En sosionom forsøker å overprøve en psykolog sin diagnose

[Anonym bruker]

Jeg har en diagnose (to, egentlig) fra psykolog. Har gått til psykologen i 1,5 år, samt en annen psykolog ca 1 år før det. De har samme diagnose(r) på meg. Jeg er en kasteball i nav-systemet og er ikke i arbeid, går på aap, men kom for endel måneder siden inn i et tiltak. Trivdes helt OK, og jeg og veilederne der kom frem til et prosjekt som passer meg godt. Jeg er midt i det prosjektet nå, og vi hadde våre avtaler. 

Men så skal ikke de arbeide der mer, og jeg har fått en ny veileder som ikke "orker" å lese om hva mine avtaler med de forrige veilederne var, og som ikke "orker" å lese om hva de har notert seg om meg i saken min. Så han kjenner meg overhodet ikke, vi har snakket sammen 2 ganger. Den 2. gangen vi snakket sammen så sa han, basert på ingenting, at jeg ikke har den ene diagnosen. Heller ikke den andre. Han kjenner meg ikke, vet ingenting om meg, og har ikke snakket med psykologen min. Har heller ikke snakket med saksbehandleren i nav. 

Han hånet meg og snakket i munnen på seg selv da han avholdt forhør der jeg måtte fortelle om traumatiske ting jeg har opplevd. Jeg sa til nav at vi ikke går overens, men selv om det ikke er lenge igjen av prosjektet, fikk jeg beskjed om at jeg skal gå dit. Det ødelegger alt, for meg, jeg blir mye sykere av det og gruer meg. Jeg blir også sint og føler jeg skal i en krig når jeg skal dit. Skal dit snart for 3. gang og kjenner jeg har adrenalin på høyt nivå, akkurat som jeg vet at jeg må forsvare meg. På forhånd har jeg også bestemt meg for å "ikke si noe", hvis han spør om noe så svarer jeg overfladisk og kort. Jeg skulle svart, sist gang, at "det ønsker jeg ikke å snakke om" (traumer). Men jeg trodde ikke jeg skulle bli angrepet på den måten. 

Hva gjør jeg, for meg selv og min psyke, før jeg drar dit? Noen som har vært i samme båt, eller i det minste en slags lignende båt tidligere? Jeg er overhodet ikke samarbeidsvillig med vedkommende på grunn av det som hendte sist gang. Håning, latterliggjøring, fnysing, bedreviteroppførsel. 

Og helt til slutt: Jeg var ved godt mot, og i godt humør. Jeg gjorde en formidabel innsats på prosjektet mitt, men siden jeg var der sist har jeg ikke gjort noe; piffen gikk helt ut av meg, jeg har slitt psykisk og grudd meg til neste gang, og mistet motivasjonen helt. Derfor bestemte jeg meg for å ikke si noe, være mutt, jatte med og svare kort, slik at det ikke skal ødelegge for meg at jeg må til ham hver uke. Da kanskje jeg kan fullføre prosjektet med glans, hvis jeg holder det greiene på avstand...

Håper på noen hyggelige og forståelsesfulle svar her inne

Anonymkode: ac560...816

[Anonym bruker]

Her er det tydelig at noen er i feil jobb. Ville fortsatt som avtalt med de forrige veilederne. Hvis han nye prøver å endre på det, ville jeg gjentatt som en papegøye at du gjør slik som tidligere avtalt og henvist til hva som er skrevet tidligere. Ville også tatt opptak av alle samtaler med dette vesenet slik at du har dokumentasjon i en eventuell sak mot nav. De er ikke tjent med å ha ansatte som bryter ned brukerne på den måten. 

Har selv bare hatt kontakt med dyktige veiledere i nav og det er gull verdt. 

Anonymkode: 690db...c49

[Anonym bruker]

Trodde verken psykologer eller sosionomer kunne sette diagnose. At det er det psykiater/ leger som kan.

 

Kanskje han tester deg?

Anonymkode: c447c...88e

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Her er det tydelig at noen er i feil jobb. Ville fortsatt som avtalt med de forrige veilederne. Hvis han nye prøver å endre på det, ville jeg gjentatt som en papegøye at du gjør slik som tidligere avtalt og henvist til hva som er skrevet tidligere. Ville også tatt opptak av alle samtaler med dette vesenet slik at du har dokumentasjon i en eventuell sak mot nav. De er ikke tjent med å ha ansatte som bryter ned brukerne på den måten. 

Har selv bare hatt kontakt med dyktige veiledere i nav og det er gull verdt. 

Anonymkode: 690db...c49

Takk for tips. Det skal jeg gjøre. Men det er ikke en som arbeider i nav, det er en som arbeider i et tiltak nav har søkt meg inn på.

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Trodde verken psykologer eller sosionomer kunne sette diagnose. At det er det psykiater/ leger som kan.

 

Kanskje han tester deg?

Anonymkode: c447c...88e

Jo, psykologer kan stille diagnose. Jeg vet ikke, men siden psykologen er "på ferie", får jeg heller ikke bedt henne om å snakke med ham. 

Anonymkode: ac560...816

[Anonym bruker]

Klarer du å tenke at dette får du ta som en trening? Sannheten er jo at vi alle i arbeidslivet møter på vrange sjefer, ubehagelige kollegaer og ekle kunder av og til, men at vi allikevel er forventet å gjøre den jobben vi skal og ikke bidra til ubehagelighetene. I og med at du sier at det er kort igjen av prosjektet, så prøv om du kan klare å ikke la deg påvirke så mye av denne personen, og så får du ta det med psykologen når hun er tilbake fra ferie (eller "ferie", hva nå enn det er).

Anonymkode: 39a3b...d64

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Klarer du å tenke at dette får du ta som en trening? Sannheten er jo at vi alle i arbeidslivet møter på vrange sjefer, ubehagelige kollegaer og ekle kunder av og til, men at vi allikevel er forventet å gjøre den jobben vi skal og ikke bidra til ubehagelighetene. I og med at du sier at det er kort igjen av prosjektet, så prøv om du kan klare å ikke la deg påvirke så mye av denne personen, og så får du ta det med psykologen når hun er tilbake fra ferie (eller "ferie", hva nå enn det er).

Anonymkode: 39a3b...d64

Det er det jeg tenkte også Men jeg vet ikke helt hvordan jeg kan mestre det. Det handler for meg om å holde personen og det personen sier på avstand, selv om jeg må være tilstede når vedkommende kaller meg inn. 

Anonymkode: ac560...816

[Anonym bruker]

Jeg forsto ikke så mye av h a du mente. Har saksbehandleren din skrevet at an betviler diagnosen (e)?

Truer ham med at du bør miste trygden?

Vil han ha deg ut av prosjektet du er i?

Vil han ha deg inn i et nytt prosjekt?

Nekter saksbehandler å lese sakspapirene eller vil han gjøre seg opp en egen mening i tillegg?

Anonymkode: bdd3f...be6

[Anonym bruker]

Ta opp samtaler med han.

Forbered noen svar. 

Skriv formell klage.

 

Anonymkode: 12d30...ee9

[Anonym bruker]

Har dessverre truffet enkelte typer (ofte menn, men ikke alltid) som ikke fikk den utdannelsen de helst ville hatt, men heller utnytter den utdannelsen de fikk og posisjonerer seg slik at de får makt over andre. De er noen ganger ganske skumle. 

Nå vet jeg ikke om du er ekstra følsom pga diagnosene dine og situasjonen du har havnet i gjennom mange år i NAV/helesevesen. Men ingen skal behøve å oppleve å møte en «fagperson» som får en til å oppleve det du ha opplevd! 

En sosionom har absolutt ingenting med å (av)diagnostisere deg, og heller ikke få deg til å fortelle om traumatiske ting du har opplevd. I alle fall ikke uten å ta hensyn til at mer kompetente personer allerede har laget et opplegg med deg. Selv ikke en «klinisk sosionom», som har en teapeutisk videreutdanning, kan ta seg slike friheter.

Dette kan du så absolutt klage på. Siden han er i en «maktposisjon» overfor deg, støtter jeg ideen om å ta opp samtalene med han. Det er helt lovlig så lenge du selv deltar i samtalene. Er du ekstra tøff, gjør du han oppmerksom på at du gjør opptak, det kan jo også medføre at han holder seg til det han faktisk har kompetanse til.

Hans jobb er å være en støtte for deg i ditt opplegg, ikke bryte deg ned!

Anonymkode: 27de0...c10

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Ta opp samtaler med han.

Forbered noen svar. 

Skriv formell klage.

 

Anonymkode: 12d30...ee9

Dette. Utrolig viktig at man klager slik at slike folk blir fjernet. Dokumenter ting han har sagt som at han ikke orker å lese papirene, at han fastholder at du ikke har en av diagnosene som dine behandlere har satt, at du ikke får snakke ferdig, at han kverulerer med deg, at du opplever deg mistenkeligjort...

Anonymkode: f8edc...a3b

[Iiiiik]

Jeg synes best om skriftlige tilbakemeldinger når noe blir såpass ugreit. Skriv ned kort og konsist hva du reagerer på: 

I møte med Petter Pettersen, opplevde jeg det som om han (evt du) var tvilende til tidligere diagnostiske vurderinger gjort av psykolog Hanne Hansen og Kristin Kristiansen. Dette gjør at det er vanskelig for meg å tro på at han har satt seg inn i mitt tilstandsbilde i god nok grad til å kunne ivareta mine interesser på en god måte. Jeg oppfattet det også som at han ikke ønsket å lese tidligere dokumentasjon på mine arbeidsutprøvningstiltak, noe som vil vanskeliggjøre videre progresjon, og øke faren for at tiltak igangsettes som ikke følger opp den fremgangen jeg har hatt de siste månedene. I vårt forrige møte ble jeg bedt om å redegjøre for tidligere traumatiske hendelser uten at jeg erfarte at disse ble tatt imot på en ivaretakende måte. Jeg ber om å få bytte saksbehandler, eller at Per Pettersen får den nødvendige faglige støtte til å følge meg opp på den svært positive måten jeg har opplevd at Trine Trulsen har gjort. 

[Anonym bruker]

Hi, her fikk du et veldig godt forslag fra Iiiik. Skriv det ned og gi det til sjefen til denne sosionomen.

Dette minner meg på da jeg kom til en forholdsvis ny fastlege av meg, hadde da med en epikrise fra en spesialist (som hadde to spesialiteter) fra sykehus og som hadde satt en fysisk diagnose på meg etter å ha observert meg i en måned. Fastlegen sa da: "det jo ikke dette som feiler deg". Jeg spurte hva han mente, og han gjentok igjen at det var bare tull, at det ikke var det som feilte meg. Jeg sa da at diagnosenavnet ikke har betydning for meg, hvis han hadde et bedre forslag som kunne hjelpe meg å bli frisk, da ville jeg gjerne høre det. Han hadde ikke noe forslag, men mente bestemt at den diagnosen som var satt av spesialist var helt feil. Så spurte jeg hvordan han kunne si det. Svaret var: "du er for pen til å ha denne diagnosen, du". Ble ikke lenge jeg hadde han som lege, for å si det slik...

Jeg er veldig enig i den som også foreslår at du skal prøve å se på dette som en trening, HI, hvis du greier. Stå opp for deg selv, det gjør du med å skrive en slik klage som Iiiiik skrev. Og la det gå en ordentlig f... i deg, se om du kan greie å bestemme deg for at ikke pokker om en som ikke er profesjonell skal få ødelegge noe for deg eller din bedring og tilbakeførsel til arbeidslivet.

Lykke til videre

Anonymkode: 65e5e...583

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har en diagnose (to, egentlig) fra psykolog. Har gått til psykologen i 1,5 år, samt en annen psykolog ca 1 år før det. De har samme diagnose(r) på meg. Jeg er en kasteball i nav-systemet og er ikke i arbeid, går på aap, men kom for endel måneder siden inn i et tiltak. Trivdes helt OK, og jeg og veilederne der kom frem til et prosjekt som passer meg godt. Jeg er midt i det prosjektet nå, og vi hadde våre avtaler. 

Men så skal ikke de arbeide der mer, og jeg har fått en ny veileder som ikke "orker" å lese om hva mine avtaler med de forrige veilederne var, og som ikke "orker" å lese om hva de har notert seg om meg i saken min. Så han kjenner meg overhodet ikke, vi har snakket sammen 2 ganger. Den 2. gangen vi snakket sammen så sa han, basert på ingenting, at jeg ikke har den ene diagnosen. Heller ikke den andre. Han kjenner meg ikke, vet ingenting om meg, og har ikke snakket med psykologen min. Har heller ikke snakket med saksbehandleren i nav. 

Han hånet meg og snakket i munnen på seg selv da han avholdt forhør der jeg måtte fortelle om traumatiske ting jeg har opplevd. Jeg sa til nav at vi ikke går overens, men selv om det ikke er lenge igjen av prosjektet, fikk jeg beskjed om at jeg skal gå dit. Det ødelegger alt, for meg, jeg blir mye sykere av det og gruer meg. Jeg blir også sint og føler jeg skal i en krig når jeg skal dit. Skal dit snart for 3. gang og kjenner jeg har adrenalin på høyt nivå, akkurat som jeg vet at jeg må forsvare meg. På forhånd har jeg også bestemt meg for å "ikke si noe", hvis han spør om noe så svarer jeg overfladisk og kort. Jeg skulle svart, sist gang, at "det ønsker jeg ikke å snakke om" (traumer). Men jeg trodde ikke jeg skulle bli angrepet på den måten. 

Hva gjør jeg, for meg selv og min psyke, før jeg drar dit? Noen som har vært i samme båt, eller i det minste en slags lignende båt tidligere? Jeg er overhodet ikke samarbeidsvillig med vedkommende på grunn av det som hendte sist gang. Håning, latterliggjøring, fnysing, bedreviteroppførsel. 

Og helt til slutt: Jeg var ved godt mot, og i godt humør. Jeg gjorde en formidabel innsats på prosjektet mitt, men siden jeg var der sist har jeg ikke gjort noe; piffen gikk helt ut av meg, jeg har slitt psykisk og grudd meg til neste gang, og mistet motivasjonen helt. Derfor bestemte jeg meg for å ikke si noe, være mutt, jatte med og svare kort, slik at det ikke skal ødelegge for meg at jeg må til ham hver uke. Da kanskje jeg kan fullføre prosjektet med glans, hvis jeg holder det greiene på avstand...

Håper på noen hyggelige og forståelsesfulle svar her inne

Anonymkode: ac560...816

Ta med en person som støtte i møtet, og som kan si "det skal hun ikke behøve å svare på" i møtet om du blir usikker. 

Anonymkode: af30f...60e