/de personene? 

Kjenner meg litt igjen da jeg liker å gjøre mye alene, men trives med å ha litt sosial omgang også.. er litt selektiv med tanke på hvem. 

Anonymkode: b626e...6ff

[Anonym bruker]

Jeg er lik. Jeg blir sliten av andres selskap. Sliten av sammenkomster, sliten av mye besøk og sliten av å være sosial på jobb. Og så syns jeg det er kjedelig. Jeg syns det er kjedelig å snakke løst og fast med kollegaer, hvorfor skal jeg snakke med dem om hva jeg skal ha til middag liksom? Smalltalk gir meg ingenting. Orker ikke noe særlig til venner jeg heller. 

Men jeg har det ikke slik med mannen og barna mine heldigvis. Mine aller nærmeste venner blir jeg heller ikke sliten av eller kjeder meg sammen med. Det er ikke sånn at jeg er helt usosial heller, jeg ønsker ikke å være alene hele tiden. Jeg skulle virkelig ønske jeg var et sprudlende menneske som snakket med alle om alt, men jeg bare klarer ikke være slik. Det er ikke meg. 

 

Anonymkode: fad5b...55d

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er lik. Jeg blir sliten av andres selskap. Sliten av sammenkomster, sliten av mye besøk og sliten av å være sosial på jobb. Og så syns jeg det er kjedelig. Jeg syns det er kjedelig å snakke løst og fast med kollegaer, hvorfor skal jeg snakke med dem om hva jeg skal ha til middag liksom? Smalltalk gir meg ingenting. Orker ikke noe særlig til venner jeg heller. 

Men jeg har det ikke slik med mannen og barna mine heldigvis. Mine aller nærmeste venner blir jeg heller ikke sliten av eller kjeder meg sammen med. Det er ikke sånn at jeg er helt usosial heller, jeg ønsker ikke å være alene hele tiden. Jeg skulle virkelig ønske jeg var et sprudlende menneske som snakket med alle om alt, men jeg bare klarer ikke være slik. Det er ikke meg. 

 

Anonymkode: fad5b...55d

Akkurat sånn jeg har det. Tror det er fordi jeg foretrekker de mer dype relasjonene med meningsfylte samtaler enn masse overfladisk prat og mange bekjentskaper. Jeg er glad i å være sosial med de jeg kjenner godt, men kjeder meg i smalltalk, det interesserer meg liksom ikke

Anonymkode: b626e...6ff

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er lik. Jeg blir sliten av andres selskap. Sliten av sammenkomster, sliten av mye besøk og sliten av å være sosial på jobb. Og så syns jeg det er kjedelig. Jeg syns det er kjedelig å snakke løst og fast med kollegaer, hvorfor skal jeg snakke med dem om hva jeg skal ha til middag liksom? Smalltalk gir meg ingenting. Orker ikke noe særlig til venner jeg heller. 

Men jeg har det ikke slik med mannen og barna mine heldigvis. Mine aller nærmeste venner blir jeg heller ikke sliten av eller kjeder meg sammen med. Det er ikke sånn at jeg er helt usosial heller, jeg ønsker ikke å være alene hele tiden. Jeg skulle virkelig ønske jeg var et sprudlende menneske som snakket med alle om alt, men jeg bare klarer ikke være slik. Det er ikke meg. 

 

Anonymkode: fad5b...55d

Akkurat slik er jeg også! 

Hater å måtte tilbringe tid sammen med kjedelige mennesker. Og jeg syns de fleste er det. 

 

Anonymkode: d9f77...978

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Akkurat slik er jeg også! 

Hater å måtte tilbringe tid sammen med kjedelige mennesker. Og jeg syns de fleste er det. 

 

Anonymkode: d9f77...978

Anonymkode: b626e...6ff

[Anonym bruker]

Takk HI. Endelig noen som bekrefter noe jeg har følt på en stund! Jeg syns andre mennesker er utrolig kjedelige. Eller, jeg har noen nære venner som jeg fint klarer å være sammen med og kose meg med til en viss grad, men utover disse har jeg absolutt ingen glede av å sitte å småprate med andre mennesker. På jobb, på fest, på besøk. Jeg syns det er så utrolig(!!) kjedelig og jeg er sikker på at de fleste syns jeg er en utrolig tragisk person selv.

For min del tror jeg det kommer av at jeg har lite til felles med de aller fleste. Jeg er ganske ung og alenemamma til et barnehagebarn, og de fleste jeg kjenner som er i starten/midten av 20 årene har ikke barn. Og de som har barn (foreldre i barnehagen, på lekeplassen osv) er ofte både 10 og 20 år eldre enn meg. Jeg finner ikke deres interesser interessante og klarer ikke relatere meg til verken"ung og festløve"-livet eller "godt gift og i gang med mitt fjerde barn"-livet. 

Jeg trives godt hjemme, jeg.

Anonymkode: 2e39c...56b

[Anonym bruker]

Slik er jeg på besøk eller om jeg har besøk av veninner. Problemet er aldri der om jeg er på besøk eller har besøk av kamerater. Det er nok grunnen til at jeg har flest kamerater også, jeg trives best i deres selskap og har mest tilfelles med de også, hvertfall å prate lenge med de. 

Nå har jeg akkurat kommet ut av ett 10 års lang samboerskap og merket hvor mye jeg har savnet dette. Han syns det var helt greit jeg var med kompiser og hadde de på besøk, men jeg så det var sjalusi der som han prøvde å sjule så kontakten med de dabbet ut. Nå har jeg gjennopptatt kontakten og jeg har det så bra. Hadde naboen innom her ista. At stua sto på hode brydde meg ingenting og han brydde seg ikke. Det sto på hode pga han skulle hjelpe meg med noe, men hadde det skulle kommet en dame så tror jeg at jeg hadde følt på det. Det burde ikke være noen forskjell, men det er det. 

Jeg koser meg mest om jeg gjør noe sammen med mine kamerater også. Om det er å felle ett tre, skru på bil, kjøre flyttelass, bygge flatpakke ting eller bare gjøre noe i garasjen med noen kaffekopper. Jeg er nok rimelig rastløs av meg, så å gjøre noe passer meg perfekt. At jeg ikke kan sku på bil er en ting, men jeg kan hjelpe til med mye alikavel. Noe kan jeg, og mye lærer jeg underveis. Alltid gøy å lære nye ting. Hjemme så må jeg alltid gjøre noe da også. Ser jeg på tv må jeg tegne, strikke, løse kryssord, henge opp tøy eller noe annet. Klarer sjeldent å sitte lenge og se på tv. Det trenger ikke å være noe fornuftig, men noe. Slik er det med mine kompiser også, vi snakker mye skit og ufornuftig, innimellom gjør vi mye fornuftig også. Innimellom snakker vi også om fornuftige ting. 

Anonymkode: 266e1...820

[Anonym bruker]

Sånn er jeg å. Går greit på jobb men gleder meg bare til å komme hjem. Dagene er lange..derfor er det viktig for meg å ha en aktiv jobb så jeg slipper å sitte stille. Koser meg og sitter stille hjemme.. kjeder meg aldri. Kunne vært alene en uke hjemme uten å kjedet meg. Har barn..er med barna på aktiviteter, selskaper, svømming, fritidsaktiviteter eller ut å sopise osv osv.. det går fint..skoleavslutninger koser jeg meg aldri på..ser ut som alle andre gjør det. kan dra på senteret en lørdag med barn og mann .. det er veldig koselig.  men er sånn når jeg har besøk hjemme.. klarer ikke slappe av og blir utrolig sliten. Iallefall av folk som sitter på besøk i mange timer.. jeg begynner å bli utolmodig å håper de reiser etter en time.. da er det et helvete når de sitter i syv timer osv. Har aldri forstått folk som kjeder seg hjemme. Etter min erfaring er det ganske mange som er sånn. De fleste jeg kjenner. Jeg gruer meg til å få besøk. Jeg har lav selvtilitt.. så vet ikke om det kan komme av dette. Det hender jeg er med noen ut på byen men det er ikke så ofte.. da klarer jeg å ha det gøy. Men ut med jobben osv.. nei takk. 

Anonymkode: 26d37...940