Hvorfor slipper menn alltid billigst unna på hjemmebane?

[Anonym bruker]

11 minutter siden, *Miss Marple* skrev:

 Er man rimelig oppegående klarer man å holde hus og hjem sånn noenlunde. 

Og ja, dette var også mitt poeng. Oppegående kvinner OG menn klarer å holde hjemmet i noen lunde stand. Derfor blir det for dumt å unnskylde menns sløvhet med "han har bare en annen (lavere!) standard enn deg", noe som gjerne betyr "du kan ikke forvente at menn skal rydde kjøkkenbenken HELT eller støvsuge før han vasker gulvet".

Anonymkode: fb465...b07

[Anonym bruker]

21 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg føler meg ganske sikker på at det generelt forventes mer av kvinner når det gjelder husarbeid, matlaging osv. Det kjenner i hvert fall jeg meg igjen i.

En dag hadde jeg og mannen min besøk av en slektning, vi sto og prata sammen på kjøkkenet. Besøket tittet seg litt rundt, snudde seg mot meg og sa: "Oj, har du glemt å vaske vinduene?". Det slo visst ikke engang vedkommende at det var VI, ev mannen min, som ikke hadde vasket vinduer. 

Bare et eksempel 😊

Anonymkode: fb465...b07

Hvilken rolle spiller det? Jeg lever fint med at mitt husmorrykte er litt "sjuskete".

Som sagt tidligere i tråden: kvinner legger opp til denne skjevfordelingen selv. 

Anonymkode: 426f2...b83

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

 

Som sagt tidligere i tråden: kvinner legger opp til denne skjevfordelingen selv. 

Anonymkode: 426f2...b83

Det er jeg helt enig med deg i. Eller, de legger kanskje ikke opp til det, det blir å frita mannen alt ansvar. Folks sløvhet er ikke andres ansvar. Men ved å akseptere at mannen er sløv, så godtar hun jo indirekte å være den som bidrar mest.

Men jeg synes det er dumt at det stilles høyere krav til kvinner på hjemmebane. For det GJØR det. På generell basis.

Anonymkode: fb465...b07

[Anonym bruker]

Jeg kjenner  meg heldig. Mannen her gjør alt i lik linje som meg. Mat. Husvask. Klesvask. Vindusvask. Oppfølging av barna osv. Vi snakker ikke engang om det, ting blir gjort av han og meg. Vi har vært sammen i 20 år og eldste barn er 14 år. Vi har flere barn og også vært gjennom at vi har mistet i svangerskap.

Kan allikevel kjenne meg igjen med tidligere samboere der jeg ente opp med alt husansvar. Gikk fra de mennene etterhvert da jeg ble lei av ansvarsfordeling,  men vi hadde jo heller ingen barn. Valgte først å få barn i midten av 30 årene, etter å ha prøvd/forkastet et par samboere gjennom noen år. Mannen jeg nå har hatt i 20 år og som er far til barna, gjør alt på lik linje som meg. Jeg er lykkelig og heldig.

Anonymkode: 1cf5c...542

[Gjest Antarctica]

15 timer siden, Anonym bruker skrev:

Enig i dette. I tillegg må kvinnene finne seg i at ikke alt kan følge deres standard. Mannen har en annen standard på husvask, gir ungene annen mat enn jeg ville gjort, har andre leggerutiner osv. Det må kvinner akseptere. Men tror mange sliter med det...

Anonymkode: 426f2...b83

En av Norges mest repeterte myter. 

NEI, menn sluntrer ikke unna fordi de "har en annen standard" eller "kona vil heller gjøre det selv, for han gjør det bare feil likevel". 

De sluntrer unna fordi det er kjedelig å gjøre husarbeid. Og hvis de likevel må gjøre det, gjør de akkurat så lite, så forsinket og så slurvete som de kan slippe unna med, for da er det ikke lenge før hun blir så lei at hun tenker "lettere å bare gjøre det selv". 

Etter at samboeren min (sikkert ufrivillig, men likevel) hadde misfarget to sett med sengetøy ved å putte en rød sokk i vaskemaskinen - da bestemte jeg meg for å bare ta alt som heter klesvask selv. I bytte mot det sørget jeg imidlertid for å brenne såpass mye mat og knuse så mye servise at jeg ble utvist fra kjøkkenet på livstid...

[Anonym bruker]

Jeg har også en mann som er "hjelpeløs" når det gjelder husarbeide. Hjelpeløs i gåseøyne fordi han velger å være det.  Dvs han tar oppvasken (vi har ikke oppvaskmaskin) og er selv overbevist om at han gjør halvparten av husarbeidet. Vi er på vår andre vaskemaskin sammen, og han aner ikke hvordan man bruker den (eller den forrige). Vi har også lite utearbeid, så han kan ikke skilte med at han tar den biten. Vi har hatt utallige diskusjoner/krangler om temaet, og jeg har landet på at det er mer utmattende enn at jeg gjør resten av husarbeidet selv. En aldri så liten falliterklæring, det innrømmer jeg. Samtidig får jeg kaffe på senga stadig vekk, jeg får aldri kritikk (men ganske mye ros og komplimenter), han viser ofte at han setter pris på det jeg gjør, han er raus, mye rausere enn meg, han er oppmerksom, er flink med mine voksne barn og mitt barnebarn og han er lyttende og støttende. Vi har gått gjennom mye, også sorg over å ikke kunne få barn sammen. Kort sagt, så bidrar han på andre områder, som på forskjellig vis har vært avgjørende for meg, og som jeg setter høyere enn evnen/viljen til å gjøre husarbeide. Det hender jeg klikker en smule når jeg er sliten, da må han trå til, men han klarer ikke selv se hva som må gjøres. Men han gjør det jeg "befaler", (sånn bortsett fra klesvasken, da). Poenget mitt er at vi, alt i alt, kommer ganske bra ut av det begge to, og jeg tenker det er lurt å huske på alle bidragene i "regnskapet". Men jeg ser klart at ting hadde vært annerledes dersom vi hadde hatt barn sammen, med alt det medfører.

Anonymkode: 0b0c1...a2c