Noen som kan hjelpe meg litt?😊Kjærlighetserklæring, dikt og ord,og sånt😁

[Anonym bruker]

Skal holde tale i bryllupet mitt, eller et dikt om det er det jeg lander på, begynner å bli skikkelig stresset for jeg vet ikke hvordan jeg skal skrive den🙈Har aldri gjort det før🙄

Han er mannen i mitt liv, han er min "havn" i livet der all tryggheten og kjærlighet er. Uten han bare eksisiterer jeg, jeg lever ikke. Vi er allerede blitt en sammensveiset enhet min datter, han og jeg. Han har vist meg hva kjærlighet er og vi skal være sammen alltid, vi er begge avhengig av den andre, vi har våre små interne greier som bare er oss.

Kan jeg bruke slikt?🙈Føler det blir veldig klissete🙄

Og snakker man om foreldrene, både egne og den andres? Jeg finnes ikke humoristisk, og jeg er ikke kjent som en klissete person, bare han kjenner den siden🙈

Og hvor kan jeg finne dikt? Noe som sier noe om kjærlighet, om å få styrke og kjærlighet fra den andre, litt sånn i den gaten😄Når jeg tenker meg om, kan jeg kanskje avslutte med et lite dikt?😊

Blir evig takknemlig for all hjelp!🤗

Anonymkode: a3f0b...ae4

[Anonym bruker]

Dytter denne😄

Anonymkode: a3f0b...ae4

[Anonym bruker]

Gratulerer med bryllup :-)

Jeg syns ikke det du skrev her var klissete - bare rørende. Her er også to forslag til dikt.

Jeg syns diktet "Idyll" av Karin Boye er ett av de nydeligste kjærlighetsdiktene som fins.
Passer godt når man skal gifte seg og begynne hverdagen sammen:

IDYLL

Din röst och dina steg faller mjuka som dagg på min arbetsdag.
Där jag sitter är det vår i luften omkring mig av din levande värme.
Du blommar i min tanke, du blommar i mitt blod, och jag undrar bara,
att inte mina lyckliga händer slår ut i tunga rosor.

Nu sluter sig vardagens rymd kring oss två, lik en len lätt dimma.
Är du rädd att bli fånge, är du rädd att drunkna i det gråa?
Var inte rädd: i vardagens innersta,
i allt livs hjärta,
brinner med stilla nynnande lågor en djup, hemlig helg.

 

Hvis du ikke er komfortabel med svensk, er Ordet av Arnulf Øverland også veldig fint:

 

ORDET

av Arnulf Øverland (1889-1968)

Hele mitt liv har jeg søkt det ene ord,
som skulde gå fra mitt hjerte like til ditt,
tyst som et åndedrag, men tungt av mening,
være et hemmelig møte mellem oss.
Jeg vilde si dig alt, hvad jeg vet og tror,
med det ene ord.

Det skulde åpne sig for dig som en lilje,
det skulde løfte dig op fra ditt legemes vekt,
det skulde fri din undertrykte vilje,
det skulde løse dig ut av din jordgrå slekt.
Tvangfritt skulde du tenke og vite alt:
Himmelens lys skal du være, og jordens salt!

Og når det stilner mot kveld, og dagen er endt,
skal du fornemme ordet – til dig er det sendt!
Over ditt aftensbord skal det senke sig ned,
og som det rolige lys av kjerte utstråle fred.
Sang for din lyst skal det ha, og sorg for din smerte

Anonymkode: fd5d0...575