Om og ha lyst på intimitet når den andre ikke har.

[Pappa 36]

3 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg synes det er flott at du bryr deg så mye at du bruker tid til å forsøke å forklare for henne hvordan du har det i forholdet. Det å skrive et brev til henne synes jeg er en god idé.Innholdet viser også at du forsøker å se hennes side også, men at dere må finne en løsning. Det er helt tydelig at du er veldig glad i henne og at du virkelig ønsker å få dette forholdet til å fungere, men at du nå også er bekymret fordi du ser at du begynner å endre deg negativt fordi forholdet er som det er, at du gjør det for å beskytte deg selv.

Jeg ville forsøkt parterapi og kanskje også sexolog om jeg var deg, og jeg ville i slutten av brevet også foreslått parterapi for henne. Ikke for å øke hennes sexlyst (selv om det selvfølgelig er håpet), men for å finne måter å kommunisere om dette på som tar vare på begges følelser. Hvis dere ikke finner ut av dette så vil forholdet trolig bli uutholdelig for dere begge etterhvert, og dere risikerer begge å få større problemer med nærhet og sex pga. bitterhet. Den dagen du da føler det er uutholdelig og det plutselig dukker opp en annen som ser deg både som person og mann og som tydelig viser at hun vil ha deg, da tror jeg ikke du vil greie eller ønske å stå imot. Og du ønsker ikke å komme dit, for du ønsker å få tilbake det gode forholdet du og kona di tydeligvis har hatt, også på det seksuelle området.

Det å gå gravid, amme osv. gjør jo mye med en kvinne, og noen blir også så ensporet fokusert på barna at de tar forholdet og mannen for gitt i ettertid. Du skriver at du tror hun får dekket en del av sitt behov for nærhet gjennom barna, og for en del kvinner er det nok slik. Men da går jo forholdet også over i et platonisk forhold og ikke et kjæresteforhold.

Begge to har ansvar for å bevare forholdet. Om det er hun som har mistet sexlysten, da mener jeg at hun også må ta ansvar for å prøve å få den tilbake. Et legebesøk bør være første stopp for å sjekke om hun har ev. mangler eller hormonforstyrrelser etter svangerskapene. Videre bør dere sammen gå i parterapi for å greie å kommunisere bedre om det som er vanskelig i forholdet.

Ellers vil jeg bare nevne noe du sikkert ikke vil høre. For få år siden var en kompis av meg der du er nå, Pappa36. Han og kona var samme alder som deg, hadde to barn som var ca. samme alder som deres barn, kona hadde ikke villet ha sex siden minste ble unnfanget og hadde bare villet ha sjelden sex i nesten et år før det også. Han forsøkte alt for å avlaste henne, tok minst halvparten av nattevåk, tok det aller meste av husarbeid, ga henne tid for seg selv, forsøkte å gi henne kjærtegn uten å forvente sex, men ble alltid avvist. Jeg ble kjent med ham på den tiden, og han var kjempefrustrert. Jeg spurte hvordan sexlivet deres hadde vært tidligere, og det hadde vært veldig bra, både før første barn og også første året etter første ble født. Så endret hun seg. Skyldte på at hun var sliten, ikke orket, hadde hodepine, trengte tid for seg selv osv. Jeg sa til ham at en kvinne som er så glad i sex som hun hadde vært ikke uten videre mister all lyst på sex og også all lyst til intimitet og lyst til å forsøke å få tilbake lysten. Da er det enten noen fysisk/psykisk galt og hun bør til lege eller det er noe alvorlig galt med forholdet... eller hun er utro. Lege osv. påstod hun at hun hadde vært til og var helt frisk. Parterapi ville hun ikke være med på. Han følte at forholdet utenom sexlivet og fysisk nærhet ikke hadde endret seg. Men han påstod at utro, det var hun ikke. Han spurte henne også om det en gang, men hun nektet. To år etter vi ble kjent (han og jeg hadde bare et platonisk forhold) innrømmet kona at hun hadde vært utro, og at hun hadde vært det helt siden et år etter første ble født, også mens hun gikk gravid med nr. to og hele tiden etterpå. Men skilles ville hun ikke, for da måtte hun gå ned i materialistisk standard. Jeg har ikke kontakt med ham lenger, men de fortsatte å være gift noen år etter dette, vet jeg.  Forteller ikke dette for å skremme deg eller for å få deg til å tro at kona di er utro, men heller for å si at hvis hun ikke vil være med i parterapi, da er det nok en grunn til det. Kanskje ikke utroskap, men ikke vilje til å reparere forholdet. Og da bør du nesten vurdere hvor mye du er villig til å leve med daglig avvisninger og om det er verdt det i lengden. For når du blir gående så mye avvist, sint og lei deg, da vil du etterhvert heller ikke greie å være den pappaen du tydeligvis ønsker å være, og ungene dine vil vokse opp i et hjem med negativitet og bitterhet og dere to foreldre blir dårlige forbilder på hva et godt forhold skal være.

Men igjen, jeg synes det er flott at du skriver brev til henne, det viser masse vilje til å få til forholdet fra din side. Jeg ville som sagt bare ha føyd på helt til slutt at du håper hun vil være med i parterapi slik at dere begge to kan få det bedre i forholdet, for slik dere går nå tror du ikke noen av dere har det så godt som dere burde ha det. Si gjerne også at du savner kjæresten din.

Anonymkode: f49e8...905

Takk for et fornuftig innlegg, som jeg kjenner meg igjen i. Men utro kan jeg aldri tro eller tillate meg og tro. Det er hun får god til. Sexlysten og ønske om nærhet ikke minst, dabbet av ved amming. Særlig etter nr 2. Hun prøvde litt, men så har det bare blitt mindre og mindre. Så ingen plutselig stopp. Jeg skjønner det ved amming, for hun får jo oxytocin etc ved amming. Men trodde det skulle ta seg opp etterpå. Det gjorde det aldri. Men tusen takk for at du tok deg tid til og gå igjennom så grundig for oss. Sexolog koster penger, og det har vi ikke råd til. Det er rimelig skrapet når hun ikke tjener mer en 6-8000 i sin jobb. Familieterspaut har vi gått til. Men foreløbig har vi diskutert kommunikasjon. Og ikke intimitet. Er blitt redd for og ta det opp, da hun selv sier at det beste er om vi ikke dnakker så mye om det.

[MerraSomGår]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er i alle fall lett å se at dette er samme mann som ville få utgitt historien sin om foreldreansvar.

Anonymkode: 4bdd6...d16

Litt vel optimistisk å tro at kun én mann her inne som har og/å-vansker

[Anonym bruker]

2 timer siden, Pappa 36 skrev:

Takk for et fornuftig innlegg, som jeg kjenner meg igjen i. Men utro kan jeg aldri tro eller tillate meg og tro. Det er hun får god til. Sexlysten og ønske om nærhet ikke minst, dabbet av ved amming. Særlig etter nr 2. Hun prøvde litt, men så har det bare blitt mindre og mindre. Så ingen plutselig stopp. Jeg skjønner det ved amming, for hun får jo oxytocin etc ved amming. Men trodde det skulle ta seg opp etterpå. Det gjorde det aldri. Men tusen takk for at du tok deg tid til og gå igjennom så grundig for oss. Sexolog koster penger, og det har vi ikke råd til. Det er rimelig skrapet når hun ikke tjener mer en 6-8000 i sin jobb. Familieterspaut har vi gått til. Men foreløbig har vi diskutert kommunikasjon. Og ikke intimitet. Er blitt redd for og ta det opp, da hun selv sier at det beste er om vi ikke dnakker så mye om det.

Om dere fremdeles går til familieterapeut ville jeg likevel ha tatt det opp. Det er bedre å ta det opp i ryddige former enn å gå slik dere går nå. Vet det er noen som har greid å finne tilbake til sexliv sammen kun med hjelp av terapeut på familievernkontoret også.

Ellers vil jeg tro det er mulig å finne noe teori som sexologer jobber ut fra. F.eks. kan dere bli enige om at dere en periode fremover ikke får lov å ha sex. F.eks. en måned eller to fremover (noen har kortere, noen lengre). Så blir dere enige om "oppgaver" dere begge skal jobbe med i ukene som følger. Første uke kan f.eks. bare være å bli bedre på å gi hverandre komplimenter, si positive ting til hverandre hver dag. Dere må si noe positivt om den andre til den andre hver eneste dag. Uken etterpå fortsette med det samme, og i tillegg ta mer på hverandre på en mer platonisk måte, stryke litt på, gi en klem, et kyss, men ikke noen berøringer i erogene soner. Du vet om oxytocinens virkning, og den effekten kan dere bruke for å bygge opp igjen tilknytningen til hverandre. Tredje uke kan dere f.eks. utvide med å massere hverandres skuldre fem-ti minutter hver dag (gjerne med klær på), eller at dere hver kveld masserer hverandres føtter. Videre kan dere utvide med å massere på samme måte, men uten skjorte/sokker på, massere hendene til hverandre. Så kan dere sakte utvide det til at dere masserer mer av hverandres kropper, også uten klær, men ha absolutt krav en eller flere uker om at dere ikke får lov å massere erogene soner som bryst, sete, underliv. Dere kan ha som øvelse å bare ligge inntil hverandre og snakke. Så kan dere ha en uke eller flere hvor det å også massere slike soner er lov, men ikke lov å ha sex. Når dere skal massere mer av kroppen så kan dere f.eks. massere hverandre annenhver dag. Og forhåpentligvis så vil oxytocinen ha gjort at dere i løpet av den tiden begge blir klare for å ha sex med hverandre. Hvis dere greier å legge en plan slik sammen så blir det et prosjekt, og det vil kunne gjøre det lettere for henne å bli med på mer fysisk kontakt fordi hun vet at dere har en avtale om at sex ikke er lov på så og så lang tid. Dette blir krevende for dere begge, ikke bare henne, for du må også tåle å bli veldig tent uten å vise frustrasjonen din, uten å bli irritert, uten å løpe rett fra en intim sexløs stund med henne for å runke deg selv i mål.

Verdt et forsøk - jeg ville tatt det opp hos parterapeuten og foreslått en slik løsning. Dere kan også i de ukene f.eks. planlegge en eller flere kjærestekvelder sammen. Trenger ikke være noe dyrt, trenger ikke være helkveld på byen, kan like gjerne være å gå en tur, ha med en termos med kakao og bare vær sammen og gjør noe sammen og mimre litt til tiden da dere bare var kjærester, hva dere gjorde, hvorfor dere ble sammen osv.

Håper det løser seg for dere

Anonymkode: f49e8...905