"Bare si fra om det er noe jeg/vi kan gjøre"

[Anonym bruker]

15 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hun som hadde tilbydd kosekveld kan umulig ha helt bakkekontakt. Kan i alle fall ikke ha opplevd særlig med dødsfall.

I USA er det visst tradisjon for å komme med mat, det er en fin tradisjon. 

Dødsfall fører med seg mye praktiske oppgaver som skal løses. Lite energi til å gjøre det daglige. 

Kommer jo an på relasjonen, og på behovet. Vi har takket ja, til barnepass, til hjelp å hente, til husvask, og plenklipp. 

Jeg har også tilbydd hjelp til andre. Det ble takket ja til. Det var først og fremst kjøring. 

Det er passende å si, og det er passende å benytte seg av. 

Anonymkode: 1a5ba...92d

Som jeg skrev til svar til en lengre opp:

"Nå skrev jeg det som eksempel fordi det faktisk var det JEG ønsket at noen kunne si til meg da jeg mistet et veldig nært familie medlem, men ikke følte at jeg kunne be noen om å ordne. Samt at jeg skrev at man tilpasser det man tilbyr til vedkommende i forhold til hva som passer. Det var ikke et forslag om at det var det andre SKULLE tilby.

Kjente at jeg trengte en kveld med latter, gråt og mimring. Ikke noe å bli irritert for det." 

Mistet pappan min da jeg var 20 år og hadde det veldig tøfft etterpå. Nå 10 år etter er det fortsatt et tungt savn. Sorg bearbeides forskjellig. Det var det jeg hadde behov for. 

Anonymkode: 5c4a7...a8a

[Anonym bruker]

På 29.7.2017 den 21.49, Anonym bruker skrev:

Jeg synes ikke det er galt å si det. Heller si det enn ingenting. Det er ikke alltid så lett å vite hva man skal si til noen i sorg.

Jeg kunne godt sagt noe sånt. Men da mener jeg jo det jeg sier.

Anonymkode: 84a4f...260

Jeg sjønner du mener det du sier, at du mener de bare godt...men for meg blir det likevell for dumt å si. 

 

Den sørgende kommer ikke til å ringe å spørre om tjenester. Selv om det er mye de ønsker å få gjort. 

 

Hvis du vil gjøre noe, så gjør noe. Tenk enkelt og praktisk. 

Lag middag til dem f.eks. 

En toro lasagne er gull verd den. Enkelt. 

Spør om de trenger noe på butikken. Ta med barna på tur til lekeplassen hvis de har barn. 

 

Når jeg lå nede for telling av sorg,var det flere som laga mat og kom  på døra.. 

 

Jeg sa det til folk også.  Ønsker mat, ikke blomster. 

Orket ikke lage mat, og 15 blomsterbuketter er ikke fint i stua. Da blir de i veien. Og et herk. 

 

Mat kan fryses med og tas opp. 

 

Og vet du ikke hva du skal si... så si det. Jeg vet ikke hva jeg skal si....

 

 

 

Anonymkode: fed0f...056

[aanonym]

17 timer siden, Anonym bruker skrev:

Tror ærlig talt ikke du har prøvd selv... Selvsagt er det mye som kan bli feil. F eks dem som fokuserer på seg selv i dette og ikke på de sørgende. I denne tråden er de representert av "det er ikke så lett for oss utenfor heller". Eh, jo. Det er KJEMPELETT for alle utenfor. Er du ikke personlig rammet av sorgen, så tro meg: livet ditt er mye, mye lettere. Og dine eventuelle små kinkigheter i å velge rett formulering er en bagatell mindre enn en mygg. Enig med hun over som sier grow up, få deg noen baller og gjør det som er voksent å gjøre!  Å bare stille seg på utsiden og si "ring når det er noe", er feigt, og passer seg kun for en tenåring. 

Anonymkode: ef742...d36

De aller fleste av oss har vel opplevd å være på "begge sider", både å ha mistet noen og å være i omgangskretsen til noen som har mistet. Jeg mistet f.eks. min mor for noen år siden, og reagerer ikke på at folk gir generelle tilbud om hjelp. Synes det er en uting at flere her skriver at det er teit/feil å si.

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Ok. Hvis du virkelig hadde noe erfaring ville du ikke ha blitt fornærma. 

Anonymkode: ef742...d36

Du er jo umåtelig frekk.

Anonymkode: b9fd4...de7

[sug lut]

Og da et det bare å konstatere at folk i sorg ikke er mer spiselige enn det de var før sorgen.

[Anonym bruker]

Her døde en nabo for 2 mnd siden. Selvfølgelig sa vi at de måtte si fra om vi kunne gjøre noe! Og det kunne vi, ble forespurt om kakebaking til minnesamværet og å huse et par som kom til begravelsen. Hyggelig å kunne gjøre den første tiden litt lettere.

Nå er mannen ute og klipper gress, han tar naboens plen i samme slengen. Så slipper enka å tenke på det. Det å spørre om man kan gjøre noe utelukker ikke at man også kan ta eget initiativ i tillegg.

Anonymkode: 46cda...cde

[Anonym bruker]

58 minutter siden, sug lut skrev:

Og da et det bare å konstatere at folk i sorg ikke er mer spiselige enn det de var før sorgen.

LOL. 

Anonymkode: da3dd...121

[Anonym bruker]

Har ikke lest alle svarene, så det er sikkert sagt allerede.

Jeg har sagt dette flere ganger, og fått spørsmål tilbake. Jeg har bakt kake, lest dikt i begravelse, passet barn og hjulpet med taler. Blant annet. Fordi folk har spurt. Jeg kunne aldri ha foreslått disse tingene selv, fordi jeg synes det er veldig påtrengende å tilby konkrete ting fordi jeg virkelig ikke aner hva de føler og har behov for. All sorg er ulik. Men jeg har understreket at jeg hjelper til med det de sørgende ønsker hvis de ønsker noe. Heldigvis har folk rundt meg tillit nok til å vite at det det betyr akkurat det jeg sier. Jeg tror du mistror folk og tolker det verste. 

Anonymkode: 93114...b4d

[Anonym bruker]

16 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg sjønner du mener det du sier, at du mener de bare godt...men for meg blir det likevell for dumt å si. 

 

Den sørgende kommer ikke til å ringe å spørre om tjenester. Selv om det er mye de ønsker å få gjort. 

 

Hvis du vil gjøre noe, så gjør noe. Tenk enkelt og praktisk. 

Lag middag til dem f.eks. 

En toro lasagne er gull verd den. Enkelt. 

Spør om de trenger noe på butikken. Ta med barna på tur til lekeplassen hvis de har barn. 

 

Når jeg lå nede for telling av sorg,var det flere som laga mat og kom  på døra.. 

 

Jeg sa det til folk også.  Ønsker mat, ikke blomster. 

Orket ikke lage mat, og 15 blomsterbuketter er ikke fint i stua. Da blir de i veien. Og et herk. 

 

Mat kan fryses med og tas opp. 

 

Og vet du ikke hva du skal si... så si det. Jeg vet ikke hva jeg skal si....

 

 

 

Anonymkode: fed0f...056

Men da sa du jo noe? At du ønsket mat? Det er jo fint å vite.

Anonymkode: cdb7a...18c

[Himmel og hav]

Er ikke dette egentlig så enkelt som at det ikke er noen fasit på dette? Folk er forskjellige, også i sorg, men om alle bare kunne prøve å tolke ting som blir sagt i beste mening, så er jo mye gjort. Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg tror det er svært få mennesker som tar kontakt med sørgende og sier noe i den hensikt å være ekkel eller ondskapsfull.