Min sønn blir utredet for Asbergers.

[Anonym bruker]

Og jeg blir så trist av å tenke på at han kanskje har Asbergers 😥Er så redd alle andre skal se på han og behandle han annerledes. 

Jeg syns noe stemmer med tanke på Asbergers , mens andre ting ikke stemmer i det hele tatt.

 

Han har ikke noe oppheng i ting, klær, leker ol, lukker seg heller ikke inn i sin egen verden, takler fint spontane ting og store folkemengder.

Men han er klønete, ikke god på sosiale koder, lese ansiktsuttrykk , kroppsspråk, ta hint. Blir fort sint og ser ting veldig svart hvitt. Urolig

10 år gammel.

 

Dere med barn som har Asbergers, hvordan er deres barn og hvordan reagerte dere når barnet fikk diagnosen? 

Anonymkode: 760e5...1b3

[Anonym bruker]

Hvordan jeg reagerte? Lettelse, trist og helt greit. Trist fordi jeg i utgangspunktet ikke ville ha et barn med autisme, jeg ville at hun skulle være som alle andre. Men det har hun aldri vært og kommer ikke til å være det. Lettelse fordi at jeg nå kan forstå og hjelpe henne, ikke bli oppgitt når hun ikke vil hilse på andre, nå vet jeg hvorfor. Helt greit fordi jeg vel har visst at det har vært noe, men jeg har ikke visst hva. Nå vet hun selv hva det er og, fikk diagnosen i april. Det har nok tatt tid å fordøye det for henne, men nå virker det som at det er greit. Har fått tilbakemelding fra skolen om at hun virker litt friere, at hun har det bedre på skolen nå enn før .  

Sosiale koder er ofte vanskelig, spesielt når hun ikke er trygg. Å holde en samtale i gang er vanskelig. Liker ikke tidspress, blir sint. Rutiner er gull verdt. Endringer må forklares. 

Der er ikke verdens undergang å ha autismespekterforstyrrelse (Asbergers ligger under det), ihvertfall ikke når man vet hvordan man kan legge til rette for de. Men, det er jo ikke slik man ville livet skulle være...

Anonymkode: e8197...493

[Anonym bruker]

Men, vil andre se annerledes på han nå enn før tror du? Jeg vil tro at det er fint for de rundt å få en forklaring på hvorfor han er som han er. Det er ingen skam å ha Asbergers, det er bare sånn han er 🙂

Anonymkode: e8197...493

[Chupa chups]

Jeg reagerte med sorg. Sorg og redsel over hva som ligger foran oss. Men jeg får hjelp i form av terapi, og må prøve å ta en dag av gangen.

Gutten vår er 10 år, og sliter også mest med sosiale koder. Ellers er han en grei og rolig gutt. Tøff og aktiv. Men vi føler oss ekstremt alene om diagnosen. Det finnes ingen aksept eller forståelse i dette bygdesamfunnet for sånt. Vi er redde for stigmatisering og for å få merkelapper på han og oss om vi er åpne om diagnosen, så vi har ikke fortalt noen. 

 

Dette er en usynlig tilstand, og det gjør det faktisk verre. Ingen ser at barnet ditt sliter. Og Aspergers er vanskelig å fatte hva er, for mange. Det blir brukt som et skjellsord her jeg bor (på en køddete måte) noe som er veldig sårende. 

 

Ville ikke skremme deg. Mange klarer seg bedre enn oss i dette. Håper du finner støtte i nærmiljøet og omgangskretsen. Det er også en fin gruppe på fb for foreldre av Aspergers-barn og ungdom. 

[Anonym bruker]

11 timer siden, Chupa chups skrev:

Jeg reagerte med sorg. Sorg og redsel over hva som ligger foran oss. Men jeg får hjelp i form av terapi, og må prøve å ta en dag av gangen.

Gutten vår er 10 år, og sliter også mest med sosiale koder. Ellers er han en grei og rolig gutt. Tøff og aktiv. Men vi føler oss ekstremt alene om diagnosen. Det finnes ingen aksept eller forståelse i dette bygdesamfunnet for sånt. Vi er redde for stigmatisering og for å få merkelapper på han og oss om vi er åpne om diagnosen, så vi har ikke fortalt noen. 

 

Dette er en usynlig tilstand, og det gjør det faktisk verre. Ingen ser at barnet ditt sliter. Og Aspergers er vanskelig å fatte hva er, for mange. Det blir brukt som et skjellsord her jeg bor (på en køddete måte) noe som er veldig sårende. 

 

Ville ikke skremme deg. Mange klarer seg bedre enn oss i dette. Håper du finner støtte i nærmiljøet og omgangskretsen. Det er også en fin gruppe på fb for foreldre av Aspergers-barn og ungdom. 

Er dette jeg er redd for. 😟

Takk for svar alle sammen.

HI

Anonymkode: 760e5...1b3

[Anonym bruker]

Hvem er det som mistenker at det er asperger da?

Sønnen min utredes for det samme men han har de klassiske kjennetegnene at han ikke takler store folkemengder å takler ikke å ha folk for nærmt seg for da slår han eller dytter.Å at han takler ikke at noe skjer spontant eller at de blir endringer i planene,for da raser verden hans sammen.

Anonymkode: a0dae...7fe

[Anonym bruker]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Men, vil andre se annerledes på han nå enn før tror du? Jeg vil tro at det er fint for de rundt å få en forklaring på hvorfor han er som han er. Det er ingen skam å ha Asbergers, det er bare sånn han er 🙂

Anonymkode: e8197...493

mange opplever at folk vise mer forståelse når de vet hvorfor barnet er som det er.Sånn som nå når sønnen min ikke enda har fått noe diagnose så blir han bare sett på den uhøflige gutten som aldri svarer når noen sier og hei.Å han han blir sett på den rare gutten som gjør rare ting og sier rare ting.

Anonymkode: a0dae...7fe

[Anonym bruker]

34 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvem er det som mistenker at det er asperger da?

Sønnen min utredes for det samme men han har de klassiske kjennetegnene at han ikke takler store folkemengder å takler ikke å ha folk for nærmt seg for da slår han eller dytter.Å at han takler ikke at noe skjer spontant eller at de blir endringer i planene,for da raser verden hans sammen.

Anonymkode: a0dae...7fe

Bup 

HI

Anonymkode: 760e5...1b3

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

mange opplever at folk vise mer forståelse når de vet hvorfor barnet er som det er.Sånn som nå når sønnen min ikke enda har fått noe diagnose så blir han bare sett på den uhøflige gutten som aldri svarer når noen sier og hei.Å han han blir sett på den rare gutten som gjør rare ting og sier rare ting.

Anonymkode: a0dae...7fe

Jeg mente egentlig det du skriver 👍

Anonymkode: e8197...493

[Anonym bruker]

Litt uenig om at Asperger er en "usynlig" tilstand. 

Har selv en gutt med Asperger, og folk rundt han skal vel ikke snakke med han mer enn to setninger før alle forstår at noe "ikke stemmer", ser det også på måten han går og oppfører seg i folkemengder, uten at han sier noe. 

Gutten vår er 18 år. 

Aspergerspekteret er stort, noen klarer seg "nesten selv" som voksne og kommer i ordinær arbeid, mens andre ytterkanten bor i bemannet bolig og tilrettelagt arbeid. 

Mye mulig spekteret er smalnet litt etter at nye diagnosekriterier kom for noen år siden. Men vår sønn fikk i sin tid aspergerdiagnose fordi han ikke har språkforsinkelse. Er også kvikk på skolen, med "gode" karakterer, men går på en tilrettelagt avd på vg.skole med 5 elever og 2 lærere i klassen. Og fungerer svært dårlig sosialt. 

 

Anonymkode: b72a5...af7

[Anonym bruker]

Jobber på ungdomsskolen med en del elever som har Aspergers, og det er nok en vanskelig tid akkurat når alle skal finne seg selv. Det er veldig fint at sønnen din blir utredet nå, da har han kanskje slått seg til ro med diagnosen sin og lært seg kodene, sånn at han kan møte ungdomsskolen med flere gode verktøy i kassa. Jeg opplever at ungdom i dag er heldigvis herlig åpne, omsorgsfulle og inkluderende og forstår at folk er forskjellige. "Mine" Aspergerselever har derfor gode, støttende medelever som gjør så godt de kan for at alle føler seg bra.

Jeg har forøvrig en Aspergers diagnose selv som jeg fikk som 28åring. Det gjør at jeg takler små ting hverdagen bedre etter å ha lest meg opp på diagnosen og lært gode teknikker. Jeg hadde en fin barne- og ungdomstid selv om jeg var mindre sosial enn mine medelever og hadde en del hangups. Har høy utdanning, fast jobb og mange gode venner. Det ordner seg

Anonymkode: c5aa8...bb2

[MammantilNurket]

Stort mangfold innenfor AS-befolkningen. Kan anbefale litteratur av Tony Attwood. Nordvoll Skole på Trosterud i Oslo har gode kurs for familie. 

Lykke til!

 

[Anonym bruker]

Føler med deg.. min 5-åringen skal igang med utredning. Det er i første omgang ppt, men vi og barnehagen mistenker Aspergers så det blir nok videre henvisning til bup.

bare det å skulle i gang med utredning føler jeg er en sorg! Men så tar jeg meg inn tenke at det dreier seg mest om fasade, og at det viktigste er at han får den støtten og hjelpen han trenger. 

Anonymkode: 6d3f1...b9d

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Føler med deg.. min 5-åringen skal igang med utredning. Det er i første omgang ppt, men vi og barnehagen mistenker Aspergers så det blir nok videre henvisning til bup.

bare det å skulle i gang med utredning føler jeg er en sorg! Men så tar jeg meg inn tenke at det dreier seg mest om fasade, og at det viktigste er at han får den støtten og hjelpen han trenger. 

Anonymkode: 6d3f1...b9d

Oi der er vi forskjellige! Jeg ble så lettet når vi endelig skulle komme i gang med utredningen.

Anonymkode: a0dae...7fe

[Anonym bruker]

19 timer siden, Chupa chups skrev:

Jeg reagerte med sorg. Sorg og redsel over hva som ligger foran oss. Men jeg får hjelp i form av terapi, og må prøve å ta en dag av gangen.

Gutten vår er 10 år, og sliter også mest med sosiale koder. Ellers er han en grei og rolig gutt. Tøff og aktiv. Men vi føler oss ekstremt alene om diagnosen. Det finnes ingen aksept eller forståelse i dette bygdesamfunnet for sånt. Vi er redde for stigmatisering og for å få merkelapper på han og oss om vi er åpne om diagnosen, så vi har ikke fortalt noen. 

 

Dette er en usynlig tilstand, og det gjør det faktisk verre. Ingen ser at barnet ditt sliter. Og Aspergers er vanskelig å fatte hva er, for mange. Det blir brukt som et skjellsord her jeg bor (på en køddete måte) noe som er veldig sårende. 

 

Ville ikke skremme deg. Mange klarer seg bedre enn oss i dette. Håper du finner støtte i nærmiljøet og omgangskretsen. Det er også en fin gruppe på fb for foreldre av Aspergers-barn og ungdom. 

Dere hindrer jo forståelse når folk ikke får vite. Foreldre og barn er som regel mye mer forståelsesfulle og tåler mer når de skjønner hvorfor noe er vanskelig. Var på kurs på nordvoll skole i går og det anbefales virkelig åpenhet, med barnet så klassekamerater, foreldre, venner etc. Litt om litt selvfølgelig. Min subjektive oppfatning som psykolog i hjelpeapparatet er at de som skjuler diagnosen for barn og omverdenen strever mer på sikt.

Og ja, min sønn utredes også for asperger. Reagerte med lettelse, for endelig skjønte jeg HVA som gjorde alt så vanskelig og jeg vet bedre hvordan jeg kan hjelpe han. 

 

Til HI det er stor variasjon blant barn med asperger. Noen har mange trekk, andre har færre. Leste en oppsummering av en studie i dag (på bloggen hjelp til hjelp) der skrev de at 20% av de som får diagnosen som barn klarer seg så godt som voksne at de ikke lenger oppfyller kriteriene for asperger. Så er det selvsagt noen som får/har tilleggsvansker og trenger oppfølging også som voksne. Men livet er på ingen måte over selv om barnet har asperger. Det er mye jobb, men med fokus på å jobbe med selvforståelse, gode strategier, lære det man ikke forstår intuitivt så tenker jeg man kan komme langt.

Anonymkode: 4668f...c86

[Anonym bruker]

At han er under utredning, betyr ikke nødvendigvis at han får diagnosen. Datteren min på 10 er under utredning av BUP.  Din sønn høres egentlig veldig lik ut som min datter. Jeg fikk noe til å stemme med autismespekter, men mye stemte heller ikke. Tidligere i år var BUP helt sikre på at hun kom til å få en diagnose innenfor autismespekteret. Men etter intervju, tester og observasjon kom de litt overraskende fram til at det ikke var det likevel. Foreløpig har hun bare diagnosene språkvansker og dyspraksi, men det kan jo være forårsaket av noe annet. Utredningen fortsetter, snart har vi to år i BUP-systemet. Jeg er jo glad hun ikke er i autismespekteret, men samtidig hadde det vært en lettelse å endelig få en diagnose. Da vet man hva man har å forholde seg til, det kan utløse hjelpetiltak og rettigheter. Nå fortsetter kampen for å få skolen til å gi god og nok hjelp til henne. Lykke til med sønnen din, husk at diagnose også kan være til det gode!

Anonymkode: 9472e...d6e

[MammantilNurket]

Snu litt på det, da ... Det er da bedre å bli utredet og få en diagnose tidlig enn å gå under radaren og få diagnose i voksen alder?

Vi må også huske på at en diagnose medfører en del rettigheter som kan gjøre livet lettere for målpersonen. 

Endret 6. september 2017 av MammantilNurket

[Chupa chups]

På 6.9.2017 den 19.56, Anonym bruker skrev:

Dere hindrer jo forståelse når folk ikke får vite. Foreldre og barn er som regel mye mer forståelsesfulle og tåler mer når de skjønner hvorfor noe er vanskelig. Var på kurs på nordvoll skole i går og det anbefales virkelig åpenhet, med barnet så klassekamerater, foreldre, venner etc. Litt om litt selvfølgelig. Min subjektive oppfatning som psykolog i hjelpeapparatet er at de som skjuler diagnosen for barn og omverdenen strever mer på sikt.

Og ja, min sønn utredes også for asperger. Reagerte med lettelse, for endelig skjønte jeg HVA som gjorde alt så vanskelig og jeg vet bedre hvordan jeg kan hjelpe han. 

 

Til HI det er stor variasjon blant barn med asperger. Noen har mange trekk, andre har færre. Leste en oppsummering av en studie i dag (på bloggen hjelp til hjelp) der skrev de at 20% av de som får diagnosen som barn klarer seg så godt som voksne at de ikke lenger oppfyller kriteriene for asperger. Så er det selvsagt noen som får/har tilleggsvansker og trenger oppfølging også som voksne. Men livet er på ingen måte over selv om barnet har asperger. Det er mye jobb, men med fokus på å jobbe med selvforståelse, gode strategier, lære det man ikke forstår intuitivt så tenker jeg man kan komme langt.

Anonymkode: 4668f...c86

Jeg forstår det du skriver, og i mange tilfeller vil jeg tro at åpenhet er til det beste. Oppegående folk vil kunne ta hensyn. 

Vi bor dessverre i utkantsnorge, og har gjennom 8 år (før vi fikk diagnosen) opplevd så mange vanskelige og sårende situasjoner (stygg baksnakking om sønnen vår av andre foreldre, ignorering, uhøflige avslag på invitasjoner) at vi syns det rett og slett blir for sårt å gi disse uforstående og lite opplyste menneskene en 'gyldig grunn' til å behandle oss sånn. De vil uansett ikke sette seg inn i hva Aspergers er, da de allerede bruker uttrykket i køddende form og bryr seg ikke, uansett. Tilstanden er allerede stigmatisert. Dessverre.

Jeg er ganske ødelagt psykisk etter disgnosen kom, og går i terapi for å finne løsninger og ro med situasjonen. Når det kommer til stykket, så er Aspergers særdeles tungt å håndtere i dagens hyper-sosiale samfunn. Psyken som forelder, blir nedbrutt av bekymringene for hvordan barnet ditt skal takle alt, når ikke normalfungerende barn takler alt, engang. Oppå dette kommer tankene rundt hvorvidt man er oppegående og smart nok til å hjelpe barnet med alt det trenger. Jeg føler meg ofte for dum til å klare å forstå hans utfordringer. Jeg har nok et en Aspergers-diagnose selv, om jeg hadde fått sjekket. Faglitteraturen er ofte uangripelig for meg. Jeg føler at verden svikter oss og sønnen min, og jeg er maktesløs. 

Men, som sagt, det er VÅR opplevelse av det. Vi jobber stadig for å finne bedre løsninger. 

 

[Anonym bruker]

Hva er symptomene på Asperger? Hvor tidlig kan man se dette? 1, 2 års alder?

Anonymkode: 519d2...67d

[Anonym bruker]

Er dette autisme?

 

 trodde autisme var noe helt annet jeg. At barn med autisme er som andre bare at har en tendens til å gjøre ting og tenke annerledes. Ikke frekt men, er hun ikke heller psykisk utviklingshemmede? 

 

Anonymkode: 519d2...67d

[Anonym bruker]

 

sønnen min gjør 90% av det denne gutten gjør her på videoen? Prikk lik oppførsel. Betyr det at han har autisme og at det er noe galt med han? 

Anonymkode: 519d2...67d

[Anonym bruker]

Vær så snill ? Ingen?

Anonymkode: 519d2...67d

[Anonym bruker]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hva er symptomene på Asperger? Hvor tidlig kan man se dette? 1, 2 års alder?

Anonymkode: 519d2...67d

Når var to år så merket jeg at det var "noe" med han men visst ikke hva det var.Når han var 4 år så begynte jeg å mistenke asperger. Han liker ikke store folkmengder,slår hvis noen kommer for nærmt,synes alt mulig er skummelt,er avhengig av faste rutiner for å føle seg trygg.Han skjønner ikke helt de sosiale kodene og det oppstår fort konflikter.Han gjør litt rare ting og sier litt rare ting så folk ser gjerne rart på han. Han sier aldri hei tilbake,selv ikke til de han kjenner godt. Han var sen motorisk og ligger fortsatt lengre bak en andre jevnaldre.

Her er noen av symtomene på asperger hvertfall,det var det jeg kom på i farten som sønnen min sliter med.

Anonymkode: a0dae...7fe

[Anonym bruker]

Ingen med Asbergers eller autisme er like. Mitt barn fikk diagnosen da hun var 13. Når jeg tenker meg om, var symptomene der da hun var 2.

Anonymkode: e8197...493

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ingen med Asbergers eller autisme er like. Mitt barn fikk diagnosen da hun var 13. Når jeg tenker meg om, var symptomene der da hun var 2.

Anonymkode: e8197...493

Hva slags symptomer var det ved 2 års alder?

Anonymkode: 519d2...67d