Hvorfor gråter jeg ikke?

[Anonym bruker]

Jeg har i det siste vært i en del begravelser. Mødre og fedre av venner, tanter, onkler, gamletanter og gamleonkler, besteforeldre. Men jeg gråter aldri. Ikke ved dødsbudskapet, ikke i begravelsen. Ikke når kisten går ned. Jeg er lei meg! Virkelig. Men hvordan kan det ha seg at jeg feller tårer ved sang av "ja, vi elsker", men ikke feller en eneste tåre for de som går bort?

jeg er heller ikke en av de som tror på noe etter døden, så det er ikke noe sånn at jeg tror jeg skal se de igjen heller..

Anonymkode: 34cd9...c80

[Anonym bruker]

Det gjør ikke jeg heller, tror bare noen er sånn.

Anonymkode: e4336...d82

[Anonym bruker]

Jeg gråter heller aldri, blir heller aldri rørt til tårer. 

Anonymkode: 63e1d...bff

[Anonym bruker]

Jeg blir rørt til tårer. Jeg bare gråter ikke i begravelser. Kan til og med felle en tåre i bryllup.

Anonymkode: 34cd9...c80

[Anonym bruker]

Sånn er jeg også. Gråter aldri foran andre. Venter til jeg er alene

Anonymkode: a84aa...6c2

[Anonym bruker]

Jeg gråt heller aldri. Men så mistet jeg en del av meg selv. 

Anonymkode: bbf8c...c78

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Sånn er jeg også. Gråter aldri foran andre. Venter til jeg er alene

Anonymkode: a84aa...6c2

Jeg gråter ikke når jeg er alene heller. 

Anonymkode: 34cd9...c80

[LillaGorilla♥♥]

Det er gjerne en ubevisst beskyttelsesmekanisme?

Å gråte av filmer, søte barn og «Ja vi elsker» er jo ufarlig, det er ikke trist og vondt og vanskelig på ekte, og det er ingen dype sorgfølelser du må gå inn i og kjenne på.

Mens når noen nære går bort er det vanskelig å forholde seg til og følelsene er på ekte. Å virkelig gå inn i realiteten av dem kan være vanskelig og skremmende. I mange tilfeller kan det da føles lettere å heller legge litt lokk på dem- hvis man først starter kan det være vondt og vanskelig å komme seg ut av.

[Anonym bruker]

Men gråter du aldri når du sørger? Eller mener du at du aldri føler sorg?

Anonymkode: 0f3c4...569

[Anonym bruker]

Jeg er sånn som deg HI. Gråter ikke i begravelser. Men det betyr ikke at jeg ikke synst det er trist og vondt. For min del handler det nok om at jeg er bittelitt avstumpet når det kommer til sånt. Har mistet så utrulig mange. Tanter, onkler, søskenbarn, samboer... ja.. så har på en måte opplevd så mye slik at tårene uteblir. Men kan gråte når jeg hører nydelig musikk, ser en trist film etc. Er egentlig ett følselsesmenneske, men ikke akkurat når det kommer til begravelser..

Anonymkode: 3d8c0...125

[Anonym bruker]

2 timer siden, LillaGorilla♥♥ skrev:

Det er gjerne en ubevisst beskyttelsesmekanisme?

Å gråte av filmer, søte barn og «Ja vi elsker» er jo ufarlig, det er ikke trist og vondt og vanskelig på ekte, og det er ingen dype sorgfølelser du må gå inn i og kjenne på.

Mens når noen nære går bort er det vanskelig å forholde seg til og følelsene er på ekte. Å virkelig gå inn i realiteten av dem kan være vanskelig og skremmende. I mange tilfeller kan det da føles lettere å heller legge litt lokk på dem- hvis man først starter kan det være vondt og vanskelig å komme seg ut av.

Deler denne. Jeg kan gråte av kvikk lunsj-reklamen på TV. Brylluper, kattunger, skirenn, barnehender osv osv. Men jeg gråter aldri når det er alvor. Jeg tror jeg går mer over i et fokus-modus, type aktiv sorghåndtering. For meg hjelper ikke tårer, jeg må være mer konstruktiv. Vi er alle ulike! 

Anonymkode: f5cc3...63a

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Men gråter du aldri når du sørger? Eller mener du at du aldri føler sorg?

Anonymkode: 0f3c4...569

Jeg vet ikke. Kjenner det ikke som sorg. Jeg kjenner at jeg er lei meg og at det er trist, men gråter ikke. Ikke av filmer eller barn eller noe heller. Blir rørt når "ja, vi elsker" synges på 17. Mai, men det er alt...

Anonymkode: 34cd9...c80

[Anonym bruker]

Sorg kommer i mange former. Tårer er ikke den eneste!

Anonymkode: 2e150...d1e