Ny som bonusmamma, trenger råd

[Anonym bruker]

Reagerer på at de hadde en fint fungerende avtale seg i mellom, før du kom, og du skriver at du presset på en fast avtale om 2 helger i mnd. Du er ikke den som skal lage reglene her.

Barnet vil sove med far, og det er helt ok. Han er 3 år. Han trenger sin far. 

Du er den som skal tilpasse deg. Ikke omvendt. 

Anonymkode: ac171...46d

[Anonym bruker]

29 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg ligger her nå, i senga ved siden av de begge. Og jeg lurer på, helt sikkert kjempe teit; men hvordan finner jeg ut om det er han som er ufin eller jeg som er kravstor? 

Tror begge deler er en mulighet. Men for å låse problemet, trenger jeg nesten å vite hvorfor det oppstår. 

Hva er for mye å be om i en slik situasjon? 

Hi

Anonymkode: c8537...0c1

Han har et barn. Barn tar plass, de har behov som skal dekkes. De skal bli sett, pratet med etc. Det tar tid og det tar energi.

Akkurat hvor stor plass et barn skal ha i en familie er det dere som voksne som skal bestemme. Og det kommer også an på barnas behov. I noen familier er det et større fokus på barna, enn det er i andre familier. Dere må bestemme hvordan dere skal ha det i fellesskap, og dere skal telle likt. Blir dere ikke enig, er ikke forholdet liv laga. 

Om han presser frem sitt syn, bare fordi det er hans barn. Vel, da er han ufin mot deg. Han skal ikke ha mer han skulle ha sagt over deres felles liv bare fordi han har et barn. 

Du er i alle fall kravstor om du krever at han ikke skal dekke sitt barn sine nødvendige behov. Men hvor går grensene utover de nødvendige behov? Det må dere bestemme.

Dere har begge med dere egne erfaringer fra egen oppvekst. Egne oppfatninger og forventninger om hvordan et familieliv skal være. Det finnes ingen fasit. Kommer an på barna og på hva dere ønsker. Det finnes ingen fasit. 

Jeg har to barn som er rake motsetninger. Ene krever mer av oss, enn det andre. 

Vanlige folkeskikk regler må gjelde innad i familien også. Hvor mye taletid den ene får, går på bekostning av hvor mye taletid den andre får. 

Hadde i ferien en kjøretur med meg og mine egne to barn. Det ene barnet tar mye plass, krever mye og får nok også mest. Det var prating, synging, avbryting, og mye lyd. Fikk tilslutt beskjed om å slutte å dominere, rett og slett å ti still. Unger skal faktisk også lære seg at de skal gjøre plass for andre. At når et barn sitter å maser og snakker om alt og ingenting, går de på bekostning av de andre som er til stede. 

Igjen dere må finne deres egen balanse, det er ikke en fasit. Det er de voksne som skal bestemme. 

Mange foreldrepar med fellesbarn ser på det som uaktuelt at en treåring skal ligge i ektesengen. Det er greit nok. Vi velger at barna våre skal få komme til oss, fordi om de er mye eldre enn tre. Det er vårt valg. Hadde vi ikke vært enig, så hadde vi måttet bli det. 

Jeg ser andre foreldrepar tillate støyende unger med middagsbordet, det tillater ikke vi. Selvsagt spør vi barna om deres dag, men vi snakker også om vår. Entusiastiske utbrudd og krangler om et byggverk på Minekraft, eller hva som er den beste pokemon, kan de fint få beskjed om å diskutere vekke fra oss. 

Vis din mann hvor du vil at skapet skal stå. Fortell han at han får bære den sovende gutten inn i egen seng, så får han forklare hvorfor han ikke gjør det. 

Anonymkode: a4151...208

[Anonym bruker]

50 minutter siden, *Miss Marple* skrev:

Hvorfor mener du at han er ufin? Hva gjør han for å få deg til å føle dette?

Og hvorfor har dere lagt dere så tidlig?  

Å legge seg i ti tida er da vitterlig ikke sååå tidlig? Om man skal på jobb neste dag? Dagen for mange begynner klokka seks. 

Anonymkode: a4151...208

[*Miss Marple*]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Å legge seg i ti tida er da vitterlig ikke sååå tidlig? Om man skal på jobb neste dag? Dagen for mange begynner klokka seks. 

Anonymkode: a4151...208

Klokken var såvidt over 21.30 da jeg skrev kommentaren min. Det syns jeg er tidlig for voksne folk å legge seg. Det er selvsagt ikke feil, men jeg lurte bare på om det var pga at ungen nekter å ligge alene eller om de voksne legger seg så tidlig av eget behov. 

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Reagerer på at de hadde en fint fungerende avtale seg i mellom, før du kom, og du skriver at du presset på en fast avtale om 2 helger i mnd. Du er ikke den som skal lage reglene her.

Barnet vil sove med far, og det er helt ok. Han er 3 år. Han trenger sin far. 

Du er den som skal tilpasse deg. Ikke omvendt. 

Anonymkode: ac171...46d

En treåring er såpass stor at han burde for lengst har lært seg til å sove i sin egen seng! Men klart barnet er utrygg av å sove alene nå når faren har bortskjemt ungen i tre år med å la barnet sove i hans seng.Det er absolutt på tide å ta opp kampen om å trygge barnet på å sove i sin egen seng.Barnet skal ikke trenge faren om natten,da skal barnet uansett SOVE. Her er det ikke bare HI som må tilpasse seg nei,far bør gjøre en innsats med å få barnet til å sove på sitt eget rom!

Anonymkode: 0f6b9...52d

[*Miss Marple*]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

En treåring er såpass stor at han burde for lengst har lært seg til å sove i sin egen seng! Men klart barnet er utrygg av å sove alene nå når faren har bortskjemt ungen i tre år med å la barnet sove i hans seng.Det er absolutt på tide å ta opp kampen om å trygge barnet på å sove i sin egen seng.Barnet skal ikke trenge faren om natten,da skal barnet uansett SOVE. Her er det ikke bare HI som må tilpasse seg nei,far bør gjøre en innsats med å få barnet til å sove på sitt eget rom!

Anonymkode: 0f6b9...52d

Det er en liten gutt som er hos pappa sånn nå og da, da gir man han selvsagt den tryggheten han trenger! Unger er ikke statiske ting som virker på samme måte alle sammen.  

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

En treåring er såpass stor at han burde for lengst har lært seg til å sove i sin egen seng! Men klart barnet er utrygg av å sove alene nå når faren har bortskjemt ungen i tre år med å la barnet sove i hans seng.Det er absolutt på tide å ta opp kampen om å trygge barnet på å sove i sin egen seng.Barnet skal ikke trenge faren om natten,da skal barnet uansett SOVE. Her er det ikke bare HI som må tilpasse seg nei,far bør gjøre en innsats med å få barnet til å sove på sitt eget rom!

Anonymkode: 0f6b9...52d

Nå må jeg bare påpeke at far ikke er syndebukken her. Moren som har han mest er nok den som har valgt å ha han i sengen med henne når han er der. Far har han ikke så ofte, så jeg tror han rett og slett unnskylder seg med det. At han ikke vil bruke tiden de har sammen på å "krangle" med gutten. 

hi

Anonymkode: c8537...0c1

[Anonym bruker]

Men hvor oversett kan du rekke å føle deg, og hvor lite alenetid kan dere få når barnet kun er hos dere 2 helger i måneden?  (regner ikke med at det kan være noe særlig mer når du har måtte overtale han til minst 2 helger i måneden) Dere har jo masse alenetid når barnet ikke er der

Anonymkode: 287b8...12d

[Anonym bruker]

1 minutt siden, *Miss Marple* skrev:

Det er en liten gutt som er hos pappa sånn nå og da, da gir man han selvsagt den tryggheten han trenger! Unger er ikke statiske ting som virker på samme måte alle sammen.  

Du leste tydligvis ikke det jeg skrev! Jeg skrev jo nettopp det at far må trygge barnet til å sove i sin egen seng. Så bare fordi han ikke er så ofte hos faren så skal han få ligge i sengen til faren til han blir 15?? Far gjør barnet utrygg på å sove alene med å tillate at Barnet alltid får sove i far sin seng. Han må helle trygge barnet på å at det ikke er farlig å sove i sin egen seng.

Anonymkode: 0f6b9...52d

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men hvor oversett kan du rekke å føle deg, og hvor lite alenetid kan dere få når barnet kun er hos dere 2 helger i måneden?  (regner ikke med at det kan være noe særlig mer når du har måtte overtale han til minst 2 helger i måneden) Dere har jo masse alenetid når barnet ikke er der

Anonymkode: 287b8...12d

Å en treåring legger seg vel senest 19.30 å er jo mye igjen av kvelden fortsatt da.

Anonymkode: 0f6b9...52d

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Men hvor oversett kan du rekke å føle deg, og hvor lite alenetid kan dere få når barnet kun er hos dere 2 helger i måneden?  (regner ikke med at det kan være noe særlig mer når du har måtte overtale han til minst 2 helger i måneden) Dere har jo masse alenetid når barnet ikke er der

Anonymkode: 287b8...12d

Ganske mye skal jeg si deg, men det har med kjærestens jobb å gjøre og ikke barnet. Men det er heller ikke relevant egentlig. Jeg er veldig fremtidsorientert, og bekymrer meg mer for hvor lenge vi skal ha det sånn. Og planen er jo selvfølgelig å ha barnet mer. 

hi 

Anonymkode: c8537...0c1

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Å en treåring legger seg vel senest 19.30 å er jo mye igjen av kvelden fortsatt da.

Anonymkode: 0f6b9...52d

Jeg burde vel kanskje legge til at vi ikke befinner oss i Norge, og her er kulturen annerledes. Her er barnet fortsatt våken. Han legger seg som regel samtidig som oss. 

hi

Anonymkode: c8537...0c1

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Ganske mye skal jeg si deg, men det har med kjærestens jobb å gjøre og ikke barnet.

Hvorfor knytter du det til barnet da? Da burde det ikke vært nevnt i det hele tatt

Anonymkode: 287b8...12d

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor knytter du det til barnet da? Da burde det ikke vært nevnt i det hele tatt

Anonymkode: 287b8...12d

Jeg kan vel føle at jeg blir oversett uten at det har noe med hvor mye alenetid vi har ellers å gjøre? Og nei, vi har faktisk null tid aleine når barnet er her. fem minutter hadde vært veldig ålreit altså, til å kunne snakke om voksen ting. Noe som jeg regner med de fleste gjør enten når barnet har lagt seg eller når de selv finner senga. 

hi

Anonymkode: c8537...0c1

[Anonym bruker]

Jeg er ikke bonusmamma, men jeg er ei mamma.

Blir stadig overrasket over problemstillingen som kan oppstå i et parforhold når det er barn til stede. Det er greit nok at du føler deg litt overflødig, men jeg tenker også at det arbeidet du setter ned sammen med far og barnet sammen også spiller en vesentlig rolle på hvor overflødig du er, eller føler deg. Jeg har for øvrig ikke lest alt du har skrevet videre i tråden her. 

2 helger i min verden er ufattelig lite. Såpass lite at jeg ikke helt klarer å sette meg inn i situasjonen din med å føle deg tilsidesatt - det er jo bare 2 helger i måneden. Da syns jeg det er viktigere at du velger å prøve å knytte deg til barnet og omvendt. Jeg kjenner igjen ulike regler hos far, men sånn blir det jo gjerne om far ikke setter ned foten. De fleste barn syns det er en real fest å dra til mor/far som de ikke bor fast hos nettopp fordi reglene gjerne er ulike. Her har far barnet sjeldent og da er det kanskje ikke tiden for regler som skal tilpasses han, deg, deres parforhold men først og fremst barnet. For det er barnet som er viktig her, ikke følelsene dine om verken hvordan rolle far ønsker å ta med sitt barn eller hvor vidt moren til barnet er et hespetre eller ei heks. Det er helt uvesentlig, og ihvertfall for deg. Det er ikke du som lager regler, det er det mor og far som gjør og du følger på det som omsorgs personen som du har blitt. 

Og så syns jeg du bør ytre ønske om at barnet kan få sin egen seng/rom som det sover på når det er hos dere. Dette har ikke noe med hva barnet gjør hos mor, for barn skjønner forskjellen på reglene innenfor ulike hushold om de bare får dem. 
. 

 

Anonymkode: a745d...806

[oslofrk]

Ah - jeg føler med deg HI!

Jeg er bonusmor til 4stk i veldig ulik alder. Det er himmel og helvete... jeg er uendelig glad i dem, men det er krevende å leve sammen med barn og ungdom jeg ikke har født selv. Etter 5år ville jeg valgt det samme igjen, men det har krevd iherdig innsats fra far og meg og det går ikke over.

Vi har snakket utrolig mye sammen underveis. Det viktigste jeg har skjønt st jeg ikke må konkurrere med barna om fars oppmerksomhet. Det er lettere sagt enn gjort. Etter utallige erfaringer vet vi at etter en helg med hele gjengen må vi prioritere å ha tid sammen så vi kommer i balanse igjen. 

Jeg har jobbet ganske målrettet med å bli kjent med dem i rolig tempo. De tester, prøver, ønsker, gir masse og krever sitt. Vi må finne våre måter å kommunisere på. Jeg prøver å fokusere positivt og glede meg når det går bra! Ha litt egentid og finne mine grenser. Være tydelig på det som er viktig og drite i alt som ikke er det. Det er ingen fasitsvar, men det aller viktigste er å kommunisere med din kjære. Ikke snakke ham i senk, men finne måter dere sammen løser livet på. 

Det kan gå veldig fint, men du vil kanskje ikke få så mye applaus underveis, selvom innsatsen er stor. Husk å ikke forsterkke deg! Vi ble heldigvis enige om at det ikke skal være sirkus fra morgen til kveld, selvom det er "pappahelg". Vi har hverdagshelger og bestreber oss på at alle blir behandlet som individuelle individer og at vi voksne også har behov og ønsker. Herregud - jeg kunne skrevet bok om dette.  

Faktisk vil jeg tro at familieterapi, i en eller annen form, nesten er en forutsetning for å få det til. Ah - jeg ønsker deg lykke, lykke til! 

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Så hun er nok ikke like populær der lenger, og for å være ærlig bedrer det min situasjon litt. 

Anonymkode: c8537...0c1

Hvorfor det? Føler du deg truet av mor? Handlet ikke dette om deg, faren og barnet? En "kamp" mot mor kommer du aldri til å vinne hva barnet angår.

Anonymkode: fa9d0...430

[*Miss Marple*]

53 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du leste tydligvis ikke det jeg skrev! Jeg skrev jo nettopp det at far må trygge barnet til å sove i sin egen seng. Så bare fordi han ikke er så ofte hos faren så skal han få ligge i sengen til faren til han blir 15?? Far gjør barnet utrygg på å sove alene med å tillate at Barnet alltid får sove i far sin seng. Han må helle trygge barnet på å at det ikke er farlig å sove i sin egen seng.

Anonymkode: 0f6b9...52d

Jeg ser et hav av forskjell på å ha en treåring i foreldresengen kontra en femtenåring. 

[Anonym bruker]

48 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg kan vel føle at jeg blir oversett uten at det har noe med hvor mye alenetid vi har ellers å gjøre? Og nei, vi har faktisk null tid aleine når barnet er her. fem minutter hadde vært veldig ålreit altså, til å kunne snakke om voksen ting. Noe som jeg regner med de fleste gjør enten når barnet har lagt seg eller når de selv finner senga. 

hi

Anonymkode: c8537...0c1

Trasig at du syter over å ikke ha alenetid når dere nesten ikke har barnet

Anonymkode: 287b8...12d

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvorfor det? Føler du deg truet av mor? Handlet ikke dette om deg, faren og barnet? En "kamp" mot mor kommer du aldri til å vinne hva barnet angår.

Anonymkode: fa9d0...430

Hehe, jeg føler meg ikke truet av mor nei. Men mor føler seg kanskje truet av meg. Hun har ikke gjort situasjonen enkel for noen parter, og overdramatiserer så det holder. Jeg har forsøkt hele veien å være hyggelig og imøtekommende, og det kommer jeg til å fortsette med. men det er klart, jeg syns det er godt når andre også ser og påpeker at hun ikke oppfører seg riktig. da får jeg jo en bekreftelse på mine egne tanker rundt det hele. 

hi 

Anonymkode: c8537...0c1

[Anonym bruker]

5 minutter siden, *Miss Marple* skrev:

Jeg ser et hav av forskjell på å ha en treåring i foreldresengen kontra en femtenåring. 

Begge barna mine har kommet inn i senga vår om de har våkna på natta, helt opp i seksårsalderen. De kommer jo fordi de trenger nærhet og trygghet, hvorfor skal vi nekte dem det?

Om mannen blir en eks og får ny dame som har problemer med det, så får det bli deres sak å løse, barna mine får komme til meg om natten så mye de vil.

Anonymkode: fa9d0...430

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Hehe, jeg føler meg ikke truet av mor nei. Men mor føler seg kanskje truet av meg. Hun har ikke gjort situasjonen enkel for noen parter, og overdramatiserer så det holder. Jeg har forsøkt hele veien å være hyggelig og imøtekommende, og det kommer jeg til å fortsette med. men det er klart, jeg syns det er godt når andre også ser og påpeker at hun ikke oppfører seg riktig. da får jeg jo en bekreftelse på mine egne tanker rundt det hele. 

hi 

Anonymkode: c8537...0c1

Bare skjønner ikke hvordan svigerforeldrenes syn på barnets mor skal kunne ha noen som helst innvirkning på problemene du har skissert, nemlig at du føler deg ignorert og kjølig behandlet av samboeren din når han har barnet samt at du er usikker på rollen din som stemor.

Anonymkode: fa9d0...430

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Trasig at du syter over å ikke ha alenetid når dere nesten ikke har barnet

Anonymkode: 287b8...12d

nå syns jeg dette ble tatt litt ut av kontekst, og mye mulig jeg ordlegger meg feil. 

for det første skulle vi gjerne hatt barnet mer, så det er sagt. for det andre handler det ikke om alenetid, men det å ikke føle seg utelatt, og ikke velkommen. og ja, jeg kan jo sitte å kjenne på den følelsen nå som vi ikke har han så ofte, uten at det egentlig er noe problem. eller så kan jeg jobbe aktiv med å endre det, slik at når vi forhåpentligvis har han mer, at denne følelsen ikke er en del av samværet for min del. 

hi

Anonymkode: c8537...0c1

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Bare skjønner ikke hvordan svigerforeldrenes syn på barnets mor skal kunne ha noen som helst innvirkning på problemene du har skissert, nemlig at du føler deg ignorert og kjølig behandlet av samboeren din når han har barnet samt at du er usikker på rollen din som stemor.

Anonymkode: fa9d0...430

fordi vi veldig ofte velger å reise til svigers med barnet, da de også vil se han. og jeg nevnte i den opprinnelige posten at jeg syns det ble veldig mye mimring og tilbakeblikk, når vi var med de. og joda, det er selvfølgelig i orden, for all del. men det har vært tøft å sitte med et helt annet inntrykk av dama de har skryt oppi skyene, når hun overhode ikke har gitt meg et godt inntrykk, og for å være ærlig skaper ubehag for min kjære også. 

 

hi

Anonymkode: c8537...0c1

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Begge barna mine har kommet inn i senga vår om de har våkna på natta, helt opp i seksårsalderen. De kommer jo fordi de trenger nærhet og trygghet, hvorfor skal vi nekte dem det?

Om mannen blir en eks og får ny dame som har problemer med det, så får det bli deres sak å løse, barna mine får komme til meg om natten så mye de vil.

Anonymkode: fa9d0...430

Du nekte de det pga det er natt selvsagt! Du burde lære barnet at om dagen da får han/hun masse nærhet og trygghet,men om natten da skal alle sove i sine egne senger. SØstren min hadde samme holdning som deg så nå har hun tre barn  sengen;å hun eldste på 9år  tør ikke sove i sin egen seng for det er hun ikke vant til. Hun kom også hjem fra overnatting hos en venninne fordi det ble skummelt å sove alene i sengen. Sånn går det når ikke foreldrene ikke har vett nok å sette grenser ,og trygge barnet på å sove på sitt eget rom.

Anonymkode: 0f6b9...52d