Om og ha lyst på intimitet når den andre ikke har.

[Pappa 36]

Pappa 36: Er det noen som kunne tenke seg og lese gjennom dette og reflektere sammen med meg. Er jeg helt på jordet her. Og hvordan løser vi dette? Skilsmisse er inget valg for meg. Men og få en best mulig hverdag/symbiose. Hvordan har dere andre det? Om og ha lyst når den andre ikke har lyst. Og da tenkes ikke sexlyst for rå sex sin del. Men lysten til nærhet og ekte følelser, og selvfølgelig også et ekte sexliv fylt av varme, nærhet, ømhet og intimitet. Hos oss stopper det med en nuss og en klem. Vi har barn på 1.5 og 3.5 år. Hun sluttet og amme for ca 9mnd siden. Vi har snakket endel om temaet i motsetning til de som holder det inne. Men nå har det blitt slik at jeg ikke tør ta det opp lenger, da hun umiddelbart låser seg og ikke ønsker noe mer "dårlig samvittighet" som hun sier selv hun får, av temaet:       Et brev med tanker til min kjære flotte kone, som jeg nå poster her isteden. Ønsker ikke presse på noe mer. Takk for forståelse og vennlighet fra dere lesere." Jeg har tenkt litt over hva som skjer hos meg når vi har det bra. Jeg liker deg, jeg er glad i deg, jeg blir mere glad i deg. Når jeg ser på deg eller berører deg, så vekkes det en lyst til og være ennå nærmere deg. Den er ikke kontrollerbar, lysten. Men jeg får noen valg når den kommer. 1. Jeg kan undergrave den: altså kjenne på lysten til og ta mere på deg og kjærtegne deg, men allikevel la være. 2. Eller jeg kan gjøre det jeg kjenner jeg har lyst til, nemlig og komme ennå nærmere deg, ofte med en avvisning som kommer på et punkt. Og undergraver lysten, gjemmer den, det gir meg en følelse av skam og at jeg ikke burde kjenne det slik. Hvorfor får jeg det? Fordi du ytrer at når jeg har lyst, men ikke du. Så føler du ett press til og ha lyst, fordi jeg har lyst. Jeg ønsker det beste for deg, og vil ikke at du skal føle ett press om og ønske nærhet, det ønsket må jo komme innenfra. Ergo ender jeg ofte opp med og stenge lysten inne, så du skal skånes for og føle press. Jeg vet jo at det bare forverrer situasjonen. Det som samtidig skjer, er at innestengte følelser bare blir værre. Først tiltar lysten, videre til begjæret over noe man ikke kan gjøre. Så blir jeg ofte litt fortvilet, og kan til og med føle meg litt sint. Fordi jeg må skamme meg og gjemme noe som føles så naturlig og riktig. Så om og faktisk ta initiativ,  og nærme meg deg, som er valg 2: Et sted på "nærhetsskalaen" kommer du til og trekke deg unna meg i en slik situasjon. Da kan jeg føle meg avvist fra deg som jeg elsker så mye, og det er heller ikke noe godt. Men jeg skjønner at grenser må til. Ha gjerne forståelse for at jeg kan bli litt lei meg i en slik situasjon. Så skal jeg likeledes prøve og forstå at du ikke ønsker nærhet. Jeg tror vi må prøve og la hverandre få være den vi er, akseptere at vi ikke deler lysten. Men og la hverandre få spille på sine egne tangenter. Jeg tror du må la meg få ha lyst, uten og dømme meg. Du får jo heller sette ned foten når du mener det må til. Likeledes må jeg akseptere at du ikke har lyst på så mye nærhet, og at du ikke vil nærme deg meg. Dette blir nok uansett vanskelig, da kjærlighet vel krever gjensidig tilnærming? Men kansje kan vi følge hverandre et lite stykke inn. Det værste syns jeg nemlig er og ikke få ha lyst til og være nær deg i det hele tatt. Noe som skjer når jeg beskytter meg selv og  følelseslivet mitt, når jeg tilslutt må slutte og se på deg, slutte og smile til deg, i redsel for og få et smil tilbake, som igjen tenner lysten til og komme nærmere. Mitt forsvar mot egne følelser blir liksom og stenge deg ute av hodet. Og bli en kald maskin som ikke slipper noen inn. Men jeg er så elendig på det, og så blir det en berg og dalbane hvor man sperrer alt inne, klarer ikke mer, lei seg, sint, glad. Man føler seg litt koko.

[Anonym bruker]

Jeg hadde samme problem med mannen i flere år - der var det han som ikke ville. Her ble det ultimatum - enten jobber du med sexlysten din, eller så går jeg. For jeg orker ikke å bruke mine beste år på sexløst og følelsesløst samliv. Da kan man like gjerne være alene. Han har skjerpet seg og vi har fått det bedre, selv om vi slet leeenge før det ordnet seg. Slik du har det er uutholdelig - hun nekter deg ikke bare sex, men også nærhet. Det ender mest sannsynlig med forakt og skilsmisse hvis hun ikke skjerper seg. Krev parterapi/sexolog/legebesøk.

Anonymkode: a4c11...421

[Pappa 36]

 

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg hadde samme problem med mannen i flere år - der var det han som ikke ville. Her ble det ultimatum - enten jobber du med sexlysten din, eller så går jeg. For jeg orker ikke å bruke mine beste år på sexløst og følelsesløst samliv. Da kan man like gjerne være alene. Han har skjerpet seg og vi har fått det bedre, selv om vi slet leeenge før det ordnet seg. Slik du har det er uutholdelig - hun nekter deg ikke bare sex, men også nærhet. Det ender mest sannsynlig med forakt og skilsmisse hvis hun ikke skjerper seg. Krev parterapi/sexolog/legebesøk.

Anonymkode: a4c11...421

Jeg kjenner meg igjen i redselen din for og leve livet uten, og bli gammel og ingen ting har forandret seg, at man ikke har fått oppleve det flotteste livet kan by på i tillegg til barn. Men jeg er så innmari glad i den jenta. At og se henne gå, det er ikke noen god løsning. Men tankene har vært der. Nekter ikke for det. Det føles bare så riv ruskende brutalt og rissikere og splitte en familie og miste en ellers fantastisk kone. Hvordan føles det nå for deg? Føles det ekte, eller bare etterkommer han dine ønsker som en handling? Takk for svar.

[klg,2 boys now:)]

Det er rart med hormoner etter en graviditet.Kanskje går hun i tillegg på p piller som er en sex killer.

 Så spørs det om hvergang hun gir deg litt tilbake så går dine tanker rett på sex?Kanskje hun blir redd for å gi deg litt for hun vet at det innbærer full pakke.

 Men på den andre siden så får man gjerne lyst på mere sex når man har det.Spørs om hun bare må få i gang kroppen igjen.Ikke sikkert hun føler seg så fin heler etter to svangerskap.

gi henne kompliment som ikke går på sex,men bare små stikk i hverdagen som vil gjøre at hun føler seg bra.

[Anonym bruker]

Hva slags prevensjon bruker hun? 

Vi fikk en skikkelig seksuell oppvåkning da jeg steriliserte meg og slutter med hormoner. Visste ikke hvor mye av sekslysten den tok før jeg sluttet 

Anonymkode: 27e04...ec9

[Anonym bruker]

Blir gal av å lese innlegget ditt, jeg klarer ikke at du konsekvent bruker "og" som infinitivsmerke. Det heter ikke "og være intim"! Det heter "Å være intim"! 

Anonymkode: 82ad1...73a

[Pappa 36]

21 minutter siden, klg,2 boys now:) skrev:

Det er rart med hormoner etter en graviditet.Kanskje går hun i tillegg på p piller som er en sex killer.

 Så spørs det om hvergang hun gir deg litt tilbake så går dine tanker rett på sex?Kanskje hun blir redd for å gi deg litt for hun vet at det innbærer full pakke.

 Men på den andre siden så får man gjerne lyst på mere sex når man har det.Spørs om hun bare må få i gang kroppen igjen.Ikke sikkert hun føler seg så fin heler etter to svangerskap.

gi henne kompliment som ikke går på sex,men bare små stikk i hverdagen som vil gjøre at hun føler seg bra.

Hun tar ingen prevansjon. Når vi først har sex, virker det som om hun liker det. Og får ofte lyst noen dager rett etterpå. Mine tanker går ikke rett til sex. Men nærmer hun seg meg, tennes jo lysten med en gang. Det er jo det jeg ønsker så gjerne, at hun skal ville. Og da blir jeg glad. Og lysten på henne blir jo bare større når hun er snill. komplimenter og hverdagslig hjelp er på plass. Hun sier det selv, og jeg strekker meg så langt helsa holder. Gjør det meste av husarbeid, mat, økonomi. Det er ikke det det står på. Og det sier hun selv. Jeg aner litt at hun kansje får den nærhet hun trenger fra barna. Er det noe som helst ledig tid. Går det ofte til barna, eventuelt jobb. 

[Pappa 36]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Blir gal av å lese innlegget ditt, jeg klarer ikke at du konsekvent bruker "og" som infinitivsmerke. Det heter ikke "og være intim"! Det heter "Å være intim"! 

Anonymkode: 82ad1...73a

Det sa lærern min i norsk og  Er ikke første pri om dagen.

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Blir gal av å lese innlegget ditt, jeg klarer ikke at du konsekvent bruker "og" som infinitivsmerke. Det heter ikke "og være intim"! Det heter "Å være intim"! 

Anonymkode: 82ad1...73a

Helt seriøst,  jeg kommenterer ALDRI på sånne ting som det her. Men hva faen?  Du skjønner jo for  hva han mener?? Blir helt svett av sånne som deg. Hvem bryr seg???

Anonymkode: 8bde2...2a6

[SharonNeedles]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Helt seriøst,  jeg kommenterer ALDRI på sånne ting som det her. Men hva faen?  Du skjønner jo  hva han mener?? Blir helt svett av sånne som deg. Hvem bryr seg???

Anonymkode: 8bde2...2a6

 

[SharonNeedles]

Skulle ikke være anonym, men klarte ikke å redigere. Derfor dobbelpost

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Helt seriøst,  jeg kommenterer ALDRI på sånne ting som det her. Men hva faen?  Du skjønner jo for  hva han mener?? Blir helt svett av sånne som deg. Hvem bryr seg???

Anonymkode: 8bde2...2a6

Nei, jeg skjønner ikke hva han mener. Selv i tittelen sitter jeg og stusser. I hver eneste setning i hovedinnlegget lurer jeg på hva han mener, fordi der kommer en sideordnende konjunksjon på et merkelig sted, og da forstår jeg ikke hvilke to ledd av setningen han prøver å binde sammen - helt til jeg har tygd litt, og endelig ser at han mener Å der han setter OG. Hver eneste gang! Så, nei, beklager. Dette hemmer lesehastigheten og tekstforståelsen så grundig at jeg ikke gidder. Kommunikasjon er mer enn grunnleggende småbiter med info som må pusles ihop.

Anonymkode: 82ad1...73a

[SharonNeedles]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei, jeg skjønner ikke hva han mener. Selv i tittelen sitter jeg og stusser. I hver eneste setning i hovedinnlegget lurer jeg på hva han mener, fordi der kommer en sideordnende konjunksjon på et merkelig sted, og da forstår jeg ikke hvilke to ledd av setningen han prøver å binde sammen - helt til jeg har tygd litt, og endelig ser at han mener Å der han setter OG. Hver eneste gang! Så, nei, beklager. Dette hemmer lesehastigheten og tekstforståelsen så grundig at jeg ikke gidder. Kommunikasjon er mer enn grunnleggende småbiter med info som må pusles ihop.

Anonymkode: 82ad1...73a

Hahahaha

[Anonym bruker]

4 minutter siden, SharonNeedles skrev:

Hahahaha

Man kan f eks ikke si "jeg stenger lysten inne, så du skal skånes for og føle press." 

Dette betyr faktisk at du BÅDE skal skånes for press, OG føle press....

Anonymkode: 82ad1...73a

[SharonNeedles]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Man kan f eks ikke si "jeg stenger lysten inne, så du skal skånes for og føle press." 

Dette betyr faktisk at du BÅDE skal skånes for press, OG føle press....

Anonymkode: 82ad1...73a

Nei, men de fleste av oss skjønner alikevel hva han mener.

Endret 8. august 2017 av SharonNeedles
Feil ord

[Anonym bruker]

10 minutter siden, SharonNeedles skrev:

Nei, men de fleste av oss skjønner alikevel hva han mener.

Hvor ofte har dere sex og hvor ofte prøver du deg?

Hvilken prevensjon bruker dere?

 

Ser at denne ble linket til noen andre. Håper det går greit like vel

Anonymkode: e4d1f...86c

[Anonym bruker]

Jeg er den som ikke har lyst i våres forhold. Min mann har ALLTID lyst! Jeg har presset meg til å ha sex i åresvis!!! Men nå er det nok. Bare så mye som et ømt blikk fra han, så avviser jeg han! Min mann har velvitende hatt sex med meg når han vet jeg ikke har ville! Jeg har sagt nei, og så maser han og maser, så har det endt opp med sex likevel. Nå vil jeg ikke ha mer sex! Ikke tale om! Har sagt han GJERNE må finnes seg noen andre hvis den sexen er så viktig! 
 

Jeg må finne meg selv igjen. Jeg vil finne min sexlyst tilbake, ikke for hans skyld, men min! Sex er for meg noe jeg forbinder med dårlig samvittighet, skam, rutine osv! Det er KUN for hans glede! Hverdagslivet tar på, og som par må man ta hensyn til hverandre, min mann har utnyttet at jeg har synes syndt på han 100 %, så nå er jeg helt låst. Har følt meg voldtatt etter sex med han, full av stressutslett og angst! 

Neste gang jeg skal ha sex, skal det være for at JEG vil! Mange DIB damer har i årene som har gått skrevet jeg må stille opp for mannnen! Men han da?!?? Kiler han meg? Masserere han meg? Gjør han NOE for å gjøre noe godt for meg? NEI er svaret til det! Mannen er gjort oppmerksom på MINE behov, men ignorerer dem! Han vil ha SEX! Han kan finne seg ei annen puledukke! Ellers får han jobbe med nærhet og oppmerksomhet til meg. 

Føler og av og til at hjemmet våres er hans gratis hotel - inkludert sex! Sånn er det ikke mer, sånn skal det aldri mer bli heller! 

Anonymkode: 4459f...3a9

[Pappa 36]

12 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hvor ofte har dere sex og hvor ofte prøver du deg?

Hvilken prevensjon bruker dere?

 

Ser at denne ble linket til noen andre. Håper det går greit like vel

Anonymkode: e4d1f...86c

Ingen prevansjon. Jeg hopper av. Vi ordner resten på andre måter Vi har kansje sex 6-7 ganger i året. Men det er ikke bare sex dette handler om altså. Generelt og kunne være intime. Men det leder jo ofte mot sex når man er det. Så skjønner at mange tenker sex.

[Anonym bruker]

28 minutter siden, Pappa 36 skrev:

Ingen prevansjon. Jeg hopper av. Vi ordner resten på andre måter Vi har kansje sex 6-7 ganger i året. Men det er ikke bare sex dette handler om altså. Generelt og kunne være intime. Men det leder jo ofte mot sex når man er det. Så skjønner at mange tenker sex.

Da hadde jeg gått. Det der gidder jeg ikke - altså være gift og ha null sex. Da kan man like gjerne være singel. Blir i så fall lettere å håndtere sølibat når du ikke har "objektet" gående foran deg hver dag og sovende i samme seng som deg. Kanskje hun er redd for å bli gravid siden dere ikke beskytter dere? Hva skjer hvis hun blir gravid - vil dere ha flere barn?

Anonymkode: a4c11...421

[Pappa 36]

21 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Da hadde jeg gått. Det der gidder jeg ikke - altså være gift og ha null sex. Da kan man like gjerne være singel. Blir i så fall lettere å håndtere sølibat når du ikke har "objektet" gående foran deg hver dag og sovende i samme seng som deg. Kanskje hun er redd for å bli gravid siden dere ikke beskytter dere? Hva skjer hvis hun blir gravid - vil dere ha flere barn?

Anonymkode: a4c11...421

Ja, nei det hadde hun sagt ifra om. Vi har snakket om det. Ingen vil ha barn. Men begge er villige til å bruke prevansjon. Men føler det er liten vits i den grad det blir mindre og mindre sex. Ja det er vanskelig og ha henne rundt meg når hun flyr rundt i trusa etc. Har sagt det at det kan være litt vanskelig å se henne sånn flott, men å vite at jeg helst ikke skal røre. Dvs, jeg kan vel tildels røre, men vet jo at det bare er å pine seg selv, da jeg jo får en avvisning. Det blir egentlig bare en litt spent stemning hvor hun tror vi må gå imål. Og jeg liker jo det også. Så jeg stopper jo ikke tilnærmingen før hun gir et signal. Men prøver la være å se på henne når hun er som finest, det er selv-pining Så nå tør jeg rett og slett ikke prøve lenger. Ihvertfall svært sjeldent.

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Blir gal av å lese innlegget ditt, jeg klarer ikke at du konsekvent bruker "og" som infinitivsmerke. Det heter ikke "og være intim"! Det heter "Å være intim"! 

Anonymkode: 82ad1...73a

Jeg sluttet å lese av samme grunn. Helt grusomt å skulle forholde seg til.

Anonymkode: 8f5ee...340

[Pappa 36]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg sluttet å lese av samme grunn. Helt grusomt å skulle forholde seg til.

Anonymkode: 8f5ee...340

Pappa 36: Er det noen som kunne tenke seg å lese gjennom dette å reflektere sammen med meg. Er jeg helt på jordet her. Og hvordan løser vi dette? Skilsmisse er inget valg for meg. Men å få en best mulig hverdag/symbiose. Hvordan har dere andre det? Om å ha lyst når den andre ikke har lyst. Og da tenkes ikke sexlyst for rå sex sin del. Men lysten til nærhet og ekte følelser, og selvfølgelig også et ekte sexliv fylt av varme, nærhet, ømhet og intimitet. Hos oss stopper det med en nuss og en klem. Vi har barn på 1.5 og 3.5 år. Hun sluttet å amme for ca 9mnd siden. Vi har snakket endel om temaet i motsetning til de som holder det inne. Men nå har det blitt slik at jeg ikke tør ta det opp lenger, da hun umiddelbart låser seg, og ikke ønsker noe mer "dårlig samvittighet", som hun sier hun får, av temaet:   Et brev med tanker til min kjære flotte kone, som jeg nå poster her isteden. Ønsker ikke presse på noe mer. Takk for forståelse og vennlighet fra dere lesere." Jeg har tenkt litt over hva som skjer hos meg når vi har det bra. Jeg liker deg, jeg er glad i deg, jeg blir mere glad i deg. Når jeg ser på deg eller berører deg, så vekkes det en lyst til å være ennå nærmere deg. Den er ikke kontrollerbar, lysten. Men jeg får noen valg når den kommer. 1. Jeg kan undergrave den: altså kjenne på lysten til å ta mere på deg og kjærtegne deg, men allikevel la være. 2. Eller jeg kan gjøre det jeg kjenner jeg har lyst til, nemlig å komme ennå nærmere deg. Ofte med en avvisning som kommer på et punkt. Jeg undergraver lysten, gjemmer den, det gir meg en følelse av skam. At jeg ikke burde kjenne det slik. Hvorfor får jeg det? Fordi du ytrer at når jeg har lyst, men ikke du, så føler du ett press til og ha lyst, fordi jeg har lyst. Jeg ønsker det beste for deg, og vil ikke at du skal føle ett press om å ønske nærhet, det ønsket må jo komme innenfra. Ergo ender jeg ofte opp med å stenge lysten inne, så du skal skånes for å føle press. Jeg vet jo at det bare forverrer situasjonen. Det som samtidig skjer, er at innestengte følelser bare blir værre. Først tiltar lysten, videre til begjæret over noe man ikke kan gjøre. Så blir jeg ofte litt fortvilet, og kan til og med føle meg litt sint. Fordi jeg må skamme meg å gjemme noe som føles så naturlig og riktig. Så om og faktisk ta initiativ, å nærme meg deg, som er valg 2: Et sted på "nærhetsskalaen" kommer du til og trekke deg unna meg i en slik situasjon. Da kan jeg føle meg avvist fra deg som jeg elsker så mye, og det er heller ikke noe godt. Men jeg skjønner at grenser må til. Ha gjerne forståelse for at jeg kan bli litt lei meg i en slik situasjon. Så skal jeg likeledes prøve og forstå at du ikke ønsker nærhet. Jeg tror vi må prøve og la hverandre få være den vi er, akseptere at vi ikke deler lysten. Men og la hverandre få spille på sine egne tangenter. Jeg tror du må la meg få ha lyst, uten å dømme meg. Du får jo heller sette ned foten når du mener det må til. Likeledes må jeg akseptere at du ikke har lyst på så mye nærhet, og at du ikke vil nærme deg meg. Dette blir nok uansett vanskelig, da kjærlighet vel krever gjensidig tilnærming? Men kansje kan vi følge hverandre et lite stykke inn. Det værste syns jeg nemlig er, og ikke få kunne ha lyst til å være nær deg i det hele tatt. Noe som skjer når jeg beskytter meg selv og følelseslivet mitt. Når jeg tilslutt må slutte å se på deg, slutte og smile til deg, i redsel for å få et smil tilbake, som igjen tenner lysten til å komme nærmere. Mitt forsvar mot egne følelser blir liksom å stenge deg ute av hodet. Og bli en kald maskin som ikke slipper noen inn. Men jeg er så elendig på det, så da blir det en berg og dalbane hvor man sperrer alt inne, klarer ikke mer, lei seg, sint, glad. Man føler seg litt koko.

Endret 8. august 2017 av Pappa 36
Skrivefeil.

[Anonym bruker]

Jeg synes det er flott at du bryr deg så mye at du bruker tid til å forsøke å forklare for henne hvordan du har det i forholdet. Det å skrive et brev til henne synes jeg er en god idé.Innholdet viser også at du forsøker å se hennes side også, men at dere må finne en løsning. Det er helt tydelig at du er veldig glad i henne og at du virkelig ønsker å få dette forholdet til å fungere, men at du nå også er bekymret fordi du ser at du begynner å endre deg negativt fordi forholdet er som det er, at du gjør det for å beskytte deg selv.

Jeg ville forsøkt parterapi og kanskje også sexolog om jeg var deg, og jeg ville i slutten av brevet også foreslått parterapi for henne. Ikke for å øke hennes sexlyst (selv om det selvfølgelig er håpet), men for å finne måter å kommunisere om dette på som tar vare på begges følelser. Hvis dere ikke finner ut av dette så vil forholdet trolig bli uutholdelig for dere begge etterhvert, og dere risikerer begge å få større problemer med nærhet og sex pga. bitterhet. Den dagen du da føler det er uutholdelig og det plutselig dukker opp en annen som ser deg både som person og mann og som tydelig viser at hun vil ha deg, da tror jeg ikke du vil greie eller ønske å stå imot. Og du ønsker ikke å komme dit, for du ønsker å få tilbake det gode forholdet du og kona di tydeligvis har hatt, også på det seksuelle området.

Det å gå gravid, amme osv. gjør jo mye med en kvinne, og noen blir også så ensporet fokusert på barna at de tar forholdet og mannen for gitt i ettertid. Du skriver at du tror hun får dekket en del av sitt behov for nærhet gjennom barna, og for en del kvinner er det nok slik. Men da går jo forholdet også over i et platonisk forhold og ikke et kjæresteforhold.

Begge to har ansvar for å bevare forholdet. Om det er hun som har mistet sexlysten, da mener jeg at hun også må ta ansvar for å prøve å få den tilbake. Et legebesøk bør være første stopp for å sjekke om hun har ev. mangler eller hormonforstyrrelser etter svangerskapene. Videre bør dere sammen gå i parterapi for å greie å kommunisere bedre om det som er vanskelig i forholdet.

Ellers vil jeg bare nevne noe du sikkert ikke vil høre. For få år siden var en kompis av meg der du er nå, Pappa36. Han og kona var samme alder som deg, hadde to barn som var ca. samme alder som deres barn, kona hadde ikke villet ha sex siden minste ble unnfanget og hadde bare villet ha sjelden sex i nesten et år før det også. Han forsøkte alt for å avlaste henne, tok minst halvparten av nattevåk, tok det aller meste av husarbeid, ga henne tid for seg selv, forsøkte å gi henne kjærtegn uten å forvente sex, men ble alltid avvist. Jeg ble kjent med ham på den tiden, og han var kjempefrustrert. Jeg spurte hvordan sexlivet deres hadde vært tidligere, og det hadde vært veldig bra, både før første barn og også første året etter første ble født. Så endret hun seg. Skyldte på at hun var sliten, ikke orket, hadde hodepine, trengte tid for seg selv osv. Jeg sa til ham at en kvinne som er så glad i sex som hun hadde vært ikke uten videre mister all lyst på sex og også all lyst til intimitet og lyst til å forsøke å få tilbake lysten. Da er det enten noen fysisk/psykisk galt og hun bør til lege eller det er noe alvorlig galt med forholdet... eller hun er utro. Lege osv. påstod hun at hun hadde vært til og var helt frisk. Parterapi ville hun ikke være med på. Han følte at forholdet utenom sexlivet og fysisk nærhet ikke hadde endret seg. Men han påstod at utro, det var hun ikke. Han spurte henne også om det en gang, men hun nektet. To år etter vi ble kjent (han og jeg hadde bare et platonisk forhold) innrømmet kona at hun hadde vært utro, og at hun hadde vært det helt siden et år etter første ble født, også mens hun gikk gravid med nr. to og hele tiden etterpå. Men skilles ville hun ikke, for da måtte hun gå ned i materialistisk standard. Jeg har ikke kontakt med ham lenger, men de fortsatte å være gift noen år etter dette, vet jeg.  Forteller ikke dette for å skremme deg eller for å få deg til å tro at kona di er utro, men heller for å si at hvis hun ikke vil være med i parterapi, da er det nok en grunn til det. Kanskje ikke utroskap, men ikke vilje til å reparere forholdet. Og da bør du nesten vurdere hvor mye du er villig til å leve med daglig avvisninger og om det er verdt det i lengden. For når du blir gående så mye avvist, sint og lei deg, da vil du etterhvert heller ikke greie å være den pappaen du tydeligvis ønsker å være, og ungene dine vil vokse opp i et hjem med negativitet og bitterhet og dere to foreldre blir dårlige forbilder på hva et godt forhold skal være.

Men igjen, jeg synes det er flott at du skriver brev til henne, det viser masse vilje til å få til forholdet fra din side. Jeg ville som sagt bare ha føyd på helt til slutt at du håper hun vil være med i parterapi slik at dere begge to kan få det bedre i forholdet, for slik dere går nå tror du ikke noen av dere har det så godt som dere burde ha det. Si gjerne også at du savner kjæresten din.

Anonymkode: f49e8...905

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Blir gal av å lese innlegget ditt, jeg klarer ikke at du konsekvent bruker "og" som infinitivsmerke. Det heter ikke "og være intim"! Det heter "Å være intim"! 

Anonymkode: 82ad1...73a

Det er i alle fall lett å se at dette er samme mann som ville få utgitt historien sin om foreldreansvar.

Anonymkode: 4bdd6...d16

[Pappa 36]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Det er i alle fall lett å se at dette er samme mann som ville få utgitt historien sin om foreldreansvar.

Anonymkode: 4bdd6...d16

Vet ikke hva du sikter til, men dette er første posten på et forum for min del. Trengte et sted og lette hjertet. Så et kjapt googlesøk om samlivsforum, så endte jeg her med en ny profil, samt en post.