Første gang, hvordan ikke stresse?

[Lulla92]

Hei.

Endelig er det min tur til å prøve å bli gravid.
Har i mange år tenkt at jeg aldri skulle ha barn, men for 1 og et halvt år siden møtte jeg drømme mannen.
Han er alt jeg noen gang har ønsket meg i en mann, og når han etter et år tok opp tema barn var jeg solgt.
Vi bestemte oss for at jeg skulle slutte på pilla en eller annen gang i sommer, men når slutten av mai kom klarte jeg ikke vente lenger, så jeg kastet pillene.

Vi prata mye om at jeg skulle ta det heeeelt med ro, ikke stresse, se hva som skjedde, ikke teste før jeg ikke fikk mensen ++
Meeeeen, det klarte jeg ikke, har kjøpt el tester, g tester og googler altformye. Skulle ønske jeg kunne gire litt ned men vet ikke helt hvordan, vet jo at stress ikke er bra når man prøver. Noen som har noen gode tips til hvordan ta det med ro? 

Fikk bortfallsbløding 11.juni og hadde første eggløsning rundt 7 juli. (kjente det veldig godt, hadde masse el slim og nipplene ble så vonde at jeg trodde de var på tur til å falle av) og første ordentlig mens 21.juli. Nå har vi oss annen hver dag, også klarer jeg ikke la være å teste for eggløsning, forventer eggløsning rundt 16 august hvis syklus er like lang denne gangen men håper den blir litt kortere nå. 

 

[Håpefull25]

Gira meg også veeeeldig opp når jeg slutta på pilla. Det gikk ikke før jeg/vi hadde en så travel måned at jeg var sikker på det ikke kom til å klaffe og jeg ikke sjekka etter el-tegn også videre, for jeg tenkte ikke det ville være noen vits. Da var det 7 måneder siden jeg slutta på pilla. I dag er jeg i uke 12+3

fyll kalenderen med masse andre planer enn prøving, så får du iallefall huet over på noe annet! 

[Lulla92]

Takk for svar. Er jo egentlig ganske travle hele tiden, så er vel egentlig bare å slutte å se etter tegn å slappe av.

Rart hvor gira man bli av noe sånt, og hvor mye man kan glede seg til noe som ikke enda har skjedd. 

[Håpefull25]

Ja det er merkelig hele greia. Bare vent til spira sitter, da blir ting ENDA rarere 😅 

Vi reiste bort mye av den måneden det funket, og hadde sex ca annenhver dag nesten hele syklusen. Har dere sex annenhver dag er du iallefall sikker på å treffe på el. 

Jeg hadde lange og uregelmessige sykluser etter pilleslutt, på alt fra 28 til 43 dager. Så å sjekke appene mine på når eggløsning var funka lite, og jeg blei igrunn bare forvirra av min egen kropp og synes den jobbet mot meg. Så av personlig erfaring er det kanskje greit å ikke sjekke såmye etter eggløsning, blei fryktelig stressa av det. Men det er meg da  

[Lulla92]

Hehe, huff. Det kan jeg tenke meg og venter i spenning på å føle det selv.

Denne måneden har vi veldig mye på planen, kjøpt leilighet så flytter i slutten av måneden.
Har fått ny 100% jobb + at jeg skal jobbe noe på gamle jobben på kveldstid og alle helgene er vi helt fult opp, så det er jo lov å håpe på at jeg kan senke skuldrene litt og slappe av med dette. Etter p pille slutt har jeg fått en ekstrem sex lyst, så får uansett til sex annen hver dag.  

Valgte å ikke ta el test i dag og skal prøve å legge de helt vekk. Jeg syns jo egentlig alt som skjer med kroppen egentlig er veldig spennende, så syns jo sånn testing er litt gøy, men i lengden kan det nok bli en stor stressfaktor. Har gått på p piller siden jeg var 13, så vet liksom ikke hvordan det "skal" være. Husker jeg hadde lange sykluser før jeg begynte, men veldig stabile, så kan jo bli spennende og se om syklusene mine holder seg på 40 dager. 

Det jeg syns var veldig rart denne gangen var at jeg ikke hadde vondt under mensen. Det er første gang i hele mitt liv. Grunnen til at jeg begynte på p piller når jeg var 13 var fordi jeg hadde så ufattelig vondt, var ofte hjemme fra skolen de første dagene. Selv på p piller har jeg til tider hatt så vondt at jeg ikke fungerer den første dagen. Så hvis jeg ikke blir gravid sånn med det første så¨krysser jeg fingrene for at mensen fortsetter å være så smertefritt.
 

[Håpefull25]

Ja, jøss, du har full pakke fremover! Skal se det går da 👍 

Så deilig med smertefri mensen da! Jeg begynte på ppilla når jeg var 16, da hadde jeg hatt mensen i et år, men hadde ikke regelmessige sykluser da heller. Menssmerter hadde jeg derimot ikke, og heller ikke på ppilla, men når jeg sluttet på pilla fikk jeg plutselig skikkelig menssmerter. Varte ikke lenge, men sjukt vondt. Det gjorde det ekstra kjipt å få mensen, det var liksom dobbeltslag i trynet hver måned. Og nå har jeg hatt masse menssmerter under svangerskapet også, så kvitt det blei jeg ikke 😅 Men guri land så verdt det 👏 

Krysser fingrene for kjapp suksess for deg, og hvis det tar litt tid (som det jo kan), så satser vi på stabile, smertefrie sykluser 😊 

[Lulla92]

Ja, veldig glad for det. Er rart hvordan kroppen fungerer sånn. Jeg stålsatte meg egentlig på sinnsyke smerter og var egentlig livredd for hvordan det skulle være med mens uten p piller, så ble ufattelig letta da det eneste jeg kjente var prikking i låra (har alltid fått det) og føltes litt ømt. 

Er det vanlig å ha mens smerter når man er gravid? Dumt du må oppleve vondt nå då, men alikevel godt at du føler det er verdt det. 

Deilig å få ut litt med et helt ukjent menneske kjenner jeg, takk for at du gidder å svare 😃

[Håpefull25]

Bare hyggelig, jeg er sykemeldt og savner andre mennesker 😄 

Det er vanlig med både ligamentsmerter og smerter i selve livmoren når den vokser. Ikke helt likt menssmertene, men noen av smertene ligner veldig. Så etter det jeg har lest rundt omkring skal det være helt innafor normalen😊 I tillegg blir det jo ganske trangt i bekkenet før livmoren kommer opp, men regner med de smertene (straks) er over. 

Har følt meg helt elendig de første månedene, begynner endelig å bli litt bedre nå, men finnes ikke i tvil om at det er verdt det! 

[Lulla92]

Hehe, er alltid kjedelig å være sykemeldt. Blir liksom så alene. Håper du kommer deg snart da.

Utrolig hva den kroppen må gjennomgå. Kanskje ikke rart man får litt vondt og blir uvel av det. Gleder meg jo veldig til mye av det, men kjenner jeg gruer meg litt til å kanskje være kvalm over laang tid. Er veldig dårlig på å være kvalm  

Hvor lenge prøvde du egentlig? Fortell gjerne litt, spennende å høre om hvordan og hva folk gjør og har gjort for å få det til. 

[Håpefull25]

Jeg er også sinnsykt dårlig på å være kvalm. Jeg er skikkelig dårlig på å ha vondt også, så jeg er jo bare en drøm om dagen 😅

Slutta på ppilla i oktober, mens mannen egentlig ikke var helt enig. Så prøvde mest på "egenhånd" i starten, med timing og sånt. Det gikk i grunnen med en gang han også var med på notene, så det hjalp vel på mitt stress også at han ikke var så motvillig til hele greia 😂 Så jeg tenkte litt mindre på det, og han tenkte litt mer på det, og vi hadde sex for å kose oss, så blei det jammen spire av det. Blei gravid i mai. 

[Lulla92]

huffa meg, godt det forhåpentligvis snart er over med sånt for deg da. 

Haha, liker at du sier prøvde på egenhånd. Sikkert ikke så veldig lett uten mann som virkelig vil. Godt dere ble mer enige etterhvert og at han også hadde lyst, skjønner jo at det da blir mye lettere. 

Jeg har egentlig tenkt at jeg ikke skal ha barn da jeg var sammen med en fyr for noen år siden som gjorde tanken på å få barn helt utelukket. Han var voksen i alder, men mentalt var han 16, ingen ansvarsfølelse for noe, tenkte kun på seg selv, ikke noe glad i familie (sin egen eller min) og ville absolutt ikke ha barn.
Veldig spesielt å da møte rake motsetningen, forundrer meg enda hvor lyst jeg har på barn nå, når ønsket for så kort tid siden ikke var der i det hele tatt. 

Hvordan oppdaget du at du var gravid? merket du det på noen annen måte enn bare positiv test og en mens som aldri kom?

[Håpefull25]

 Så fint man finner en som kan gjøre en sikker på noe en egentlig ikke visste om seg selv da:) umodne menn er ikke gull å få barn med, så skjønner godt hvordan man kan tenke at barn ikke frister. 

Haha, det høres jo litt ut som min mann egentlig ikke ville ha barn, men det stemmer ikke altså. Vi har vært sammen i nesten ti år, siden vi var 16 år, og giftet oss for fem år siden. Da var planen å få barn når jeg var ferdig utdannet, men så ble det ikke sånn, vi reiste og opplevde sammen, og gjorde de tingene vi ville. Men vi har alltid vært enige om at barn ville vi ha. For meg hadde det vært fullstendig deal breaker med en mann som ikke ville ha barn. Men han kjente på at den friheten vi hadde hatt sammen i så mange år var så deilig, mens jeg begynte åbli trist og lei meg når andre rundt meg fikk barn. Så da blei det sånn til slutt at jeg bestemte at nå var det på tide  jeg tror han syns det er veldig ålreit nå, men han klarer nok ikke helt sette seg inn i hele greia. 

Jeg har såpass ustabile sykluser at jeg visste ikke når jeg ventet mensen. Syklusen før jeg ble gravid var på 43 dager. Så på dag 38 tok jeg en test som jeg kaaaanskje så en strek på. Tok ny dagen etter og da var det helt sikkert en svak strek. Så skreiv jeg på brødskiva til mannen "jeg er gravid" med majones til helgefrokosten  

eneste tegnet jeg hadde før jeg testa var kramper i magen ved samleie. Så kom tegna på rekke og rad i ukene etter; hyppig vannlating (jeg har ikke partyblære fra før, så det kan være jeg tissa hyppigere enn før, uten at jeg merka det), hovne, ømme pupper, strekk/drag og murringer i magen også kom kvalmen rett før uke 6. 

[Lulla92]

Ja det er veldig deilig. Har alltid flira litt når folk snakker om at de har møtt drømme mannen og alt sånt. Men det var frem til jeg møtte min. Hans tanke om hverdags lykke er 3 barn, en lite hus med hage, hund og skogsturer. Vi har hund, akkurat kjøpt en koselig leilighet med hage og bil så vi kommer oss ut i skogen, så er bare disse barna vi mangler. 

Hehe, jeg tolket det ikke som at han IKKE ville.  Skjønner veldig godt det der med den friheten man har uten barn. Jeg kjenner jeg er veldig redd for å gi opp den, men samtidig har jeg en hund, så så mye frihet har vi jo ikke. Noen ting må man jo bare gi opp for andre gode ting. 

Så gøy at du skrev på brødskiva hans, hva sa han?

Jeg kjenner det at etter å ha skrevet litt med deg er jeg noe mer avslappa til dette her. Er så altfor lett å bli så super gira med en gang, vil jo så gjerne at det skal gå fort.

[Håpefull25]

Ja vi skaffa oss katt (også en til), selv om han ikke egentlig ville ha katt. Nå er han kattemannen sjølv  så vi har jo vært litt bundet pga de, de klarer seg ikke alene i flere dager. Men har en super svigermor som tropper opp som kattevakt når vi trenger det, slik at hun skulle bestå testen som barnevakt. 

Først skjønte han ikke den rabiate mengden med majones, men når han skjønte det, så begynte det å trille noen tårer hos meg og jammen meg noen hos han også  

gleder oss veldig til vi skal på ordinær ultralyd i midten av september, blir stas om vi kan få vite kjønnet da! 

Er lett å la seg rive fullstendig med, det er jo det største i livet! Du skal jo kose deg med prosjektet også, og er jo ikke rart man blir utålmodig når man egentlig er klar for babyen i det sekundet man lemper ppillene! 

Jeg var iallefall ikke særlig tålmodig, har vært skikkelig deppa i vinter fordi jeg ville det skulle skje med en gang. Jeg hadde tross alt vært klar for det i 4 år. 

 

 

[Lulla92]

Godt å ha en god svigermor. Har vært heldig i den avdelingen jeg også. Nesten alle i svigerfamilien maser jo om at vi må se å sette igang med å lage en liten en sånn at de kan passe, kose og sjemme bort.

Åh, blir så glad når jeg hører om sånne historier. Er så koselige når men kan vise litt følelser. 
Det skjønner jeg at dere gleder dere til, må holde meg oppdatert på hva det blir. Hva håper du mest på?

Æsj ja. Er jo ikke noe å stresse med sånn egenlig. Har jo på ingen måte hastverk sånn egentlig, bare føles sånn.
Når man girer seg sånn opp er det jo ikke rart man blir deprimert når det ikke går sånn på 1,2,3 da. Sitti å lest så ufattelig mange solsinns historier om alle de som blir gravide på 1 forsøk, så er jo vanskelig å ikke håpe. 

[Håpefull25]

Veldig kjekt med stor familie på begge sider her. Svigerfar er død, men mannen har tre småbrødre mellom 13 og 20, og verdens beste svigermor, her blir mini nummer en av barnebarna, og det er jo ekstra stas. Jeg er yngst av fire søsken, og alle mine søsken hr barn, fra 1 til 6 år. Mini blir barnebarn nummer seks for min mamma og pappa, men fortsatt gøy 😊 

Haha, man har vel ikke lov å håpe på noe neida, jeg har alltid ønska meg ei lita jente, men tror nok kanskje det er en liten gutt inni der. Og det gjør ingen verdens ting, hvis bare babyen er sunn og frisk. Jeg tror det er en del rundt oss (spess svigermor som har fire gutter) som krysser fingrene litt ekstra for ei lita jente, men knøttet er like velkommen samma hva  

er du født i 92? Er mannen like gammel som deg? Spennende å høre siden gjenomsnittsLder på førstegangsforeldre er såpass høy mange steder. 

[Håpefull25]

Vi kan skrive på pm, jeg sender deg en  så slipper alle å få varslinger på privat samtale  

[Stinaaj]

Ble helt inn i samtalen her jeg nå, så spennende å lese! Meg og min kjære er også førstegangsprøvende, så kastet p-pillene for to uker siden. Vanskelig å ikke se etter tegn og håpe på klaff på første forsøk.. Men vi krysser fingrer og tær :-)

[Lulla92]

Så gøy, og velkommen i gjengen 😛 Jeg sitter spent å venter på å se når min mensen kommer igjen. Denne pp har jeg ikke kjent noen tegn til el, så enten har den kommet ubemerket eller så kommer denne syklusen til å vare i mer enn 40 dager... Håper og håper at det har klaffet denne gangen, vanskelig og la være, men vi får nå se.

Har du hatt stabile sykluser før og har du gått på pilla lenge? 😊

[Ninni84]

Heisann jenter, Jeg har 1 barn allerede og skal begynne å prøve på barn nr 2 nå i september. Gleder meg så utrolig mye at jeg føler jeg risikerer en stooor skuffelse hvis det ikke klaffer på første forsøk (noe som det da gjorde sist). Har nedtelling på mobilen og fokuserer kanskje for mye på det hele. Skulle egentlig prøve på nr 2 i fjor høst, men så måtte vi begge gjennom et jobbskifte som førte til mye usikkerhet så vi bestemte oss for å vente til vi begge hadde jobbet ut prøvetiden i nye jobber. Håper på juni termin. Sluttet på hormonell prevensjon i fjor sommer og har brukt kondomer siden da.

[Lulla92]

Hehe, kjente skuffelsen når den ikke satt første gangen jeg også, men hadde jo nesten vært for godt til å være sant. 

Jeg er bare i pp2 nå, og vet jo at det kan ta tid, men vi får nå se. Veldig spent på om det har klaffa denne gangen, skal liksom ha mens 30 august hvis syklusen er like lang som sist, så blir spennende å se.

[Stinaaj]

Har gått på p-pillen nå i 8 år, og veldig stabile sykluser. Skal også nå få mens den 30. august, så er veldig spent. Har aldri tenkt over at man kjenner på kroppen når man har EL, jeg visste ikke at man kunne kjenne det en gang nå før etter vi begynte å prøve. Prøver å kjenne etter tidlige symptomer nå, men jo mer jeg leser om det jo fler symptomer kjenner jeg  Eller føles sånn ut i hverfall, hehe

Kjenner både jeg og mannen har vanskeligheter for å ikke tenke og snakke for mye om det, er jo såå spente! 

[Lulla92]

Så spennende! 

Jeg kjente jo veldig godt første gang keh hadde eggløsning, men denne gangen har jeg ikke kjent noen ting. 

Skulle egentlig hatt mensen i går, men den kom ikke. Kjennes ut som noe skjer nå, men får se hva som skjer. Akkurat nå er det litt sånn at jeg kjenner jeg bare blir irritert over lange sykluser, så den kjempe spenningen har liksom avtatt veldig. Har også akkurat overtatt den ny kjøpte leiligheten så har mye annet å henge tankene i så fokuset blir et helt annet.

Er nok en liten symptom jeger jeg også, Klarer ikke helt å la være. Veldig godt å høre at det ikke bare er meg. Hvor lenge har dere prøvd?

[Stinaaj]

På 8/31/2017 den 13.14, Lulla92 skrev:

Så spennende! 

Jeg kjente jo veldig godt første gang keh hadde eggløsning, men denne gangen har jeg ikke kjent noen ting. 

Skulle egentlig hatt mensen i går, men den kom ikke. Kjennes ut som noe skjer nå, men får se hva som skjer. Akkurat nå er det litt sånn at jeg kjenner jeg bare blir irritert over lange sykluser, så den kjempe spenningen har liksom avtatt veldig. Har også akkurat overtatt den ny kjøpte leiligheten så har mye annet å henge tankene i så fokuset blir et helt annet.

Er nok en liten symptom jeger jeg også, Klarer ikke helt å la være. Veldig godt å høre at det ikke bare er meg. Hvor lenge har dere prøvd?

1 uke på overtid nå, men er nok bare kroppen som justeres etter p-pille slutt, tviler på at jeg er gravid nå allerede. For litt over 1 måned siden så trodde vi at vi var gravide med tanke på symptomene jeg hadde, men fikk mensen bare noen dager etter skjema. Vi begynte å snakke litt sammen og begge var ganske enige og hadde håpet på at jeg var gravid, så jeg slutta på pillen på dagen egentlig.. Såå vi har veld "prøvd" i en måned