"Alle" jobber 80%

[Anonym bruker]

1 time siden, Iiiiik skrev:

Jeg skjønner at det ikke stemmer for alle. Jeg skjønner også at livet svinger, og at det i noen perioder er nødvendig å jobbe redusert. Har også hatt veldig gode kolleger som har jobbet redusert, og som jeg virkelig ikke ville ønsket at skulle slutte, og var derfor glad for at lederen min tilrettela. 

Og så er jeg spent på om du egentlig vet hvilket yrke jeg har. 

Hehe, ja du skrev mer om det her inne  tidligere. Vi snakket også i en tråd om at vi hadde studert samme sted, men jeg litt etter deg  

Anonymkode: 1282d...967

[sug lut]

På 2.9.2017 den 15.39, Iiiiik skrev:

Jeg jobber 100% fordi jeg ønsker det. Jeg har en lederjobb hvor å jobbe 80% faktisk ikke er mulig. Har tidligere jobbet et sted hvor nesten alle jobbet redusert, og for meg signaliserer det i for stor grad at jobben kun er noe man kommer til for å tjene penger. Liker bedre å være et sted hvor folk er der også fordi de trives med selve jobben, og at de har et engasjement i det vi driver med. Klager ikke over at jeg er sliten heller, selv om jeg jobber mye. Blir jeg sliten, får jeg heller trappe ned på en del av det andre jeg gjør - er trener for et av barna mine og bruker nok 10-12 timer i uka på det. 

Selvsagt er jobben noe man kommer til for å tjene penger, det hadde jo ikke ramlet meg inn å jobbe om jeg ikke fikk betalt, eller ikke trengte det. Det utelukker ikke at man trives og er engasjert.

[Anonym bruker]

Jeg jobber ikke fordi jeg ikke trenger det. Har pensjonsgivende inntekt på papiret, og sparer i fond. Har startet min egen bedrift, og selv om jeg også tjener penger der er det mer som en hobby.  Har også vaskehjelp. Elsker å styre min egen hverdag.

Anonymkode: 51bc4...f0f

[Ayn]

2 timer siden, Pashla skrev:

Du har rett i at man snakker veldig ulikt om menn og kvinner, og hvordan de utøver sitt foreldreskap. 

Og mange menn ofrer familielivet sitt på jobbens alter. Likevel får de sjelden pepper for det, mens kvinner er Tårnfrider bare de tar en jobb. 

Vi får trøste oss med at det er bedre enn i f eks Tyskland. Der er du "dårlig mor" hvis barnet går i bhg før treårsdagen! 

Det triste er jo ofte at menn må jobbe mer og hardere dersom konen jobber redusert, trist for barna og hele familien.

[Anonym bruker]

Jeg jobber 90 % for at sønnen vår skal få kortere dager i barnehagen, og for at jeg skal slippe å jobbe 7–15. Jobber 7.45–15 og skulle *gjerne* jobbet 80 %, da med kortere dager hver dag, ikke en fridag i uken. Men jeg taper ca. 4 000 kr i måneden for hver 10 % jeg går ned, og 8 000 kr ned føles rett og slett for mye. Jeg sparer ekstra til pensjon og vi har ganske god råd, så det føles verdt det for oss. (Mannen jobber også 90 %.)

Anonymkode: 2b77d...987

[Iiiiik]

2 timer siden, sug lut skrev:

Selvsagt er jobben noe man kommer til for å tjene penger, det hadde jo ikke ramlet meg inn å jobbe om jeg ikke fikk betalt, eller ikke trengte det. Det utelukker ikke at man trives og er engasjert.

Det er jeg enig i, i hvert fall nesten. Jeg ville jobbet også hvis jeg ikke trengte det, selve jobben er motiverende. Men det er klart jeg også jobber fordi jeg trenger penga. Jeg synes dog folk som bare syter, aldri yter noe ekstra, og som ikke vil noe er dørgende kjedelige. Helt avhengig av hvor stor stillingsprosent de har for å være klar på det. 

[Gjest Antarctica]

1 time siden, Ayn skrev:

Det triste er jo ofte at menn må jobbe mer og hardere dersom konen jobber redusert, trist for barna og hele familien.

I Norge har vi permisjonsordninger og sykt barn-ordninger for alle foreldre uansett kjønn. Holdninger stikker likevel dypt.

[Iiiiik]

31 minutter siden, Iiiiik skrev:

Det er jeg enig i, i hvert fall nesten. Jeg ville jobbet også hvis jeg ikke trengte det, selve jobben er motiverende. Men det er klart jeg også jobber fordi jeg trenger penga. Jeg synes dog folk som bare syter, aldri yter noe ekstra, og som ikke vil noe er dørgende kjedelige. Helt avhengig av hvor stor stillingsprosent de har for å være klar på det. 

Uavhengig skulle det selvfølgelig stå! 

[Anonym bruker]

På 2.9.2017 den 15.39, Iiiiik skrev:

Jeg jobber 100% fordi jeg ønsker det. Jeg har en lederjobb hvor å jobbe 80% faktisk ikke er mulig. Har tidligere jobbet et sted hvor nesten alle jobbet redusert, og for meg signaliserer det i for stor grad at jobben kun er noe man kommer til for å tjene penger. Liker bedre å være et sted hvor folk er der også fordi de trives med selve jobben, og at de har et engasjement i det vi driver med. Klager ikke over at jeg er sliten heller, selv om jeg jobber mye. Blir jeg sliten, får jeg heller trappe ned på en del av det andre jeg gjør - er trener for et av barna mine og bruker nok 10-12 timer i uka på det. 

 

Jeg trivest i jobben min jeg, har alltid jobbet 100% frem til nå. Nå tar jeg ett år i 50%, og er hjemme med barnet mitt. Det er det såååå verd😍

 

Hos meg er barna og familien min førsteprioritet. Jobben min er bra den, men går på jobb fordi jeg tjener penger. 

Nå får jeg både jobb og mye tid med barnet mitt når det er så lite... uvurderlig og uerstattelig tid... 

Love it😍

( jobben i100% stilling finner jeg tilbake neste år...)

 

Anonymkode: dc463...9df

[Lolitalolita]

Jeg syns det er greit at andre velger å jobbe redusert. Jeg jobber også for å bevare min psykiske helse. 

Å være hjemmeværende er ikke for meg! Jeg leverer best når jeg har full timeplan og blir lat, lei og deprimert av å gå hjemme å sulle. Jeg gjør gjerne husarbeid og lager mat, men jeg ønsker ikke å gå ned i stillingsprosent for å gjøre mer av det. 

Barna mine er heldige som har to foreldre, og i tillegg to foreldre med fleksible arbeidstider og arbeidsgivere. Vi jobber mye i perioder og mindre i andre. Det er alltid en forelder hjemme i hverdagen. Ungene har hatt mindre bhgtid og mye ferie opp igjennom. 

Det er sånn det passer for oss og vår familie, derfor gjør vi det sånn. Rent praktisk så kan hverken mannen eller jeg gå ned i stillingsprosent, men jeg ville uansett ikke gjort det, da var det større sannsynlighet for at han ville gjort det. 

Det jeg irriterer meg mer over er andre foreldre som mener at det eneste rette er å jobbe redusert. At man ofrer barnas oppvekst ved å jobbe fullt, og at de får en forringet start på livet. Alle har rett på egen dårlig samvittighet, men vær så grei å ikke tre den ned over hodet på andre!

[Anonym bruker]

De fleste jeg kjenner jobber 100%. Vi har valgt at jeg jobber 80% for ellers går ikke kabalen opp. Jeg jobber kortere dager i stedet for en dag fri i uken. Jeg har lang reisevei til jobb og barna har reisevei til aktiviteter. Skal jeg rekke å komme til og fra jobb, jobbe den tiden jeg skal og i tillegg la barna drive med den aktivieten de brenner for så må det bli slik. Jeg er veldig glad i jobben min og kan jobbe overtid når det trengs, men da må jeg få litt varsel slik at vi kan få det inn i planene og hverdagen går opp. Så for at det skal være mulig å leve det livet vi ønsker på den plassen vi bor så må jeg rett og slett jobbe litt redusert ellers så er det rett og slett ikke mulig å få til.     

Anonymkode: dc584...fb3

[Anonym bruker]

18 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har veldig lyst på firedagers uke når permisjonen er over, men får ikke lov av sjefen. Hadde det da de eldste gikk i barnehage, og syns det var veldig godt for hele familien. Nå lurer vi litt på om mannen skal jobbe redusert i stedet, men da taper vi selvsagt myyyyye mer penger. Ikke sett noe til likelønnen her i huset.

Anonymkode: 6e3cf...1b8

Har dere identiske jobber da? Har en venninne som preker likelønn. Hun (og mange med henne) mener all 3-årig utdannelse skal lønnes likt. F.eks at sykepleiere og ingeniører skal tjene likt. 

Anonymkode: c2228...67c

[Anonym bruker]

Jeg jobber 80% fordi vi har råd til det. Kunne gjerne jobbet enda mindre dersom dette hadde vært mulig. Jobben er helt ok men barna/egentid er viktigere. Hater å ha dårlig tid til levering/henting i Bhg, lage mat osv. Skal jobbe 80% neste år også.

Hva gjelder sparing til pensjon er jeg ikke opptatt av det. Hva om jeg dør før jeg blir pensjonist? Det viktigste er at huslånet er betalt før jeg blir gammel og at jeg har prioritert barna mens de er små. Det er nå de trenger meg mest.

Anonymkode: 3eb0f...77c

[Anonym bruker]

19 timer siden, Ayn skrev:

Du får ikke uføretrygd med lønn lagt til grunn dersom du har jobbet redusert under utregningsperioden. Det handler ikke om å leve fett på sine eldre dager, men å kunne leve av pensjonen din og evne å kunne forsørge seg selv. Det er ingen motsetning i å se barna sine eller jobbe full stilling, det er fullt mulig. Har ingen opplevelse av å ofre familielivet mitt fordi jeg jobber full stilling, denne uttalelses en svært kvinnefiendtlig. Ingen ville beskyldt en mann for å ofre familielivet sitt ved å jobbe full stilling.

Du taper ikke uføretrygd på å jobbe redusert, nav oppjustert deltidslønn opp til fulltidslønn før de beregner uføretrygd. 

Anonymkode: aa57d...9f2

[sug lut]

10 timer siden, Iiiiik skrev:

Uavhengig skulle det selvfølgelig stå! 

Det gjorde en forskjell, ja.

De som "syter og aldri yter noe ekstra" finner man antakelig i alle stillingsprosenter, vil jeg tro. Da vil jeg faktisk foretrekke å betale dem 80% framfor 100.