"Bare si fra om det er noe jeg/vi kan gjøre"

[Anonym bruker]

Jeg har sagt dette flere ganger, og flere ganger blitt spurt om å hjelpe med noe og det har jeg da selvfølgelig også gjort.  

 

Anonymkode: ced38...fbd

[Anonym bruker]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvem er DU som dømmer folk på dette viset? Folk reagerer på forskjellige situasjoner, og for å bruke dine egne ord; DU opphøyer deg selv fordi du mener du sitter på fasiten på hva som er riktig å si i en slik situasjon. Skjerp deg! Både folk i sorg og folk rundt de som er i sorg er forskjellige. Ingenting er rett eller galt i en slik situasjon. 

Anonymkode: 97135...26b

Hjelpe meg! Skjerp dere. Her er det en sørgende person som deler tankene sine. Tror dere virkelig h*n vil se dette fjortis opplegget deres! Folk er forskjellige i slike situasjoner. Hva man sier eller ikke er relativt. Jeg derimot synes det er flott å bli informert om at den i sorg gjerne ikke sitter pris på denne måten å tilby hjelp på. Da tar jeg det til meg, og unngår det fremover. Vanskelig å vite hvordan man skal være i nye situasjoner alltid.

Anonymkode: b7898...01c

[Anonym bruker]

Vanlig frase. 

Da min venninne mistet mammaen sin så laget jeg middag til de et par ganger. Bakte litt pizzasnurrer til ungene og laget en kake til en skoleavslutning. Tok med ungene ut så hun fikk tid med sine søsken. 

Jeg sa hun bare måtte spørre men siden jeg ikke hørte noe så tok jeg bare initiativ. Hun satt veldig pris på det. 

Jeg tror alle som sier dette mener det, men å spørre naboen, orker du bake en sjokoladekake til skoleavslutningen føles som å be om for mye. 

Jeg spør derfor konkret hva som skjer fremover og sier bare, jeg tar det jeg. Men det må selvsagt være noen som står meg nær da. Må kjenne de litt for å kunne ta styringen liksom  

En gang bakte jeg en kake på 17. Mai for mammaen til en i klassen til sønnen som hadde brukket armen. Da sendte jeg bare melding og sa jeg kunne ta det. 

Anonymkode: cd707...2c9

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Hjelpe meg! Skjerp dere. Her er det en sørgende person som deler tankene sine. Tror dere virkelig h*n vil se dette fjortis opplegget deres! Folk er forskjellige i slike situasjoner. Hva man sier eller ikke er relativt. Jeg derimot synes det er flott å bli informert om at den i sorg gjerne ikke sitter pris på denne måten å tilby hjelp på. Da tar jeg det til meg, og unngår det fremover. Vanskelig å vite hvordan man skal være i nye situasjoner alltid.

Anonymkode: b7898...01c

 

NETTOPP! Folk er forskjellige i slike situasjoner. Også folk i sorg. Selv om HI føler det sånn akkurat nå, betyr det ikke at alle gjør det  

Og nettopp igjen; Det Er Vanskelug å vite hvordan man skal være i slike situasjoner! 

Derfor påpekte jeg det til den personen (ikke HI) snakket svært nedsettende om folk som tilbyr hjelp. Snakk om å gjøre folk enda mer usikre på seg selv i en slik situasjon  

Og de gangene JEG har vært i sorg har jeg satt stor pris på alle henvendelser som har kommet, uansett form. Noe har ikke passet for min del, men jeg har verdsatt tanken bak. For det at noen tenker på deg er uansett verdifullt, selv om det blir keitete og "ubehjelpelig" fremført. Det kan til og med i visse tilfeller (nei, ikke alle) bety ekstra mye, fordi en person har gått langt ut av sin egen komfortsone for å få sagt at vedkommende bryr seg. 

Man ser stadig tråder her inne hvor folk er lei seg og skuffet fordi ingen tar kontakt i diverse situasjoner inkludert dødsfall, mens andre igjen er misfornøyde fordi folk tar kontakt på "feil måte". Det er med andre ord umulig å gjøre alle til lags uansett åpenbart. 

Anonymkode: 97135...26b

[Anonym bruker]

Jeg sier det selv, og mener det. Heldig vis vet folk at jeg mener det også.

Folk har sakt det til meg også. Det er veldig fint. Som regel har jeg ikke hatt behov for noe spesielt,men det er fint å vite at jeg har muligheten.

Anonymkode: 54a5a...7d2

[Anonym bruker]

Jeg tenker personlig at det viktigste er at folk tar kontakt, og tilbyr hjelp. Mange trekker seg unna når mennesker er i sorg. Det finnes ikke én riktig løsning. Jeg har brukt denne frasen mange ganger og ment det.

Anonymkode: d8fd3...f3b

[aanonym]

23 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg tenker personlig at det viktigste er at folk tar kontakt, og tilbyr hjelp. Mange trekker seg unna når mennesker er i sorg. Det finnes ikke én riktig løsning. Jeg har brukt denne frasen mange ganger og ment det.

Anonymkode: d8fd3...f3b

Signerer denne. Det er ikke alltid så lett å vite hvor grensen mellom hjelpsom og invaderende går, og det er forskjell fra person til person angående hvordan man foretrekker at folk tilbyr hjelp. For mange vil et generell tilbud være greit, for andre, som HI, er det kanskje behov for å være mer spesifikk. Det er i alle fall godt ment, og verket teit eller dumt å si. 

[Anonym bruker]

16 timer siden, Anonym bruker skrev:

Er dette noe dere sier til folk i sorg? 

Forventer dere at den sørgende skal si fra om de trenger hjelp? 

I vår familie har vi nettopp vært gjennom et tragisk dødsfall, og er i dyp sorg. 

Mange har sagt dette, men aldri om jeg skulle orke å be noen om noe nå....heldigvis har jeg god familie rundt meg, men tenker på de som ikke har det.

Sorg krever enormt mye energi, og jeg er konstant sliten.

Jeg har bestemt meg for at fremover skal jeg heller tilby en tjeneste til den som sørger enn å si at de bare må si fra hvis det er noe jeg kan gjøre. 

Anonymkode: e000c...7a3

Du har så rett. Jeg har tenkt på det samme. Det nytter ikke å komme med sånne "åpne" invitasjoner. Da min mann døde brått nå i vinter, var det mange som kom med den der...

Jeg har benyttet meg av det i kun tre tilfeller: rett før begravelsen, da jeg ba en venninne organisere kakebord med hjelp av andre venninner til bakstekjerringer, og to små konkrete ærender som jeg ba venner om i tida rett etter begravelsen.

Men mange tok faktisk kontakt og gikk i gang med ting uten at jeg hadde spurt. Veldig mange bakte brød og annet, som de bare leverte på døra. Det satte jeg pris på. Og noen kom på bare korte besøk, for å se hvordan det gikk. Det var også fint, for det kunne ikke falle meg inn å ringe noen og be dem komme på besøk bare for å se til at jeg ikke var alene, for eksempel...! Men det er jo sånne ting man trenger også, innimellom.

Hvis jeg skulle gi et råd til dem som er rundt en sørgende person, så er det å ta kontakt selv. Og heller komme med et tilbud som kan avvises (typ: "jeg har laget masse lapskaus i dag, skal jeg ta med en gryte til dere?" For ingen sørgende kommer til å ringe og si "lag lapskaus!" Man må ta initiativ selv!) Det gjør jo ikke noe å få nei, det betyr bare at personen ikke har det behovet der og da.

Anonymkode: ef742...d36

[Anonym bruker]

15 timer siden, Anonym bruker skrev:

Sorg er vanskelig for de som står rundt også, og det er ikke alltid lett å vite hva man skal si eller gjøre.

Bedre å komme med en slik frase enn ikke å si noenting. Folk er redd for å trenge seg på også vet du.

Jeg kunne nok sagt noe lignende, men ville nok lagt på noen forslag så de skjønte at jeg virkelig ville hjelpe om de trengte hjelp.

Kan jeg gjøre noe for deg, handle, lage middag, hente i barnehagen, hva som helst?

Heldigvis har jeg enda ikke opplevd at noen nær meg har mistet noen på en brå og vanskelig måte. At mormor på 99 år dør er selvfølgelig sørgelig, men ikke på en altoppslukende måte.

Anonymkode: e0d2f...8ca

Nei, det er bedre å unngå en slik frase. For man spør likevel kun de nærmeste om hjelp. Når andre sier det blir det - ja, nettopp bare en frase. Vet du ikke hva du skal si, så si kondolerer.

Anonymkode: ef742...d36

[Anonym bruker]

15 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nei. Det er det virkelig ikke. Det er aldri "urteit" å strekke ut en hånd selvom du synes formuleringen er klønete. Seriøst ta deg sammen menneske! 

Anonymkode: 84a4f...260

Poenget er jo at hun har rett. Det føles ikke som en utstrakt hånd. Det føles som en slags avvisning. Du kan oversette det med: "Jeg har ikke noe å tilby, så jeg spiller like godt ballen over til deg, og slipper dermed å gjøre noe, siden du sannsynligvis ikke ringer."

Anonymkode: ef742...d36

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Poenget er jo at hun har rett. Det føles ikke som en utstrakt hånd. Det føles som en slags avvisning. Du kan oversette det med: "Jeg har ikke noe å tilby, så jeg spiller like godt ballen over til deg, og slipper dermed å gjøre noe, siden du sannsynligvis ikke ringer."

Anonymkode: ef742...d36

Det kan nok hende. Jeg har tenkt igjennom om ser at jeg gjerne bruker frasen, men legger til ting som: Kanskje jeg kan hjelpe med å sitte barnevakt, kjøre barna til aktiviteter eller bake noe til begravelsen?

Da har jeg ofte fått oppdrag.

Anonymkode: 7ddc7...bf2

[Anonym bruker]

15 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvem er DU som dømmer folk på dette viset? Folk reagerer på forskjellige situasjoner, og for å bruke dine egne ord; DU opphøyer deg selv fordi du mener du sitter på fasiten på hva som er riktig å si i en slik situasjon. Skjerp deg! Både folk i sorg og folk rundt de som er i sorg er forskjellige. Ingenting er rett eller galt i en slik situasjon. 

Anonymkode: 97135...26b

Tror ærlig talt ikke du har prøvd selv... Selvsagt er det mye som kan bli feil. F eks dem som fokuserer på seg selv i dette og ikke på de sørgende. I denne tråden er de representert av "det er ikke så lett for oss utenfor heller". Eh, jo. Det er KJEMPELETT for alle utenfor. Er du ikke personlig rammet av sorgen, så tro meg: livet ditt er mye, mye lettere. Og dine eventuelle små kinkigheter i å velge rett formulering er en bagatell mindre enn en mygg. Enig med hun over som sier grow up, få deg noen baller og gjør det som er voksent å gjøre!  Å bare stille seg på utsiden og si "ring når det er noe", er feigt, og passer seg kun for en tenåring. 

Anonymkode: ef742...d36

[Anonym bruker]

5 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hun som hadde tilbydd kosekveld kan umulig ha helt bakkekontakt. Kan i alle fall ikke ha opplevd særlig med dødsfall.

Anonymkode: 1a5ba...92d

Vel - jeg har opplevd dødsfall. Og det beste med tiden etterpå var å snakke, snakke, snakke om den avdøde. Og å ha venner og familie i huset som så på bilder sammen, lagde mat sammen, lo og gråt. Selvsagt er en sånn kveld viktig. Hvis du påstår at man skal unngå å se på bilder eller prate sammen, så kan umulig du ha mistet noen viktige rundt deg...

Anonymkode: ef742...d36

[Anonym bruker]

15 timer siden, Anonym bruker skrev:

Vil tro at flesteparten av de som har sagt det, mener det. Det er veldig hyggelig gjort, og jeg setter stor pris på det. 

Men, jeg orker ikke be noen om noe akkurat nå.Ikke trenger jeg det heller, har familie rundt meg.

Er egoistisk og kjenner jeg trenger tenke på meg selv og familien nå.

Syntes  det er veldig hyggelig med meldinger der folk spør hvordan det går, og de som gir meg en klem da jeg treffer de.

Behovet for å snakke om den vi har mistet er stort, kjenner jeg. 

Savnet og tomrommet er ufattelig. 

Anonymkode: e000c...7a3

Hva er riktig å gjøre da? Andre har sagt at det verste folk kan gjøre er å spørre om hvordan det går for det går jo selvsagt ikke bra liksom. Det er nettopp derfor det er vanskelig å strekke ut en arm i slike tilfeller, man vet aldri hva som blir tatt godt imot av akkurat den en prøver å være snill med. 

Andre hater "mas" fra folk og vil være i fred, noen vil bare snakke og snakke osv. Det hadde jo vært fint om den som er i sorg greide å formidle hva den trenger slik at folk kan hjelpe uten å "støte". Det er jo tydelig at man greier formidle hva en ikke liker så da går det sikkert an å si hva en trenger også? 

Anonymkode: cdb7a...18c

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Hva er riktig å gjøre da? Andre har sagt at det verste folk kan gjøre er å spørre om hvordan det går for det går jo selvsagt ikke bra liksom. Det er nettopp derfor det er vanskelig å strekke ut en arm i slike tilfeller, man vet aldri hva som blir tatt godt imot av akkurat den en prøver å være snill med. 

Andre hater "mas" fra folk og vil være i fred, noen vil bare snakke og snakke osv. Det hadde jo vært fint om den som er i sorg greide å formidle hva den trenger slik at folk kan hjelpe uten å "støte". Det er jo tydelig at man greier formidle hva en ikke liker så da går det sikkert an å si hva en trenger også? 

Anonymkode: cdb7a...18c

Generelt så er vel ikke det å formidle sine ønsker og behov til alle mulige folk og fe øverst på lista. Mye av dagen går f eks med til å puste. Eller holde seg oppreist. Så å lette de omkringståendes arbeid i å lette ens egen sorg er ikke en høy prioritet.

Anonymkode: ef742...d36

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Generelt så er vel ikke det å formidle sine ønsker og behov til alle mulige folk og fe øverst på lista. Mye av dagen går f eks med til å puste. Eller holde seg oppreist. Så å lette de omkringståendes arbeid i å lette ens egen sorg er ikke en høy prioritet.

Anonymkode: ef742...d36

Men da tipper jeg de heller ikke sitter og klager på at folk sier og gjør feil ting heller.  Har man ork til det så har man jo litt ork. 

Anonymkode: cdb7a...18c

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du har så rett. Jeg har tenkt på det samme. Det nytter ikke å komme med sånne "åpne" invitasjoner. Da min mann døde brått nå i vinter, var det mange som kom med den der...

Jeg har benyttet meg av det i kun tre tilfeller: rett før begravelsen, da jeg ba en venninne organisere kakebord med hjelp av andre venninner til bakstekjerringer, og to små konkrete ærender som jeg ba venner om i tida rett etter begravelsen.

Men mange tok faktisk kontakt og gikk i gang med ting uten at jeg hadde spurt. Veldig mange bakte brød og annet, som de bare leverte på døra. Det satte jeg pris på. Og noen kom på bare korte besøk, for å se hvordan det gikk. Det var også fint, for det kunne ikke falle meg inn å ringe noen og be dem komme på besøk bare for å se til at jeg ikke var alene, for eksempel...! Men det er jo sånne ting man trenger også, innimellom.

Hvis jeg skulle gi et råd til dem som er rundt en sørgende person, så er det å ta kontakt selv. Og heller komme med et tilbud som kan avvises (typ: "jeg har laget masse lapskaus i dag, skal jeg ta med en gryte til dere?" For ingen sørgende kommer til å ringe og si "lag lapskaus!" Man må ta initiativ selv!) Det gjør jo ikke noe å få nei, det betyr bare at personen ikke har det behovet der og da.

Anonymkode: ef742...d36

Helt enig 

Kondolerer, trist å høre du mistet mannen din..

 

mvh HI

Anonymkode: e000c...7a3

[Anonym bruker]

6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Tror ærlig talt ikke du har prøvd selv... Selvsagt er det mye som kan bli feil. F eks dem som fokuserer på seg selv i dette og ikke på de sørgende. I denne tråden er de representert av "det er ikke så lett for oss utenfor heller". Eh, jo. Det er KJEMPELETT for alle utenfor. Er du ikke personlig rammet av sorgen, så tro meg: livet ditt er mye, mye lettere. Og dine eventuelle små kinkigheter i å velge rett formulering er en bagatell mindre enn en mygg. Enig med hun over som sier grow up, få deg noen baller og gjør det som er voksent å gjøre!  Å bare stille seg på utsiden og si "ring når det er noe", er feigt, og passer seg kun for en tenåring. 

Anonymkode: ef742...d36

Og nå beskriver du hvordan det er for DEG. Å si at jeg ikke kan ha prøvd selv basert på at min virkelighet ikke passer med din virkelighet er jo i beste fall naivt, i verste fall frekt. 

Anonymkode: 97135...26b

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

 

NETTOPP! Folk er forskjellige i slike situasjoner. Også folk i sorg. Selv om HI føler det sånn akkurat nå, betyr det ikke at alle gjør det  

Og nettopp igjen; Det Er Vanskelug å vite hvordan man skal være i slike situasjoner! 

Derfor påpekte jeg det til den personen (ikke HI) snakket svært nedsettende om folk som tilbyr hjelp. Snakk om å gjøre folk enda mer usikre på seg selv i en slik situasjon  

Og de gangene JEG har vært i sorg har jeg satt stor pris på alle henvendelser som har kommet, uansett form. Noe har ikke passet for min del, men jeg har verdsatt tanken bak. For det at noen tenker på deg er uansett verdifullt, selv om det blir keitete og "ubehjelpelig" fremført. Det kan til og med i visse tilfeller (nei, ikke alle) bety ekstra mye, fordi en person har gått langt ut av sin egen komfortsone for å få sagt at vedkommende bryr seg. 

Man ser stadig tråder her inne hvor folk er lei seg og skuffet fordi ingen tar kontakt i diverse situasjoner inkludert dødsfall, mens andre igjen er misfornøyde fordi folk tar kontakt på "feil måte". Det er med andre ord umulig å gjøre alle til lags uansett åpenbart. 

Anonymkode: 97135...26b

Å ta kontakt er alltid bra. Ingen har sagt noe annet. Men poenget her er jo: hvis du virkelig VIL hjelpe, ikke bare "si noe hyggelig", så bør du gå mer konkret til verks. For oddsen er ca 99 mot 1 for at den sørgende ikke kommer til å ringe selv og be om hjelp.

Anonymkode: ef742...d36

[Anonym bruker]

25 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Og nå beskriver du hvordan det er for DEG. Å si at jeg ikke kan ha prøvd selv basert på at min virkelighet ikke passer med din virkelighet er jo i beste fall naivt, i verste fall frekt. 

Anonymkode: 97135...26b

Nei, det er analytisk. Du har ikke det. Ser det på skrivemåten. Du mangler rett og slett den erfaringen.

Anonymkode: ef742...d36

[Anonym bruker]

Det var aldri meningen at dette skulle bli nok en krangle tråd her på DiB. 

Jeg ønsket bare å belyse at det er lett å si, men at det kan være vanskelig for den som er i sorg å be om noe. 

Sorgen er altoppslukende, og sliter en fort ut. 

Jeg sier ikke at en skal trenge seg på, men å si at en kan gjøre konkrete ting for den som er i sorg kan være enklere å si ja til. 

Trist at alt må krangles om her inne. 

HI

Anonymkode: e000c...7a3

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Nei, det er analytisk. Du har ikke det. Ser det på skrivemåten. Du mangler rett og slett den erfaringen.

Anonymkode: ef742...d36

Jøss. Virkelig bare; jøss. Du vet ingenting om meg og hva jeg har opplevd i livet. Å bruke tid på å sitte å "fortelle" meg hva jeg har opplevd eller ikke her er bare veldig spesielt. Men du for tro akkurat hva du vil om den saken. Det er uansett lite relevant. Jeg har uansett ikke tenkt å legge ut om mine personlige tap her for å tilfredsstile deg. 

Jeg har formidlet mine tanker om saken her. Nå lar jeg denne tråden fortsette uten meg, for dette er langt utenfor hva som er greit. 

Anonymkode: 97135...26b

[Anonym bruker]

27 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jøss. Virkelig bare; jøss. Du vet ingenting om meg og hva jeg har opplevd i livet. Å bruke tid på å sitte å "fortelle" meg hva jeg har opplevd eller ikke her er bare veldig spesielt. Men du for tro akkurat hva du vil om den saken. Det er uansett lite relevant. Jeg har uansett ikke tenkt å legge ut om mine personlige tap her for å tilfredsstile deg. 

Jeg har formidlet mine tanker om saken her. Nå lar jeg denne tråden fortsette uten meg, for dette er langt utenfor hva som er greit. 

Anonymkode: 97135...26b

Ok. Hvis du virkelig hadde noe erfaring ville du ikke ha blitt fornærma. 

Anonymkode: ef742...d36

[Soon to be mum]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ok. Hvis du virkelig hadde noe erfaring ville du ikke ha blitt fornærma. 

Anonymkode: ef742...d36

Nå er du ute å sykler. Ingen vits i å drive med personforfølging her. 

[Soon to be mum]

40 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jøss. Virkelig bare; jøss. Du vet ingenting om meg og hva jeg har opplevd i livet. Å bruke tid på å sitte å "fortelle" meg hva jeg har opplevd eller ikke her er bare veldig spesielt. Men du for tro akkurat hva du vil om den saken. Det er uansett lite relevant. Jeg har uansett ikke tenkt å legge ut om mine personlige tap her for å tilfredsstile deg. 

Jeg har formidlet mine tanker om saken her. Nå lar jeg denne tråden fortsette uten meg, for dette er langt utenfor hva som er greit. 

Anonymkode: 97135...26b

Ikke bry deg. Hun er bare ute etter å provosere. Ev har glemt hva tråden handler om til fordel for å forfølge deg. 

Til HI: Aller først; kondolerer. Jeg ser hva du sier, men tenker at man rett og slett ikke kan forvente at alle skal reagere eller kontakte deg på "adekvat måte" i slike situasjoner. Jeg er heller ikke sikker på at "man" faktisk ønsker at alle man har rundt seg skal komme å tilby alt mulig "hele tiden" når man er i en sorgprosess. Det kan bli for mye mas rett og slett. Da kan det egentlig være like greit med bare et "si ifra om du trenger noe" fra folk i den ytre kretsen. Hvis man virkelig setter seg ned å tenker gjennom saken. 

Da jeg mistet to personer svært nær meg på kort tid syntes jeg det innimellom ble litt mye henvendelser fra velmenende personer rundt meg i den verste sorgperioden.