Ny som bonusmamma, trenger råd

[Anonym bruker]

16 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har ikke lest alle svarene i tråden, men har lest alt du har svart, Hi.

Slik jeg ser dette så bunner dette ned i to ting - en far som ikke vil eller tør stille krav til barnets mor om faste avtaler samt fars kommunikasjonsevner. Og kommunikasjonen mellom deg og samboeren.

En far som ikke sørger for en forutsigbar samværsavtale er etter min mening enten egoistisk eller han er for for pinglete og for dårlig på kommunikasjon til å være en god far. Barn trenger forutsigbarhet for å bli trygge. Å bare skulle til far når far plutselig finner det for godt, det gir ikke barnet noen trygghet eller forutsigbarhet. Dermed vil barnet også ha større behov for trygghet når han først er hos far, og da er det lett å forstå at han ønsker å sove i samme seng som far for å føle seg trygg. Det er tydeligvis også mer problemer mellom far og barnets mor enn det som er kommet frem i tråden. Når det er slike problemer blir det enda viktigere at far er god til å kommunisere, både for barnets skyld, for sin egen skyld og for din skyld.

Du sier at du har tatt opp ting med ham og han sier han forstår, og så skjer ingen endring, ikke en gang forsøk på endring. Da er spørsmålet - forstår samboeren din virkelig hva du forsøker å fortelle ham? Eller forstår han det ikke, men bare snakker deg etter munnen for å få fred og ro akkurat der og da? Hvis han faktisk forstår hva du sier og er enig i at det må gjøres endringer og likevel velger å ikke gjøre det, da er han tafatt, tar lite ansvar og har lite omsorg og respekt for deg. Om han bare snakker deg etter munnen så viser egentlig det det samme, han er falsk, tar ikke ansvar for hverken kommunikasjonen mellom dere eller situasjonen/problemene, og da viser han i hvert fall lite omtanke og respekt for deg. Igjen bunner dette ned til kommunikasjonen mellom deg og ham - den fungerer ikke. Dere snakker sammen uten å egentlig snakke sammen.

Det er også et kommunikasjonsproblem når din samboer synes det er helt greit at han og foreldrene/familien sitter og mimrer om ham og hans eks mye av tiden hver gang dere møtes. Noe er naturlig fordi han og eksen tross alt har en historie og et barn sammen. Men hver gang og mye av tiden, da burde han begynt å sette grenser for det og bytte tema eller faktisk si fra til familien at det er ufølsomt å fremheve hans eks sååå mye hver gang de møter deg. Det at han ikke gjør det mener jeg viser en puslete holdning fra hans side, kanskje feighet, kanskje at han ikke har noen forståelse for at det kan få deg til å føle deg utenfor. Uansett så er det lite hensynsfullt fra hans side å la dette fortsette i så stor grad.

Du sier du føler deg som et femte hjul på vognen når far har sønnen hos seg. Far er da veldig opptatt av sønnen og forteller sønnen mange ganger i timen at han elsker ham. For meg høres det igjen ut som en mann som sliter med kommunikasjon, og kanskje også egne følelser. Det virker som om en del av far egentlig har dårlig samvittighet for at han velger å ha barnet så lite (for han velger å ha barnet så lite siden han ikke går inn for å få faste rammer for samværet med sønnen!) og så skal han overkompensere når han først har sønnen. Mulig han da også får dårlig samvittighet for å ikke være sammen med barnets mor igjen siden han da blir passiv-agressiv mot deg når han har sønnen. Alt tyder på en mann som ikke har god kontakt med egne følelser, ikke tar ansvar for egne valg, ikke er spesielt opptatt av å se sin partner og som sliter i sin kommunikasjon med sin eks, sin nåværende samboer, sin familie, sin sønn. Om han virkelig elsker sønnen sin så mye så ville han krevd mer tid med sønnen, ikke bare hatt ham innimellom og uten faste avtaler. Handling viser langt mer enn ord. Og denne mannens handlinger rekker langt, langt kortere enn hans ord. Ordene er store - han forstår deg, Hi, han elsker, elsker, elsker sønnen. Men i praksis så viser han lite eller ingenting av det. Bare når det passer ham. Og når far har sønnen hos seg, da er Hi et forstyrrende element i hans verden, en som han nesten velger å overse da.

Han har en jobb hvor han er mye borte. Det krever at man er enda bedre til å kommunisere med partneren. Din har en dårlig kombinasjon der. Mye borte og dårlig på kommunikasjon.

Og på toppen av alt dette så har dere trolig et kulturproblem i tillegg, kanskje også et språkproblem.

Hadde du bodd i Norge ville jeg sagt at du må begynne å stille krav til denne mannen. Parterapi for deg og ham. Han må få med mor til mekling og få spikret en fast og forutsigbar samværsavtale. Jeg ville også sagt at om jeg var deg ville jeg ikke kjøpt noe sammen med denne mannen før dere har gjort en grundig jobb med å bedre kommunikasjonen dere imellom og far har fått en bedre kommunikasjon med barnets mor samt en fast samværsavtale. Og jeg ville sagt at du absolutt ikke bør bli gravid med denne mannen før disse tingene er på plass. Og siden du bor i utlandet og har en masse tilleggsutfordringer på toppen av alt dette så blir disse rådene enda viktigere for deg! Skulle du få barn med en mann som er så dårlig på kommunikasjon, da er det stor risiko for at forholdet tar slutt, og da sitter du der, kanskje kan du ikke en gang reise tilbake til Norge pga. regler i landet du bor i eller fordi far motsetter seg det.

Og selv om jeg har skrevet mest om det jeg mener er fars dårlige kommunikasjon så tror jeg du trenger parterapi like mye som samboeren din gjør. Slik jeg oppfatter deg så er du reflektert og har et oppriktig ønske om å få alt til å fungere, du er omtenksom og du forsøker å gjøre alt rett. Men jeg tror også at du i dette forholdet er i ferd med å utslette deg selv. Du forsøker å kommunisere med samboeren din, men du blir ikke hørt, eller han sier han forstår deg, men han gir deg ingen praktiske tegn i handling på at han forstår. Du sitter gang etter gang og hører familien hans og han sitte og fokusere på hans eks. Du forsøker å gjøre alt det rette for sønnen hans, men det blir ikke sett. Dine behov i dette forholdet blir ikke sett, og du er blitt redd for å stille krav. Du er redd for å stille helt naturlige (og ikke storforlangende!) krav i frykt for å virke ufin eller urimelig. Du er så full av håp om fremtiden med denne mannen - bare dere kjøper et større sted å bo, bare dere flytter nærmere eksen, bare dere..... Men hverken det å få et større sted å bo eller det å flytte nærmere hans eks vil løse det som egentlig er problemet deres - at samboeren din er elendig på kommunikasjon og la handling følge ord, og at du er redd for å stille krav som vil gjøre at også du har det godt i dette forholdet.

Du må ha selvtillit nok til å forvente å bli behandlet bedre. Du gir og gir, men du lar deg ikke behandle særlig bra. Om du ikke begynner å stille krav i dette forholdet og ta plass i forholdet, om samboeren din ikke får noen aha-opplevelser når det kommer til kommunikasjon og begynner å vise omtanke og respekt også i handling, om han ikke viser at han tar mer ansvar som far og samboer og skaffer en forutsigbar samværskontrakt, da tror jeg at dette forholdet ryker uansett. Men dessverre tror jeg at du blir den som da har ofret altfor mye for å få forholdet til å fungere.

Still krav til samboeren! Ikke noe av det du har fortalt er umulig å rette på. Da jeg leste hovedinnlegget ditt og de første svarene så tenkte jeg at jeg ikke var enig i de første svarene du fikk, for jeg så ikke noe som ikke kan repareres. Men ut fra helheten i det du har fortalt så må du bli veldig tydelig fremover, og du må stille krav til samboeren. Uten samtaleterapi så tror jeg ikke dere vil greie å ordne opp i forholdet. Til det kommuniserer samboeren din altfor dårlig og han har dessuten et altfor ubevisst forhold til hvordan både hans handlinger og hans mangel på handlinger påvirker omgivelsene, hans sønn, deg, hans eks, hans familie.

Ikke kjøp noe sammen med denne mannen og ikke få barn med ham før alt er ryddet opp i!

Anonymkode: bf448...1d8

Tusen takk for gode råd. du berører flere temaer. at far har dårlig samvittighet er jeg helt sikker på, og ikke noe jeg tror kommer til å forsvinne med det første. idag har vi tilbringt dagen ute i en familiepark, og gutten har slått seg vrang flere ganger. Jeg har da lagt merke til at far overkompenserer med kjærlighet og omsorg etter å ha kjeftet på sønnen. 

Jeg skal ta med meg rådene dine inn i fremtiden, så tusen takk. 

Til dere med småbarn, hvordan håndterer dere når barna slår seg vrange offentlig? Jeg kjenner jeg får helt spader når gutten skriker og slår rundt seg. 

Hi

Anonymkode: c8537...0c1

[Anonym bruker]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Tro meg, du kommer til å forskjellsbehandle. Du er fryktelig naiv.

Anonymkode: 2fc41...f62

Ja du har nok rett, men jeg skal gjøre mitt ytterst beste i å ikke forskjellsbehandle. 

Anonymkode: c8537...0c1

[Anonym bruker]

14 timer siden, Anonym bruker skrev:

Tusen takk for gode råd. du berører flere temaer. at far har dårlig samvittighet er jeg helt sikker på, og ikke noe jeg tror kommer til å forsvinne med det første. idag har vi tilbringt dagen ute i en familiepark, og gutten har slått seg vrang flere ganger. Jeg har da lagt merke til at far overkompenserer med kjærlighet og omsorg etter å ha kjeftet på sønnen. 

Jeg skal ta med meg rådene dine inn i fremtiden, så tusen takk. 

Til dere med småbarn, hvordan håndterer dere når barna slår seg vrange offentlig? Jeg kjenner jeg får helt spader når gutten skriker og slår rundt seg. 

Hi

Anonymkode: c8537...0c1

Skal ikke si jeg aldri har kjeftet når en treåring har trasset, men det er svært lite fruktbart. Det funker dårlig. 

Tolmodighet, fjerning fra situasjonen og avledning er veien å gå. 

Anonymkode: a4151...208

[Anonym bruker]

Denne tråden har gjort det klinkende klart for meg at ekteskapet mellom min mann og meg ikke skal brytes uten videre. Det skal jobbes med, jobbes med og jobbes med. Det finnes virkelig stemødre fra helvete, og de legger ikke skjul på det en gang. Får oppriktig vondt i magen av oppveksten enkelte barn utsettes for. Har heldigvis inntrykk av at de fleste steforeldre er alrighte og kjærlige omsorgspersoner, og mange steforeldre utsettes nok for et nærmest umenneskelig press fra flere kanter, men tanken på feil steforelder til egne barn gjør meg kvalm. 

Et råd til deg hi: Gå mens du kan. Du går ikke inn i forholdet med riktige forutsetninger. Det gjør heller ikke kjæresten din. Han skal ikke ekskludere deg tiden barnet er hos ham, men du forstår heller ikke følelsene mellom far og sønn. Ei heller hva det innebærer å være en forelder. Barn skal alltid komme først. Du verken kan eller skal kunne vinne. 

Anonymkode: cc1fe...f90

[Anonym bruker]

10 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Denne tråden har gjort det klinkende klart for meg at ekteskapet mellom min mann og meg ikke skal brytes uten videre. Det skal jobbes med, jobbes med og jobbes med. Det finnes virkelig stemødre fra helvete, og de legger ikke skjul på det en gang. Får oppriktig vondt i magen av oppveksten enkelte barn utsettes for. Har heldigvis inntrykk av at de fleste steforeldre er alrighte og kjærlige omsorgspersoner, og mange steforeldre utsettes nok for et nærmest umenneskelig press fra flere kanter, men tanken på feil steforelder til egne barn gjør meg kvalm. 

Et råd til deg hi: Gå mens du kan. Du går ikke inn i forholdet med riktige forutsetninger. Det gjør heller ikke kjæresten din. Han skal ikke ekskludere deg tiden barnet er hos ham, men du forstår heller ikke følelsene mellom far og sønn. Ei heller hva det innebærer å være en forelder. Barn skal alltid komme først. Du verken kan eller skal kunne vinne. 

Anonymkode: cc1fe...f90

Jeg har forsøkt å reise spørsmålet...

"Hva betyr det at barn skal komme først?" 

Dette dukker alltid opp i disse situasjonene. Jeg har også observert de mest utrolige ting i sånne "moderne familier". 

Skal barnet sitte fremme i bilen (gjelder ikke treåringer) og stemor bak? Er dette å sette barnet først?Det skjer ikke i mitt hus, der vi alle er i slekt.

Skal ikke stemor ha noe hun skulle sagt om samdoving? Er dette noe en treåring skal bestemme, for barnet kommer først? 

Skal far og barn, dra ut på ting, fordi om stemor vil ha fellesinnsats på husarbeid. For ungen hadde lyst å gå på ...., og barnet må komme først. 

Hva innebærer det sånn konkret at barnet skal komme først? 

Det jeg har vitnet flere ganger er bortskjemte barn, og voksne som er satt ut over sidelinja i sitt eget hjem. 

De voksne må være likestilte. En kan ikke ta inn en ny partner uten å gi dem full innflytelse. Det går ikke! 

Anonymkode: a4151...208

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg har forsøkt å reise spørsmålet...

"Hva betyr det at barn skal komme først?" 

Dette dukker alltid opp i disse situasjonene. Jeg har også observert de mest utrolige ting i sånne "moderne familier". 

Skal barnet sitte fremme i bilen (gjelder ikke treåringer) og stemor bak? Er dette å sette barnet først?Det skjer ikke i mitt hus, der vi alle er i slekt.

Skal ikke stemor ha noe hun skulle sagt om samdoving? Er dette noe en treåring skal bestemme, for barnet kommer først? 

Skal far og barn, dra ut på ting, fordi om stemor vil ha fellesinnsats på husarbeid. For ungen hadde lyst å gå på ...., og barnet må komme først. 

Hva innebærer det sånn konkret at barnet skal komme først? 

Det jeg har vitnet flere ganger er bortskjemte barn, og voksne som er satt ut over sidelinja i sitt eget hjem. 

De voksne må være likestilte. En kan ikke ta inn en ny partner uten å gi dem full innflytelse. Det går ikke! 

Anonymkode: a4151...208

At et barn skal komme først betyr ganske enkelt at et barns behov og følelser skal tas i betraktning først, og møtes der. Det er ikke det samme som bortskjemte barn, eller at de får ture frem og bestemme som de vil. Selvsagt skal også den nye voksne få innflytelse i barnas liv. På de fleste områder likeverdig innflytelse, på enkelte områder mindre. Etterhvert som den nye familien vokser til, ikke nødvendigvis med flere barn, men med tid, samhold og opplevelser, er det naturlig at innflytelsen også blir sterkere. Alt kan ikke skje med det samme, noe avhenger av foreldrenes samarbeid, noe av personlighet, noe av at relasjoner må jobbes opp og frem. 

Men, barnet er ny i situasjonen. Først er familien kanskje splittet, mens hos noen har aldri mor og far bodd sammen. Felles er at de alle plutselig skal dele den trygge voksne med en ny voksen. Om denne voksne ikke er moden og trygg nok til å se hvor mye usikkerhet en ny livssituasjon påfører et barn, da burde den nye utrygge voksne heller lukke døra stille bak seg. Tenk bare hvor usikkert/sint/frustrert/overrasket/younameit barnet kan bli over feil bukse/kopp/rekkefølge på frukt/feil kuttet skive? Og hvor vanskelig det er for barnet og formidle følelsene/tankene/finne ordene? Et barn sliter med å begrunne og kan sjelden finne svar på et hvorfor-spørsmål før de kommer opp i barneskolealder. Ikke forvent at de skal forstå at mor/far trenger ny kjæreste eller at denne voksne plutselig skal innta en rolle i hjemmet. Barnet opplever store endringer og trenger og trygges på de små og kanskje trivielle tingene (for deg) først. Om ikke vil ikke en ny familiedynamikk fungere godt på sikt.

Et barn kommer først ved at det trygges og sees. At behovene blir møtt. Ikke at de får bestemme urimelige ting. De blir ikke bortskjemt av og sees.

Et barn SKAL komme først!

Anonymkode: cc1fe...f90

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Denne tråden har gjort det klinkende klart for meg at ekteskapet mellom min mann og meg ikke skal brytes uten videre. Det skal jobbes med, jobbes med og jobbes med. Det finnes virkelig stemødre fra helvete, og de legger ikke skjul på det en gang. Får oppriktig vondt i magen av oppveksten enkelte barn utsettes for. Har heldigvis inntrykk av at de fleste steforeldre er alrighte og kjærlige omsorgspersoner, og mange steforeldre utsettes nok for et nærmest umenneskelig press fra flere kanter, men tanken på feil steforelder til egne barn gjør meg kvalm. 

Et råd til deg hi: Gå mens du kan. Du går ikke inn i forholdet med riktige forutsetninger. Det gjør heller ikke kjæresten din. Han skal ikke ekskludere deg tiden barnet er hos ham, men du forstår heller ikke følelsene mellom far og sønn. Ei heller hva det innebærer å være en forelder. Barn skal alltid komme først. Du verken kan eller skal kunne vinne. 

Anonymkode: cc1fe...f90

Jeg har svart langt tidligere i tråden. Jeg er uenig i at HI ikke går inn i forholdet med "riktige forutsetninger". Hun har selvinnsikt til å vite hva hun ikke har erfaring med, hun søker informasjon og hjelp for å takle ting bedre, hun forsøker å få ting til å fungere. Men jeg er egentlig enig med deg i at Hi for sin egen del bør gå. For samboeren hennes er den som absolutt ikke setter barnet sitt først, og som heller ikke har gode nok egenskaper til å vise henne respekt og omtanke når han har barnet. Den som skaper de største problemene i dette forholdet er en far som ikke vil skape trygge og faste rammer rundt sitt barn, en far som ikke evner å være en god nok far pr. i dag og som ikke viser noen vilje til å være det. En som ikke forstår viktigheten av god kommunikasjon i et forhold, det å ta ansvar, det å vise respekt og omsorg. Han har tydeligvis dårlig samvittighet for sønnen og gråter noen krokodilletårer til Hi av den grunn, men i praksis så gjør han absolutt ingenting for å gi sønnen faste og trygge rammer. Da er ordene og tårene hans svært lite verdt. Samme er alle store ord om forholdet til HI, for han viser henne at han ikke ser på henne som en gjensidig partner i eget hjem, spesielt ikke når han har sønnen (hun kan godt være gjensidig og likeverdig partner selv om han også tar vare på sønnen, det er ingen motsetning mellom de to!), men heller ikke når de er hos hans familie.

Barn har godt av å se gode og sunne relasjoner mellom voksenpersonene som står dem nærmest. Og det er ingen kamp for å vinne, slik du skriver, det er snakk om å gjøre det som er best for alle slik at alle skal ha det godt og på den måten skape trygghet for barnet og være gode rollemodeller. Denne faren greier ingen av delene.

Om denne mannen ikke er villig til å skape faste og trygge rammer for sin sønn med en god samværsavtale, ikke er villig til å gå i parterapi med HI, da bør han og HI ikke være sammen - for hans sønns skyld og for His skyld. Hennes samboer tenker uansett mest på seg selv, så han vil alltid gjøre det som bare er best for ham selv.

Anonymkode: bf448...1d8