Gå til innhold

Hvorfor gråter jeg ikke?


Anbefalte innlegg

Jeg har i det siste vært i en del begravelser. Mødre og fedre av venner, tanter, onkler, gamletanter og gamleonkler, besteforeldre. Men jeg gråter aldri. Ikke ved dødsbudskapet, ikke i begravelsen. Ikke når kisten går ned. Jeg er lei meg! Virkelig. Men hvordan kan det ha seg at jeg feller tårer ved sang av "ja, vi elsker", men ikke feller en eneste tåre for de som går bort?

jeg er heller ikke en av de som tror på noe etter døden, så det er ikke noe sånn at jeg tror jeg skal se de igjen heller..

Anonymkode: 34cd9...c80

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/144331370-hvorfor-gr%C3%A5ter-jeg-ikke/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Annonse

Det er gjerne en ubevisst beskyttelsesmekanisme?

Å gråte av filmer, søte barn og «Ja vi elsker» er jo ufarlig, det er ikke trist og vondt og vanskelig på ekte, og det er ingen dype sorgfølelser du må gå inn i og kjenne på.

Mens når noen nære går bort er det vanskelig å forholde seg til og følelsene er på ekte. Å virkelig gå inn i realiteten av dem kan være vanskelig og skremmende. I mange tilfeller kan det da føles lettere å heller legge litt lokk på dem- hvis man først starter kan det være vondt og vanskelig å komme seg ut av.

Jeg er sånn som deg HI. Gråter ikke i begravelser. Men det betyr ikke at jeg ikke synst det er trist og vondt. For min del handler det nok om at jeg er bittelitt avstumpet når det kommer til sånt. Har mistet så utrulig mange. Tanter, onkler, søskenbarn, samboer... ja.. så har på en måte opplevd så mye slik at tårene uteblir. Men kan gråte når jeg hører nydelig musikk, ser en trist film etc. Er egentlig ett følselsesmenneske, men ikke akkurat når det kommer til begravelser..

Anonymkode: 3d8c0...125

2 timer siden, LillaGorilla♥♥ skrev:

Det er gjerne en ubevisst beskyttelsesmekanisme?

Å gråte av filmer, søte barn og «Ja vi elsker» er jo ufarlig, det er ikke trist og vondt og vanskelig på ekte, og det er ingen dype sorgfølelser du må gå inn i og kjenne på.

Mens når noen nære går bort er det vanskelig å forholde seg til og følelsene er på ekte. Å virkelig gå inn i realiteten av dem kan være vanskelig og skremmende. I mange tilfeller kan det da føles lettere å heller legge litt lokk på dem- hvis man først starter kan det være vondt og vanskelig å komme seg ut av.

Deler denne. Jeg kan gråte av kvikk lunsj-reklamen på TV. Brylluper, kattunger, skirenn, barnehender osv osv. Men jeg gråter aldri når det er alvor. Jeg tror jeg går mer over i et fokus-modus, type aktiv sorghåndtering. For meg hjelper ikke tårer, jeg må være mer konstruktiv. Vi er alle ulike! 

Anonymkode: f5cc3...63a

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Men gråter du aldri når du sørger? Eller mener du at du aldri føler sorg?

Anonymkode: 0f3c4...569

Jeg vet ikke. Kjenner det ikke som sorg. Jeg kjenner at jeg er lei meg og at det er trist, men gråter ikke. Ikke av filmer eller barn eller noe heller. Blir rørt når "ja, vi elsker" synges på 17. Mai, men det er alt...

Anonymkode: 34cd9...c80

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...