Kan og forstår "alle" engelsk?

[Annanym]

Jeg fikk i vikaroppdrag for endel år siden, å ha en fremmedspråklig klasse i matematikk. Da måtte jeg undervise på engelsk. Jeg ser på meg selv som ganske OK når det kommer til engelsken, men fikk satt meg selv på en solid prøve da😉. Tok ikke lang tid før jeg var inne i det da, og det ble tidvis litt latter. Ord som "brøk" og "brøkstrek" var ikke de ordene jeg har brukt mest når jeg snakker engelsk.

Jeg tenker at du kan velge å se på det som en utfordring. Bruk ordbok👍

[Anonym bruker]

Hi, meld deg på kursene og gjør det til et prosjekt å lære deg bedre engelsk. Du vil forstå mye pga. at du allerede er vant med mye av fagterminologien, og det du ikke forstår/kan det kan du lære deg. Det krever litt ekstra innsats, men skaff deg to GODE ordbøker, en norsk-engelsk og en engelsk-norsk. Mulig du kan få dem på nett også, men jeg foretrekker å ha ordbøker i bokform i hendene, det er noe med prosessen å lete etter ordene, dobbersjekke stavingen som gjør at jeg synes læringen blir bedre. Og så bestemmer du deg at du i perioder slår opp ALT du ikke forstår. Ikke hele tiden, men f.eks. en halv time eller en time. Ha notatbok hvor du lager din egen alfabetiske ordbok over ord du møter ofte i faglitteraturen. Og så begynner du fra og med i dag å lese artikler på nettet innen faget ditt. Søk på engelsk så får du opp også fagartikler, og bare begynn å lese. Les minst to artikler i uken, da venner du deg selv til å lese engelsk, og da er du bedre forberedt til neste kurs.

Det er fullt overkommelig!

Skal dette diskuteres videre så tror jeg man må skille mellom aktive og passive språkkunnskaper. Passive kunnskaper vil f.eks. si at jeg kan lese all engelsk litteratur og fagkunnskap og forstå så godt som alt. Jeg har en veldig høy passiv språkforståelse. Når jeg skal snakke selv, da greier jeg likevel ikke lenger å hente frem det enorme ordforrådet jeg har når jeg leser. Årsaken til det er at jeg snakker for sjeldent engelsk til å opprettholde det aktive ordforrådet mitt (snakket engelsk flytende for en del år tilbake). Skal jeg diskutere spesielle ting så kan jeg til og med slite med å komme på riktige ord fordi det er ord jeg sjelden eller aldri har diskutert på engelsk. Så selv om jeg kan lese en artikkel om samme tema og forstå alt, så betyr ikke det at jeg kan hente frem alle de ordene når jeg skal snakke.

Jeg mener det for svært mange yrkesgrupper i dag å ha et godt passivt ordforråd slik at man kan tilegne seg ny kunnskap innen faget. Slik verden er i dag er det for svært mange avgjørende om de skal greie å holde seg oppdatert innen faget. Innen f.eks. helseyrkene er det jo lovpålagt å holde seg oppdatert, så man har egentlig ikke noe valg. Men å kreve samme nivå på aktiv bruk av språket som i tale, det kan vi ikke forvente pr. i dag. Da må utdanningene endres. Det er også viktig mtp. f.eks. pasientsikkerhet i helseyrkene. Er vi sikre på at pasienten kan godt nok engelsk til å formidle det den trenger å formidle. Hva om pasienten har misforstått avgjørende begreper som kan føre til alvorlige feilvurderinger fra helsepersonell? Hva om pasienten er flytende i engelsk, men ikke helsepersonellet og de misforstår noe fordi de har blandet begreper? Det er en rekke fallgruver som i noen yrker kan skape irriterende feil, men som i andre yrker kan koste liv. Dette er det viktig å huske.

Jeg tror det er farlig å si at alle og enhver skal kunne "nok" til å "greie seg" - det gis eksempler på jordmødre og sykepleiere. Da kommer en hel rekke spørsmål - hva er "nok"? Hva er å "greie seg"? Skal alle kunne det? Skal det bli slik at enhver kan kreve å få all informasjon på engelsk uansett hvor de henvender seg? F.eks. sykepleiere, de er fagpersoner på jobb, skal det bli obligatorisk, da må man legge engelskkunnskap på et visst nivå inn i utdanningen. Bare da kan man sikre at "alle" kan få noenlunde grei nok informasjon også på engelsk. Hvordan skal det gjennomføres? Da må engelsk, både dagligtale og fagspråk samt å kunne mer allmenne uttrykk for faguttrykk læres. Skal det legges inn i alle utdanninger? Hva skal i så fall forsakes fra utdanningene? Eller skal utdannelsene bli utvidet til å bli lengre? Gjøres engelsk på et minimumsnivå da til obligatorisk for å komme inn på alle utdanninger?

Og for personer som bor fast i Norge mener jeg det er en plikt å lære seg norsk! Og jo mer viktig det er med korrekt kommunikasjon i jobben, jo høyere bør listen ligge. Jeg irriterer meg ganske mye over f.eks. bussjåfører som ikke kan nok norsk til å svare på helt enkle spørsmål om ruten de kjører, men det er ikke livstruende at de snakker så dårlig norsk. På et sykehus kan dårlige norskkunnskaper få fatale følger - og det er forbausende mange leger og annet helsepersonell som har bestått testene de må bestå og likevel har en skremmende dårlig forståelse av språket. Selv har jeg opplevd å få ikke mindre enn tre feildiagnoser pga. slike leger. Jeg synes det er langt mer skremmende at fagpersoner i Norge ikke er gode nok i norsk enn at norske fagpersoner ikke er gode nok i engelsk.

 

Anonymkode: 00b25...060

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Mange treårige løp med kun norsk. Revisor og sykepleie f. eks (vet ikke om det er likt alle steder riktignok).

Anonymkode: 64d36...87e

Hvilke studiesteder for sykepleie har kun norsk? Jeg var ferdig utdannet for over ti år siden, og vi hadde flere fagbøker på engelsk, og det meste av forskningsartiker. Vi ble sjekket på evnen til å lese og forstå faglitteratur på engelsk (måtte levere inn oppgave basert på engelskspråklige kilder).

Anonymkode: 604e3...6a2

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Man må vel ikke det hvis man kommer inn på realkompetanse?

Anonymkode: 99cc2...17c

Jo. En utenlandsk venninne av meg søkte sykepleie på realkompetanse. Hun kom ikke inn, fordi engelsknivået i hennes grunnutdanning i hjemlandet var for lavt og hun ikke kunne dokumentere å ha tilegnet seg nok engelskkunnskap i ettertid. Noe hun heller ikke har, kan såvidt gjøre seg forstått når hun skal bestille på restaurant i utlandet.

Anonymkode: 604e3...6a2

[Anonym bruker]

Jeg jobber som tolk på fulltid, og vi eksisterer nettopp fordi kommunikasjon mellom pasient/lege, familie/barnevern, klient/NAV osv. er nøkkelen til alt. Det er ikke alltid pasienten som trenger tolk, senest i går var jeg hos en fastlege som insisterte på bruk av tolk fordi hun ikke forstod pasienten godt nok (pasienten kunne en del norsk). Vi som er profesjonelle tolker kan det som er nødvendig på begge språk, og det inkluderer betennelse i bukspyttkjertelen, spredning, båtben i hånden, alle hjertekamrene, lovverk og samtlige stønader, for å nevne noe. Det er et fulltidsyrke, og det er en grunn til at vi jobber så mye.

Anonymkode: 5ad37...508

[Anonym bruker]

45 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg jobber som tolk på fulltid, og vi eksisterer nettopp fordi kommunikasjon mellom pasient/lege, familie/barnevern, klient/NAV osv. er nøkkelen til alt. Det er ikke alltid pasienten som trenger tolk, senest i går var jeg hos en fastlege som insisterte på bruk av tolk fordi hun ikke forstod pasienten godt nok (pasienten kunne en del norsk). Vi som er profesjonelle tolker kan det som er nødvendig på begge språk, og det inkluderer betennelse i bukspyttkjertelen, spredning, båtben i hånden, alle hjertekamrene, lovverk og samtlige stønader, for å nevne noe. Det er et fulltidsyrke, og det er en grunn til at vi jobber så mye.

Anonymkode: 5ad37...508

Takk og pris for at dere finnes

Jeg tenkte nevne det med tolker i mitt lange svar over, men glemte det igjen.

Mitt inntrykk er at enkelte leger som kommer fra andre land kunne trengt å hatt en tolk tilgjengelig hele tiden på jobb

Jeg lurer på en ting - er din erfaring at de som får tolk i slike situasjoner likevel jobber videre for å lære seg norsk godt nok, eller blir det at de får tolk en slags sovepute fordi de likevel får hjelp?

Anonymkode: 00b25...060

[Gjest Antarctica]

57 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg jobber som tolk på fulltid, og vi eksisterer nettopp fordi kommunikasjon mellom pasient/lege, familie/barnevern, klient/NAV osv. er nøkkelen til alt. Det er ikke alltid pasienten som trenger tolk, senest i går var jeg hos en fastlege som insisterte på bruk av tolk fordi hun ikke forstod pasienten godt nok (pasienten kunne en del norsk). Vi som er profesjonelle tolker kan det som er nødvendig på begge språk, og det inkluderer betennelse i bukspyttkjertelen, spredning, båtben i hånden, alle hjertekamrene, lovverk og samtlige stønader, for å nevne noe. Det er et fulltidsyrke, og det er en grunn til at vi jobber så mye.

Anonymkode: 5ad37...508

Hva heter båtbenet på engelsk? (Bare nysgjerrig...)

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hi her

takk for mange svar. Problemet mitt er at jeg ikke er så god i engelsk men mange av kursene vi kan melde oss på (jobber innen helse) er på engelsk. Jeg syns det er rart at arbeidsgiver forventer at vi kan det så godt, men kanskje det er jeg som er dårlig...vet ikke. 

Anonymkode: d0e94...d3b

Jeg anså meg sjøl for å være middels/dårlig i engelsk. Hadde engelsk med lav innsats i første klasse på vgs og siden aldri noe mer. Forlanger tekst på filmer, men klarer meg i Syden. 

Begynte på universitet på bachelorgrad i statsvitenskap, og veldig mye av undervisningen samt mye av pensum foregår på engelsk. Jeg ble skikkelig svett og angret, men det går veldig greit! I år har jeg tilogmed valgt et valgfritt emne på engelsk, med tilhørende engelsk pensum. Det går veldig bra!

Så, du kan sikkert mer enn du trur! Kast deg i det! Google er din venn, bruk den til å oversett, så skal du se at du får det til! Det er faktisk ganske gøy å utfordre komforsonen sin!

Anonymkode: 7862c...55b

[Anonym bruker]

40 minutter siden, Pashla skrev:

Hva heter båtbenet på engelsk? (Bare nysgjerrig...)

Scaphoid bone mener jeg, heter skafoidbenet på norsk.

Anonymkode: 604e3...6a2

[Anonym bruker]

55 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk og pris for at dere finnes

Jeg tenkte nevne det med tolker i mitt lange svar over, men glemte det igjen.

Mitt inntrykk er at enkelte leger som kommer fra andre land kunne trengt å hatt en tolk tilgjengelig hele tiden på jobb

Jeg lurer på en ting - er din erfaring at de som får tolk i slike situasjoner likevel jobber videre for å lære seg norsk godt nok, eller blir det at de får tolk en slags sovepute fordi de likevel får hjelp?

Anonymkode: 00b25...060

Nei, jeg tror ikke det blir en slags sovepute fordi de får tolk i spesielle situasjoner, ikke i hverdagen. Greit med tolk når man skal søke om uføretrygd etter en yrkesskade f.eks. (så ingen detaljer blir borte), eller hvis man blir avhørt av politiet eller noen har sendt inn en bekymringsmelding til barnevernet. Opplever nesten daglig at brukeren/pasienten egentlig kan ganske mye norsk, men ikke nok til at det blir rettferdig å bruke det i så viktige saker.

46 minutter siden, Pashla skrev:

Hva heter båtbenet på engelsk? (Bare nysgjerrig...)

Vet ikke :-D det er ikke engelsk jeg tolker på, men vi har båtben i hånd og fot, og på tolkespråket mitt er det to helt ulike navn.

Anonymkode: 5ad37...508

[Anonym bruker]

13 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Google er din venn, bruk den til å oversett, så skal du se at du får det til!

Anonymkode: 7862c...55b

For all del ikke bruk google som noen fasit, jeg har sett flere helt grusomme forslag der. Bl.a. blir vernepleier oversatt til "mentalt tilbakestående" på mitt tolkespråk. Mange feil på diagnoser og tilstander også. Hilsen tolken over.

Anonymkode: 5ad37...508