Ny som bonusmamma, trenger råd

[Anonym bruker]

6 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Skjønner dette, men det jeg mener at sånne problemer kun har en tendens til å bli større. Mtp samvær altså. Det er utrolig vanskelig å forholde seg til løse avtaler og ikke ha noe forutsigbarhet. Dette gjelder for alle, inkludert barnet. Og det vil bli vanskeligere når barnet er større og kan bestemme mer selv.

Vi hadde også stedatteren min inne på vårt rom om natta en periode fordi hun var utrygg, men da i egen seng. Da var hun ca 2 år gammel. Nå er hun straks 6 år og slår i vegger og blir illsint fordi hun plutselig har fått for seg at hun skal sove i vår seng. Det er helt uaktuelt, for hun bare sparker og tuller hele natta. I tillegg sover vårt felles barn på eget rom og vil isåfall også ville sove inne hos oss. Jeg er i tillegg gravid så det er ikke sjans til å ha to unger oppi senga i tillegg (ikke ønskelig heller). Problemet er at hun sover i senga til sin mor hjemme og forventer naturlig nok det samme her og det er jammen ikke lett. De første årene gikk ting relativt greit og ting var fryd og gammen, men jeg kan love det endret seg. Nå består dagene av mas om hvorfor mor og far ikke kan bo sammen, at jeg ikke kan bestemme noe for jeg er ikke moren hennes, sjalusi ifht småsøsken som har sine ting her, mens hun har klær og ting både hos mor og far. Alt dette må man nesten forvente og jobbe med, men jeg hadde glatt valgt en mann uten barn og sluppet alt dette styret om jeg bare hadde visst bedre den gangen. 

Anonymkode: 414ce...61f

Det er det jeg er redd for. Men det er fryktelig vanskelig å vite hva man kan og ikke kan gjøre, når det ikke er mitt barn. Bare det å skulle irettesette syns jeg er fryktelig vanskelig, da jeg ikke vil krysse en grense over hva som er greit eller ikke. 

Forhåpentligvis ville dette bli enklere når vi flytter neste år. Planen er å flytte nærmere barnemor, så håper at vi får se han mer da. Men dette avhenger i stor grad av barnemor. Syns det er fryktelig vanskelig at så mye skal avhenge av et menneske som allerede har bestemt seg for å ikke like meg. 

Vi har ikke barn sammen enda, men har tenkt og snakket mye om det. Jeg er veldig klar ovenfor kjæresten at da blir det samme regler ovenfor alle. Jeg kommer ikke til å forskjellsbehandle dem, hverken i favør for bonusbarn eller eventuelt mot mitt eget barn. Men dette er kanskje lett for meg å si når egne barn ikke er en realitet enda. 

Anonymkode: c8537...0c1

[Anonym bruker]

47 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er det jeg er redd for. Men det er fryktelig vanskelig å vite hva man kan og ikke kan gjøre, når det ikke er mitt barn. Bare det å skulle irettesette syns jeg er fryktelig vanskelig, da jeg ikke vil krysse en grense over hva som er greit eller ikke. 

Forhåpentligvis ville dette bli enklere når vi flytter neste år. Planen er å flytte nærmere barnemor, så håper at vi får se han mer da. Men dette avhenger i stor grad av barnemor. Syns det er fryktelig vanskelig at så mye skal avhenge av et menneske som allerede har bestemt seg for å ikke like meg. 

Vi har ikke barn sammen enda, men har tenkt og snakket mye om det. Jeg er veldig klar ovenfor kjæresten at da blir det samme regler ovenfor alle. Jeg kommer ikke til å forskjellsbehandle dem, hverken i favør for bonusbarn eller eventuelt mot mitt eget barn. Men dette er kanskje lett for meg å si når egne barn ikke er en realitet enda. 

Anonymkode: c8537...0c1

Du minner veldig om meg selv for 5 år siden. Jeg tenkte veldig likt. Vi flyttet også nærmere barnemor for å kunne øke samværet, men det har heller gått motsatt vei. Jeg trodde jeg hadde ok kontroll på situasjonen da vi valgte å få felles barn, men det endret alt. For det første forsto jeg da hvordan det er å være mor og hva det krever, så innså jeg at det å behandle ungene helt likt ble komplett umulig for de er så ulike. Mitt barn ligner på meg, hører på meg og er mye lettere for meg å hanskes med siden jeg bestemmer grensene, men forskjellene med stebarnet ble veldig mye tydeligere. Stebarnet har andre verdier, annen oppdragelse og reagerer helt ulikt fra mitt barn for hun er jo naturlig nok lik sin mor og formet av henne slik mitt barn blir av meg. Vi har regler og rutiner her som stebarnet ikke takler, for de er helt annerledes enn hos moren og det blir jo problematisk. Vi spiser annen type mat, har leggetider og følger en rytme siden vi har flere barn og det er tøfft for stebarnet og skaper mye uro hos henne som er vant til å ha det mer fritt og uten å måtte ta hensyn til søsken. Det blir også sjalusi siden hun er enebarn hos mor, mens her har vi flere. Det er så mange utfordringer man ikke ser i begynnelsen som kommer over tid. Vi må i 12 år til leve med at noen andre kan styre vårt liv, hvor vi skal bo, når vi kan reise på ferie og hvor lenge osv. Det vil alltid være en tredje person i vårt forhold og det er hans eks. Jeg og hun er totalt ulike på alle måter, men vi kommer heldigvis godt overens nå selv om det har krevd mye å komme hit. Hun kan stikke uendelig med kjepper i hjulene om hun vil, så du må virkelig være forberedt på å svelge kameler for barnets beste på bekostning av deg selv. Jeg hadde ikke valgt dette om igjen, for det går veldig utover vårt felles barn og vi må konstant drive med konfliktløsning, familiekontor o.l til tross for godt samarbeid. 

Anonymkode: 414ce...61f

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du minner veldig om meg selv for 5 år siden. Jeg tenkte veldig likt. Vi flyttet også nærmere barnemor for å kunne øke samværet, men det har heller gått motsatt vei. Jeg trodde jeg hadde ok kontroll på situasjonen da vi valgte å få felles barn, men det endret alt. For det første forsto jeg da hvordan det er å være mor og hva det krever, så innså jeg at det å behandle ungene helt likt ble komplett umulig for de er så ulike. Mitt barn ligner på meg, hører på meg og er mye lettere for meg å hanskes med siden jeg bestemmer grensene, men forskjellene med stebarnet ble veldig mye tydeligere. Stebarnet har andre verdier, annen oppdragelse og reagerer helt ulikt fra mitt barn for hun er jo naturlig nok lik sin mor og formet av henne slik mitt barn blir av meg. Vi har regler og rutiner her som stebarnet ikke takler, for de er helt annerledes enn hos moren og det blir jo problematisk. Vi spiser annen type mat, har leggetider og følger en rytme siden vi har flere barn og det er tøfft for stebarnet og skaper mye uro hos henne som er vant til å ha det mer fritt og uten å måtte ta hensyn til søsken. Det blir også sjalusi siden hun er enebarn hos mor, mens her har vi flere. Det er så mange utfordringer man ikke ser i begynnelsen som kommer over tid. Vi må i 12 år til leve med at noen andre kan styre vårt liv, hvor vi skal bo, når vi kan reise på ferie og hvor lenge osv. Det vil alltid være en tredje person i vårt forhold og det er hans eks. Jeg og hun er totalt ulike på alle måter, men vi kommer heldigvis godt overens nå selv om det har krevd mye å komme hit. Hun kan stikke uendelig med kjepper i hjulene om hun vil, så du må virkelig være forberedt på å svelge kameler for barnets beste på bekostning av deg selv. Jeg hadde ikke valgt dette om igjen, for det går veldig utover vårt felles barn og vi må konstant drive med konfliktløsning, familiekontor o.l til tross for godt samarbeid. 

Anonymkode: 414ce...61f

Ikke sant.. Føler det er en håpløs situasjon egentlig, men prøver så godt jeg kan å være optimistisk. 

Moren har virkelig vist sitt sanne jeg de siste dagene, noe svigers også har fått med seg. Så hun er nok ikke like populær der lenger, og for å være ærlig bedrer det min situasjon litt. 

Anonymkode: c8537...0c1

[Anonym bruker]

Jeg får helt vondt i magen av tanken på alle de barna som må leve sammen med motvillige såkalte bonusforeldre! Tenk hva de må godta mtp alt som blir bestemt over hodet på dem. Ikke nok med at mamma og pappa ikke bor sammen og de må forholde seg til to hjem, det kommer i tillegg bonus ditt og bonus datt. De må se sat mens de selv er på 'besøk' blir det født nye søsken som får bo sammen med mamma/pappa hele tiden og de opplever nok oftere enn vi ønsker å tro at de kkke er fullverdige medlemmer av noen av familiene. 

Om hi alt nå sliter med å forholde seg til stesønn og føler seg tilsidesatt tror jeg det beste er å trekke seg stille ut. Både for egen del, men ikke minst for den uskyldige tredjepart. 

Anonymkode: 525f1...6d8

[Appelsinpiken]

Jeg sier motsatt av de fleste (alle?) her.  Det kan bli bra!

men det som er viktig er at du får mandat av mannen til å være en tydelig voksenperson, og at din stemme teller også. Selvfølgelig vil ting være forstrurende når planer krasjer eller må vike når det skjer noe i barnets andre familie, men man må bare leve med at slik er det.

angående sovesituasjonen så må du sette ned foten. Si feks at det er helt greit at bonusbarnet ligger i deres seng, men da må han også akseptere at du legger deg en annen plass slik at alle får en god natts søvn.

hilsen bonusmamma i 6 år til nå

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg får helt vondt i magen av tanken på alle de barna som må leve sammen med motvillige såkalte bonusforeldre! Tenk hva de må godta mtp alt som blir bestemt over hodet på dem. Ikke nok med at mamma og pappa ikke bor sammen og de må forholde seg til to hjem, det kommer i tillegg bonus ditt og bonus datt. De må se sat mens de selv er på 'besøk' blir det født nye søsken som får bo sammen med mamma/pappa hele tiden og de opplever nok oftere enn vi ønsker å tro at de kkke er fullverdige medlemmer av noen av familiene. 

Om hi alt nå sliter med å forholde seg til stesønn og føler seg tilsidesatt tror jeg det beste er å trekke seg stille ut. Både for egen del, men ikke minst for den uskyldige tredjepart. 

Anonymkode: 525f1...6d8

Hva får deg til å kalle meg motvillig egentlig? Jeg hadde vel sikkert ikke skrevet her og spurt om råd, hvis jeg var motvillig til hele situasjonen? 

Jeg er ganske lei av å høre "stakkars skilsmissebarn". Jeg tror nemmlig ganske mange barn har det mye bedre med skilte og lykkelige foreldre, enn to stykker som holder sammen kunn for barnas skyld. Spesielt hvis det er mye krangling og uvennskap inne i bildet. 

Trekke meg ut av situasjonen kommer jeg ikke til å gjøre. Jeg er glad i gutten og prøver mitt beste å venne meg til en ny situasjon. Og det tenker jeg han gjør også, og med tid og godvilje tror jeg mye er løst. Men gud så deilig det ville vært hvis alle var verdensmestere i alt med en gang. 

Anonymkode: c8537...0c1

[Anonym bruker]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg får helt vondt i magen av tanken på alle de barna som må leve sammen med motvillige såkalte bonusforeldre! Tenk hva de må godta mtp alt som blir bestemt over hodet på dem. Ikke nok med at mamma og pappa ikke bor sammen og de må forholde seg til to hjem, det kommer i tillegg bonus ditt og bonus datt. De må se sat mens de selv er på 'besøk' blir det født nye søsken som får bo sammen med mamma/pappa hele tiden og de opplever nok oftere enn vi ønsker å tro at de kkke er fullverdige medlemmer av noen av familiene. 

Om hi alt nå sliter med å forholde seg til stesønn og føler seg tilsidesatt tror jeg det beste er å trekke seg stille ut. Både for egen del, men ikke minst for den uskyldige tredjepart. 

Anonymkode: 525f1...6d8

Åh, hold nå munn. De fleste skilsmissebarna har det veldig fint. De blir så mye tatt hensyn til at det halve kunne vært nok. Som regel er det fellesbarna som får minst oppmerksomhet og privilegier, for det er jo så synd på skilsmissebarna, stakkars, så de må aldri, aldri gå glipp av noen ting og alles familier må gi dem gaver, og de må være med på hver eneste ferie, for ellers er det krise.

Anonymkode: 6e182...338

[Anonym bruker]

2 timer siden, Appelsinpiken skrev:

Jeg sier motsatt av de fleste (alle?) her.  Det kan bli bra!

men det som er viktig er at du får mandat av mannen til å være en tydelig voksenperson, og at din stemme teller også. Selvfølgelig vil ting være forstrurende når planer krasjer eller må vike når det skjer noe i barnets andre familie, men man må bare leve med at slik er det.

angående sovesituasjonen så må du sette ned foten. Si feks at det er helt greit at bonusbarnet ligger i deres seng, men da må han også akseptere at du legger deg en annen plass slik at alle får en god natts søvn.

hilsen bonusmamma i 6 år til nå

haha, endelig en optimist 👍🏼 Godt å høre. 

Jeg skal ta en prat med kjæresten i kveld etter at sønnen har lagt seg, så får vi se hva han sier. 

Anonymkode: c8537...0c1

[Anonym bruker]

11 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Åh, hold nå munn. De fleste skilsmissebarna har det veldig fint. De blir så mye tatt hensyn til at det halve kunne vært nok. Som regel er det fellesbarna som får minst oppmerksomhet og privilegier, for det er jo så synd på skilsmissebarna, stakkars, så de må aldri, aldri gå glipp av noen ting og alles familier må gi dem gaver, og de må være med på hver eneste ferie, for ellers er det krise.

Anonymkode: 6e182...338

Er du seriøs? Selvsagt skal de ikke gå glipp av noe (mer), det skulle bare mangle om foreldre ikke tar med seg alle barna sine på ferie! 

Og ja, det er synd på skilsmissebarn. De blir tvunget til en oppvekst med stadige endringer og livet i en bag. 

Anonymkode: 525f1...6d8

[Anonym bruker]

21 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er du seriøs? Selvsagt skal de ikke gå glipp av noe (mer), det skulle bare mangle om foreldre ikke tar med seg alle barna sine på ferie! 

Og ja, det er synd på skilsmissebarn. De blir tvunget til en oppvekst med stadige endringer og livet i en bag. 

Anonymkode: 525f1...6d8

Unnskyld meg, men jeg tror noen skilsmisse barn kan ha mer stabil oppvekst enn barn av gifte foreldre. Jeg blir så fryktelig lei generalisering. Så fremt barnet har det bra, er det det viktigste, om foreldrene er gift eller skilte bryr jeg meg lite om. 

Anonymkode: c8537...0c1

[Anonym bruker]

47 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Er du seriøs? Selvsagt skal de ikke gå glipp av noe (mer), det skulle bare mangle om foreldre ikke tar med seg alle barna sine på ferie! 

Og ja, det er synd på skilsmissebarn. De blir tvunget til en oppvekst med stadige endringer og livet i en bag. 

Anonymkode: 525f1...6d8

Det er bare egoistiske foreldrene som setter sitt eget behov først,som velger 50/50 løsningen.Mens vi andre oppgående foreldrene velger selvsagt det som er best for barnet å det er å slippe å bytte hjem hver uke.Jeg og barnefaren er ikke sammen men barnet lider ikke å har ikke livet i en bag,for vi har ikke valgt en så egoistisk løsning som 50/50. Her setter vi BARNET sitt behov først.

Anonymkode: 0f6b9...52d

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Det er bare egoistiske foreldrene som setter sitt eget behov først,som velger 50/50 løsningen.Mens vi andre oppgående foreldrene velger selvsagt det som er best for barnet å det er å slippe å bytte hjem hver uke.Jeg og barnefaren er ikke sammen men barnet lider ikke å har ikke livet i en bag,for vi har ikke valgt en så egoistisk løsning som 50/50. Her setter vi BARNET sitt behov først.

Anonymkode: 0f6b9...52d

Jeg skjønner ikke den enorme forskjellen med å skifte hver mandag, f.eks, eller annenhver fredag pluss en dag kunstig samvær i uken?

Uansett hvordan man vrir og vender på det så er det en sorg for barn å ikke få leve sammen med begge foreldrene hele tiden (selvsagt sett at begge foreldrene er normalt oppegående). 

Anonymkode: 525f1...6d8

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Det er bare egoistiske foreldrene som setter sitt eget behov først,som velger 50/50 løsningen.Mens vi andre oppgående foreldrene velger selvsagt det som er best for barnet å det er å slippe å bytte hjem hver uke.Jeg og barnefaren er ikke sammen men barnet lider ikke å har ikke livet i en bag,for vi har ikke valgt en så egoistisk løsning som 50/50. Her setter vi BARNET sitt behov først.

Anonymkode: 0f6b9...52d

Hadde dere satt barnet sitt behov først , så hadde dere ikke gått fra hverandre i det hele tatt

Anonymkode: 287b8...12d

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Hadde dere satt barnet sitt behov først , så hadde dere ikke gått fra hverandre i det hele tatt

Anonymkode: 287b8...12d

Nei det er jo selvsagt bedre  å hele tiden krangle så barnet hører det å blir redd ja..

Anonymkode: 0f6b9...52d

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hadde dere satt barnet sitt behov først , så hadde dere ikke gått fra hverandre i det hele tatt

Anonymkode: 287b8...12d

Du virker ikke helt god, mener du virkelig det du sier? 

Anonymkode: c8537...0c1

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg får helt vondt i magen av tanken på alle de barna som må leve sammen med motvillige såkalte bonusforeldre! Tenk hva de må godta mtp alt som blir bestemt over hodet på dem. Ikke nok med at mamma og pappa ikke bor sammen og de må forholde seg til to hjem, det kommer i tillegg bonus ditt og bonus datt. De må se sat mens de selv er på 'besøk' blir det født nye søsken som får bo sammen med mamma/pappa hele tiden og de opplever nok oftere enn vi ønsker å tro at de kkke er fullverdige medlemmer av noen av familiene. 

Om hi alt nå sliter med å forholde seg til stesønn og føler seg tilsidesatt tror jeg det beste er å trekke seg stille ut. Både for egen del, men ikke minst for den uskyldige tredjepart. 

Anonymkode: 525f1...6d8

Guttungen min på 11 liker heller ikke at vi "bare bestemmer over hodet på han" 😳 Og han har ikke skilte foreldre en gang 😳 Stakkars gutt 😳 Han har det fælt 😳

Hadde han fått bestemt så hadde det ikke blitt så veldig bra 😆 Tror ikke han ville likt det noe særlig han heller 😉

Det er ikke så fryktelig vanskelig! Det er de voksne som bestemmer! Barn skal ikke fortrenge de voksne. Det skal være balanse i alle familier, og den balansen bestemmer de voksne i fellesskap! 

Anonymkode: a4151...208

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er helt klart av den oppfatning at det ikke trenger være en motsetning mellom å gi god omsorg til sine barnet samtidig gi god omsorg til sin partner og ikke minst seg selv. En kan være helt selvutslettende som forelder, men man trenger det ikke.

Han har valgt deg, å ta deg inn i sitt hjem. Da må han klare å være en mann for deg, ikke bare styre rundt med en treåring. Forutsatt atctrråringen er frisk. 

Det er en familie og i en familie skal det være plass til alle, det er da ingen motsetninger der. Enten er HI for kravstor, eller så er mannen hennes ufin mot henne. 

Her er det to voksne og et barn, skal da ikke være så fryktelig umulig å fordele oppmerksomheten rundt omkring.

Anonymkode: a4151...208

Jeg ligger her nå, i senga ved siden av de begge. Og jeg lurer på, helt sikkert kjempe teit; men hvordan finner jeg ut om det er han som er ufin eller jeg som er kravstor? 

Tror begge deler er en mulighet. Men for å låse problemet, trenger jeg nesten å vite hvorfor det oppstår. 

Hva er for mye å be om i en slik situasjon? 

Hi

Anonymkode: c8537...0c1

[Anonym bruker]

7 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hadde dere satt barnet sitt behov først , så hadde dere ikke gått fra hverandre i det hele tatt

Anonymkode: 287b8...12d

Det er faktisk helt riktig! (Med forbehold om kvalifiserte grunner til å brute opp.)

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei det er jo selvsagt bedre  å hele tiden krangle så barnet hører det å blir redd ja..

Anonymkode: 0f6b9...52d

Det går faktisk an for voksne mennesket å besinne seg, og kontrollere sine reaksjoner.

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du virker ikke helt god, mener du virkelig det du sier? 

Anonymkode: c8537...0c1

Det var ikke meg, men jeg er enig. Ser ut som folk har svært lav terskel for å gå. 

 

Men om barna skal få bestemme og dominere familien etter et brudd, har foreldrene kanskje latt dem gjøre det før bruddet også? Det er faktisk litt av en bør å legge på et barn. Litt i det filosofiske hjørnet her...

Det er de voksne som bestemmer! Bestemmer de voksne til skade for barn, da må det korrigeres, eller fjernes. Det er allikevel de voksne som skal bestemme i hjemmet. 

Anonymkode: a4151...208

[*Miss Marple*]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg ligger her nå, i senga ved siden av de begge. Og jeg lurer på, helt sikkert kjempe teit; men hvordan finner jeg ut om det er han som er ufin eller jeg som er kravstor? 

Tror begge deler er en mulighet. Men for å låse problemet, trenger jeg nesten å vite hvorfor det oppstår. 

Hva er for mye å be om i en slik situasjon? 

Hi

Anonymkode: c8537...0c1

Hvorfor mener du at han er ufin? Hva gjør han for å få deg til å føle dette?

Og hvorfor har dere lagt dere så tidlig?  

[Anonym bruker]

Akkurat nå, *Miss Marple* skrev:

Hvorfor mener du at han er ufin? Hva gjør han for å få deg til å føle dette?

Og hvorfor har dere lagt dere så tidlig?  

I hele dag har jeg lekt og styret med gutten, bakt og kost oss. mens kjæresten har virket sur, kaldt og avvisende. Jeg har spurt gjentatte ganger om noe er galt, men neida sier han. 

Jeg har hatt fryktelig vondt i magen i hele dag, og føler mest for å legge meg i fosterstilling. Dette er det selvfølgelig ikke plass til med tre stykker i en seng, så jeg nevnte at jeg muligens gikk å la meg på stua senere om det ikke ga seg. da fikk jeg til svar at om det var planen min så trengte jeg vel ikke vente, jeg kunne vel gå nå? Altså jeg tenkte vi kunne kose oss sammen først, og kanskje snakke litt etter at sønnen har sovnet. Men nå så ligger vi her i stillhet da. Mulig jeg overreagerer. Men føler virkelig jeg har prøvd og egentlig seiret i å skape en god kontakt med sønnen hans i dag, så kjedelig han skal være sånn. 

hi 

Anonymkode: c8537...0c1

[*Miss Marple*]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

I hele dag har jeg lekt og styret med gutten, bakt og kost oss. mens kjæresten har virket sur, kaldt og avvisende. Jeg har spurt gjentatte ganger om noe er galt, men neida sier han. 

Jeg har hatt fryktelig vondt i magen i hele dag, og føler mest for å legge meg i fosterstilling. Dette er det selvfølgelig ikke plass til med tre stykker i en seng, så jeg nevnte at jeg muligens gikk å la meg på stua senere om det ikke ga seg. da fikk jeg til svar at om det var planen min så trengte jeg vel ikke vente, jeg kunne vel gå nå? Altså jeg tenkte vi kunne kose oss sammen først, og kanskje snakke litt etter at sønnen har sovnet. Men nå så ligger vi her i stillhet da. Mulig jeg overreagerer. Men føler virkelig jeg har prøvd og egentlig seiret i å skape en god kontakt med sønnen hans i dag, så kjedelig han skal være sånn. 

hi 

Anonymkode: c8537...0c1

Huff, så vondt! Er han slik generelt når ungen er hos dere? Eller er det tilfeldig at han er sånn akkurat nå? 

Sånn passiv-agressiv oppførsel er jo den verste oppførselen å takle, ting blir feil uansett hva man gjør. 

[Anonym bruker]

Kjøp en større seng til gutten. Så kan mannen ligge der sammen med han til han har sovenet, og om han står opp på natten og  trengeer ha pappa.  

Anonymkode: efb3a...8d4

[Anonym bruker]

Akkurat nå, *Miss Marple* skrev:

Huff, så vondt! Er han slik generelt når ungen er hos dere? Eller er det tilfeldig at han er sånn akkurat nå? 

Sånn passiv-agressiv oppførsel er jo den verste oppførselen å takle, ting blir feil uansett hva man gjør. 

Når du nevner det så er nok mest når barnet er her. Gjerne avvisende mot meg, men veldig på barnet. Kysser og klemmer, og sier han elsker han flere ganger i timen altså. Og dette er selvfølgelig kjempe bra, og jeg unner de så et godt og kjærlig forhold, men det blir ekstra vondt når man føler seg usikker og at han virker sint men man ikke forstår hvorfor. 

hi

Anonymkode: c8537...0c1

[Mrs Smith]

Nå har jeg ikke lest alle svar, men en 3-åring trenger ikke dele seng med dere. Her synes jeg faren bør høre på deg.

Barnet er førsteprio., sånn må det være, men han trenger ikke konsekvent ligge i samme seng som dere.

[Anonym bruker]

20 minutter siden, Mrs Smith skrev:

Nå har jeg ikke lest alle svar, men en 3-åring trenger ikke dele seng med dere. Her synes jeg faren bør høre på deg.

Barnet er førsteprio., sånn må det være, men han trenger ikke konsekvent ligge i samme seng som dere.

Det er fryktelig vanskelig å skulle ta opp dette med faren, da barnet faktisk ikke er mitt. Jeg vil ikke bli oppfattet som et "ste-monster", så jeg vet rett og slett ikke hvordan jeg skal ta hånd om denne situasjonen. Jeg har nevnt det for faren flere ganger, og han sier han er enig men ingen ting blir gjort for å endre situasjonen. 

hi

Anonymkode: c8537...0c1