Redd For Å Føde...

[MammaSom17]

Hei Hei! I e ei 17 år gammal jente, E no i uke 34 og he begynt å tenke på fødselen osv... må innrømme at de skremme me. Blir ganske engstelig når i tenke over ka de e i må gjennom om ei stund, det virka nesten som en umulig utfordring. kjæresten min e heller ikke så støttende og vil heller ikke være med inn når ungen kjøm (blei ganske trist og engstelig sia i ikke ha planer om å gjer detta uten han og fekk vite det heilt plutselig, men e vell ingenting å gjer ma...). kjenne de på kroppen au at i e veldig lei av å føle me som ei ku med ekstra mye kjøtt på kroppen. Slit au ma bekkenløsning, nokken tips mot de? E fødsel like ille/vondt som de ser ut som? Nokken som he nokken trøstende ord for å roe ned en urolig sjel?   

 

(innlegget blei sikkert litt rotete og forvirrende men i e ikke særlig god te å skrive  )

[lillesøster skal bli storesøster]

Håper du har en mamma eller en god venninne som vil være med deg på fødselen. Selv hadde jeg både mamma og ei god venninne med på fødselen til eldste. Jeg var da bare et år eldre enn deg, så føler jeg har litt kompetanse på å være ung mor.

Jeg kan tenke meg at det ikke er noe gøy å grue seg til fødselen. Selv hadde jeg bestemt meg for at det ikke kom til å gjøre vondt, og tror nok den innstillingen hjalp meg mye. Selvfølgelig kommer det til å gjøre vondt, men jeg tror det gjør enda mer vondt når du forventer at det skal gjøre sinnsykt vondt. Jeg har 2 barn, og hadde egentlig bestemt meg for at det ikke kom til å gjøre vondt når jeg skulle ha yngste også, selv om jeg jo hadde vært igjennom det før, og "visste bedre".

Har selv sluppet unna bekkenløsning, så det kan jeg ingenting om.

Snakk med jordmor, hun kan fortelle deg det du trenger å vite om fødselen, og berolige deg. Det er helt normalt å være engstelig for noe du faktisk ikke aner hva du går til.

[Anonym bruker]

Les litt om jordmoren Ina May Gaskin, hun gir i allefall meg troen på egen fødekraft  Og er frempå om hvordan ro og trygghet , fremfor frykt og stress , vil dempe smerten og hjelpe kroppen din (ocytocin vs adrenalin produksjon) 

Jeg har født et barn, og er 33uker på vei igjen nå. Om det gjør vondt å føde? Hmmm å si nei blir jo litt feil, samtidig så må jeg helt 100% ærlig si at jeg har opplevd vondere... Derfor ble jeg litt redd når jeg bikket 8cm (det er en "overgangsfase" i alle fødsler, riene blir mer intense, mange mødre sier at de ikke orker mer osv, men så plutselig kommer pressriene og man får nytt og positivt pågangsmot  ) fordi jeg tenkte "å herregud det skal bli vondere en dette??!!" -Men det ble ikke det  Og skulle ønske min jordmor kunne beroliget meg da, men hun...ja,nok om hun... Frem til dette intense øyeblikket (som varte i 30-40min?! av totalt 6-7t, altså ikke noe) så beskrev jeg de riene jeg hadde som litt deilig... Jeg "koste" meg litt med å kjenne at kroppen jobbet, var veldig bevist på å gjøre kroppen "tung" og visualisere at ting åpnet seg.  Satt og så på stand-up på nettbrettet underveis, og lo og koste meg med mannen min. 

At kjæresten din ikke vil bli med kommer nok av hans egen frykt og utrygghet, tenker jeg. Og da har han ikke mye nytteverdi der inne, uansett (pingla 😜). Men få med deg en du er trygg på...eventuelt spander på deg en doula. 

De aller fleste sykehus har også samtaler med jordmor for mammaer med fødselsangst. Selv gikk jeg til slik samtale en gang i uken ganske lenge før fødsel. Da kartla vi frykter, skrev fødebrev og planla fødsel. Veldig nyttig for meg i allefall  Bare kontakt sykehuset, eller din egen Jm, så ordner de det. 

Masse lykke til  Dette klarer du!

Anonymkode: df3cd...998

[Anonym bruker]

Epidural og Pudental!!!!!

Gå for smertestillende😊

Det gjorde min fødeopplevelse helt grei og overkommelig. 

Det var fortsatt veldig vondt siden det ikke fungerte helt på meg, men jeg trodde virkelig ikke at jeg skulle dø. Det var helt greit...

Anonymkode: a6894...0ef

[mammaspiren]

Hei  

Har sendt deg en litt lengre privat melding, da det ikke er alt jeg ønsker å skrive offentlig  

Håper alt går bra med deg

[Utålmidig.no]

Stol på kroppen din ❤️ Den vet hva den skal gjøre. Dype og sakte pust funker overraskende bra. I tillegg til eks lystgasd jeg selv ikke kunne være uten på mine to fødsler.

Det som har hjulpet meg var å være mye i bevegelse. Dette hjelper og babyen å komme ut. Rolige og sirkulerende bevegelser med hofter. Heng over senga og stå på gulvet, kan og gjøres sittende i seng med bena i kryss. På nr to satt jeg på huk på gulvet, knær ut til side og satt å vagga/gynga fra side til side. 

Ja, det er vondt. Riene er vonde fra ca 4/5 cm. Men det bygger seg opp slik at man venner seg til det Når pressriene kommer er det en lettelse og det føles ut som smertene forsvinner. Og man gleder seg bare til å holde den lille ❤️ Jobb med kropp og pust. Som allerde andre har nevnt hjelper fødebrev og snakk med jordmor eller andre. 

 

 

Plutselig er det over og du sitter å holder det aller beste ❤️

Lykke til ❤️

Jeg skal ha nr 3 i juni. ❤️