De som mister barna sine til barnevernet.

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Fordi hvis far må gå rettens vei for å få omsorgsretten. Deretter må han gå til sak mot barnevernet for å prøve å få barnet tilbake. Dette tar tid. Om barnet var veldig lite når det ble tatt risikerer far at pga tilknytning avgjør bv at barnet må bli i fosterhjemmet for å unngå faren for påkjenninger hos barnet.

Anonymkode: 52086...aec

Det jeg mener er at hvis barnevernet ser at et barn ikke kan bo hos mor men må plasseres et annet sted, bør første steg være å sjekke om barnet kan plasseres hos øvrig familie, herunder biologisk far. Dette bør selvsagt vurderes før man finner et fremmed fosterhjem!

Anonymkode: 87a17...af2

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det jeg mener er at hvis barnevernet ser at et barn ikke kan bo hos mor men må plasseres et annet sted, bør første steg være å sjekke om barnet kan plasseres hos øvrig familie, herunder biologisk far. Dette bør selvsagt vurderes før man finner et fremmed fosterhjem!

Anonymkode: 87a17...af2

Det tror jeg ikke alltid blir gjort. 

Anonymkode: e2b55...19d

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det tror jeg ikke alltid blir gjort. 

Anonymkode: e2b55...19d

Nei men skjønner barnevernet litt også,så nylig en dokumentar om en som hadde mistet omsorgen å der fikk bv spørsmål om hvorfor besteforeldrene ikke fikk overta omsorgen for barnet. Da mente bv at når besteforeldrene ikke skjønte hvor bv var bekymret og klarer å se hva moren til barnet gjør feil,så er det så bekymringsfullt at ikke ser på besteforeldrene som egnet til å overta omsorgen for barnet.

Anonymkode: 01597...d2a

[Anonym bruker]

28 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei men skjønner barnevernet litt også,så nylig en dokumentar om en som hadde mistet omsorgen å der fikk bv spørsmål om hvorfor besteforeldrene ikke fikk overta omsorgen for barnet. Da mente bv at når besteforeldrene ikke skjønte hvor bv var bekymret og klarer å se hva moren til barnet gjør feil,så er det så bekymringsfullt at ikke ser på besteforeldrene som egnet til å overta omsorgen for barnet.

Anonymkode: 01597...d2a

Lovendring på gang! Barnevernet skal prioritere nærmeste familie før de plasserer barn bort!

Anonymkode: ffe13...3e3

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Lovendring på gang! Barnevernet skal prioritere nærmeste familie før de plasserer barn bort!

Anonymkode: ffe13...3e3

Det bør de også - der nærmeste familie har sett hva foreldrene har gjort feil, er enige i at det foreldrene har gjort feil og at de forstår hvordan de ev. må skåne barnet fra foreldrene der det er nødvendig.

Anonymkode: eebb4...aee

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Lovendring på gang! Barnevernet skal prioritere nærmeste familie før de plasserer barn bort!

Anonymkode: ffe13...3e3

Problemet med det kan være at foreldrene da får for lett tilgang til barna, de vet hvor de er og hvordan de kan nå de. Det er ikke alltid sålett å takle for de som tar i mot barna

Anonymkode: 970e7...3db

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Problemet med det kan være at foreldrene da får for lett tilgang til barna, de vet hvor de er og hvordan de kan nå de. Det er ikke alltid sålett å takle for de som tar i mot barna

Anonymkode: 970e7...3db

Ja, nei, du har rett! Å flytte barn til helt fremmede med ingen kontakt med familie er jo desidert det beste! Hvor var du da foreldre som er voldelige og skilt, hvor den voldelige forelderen fikk det den hadde krav på likevel, via retten?  Kan du da forklare meg hvilke situasjoner som krever at barna aldri skal se sine foreldre igjen? 

Anonymkode: ffe13...3e3

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Ja, nei, du har rett! Å flytte barn til helt fremmede med ingen kontakt med familie er jo desidert det beste! Hvor var du da foreldre som er voldelige og skilt, hvor den voldelige forelderen fikk det den hadde krav på likevel, via retten?  Kan du da forklare meg hvilke situasjoner som krever at barna aldri skal se sine foreldre igjen? 

Anonymkode: ffe13...3e3

Ikke meg du spurte, men greier du seriøst ikke å forestille deg situasjoner hvor foreldre ikke bør få ha kontakt med barna sine fordi det ikke er bra for barna? Stikkord - seksuelt misbruk, fysisk og alvorlig psykisk vold... bare for å nevne noe. Eller synes du det er greit at barn som er seksuelt misbrukt av sine foreldre må fortsette å møte overgriperne igjen?

Det ER lov å tenke litt selv, altså!

Anonymkode: eebb4...aee

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, nei, du har rett! Å flytte barn til helt fremmede med ingen kontakt med familie er jo desidert det beste! Hvor var du da foreldre som er voldelige og skilt, hvor den voldelige forelderen fikk det den hadde krav på likevel, via retten?  Kan du da forklare meg hvilke situasjoner som krever at barna aldri skal se sine foreldre igjen? 

Anonymkode: ffe13...3e3

Nå skrev jeg ingenting om dette, så hvordan du fikk det ut av innlegget mitt vet jeg ikke

Anonymkode: 970e7...3db

[Anonym bruker]

14 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg lurer på ett par ting. Har foreldre som har mistet barna sine kontakt med barnet sitt helt til det er myndig? Man får jo samvær, så hvor lenge «varer» dette? Kutter de ut kontakten litt etter litt? 

Barnevernet ber foreldre å ikke vise følelser under samværet og ikke fortelle barna at de er glad i dem. Er det ikke «litt» umenneskelig å be om slikt? 

Hvis du hadde mistet barnet ditt til barnevernet og det var pga en misforståelse eller feil grunnlag, og du da hadde tapt alle rettsrunder. Hva gjør du da? Har du egentlig noe annet valg enn å akseptere at du må leve videre uten barnet ditt? 

Anonymkode: ed089...248

Jeg er oppvokst med flere fostersøsken og aldri har jeg hørt noe om at det var "forbudt" å vise følelser når biologiske foreldre var på samvær? Det var heller ingen restriksjoner på hvilke gaver de kunne gi.

Med det ene foreldreparet vet jeg BV tok å snakket flere ganger med dem ang. måten de snakket med barnet på. Det var snakk som "det er vi som er de ekte foreldrene dine, fosterforeldrene dine er egentlig ikke glade i deg, de vil bare ha deg fordi de får penger.." etc..etc.. Det var grusomme ting og si i en vanskelig situasjon, i dag når barnet har blitt voksen så har ikke barnet kontakt med de biologiske foreldrene, kun fosterfamilien. Andre viste følelser, gråt litt når de så hverandre - men klarte greit å gjøre det hele til et fint samvær, sa at de var glade i hverandre og at de skulle skrive brev/ringe osv. 

Anonymkode: 0679b...e16

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det jeg mener er at hvis barnevernet ser at et barn ikke kan bo hos mor men må plasseres et annet sted, bør første steg være å sjekke om barnet kan plasseres hos øvrig familie, herunder biologisk far. Dette bør selvsagt vurderes før man finner et fremmed fosterhjem!

Anonymkode: 87a17...af2

I min manns tilfelle mente bv at hvis barnet ble plassert hos far, trodde de ikke far ville klare å si nei hvis barnemor dukket opp på døren for å prøve å få møte barnet utenom tilmålt samvær.

Anonymkode: 52086...aec

[Anonym bruker]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Barnet er for knyttet til fosterforeldrene til at han kan tilbakeføres. Skam deg for å tro at verden er bare sort eller hvit.

Anonymkode: 52086...aec

Hvorfor tok ikke mannen din ansvar med en gang barnet ble tatt fra moren?

 

jeg kunne aldri vært sammen med en mann som ikke tar ansvar for barna sine og som har mistet et til barnevernet.

 

for det er jo det han har. Barnet får selvsagt bo hos sin far dersom mor ikke er skikket. 

Anonymkode: c1d68...86c

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor tok ikke mannen din ansvar med en gang barnet ble tatt fra moren?

 

jeg kunne aldri vært sammen med en mann som ikke tar ansvar for barna sine og som har mistet et til barnevernet.

 

for det er jo det han har. Barnet får selvsagt bo hos sin far dersom mor ikke er skikket. 

Anonymkode: c1d68...86c

Nei det er lett å tenke at man ikke kunne det. Det tenkte jeg også før. Men det er mer ved en sak enn hva øyet ser.

For å kunne få barnet når det blir tatt fra mor og far ikke var sammen med mor, m0 far først gå til rettsak for å få omsorgsretten. Når han har fått den må han gå til rettsak mot bv for å få barnet. 

Bv mente det var fare for at far ikke ville klare å si nei om barnemor kom på døren for å møte barnet utenom oppmålt samvær, derfor fikk han ikke ha barnet hos seg.

Neste gang han gikk til rettsak ble det avgjort at barnet hadde vært så lenge hos fosterforeldrene at det beste for barnet var å bli der pga tilknytningen.

Det mange ikke forstår er at ingen sak er lik, det er langt flere faktorer som spiller inn enn hva far eller familie burde få lov til og det tar tid med rettsakene.

Her ble det også vurdert at barnet ikke kunne få bo hos bestemor heller, da de som i fars tilfelle mente hun ikke ville klare å si nei til barnemor hun heller om hun dukket opp på døren.

Så som du kanskje forstår var det av såpass stor betydning at moren ikke fikk tilgang til barnet.

Det er ingen selvfølge at barnet får bo hos far desverre.

 

Anonymkode: 52086...aec

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Nei det er lett å tenke at man ikke kunne det. Det tenkte jeg også før. Men det er mer ved en sak enn hva øyet ser.

For å kunne få barnet når det blir tatt fra mor og far ikke var sammen med mor, m0 far først gå til rettsak for å få omsorgsretten. Når han har fått den må han gå til rettsak mot bv for å få barnet. 

Bv mente det var fare for at far ikke ville klare å si nei om barnemor kom på døren for å møte barnet utenom oppmålt samvær, derfor fikk han ikke ha barnet hos seg.

Neste gang han gikk til rettsak ble det avgjort at barnet hadde vært så lenge hos fosterforeldrene at det beste for barnet var å bli der pga tilknytningen.

Det mange ikke forstår er at ingen sak er lik, det er langt flere faktorer som spiller inn enn hva far eller familie burde få lov til og det tar tid med rettsakene.

Her ble det også vurdert at barnet ikke kunne få bo hos bestemor heller, da de som i fars tilfelle mente hun ikke ville klare å si nei til barnemor hun heller om hun dukket opp på døren.

Så som du kanskje forstår var det av såpass stor betydning at moren ikke fikk tilgang til barnet.

Det er ingen selvfølge at barnet får bo hos far desverre.

 

Anonymkode: 52086...aec

Og det er ikke slik at man kan kjøre rettsak konstant, det er regler på dette også. Så tid er absolutt en faktor.

Anonymkode: 52086...aec

[Anonym bruker]

Herrefred 😭 Hadde jeg mistet mine hadde jeg ikke klart handle rasjonelt tror jeg og tårene hadde kommet under samvær uansett hvor mye jeg  hadde forsøkt la være. Og jeg regner egentlig med barna mine hadde vært hysteriske også. Fy søren..., for en situasjon 😭

Anonymkode: a4be5...7f7

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Herrefred 😭 Hadde jeg mistet mine hadde jeg ikke klart handle rasjonelt tror jeg og tårene hadde kommet under samvær uansett hvor mye jeg  hadde forsøkt la være. Og jeg regner egentlig med barna mine hadde vært hysteriske også. Fy søren..., for en situasjon 😭

Anonymkode: a4be5...7f7

Jo mer jeg får vite om praksis i barnevern mer tror jeg på den kontroversielle påstanden om gestapo :-(

Det er noe elstremt ondskapfult og irasjonelt inni i nordmenn bak smilene deres.

Anonymkode: 570d7...f96

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er noe elstremt ondskapfult og irasjonelt inni i nordmenn bak smilene deres.

Hvordan kom du frem til dette?

Anonymkode: 970e7...3db

[Anonym bruker]

8 timer siden, Anonym bruker skrev:

Og det er ikke slik at man kan kjøre rettsak konstant, det er regler på dette også. Så tid er absolutt en faktor.

Anonymkode: 52086...aec

Slike saker burde etter min mening gått foran en del andre saker i systemet. For barnas beste. Det burde være lovpålagte frister for hvor raskt akkurat slike saker må opp for retten. Det er jo helt håpløst når det er saksgangen som gjør at et barn mister en forelder.

Håper mannen din greier å finne en måte å leve godt med det på. Og når barnet blir myndig går det jo an å ta opp en tettere kontakt igjen, da kan også barnet får innblikk i at faren virkelig gjorde sitt beste og ønsket å være pappa på full tid.

En jeg kjenner var i en ikke helt lik situasjon, men konsekvensen for far/barn var ganske lik. Der fikk far og barn et tett forhold til hverandre etterhvert. Det haltet litt de første par-tre årene etter de forsøkte å ta opp tettere kontakt, og hadde også en periode uten kontakt, men etter det fikk de et bedre og bedre forhold som begge i dag har stor glede av. Så barnet er ikke helt tapt for din mann. Han jeg kjenner og barnet brukte også en del tid etter at barnet var myndig på å "gå gjennom" barnets barndom, så på bilder, fortalte hverandre om hvordan årene hadde vært, helt ned på veldig hverdagslige ting som man kanskje ikke tenker på som viktige... hva som var favorittmat på skolen, hva barnet som regel hadde med av mat på skolen (de to var ikke nødvendigvis det samme), navn på de fleste venner, hvor de bodde ift. der barnet bodde, de gikk skoleveien sammen... ja, du forstår, alle mulig rare detaljer for å prøve å gi hverandre litt av de tapte årene. Han fortalte også etterhvert en god del fra sitt liv, hvilke tanker han hadde hatt om barnet i alle år, hvilke sammenhenger han hadde tenkt på barnet. Det var ikke bare enkelt, for det var en del bitterhet fra begges side, men de aksepterte etterhvert at bitterheten ikke var rettet mot far/barn, men at det var omstendighetene rundt som hadde gjort at det ble som det ble. Da ble det også lettere å gi slipp på bitterheten og heller prøve å gi hverandre igjen så mye som mulig av de tapte årene. I dag har de et godt og normalt nært forhold. Så det er håp for at din mann også kan få bli mer ordentlig pappa for barnet sitt

Anonymkode: eebb4...aee

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Slike saker burde etter min mening gått foran en del andre saker i systemet. For barnas beste. Det burde være lovpålagte frister for hvor raskt akkurat slike saker må opp for retten. Det er jo helt håpløst når det er saksgangen som gjør at et barn mister en forelder.

Håper mannen din greier å finne en måte å leve godt med det på. Og når barnet blir myndig går det jo an å ta opp en tettere kontakt igjen, da kan også barnet får innblikk i at faren virkelig gjorde sitt beste og ønsket å være pappa på full tid.

En jeg kjenner var i en ikke helt lik situasjon, men konsekvensen for far/barn var ganske lik. Der fikk far og barn et tett forhold til hverandre etterhvert. Det haltet litt de første par-tre årene etter de forsøkte å ta opp tettere kontakt, og hadde også en periode uten kontakt, men etter det fikk de et bedre og bedre forhold som begge i dag har stor glede av. Så barnet er ikke helt tapt for din mann. Han jeg kjenner og barnet brukte også en del tid etter at barnet var myndig på å "gå gjennom" barnets barndom, så på bilder, fortalte hverandre om hvordan årene hadde vært, helt ned på veldig hverdagslige ting som man kanskje ikke tenker på som viktige... hva som var favorittmat på skolen, hva barnet som regel hadde med av mat på skolen (de to var ikke nødvendigvis det samme), navn på de fleste venner, hvor de bodde ift. der barnet bodde, de gikk skoleveien sammen... ja, du forstår, alle mulig rare detaljer for å prøve å gi hverandre litt av de tapte årene. Han fortalte også etterhvert en god del fra sitt liv, hvilke tanker han hadde hatt om barnet i alle år, hvilke sammenhenger han hadde tenkt på barnet. Det var ikke bare enkelt, for det var en del bitterhet fra begges side, men de aksepterte etterhvert at bitterheten ikke var rettet mot far/barn, men at det var omstendighetene rundt som hadde gjort at det ble som det ble. Da ble det også lettere å gi slipp på bitterheten og heller prøve å gi hverandre igjen så mye som mulig av de tapte årene. I dag har de et godt og normalt nært forhold. Så det er håp for at din mann også kan få bli mer ordentlig pappa for barnet sitt

Anonymkode: eebb4...aee

Helt enig med deg der.

Det er hans største sorg her i livet og han er forferdelig langt nede etter samvær.

Jeg er forsåvidt enig med bv i at det beste for barnet nå er å være der det er pga tilknytningen og tenker at neste steg heller er å kjempe for mer samvær.

Det er godt å høre at det finnes håp ☺ 

Anonymkode: 52086...aec

[Anonym bruker]

På 29. oktober 2017 den 0.12, Anonym bruker skrev:

Ikke meg du spurte, men greier du seriøst ikke å forestille deg situasjoner hvor foreldre ikke bør få ha kontakt med barna sine fordi det ikke er bra for barna? Stikkord - seksuelt misbruk, fysisk og alvorlig psykisk vold... bare for å nevne noe. Eller synes du det er greit at barn som er seksuelt misbrukt av sine foreldre må fortsette å møte overgriperne igjen?

Det ER lov å tenke litt selv, altså!

Anonymkode: eebb4...aee

Jeg kjenner til saker der misbruk ikke har vært tema! Jeg kjenner en bestemor som gratulerte sitt barnebarn med dagen! Hun fikk til svar; Dersom du gjør det igjen, så vil det bli utstedt besøksforbud mot ditt barnebarn. Hun jeg kjenner er en bestemor som strikker og det er ikke snakk om overgrep. Tar du ikke poengene her inne? Poenget er at de lager "ikke saker" og oppkonstruerer i BV. Bestemoren er glad i sine barnebarn, far er fratatt omsorg pga beskyldninger om at mor slår barna! Da mente BV at barnefar løy og dermed får han ikke se barna mer! Tro det eller ei, saken kunne ikke ankes, for far var ikke part! Til dere som tror at BV opererer reint og beint! Bare vent til dere er innom dem selv! Eller barnebarn uheldigvis kommer i søkelyset. Ønsker dere lykke til. 

Anonymkode: ffe13...3e3