Venner og familie som tar en for gitt

[Anonym bruker]

Man går alltid høre at nøkkelen til mange venner er å være positiv, invitere og være på tilbudssiden. Selv har jeg alltid lurt på om det som egentlig lønner seg er å være litt kjip og egoistisk.

I en alder av 38 er jeg lei. Spurte en veninne jeg har hjulet mye i det siste om å gå ut på fredag. Svaret hennes var "jeg vet ikke hva folk skal".

"Folk" er de hun tydelegvis regner som sine egentlig venner. Synd om hun skulle bruke en hel fredagskveld med meg om det dukker opp bedre tilbud. Hun kunne trenge litt hageutstyr da, så kjempefint om vi kunne gå sammen på plantasjen på søndag. Det vil si at jeg kjører da, siden hun deler bil med barnas far.

Jeg sa det ikke passet så godt, men burde skjelt henne ut. Folk har for f*** ingen skrupler. Dette har skjedd meg så mange ganger at jeg er sikker på at mange av dere her inne gjør det. Hvorfor tenker dere at det er greit? Og hvorfor svømmer slike folk i tilbud?

Jeg gir opp, holder meg til mine to veninner som bor på en annen kant av landet.

 

Anonymkode: 6b0e3...086

[Anonym bruker]

Jeg har hjulet henne, ikke hjulet

Anonymkode: 6b0e3...086

[Anonym bruker]

Har ikke annet å si enn at det var utrolig kjipt av "venninnen" din. Og at jeg gjerne hadde blitt med deg ut😊

Anonymkode: f560f...d03

[Anonym bruker]

Hun er ingen venninne. 

Her er vi alle flinke til å gi og ta. Jeg har hatt "venner" slik du beskriver, de luker jeg fort ut av livet mitt hvis de viser seg de bare tar. 

Jeg er i utgangspunktet veldig imøtekomme og åpen, og er alltid åpen for å slippe nye vennskap inn i livet mitt. Men i en alder av 42 år har jeg funnet ut at snyltere gidder jeg ikke. Helt OK at folk ikke liker meg nok til å gidde bruke tid på meg, men da trenger de heller ikke be om tjenester. 

Kvitt deg med henne du. Slike folk har man ikke bruk for. 

Anonymkode: 54a94...a53

[Anonym bruker]

HI her. Jeg skjønner jo nå at hun ikke er en veninne. Samtidig tenker jeg at noe av feilen må ligge hos meg, da jeg på 38 år har greid å etablere to likeverdige vennskap. Etter mange erfaringer som denne er jeg nok litt forsiktig, men "faller" lett når folk viser mer enn høflig interesse, noe denne dama gjorde i starten. 

Jeg har tenkt en stund at relasjonen har gått gradvis over til å kun handle om henne, men underbevisstheit en sier meg vel at jeg må tåle der om jeg vi ha et sosialt liv.

Anonymkode: 6b0e3...086

[villekulla]

Jeg er selv 26 år og hadde mange venner og bekjente når jeg var yngre. Men etter at jeg ble gravid som første i flokken, så ble flokken etterhvert mindre og mindre. I dag har jeg nesten ikke kontakt med alle disse 'vennene', men har til gjengjeld funnet meg til rette med få, veldig gode venner. Jeg syns det er kjekt å ha jentekveld en gang i blant, men jeg har mange interesser og mye på gang hjemme, så jeg er ikke så interessert i å reise på byen hver bidige helg. Og ikke føler jeg det er rettferdig mot barnet heller. Hos oss står barna og familien høyt i kurs, og gode venner skjønner at vi alle sammen er voksne med egne liv og kan til tider være opptatt. Men vi er ærlige og sier i fra om vi ikke kan.  

Innimellom går det lange perioder mellom snakk og besøk, men når vi møtes igjen tas tråden opp der vi slapp den. =) 

[Anonym bruker]

20 minutter siden, villekulla skrev:

Jeg er selv 26 år og hadde mange venner og bekjente når jeg var yngre. Men etter at jeg ble gravid som første i flokken, så ble flokken etterhvert mindre og mindre. I dag har jeg nesten ikke kontakt med alle disse 'vennene', men har til gjengjeld funnet meg til rette med få, veldig gode venner. Jeg syns det er kjekt å ha jentekveld en gang i blant, men jeg har mange interesser og mye på gang hjemme, så jeg er ikke så interessert i å reise på byen hver bidige helg. Og ikke føler jeg det er rettferdig mot barnet heller. Hos oss står barna og familien høyt i kurs, og gode venner skjønner at vi alle sammen er voksne med egne liv og kan til tider være opptatt. Men vi er ærlige og sier i fra om vi ikke kan.  

Innimellom går det lange perioder mellom snakk og besøk, men når vi møtes igjen tas tråden opp der vi slapp den. =) 

Men det er litt forskjell på å si nei det passer ikke til å gå ut på fredag for jeg skal noe med familien, enn å si vet ikke hva resten av folket skal. Da sier man at man skal ut hvis resten av folket skal, bare ikke når kun du spør.

Anonymkode: 745e2...d28

[villekulla]

7 minutes ago, Anonym bruker said:

Men det er litt forskjell på å si nei det passer ikke til å gå ut på fredag for jeg skal noe med familien, enn å si vet ikke hva resten av folket skal. Da sier man at man skal ut hvis resten av folket skal, bare ikke når kun du spør.

Anonymkode: 745e2...d28

Ja, det er nettopp det. Hun setter deg på en måte på vent til fordel for noe bedre, og det er ikke greit. Har du tatt det opp med henne? 

[Anonym bruker]

Akkurat nå, villekulla skrev:

Ja, det er nettopp det. Hun setter deg på en måte på vent til fordel for noe bedre, og det er ikke greit. Har du tatt det opp med henne? 

Hi her, jeg var ikke den siste du svarte. Hun gjør det ikke på en måte, hun gjør det. Det er nemlig ikke et alternativ for  henne at jeg blir med om det bedre tilbodet kommer. Saken er at hun ikke vil være forpliktet til å være sammen med meg.

I min familie er det også vanlig. Jeg husker spesielt en gang min jevngamle fetter takket ja til middag hos oss på en lørdag med forbehold om at vennegjengen til samboeren hans skulle finne på noe. Han var jo ny i byen og måtte prioritere å knytte sosiale kontakter.

Han avlyste selvsagt, samme dag. 

Av en eller annen grunn syns folk det er greit å behandle meg slik. Det er nok noe jeg også har skyld i, uten at jeg klarer å finne den riktige måten å være på.

Anonymkode: 6b0e3...086

[villekulla]

Beklager, glemte å se anonymkoden

Når det ikke engang er et alternativ at du er med på 'flokk' turen så er ikke det et jevnbyrdig vennskap. Jeg ville avluttet vennskapet og gitt beskjed om hvorfor. Så kan du jo se om hun har et svar eller ei, på hvorfor det er sånn?

Det høres jo egentlig bare trist ut. Når du har invitert til middag, planlagt mat og kjøpt inn, for så å avlyse i siste sekund? Det hadde bare vært greit om det hadde vært en grunn. Og å dra på byen er ikke grunn nok..

Håper du finner venner som setter pris på deg, for at du er deg. De vil ikke sette deg på vent <3

[Anonym bruker]

21 minutter siden, villekulla skrev:

Beklager, glemte å se anonymkoden

Når det ikke engang er et alternativ at du er med på 'flokk' turen så er ikke det et jevnbyrdig vennskap. Jeg ville avluttet vennskapet og gitt beskjed om hvorfor. Så kan du jo se om hun har et svar eller ei, på hvorfor det er sånn?

Det høres jo egentlig bare trist ut. Når du har invitert til middag, planlagt mat og kjøpt inn, for så å avlyse i siste sekund? Det hadde bare vært greit om det hadde vært en grunn. Og å dra på byen er ikke grunn nok..

Håper du finner venner som setter pris på deg, for at du er deg. De vil ikke sette deg på vent <3

Jeg kommer til å avslutte det ja. Tror dog ikke jeg orker mer enn en melding der jeg skriver hvorfor. 

Ellers tror jeg det er for seint for meg å finne ekte venner. Jeg har gått glipp av noe viktig i ung alder tror jeg.

Tenkte å skrive:

Hei Mia. Jeg har satt pris på mye i det jeg opplevde som vårt vennskap, i alle fall i starten. Etter hvert opplevde jeg at du kun kom til meg med det tunge og ting du trengte hjelp til, mens du ikke inkluderte meg i det positive som bursdagsfeiring etc. Det har heller ikke vært plass til meg i vår relasjon. Da du ikke ville svare meg på en invitasjon før du visste om du ville ha andre tilbud, var det dråpen for min del. Du er i tillegg frekk nok til å tilby at jeg skal hjelpe deg med å handle som en slags kompensasjon. Det er tydeleg for meg nå at du ikke respekterer meg og min tid, og at dette "vennskapet" kun handler om hva jeg  kan gjøre for deg. Jeg er villig  til å strekke meg for mine venner, men må ha et minimum tilbake. Jeg ønsker ikke å bli utnyttet lenger, så med mindre noe av det jeg opplever  er feil, tenker jeg at det er like greit at vi avslutter her. Lykke til videre.

Anonymkode: 6b0e3...086

[Anonym bruker]

Kjenner meg igjen i det du skriver. Alt for mange egoistiske mennesker der ute, som gjerne bruker sine venner. Har opplevd det flere ganger selv, og da velger jeg og kutte de ut.

Jeg er nå 39 år, og har en god barndomsvenninne som bor en times tid unna. Og 2 gode venninner her jeg bor, bare så synd at hun ene flytter til utlandet nå. Har en annen venninne her og, men vi er fortsatt venner, fordi barna våres er bestevenner, og vi bor i samme nabolag. Men jeg trodde hun var en god venninne. Jeg hadde bil, og ikke hun, så jeg kjørte jo henne overalt, og vi fant på veldig mye med barna. Hun ble og med meg, og mine venner ut på byen og lignende. Men så kvittet jeg meg med bilen. Og dermed fant vi aldri på noe sammen lenger, hun fant da bare på ting med en venninne som har bil. Så fikk jeg aldri bli med henne, og hennes venner. Mens hun prøver å komme inn på mine venner. Legger de til på facebook etter å ha møtt de bare en gang, prater med de der, og prøver å få til å treffe de uten meg. Men nå er jo mine 2 venninner veldig lojale mot meg. Så de har alltid invitert med meg da.

Jeg er veldig åpen, for å få flere venner. Men det skal være venner, som er gode venner. Helt greit at folk er opptatt med familie, jobb, livet og har andre venner. Men jeg skal ikke bli brukt, eller være reserve alternativet, hvis ingen andre kan.

Anonymkode: 75582...7a1

[villekulla]

3 minutes ago, Anonym bruker said:

Jeg kommer til å avslutte det ja. Tror dog ikke jeg orker mer enn en melding der jeg skriver hvorfor. 

Ellers tror jeg det er for seint for meg å finne ekte venner. Jeg har gått glipp av noe viktig i ung alder tror jeg.

Tenkte å skrive:

Hei Mia. Jeg har satt pris på mye i det jeg opplevde som vårt vennskap, i alle fall i starten. Etter hvert opplevde jeg at du kun kom til meg med det tunge og ting du trengte hjelp til, mens du ikke inkluderte meg i det positive som bursdagsfeiring etc. Det har heller ikke vært plass til meg i vår relasjon. Da du ikke ville svare meg på en invitasjon før du visste om du ville ha andre tilbud, var det dråpen for min del. Du er i tillegg frekk nok til å tilby at jeg skal hjelpe deg med å handle som en slags kompensasjon. Det er tydeleg for meg nå at du ikke respekterer meg og min tid, og at dette "vennskapet" kun handler om hva jeg  kan gjøre for deg. Jeg er villig  til å strekke meg for mine venner, men må ha et minimum tilbake. Jeg ønsker ikke å bli utnyttet lenger, så med mindre noe av det jeg opplever  er feil, tenker jeg at det er like greit at vi avslutter her. Lykke til videre.

Anonymkode: 6b0e3...086

Aldri for seint for noe  

Godt oppsummert og forklart i meldingen. Håper det ordner seg for deg <3

[Anonym bruker]

11 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg kommer til å avslutte det ja. Tror dog ikke jeg orker mer enn en melding der jeg skriver hvorfor. 

Ellers tror jeg det er for seint for meg å finne ekte venner. Jeg har gått glipp av noe viktig i ung alder tror jeg.

Tenkte å skrive:

Hei Mia. Jeg har satt pris på mye i det jeg opplevde som vårt vennskap, i alle fall i starten. Etter hvert opplevde jeg at du kun kom til meg med det tunge og ting du trengte hjelp til, mens du ikke inkluderte meg i det positive som bursdagsfeiring etc. Det har heller ikke vært plass til meg i vår relasjon. Da du ikke ville svare meg på en invitasjon før du visste om du ville ha andre tilbud, var det dråpen for min del. Du er i tillegg frekk nok til å tilby at jeg skal hjelpe deg med å handle som en slags kompensasjon. Det er tydeleg for meg nå at du ikke respekterer meg og min tid, og at dette "vennskapet" kun handler om hva jeg  kan gjøre for deg. Jeg er villig  til å strekke meg for mine venner, men må ha et minimum tilbake. Jeg ønsker ikke å bli utnyttet lenger, så med mindre noe av det jeg opplever  er feil, tenker jeg at det er like greit at vi avslutter her. Lykke til videre.

Anonymkode: 6b0e3...086

Jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver, og tenker det samme som deg. Man gir litt opp desverre

Anonymkode: 69f63...1a5

[Anonym bruker]

Jeg er også en av de som kjenner meg igjen. Har flere slike "vennskap" bak meg.

Jeg har funnet ut at det er like greit, vi har rett og slett for ulike holdninger og verdier.

Men jeg har også sett på hva det er med meg som gjør at altfor ofte har endt med slike "vennskap". Det er to ting spesielt, har jeg funnet ut. Jeg drar nok noe med meg fra oppveksten som går på det å tørre å ta min plass, stole på at jeg er bra nok akkurat som jeg er, jeg må ikke bevise noe, andre må respektere meg og min plass også. Det har tatt flere år, men jeg er nok mye bedre på dette nå enn jeg var. Det andre er delvis personlighet og delvis det første jeg nevnte - jeg har vært altfor mye "ja"-menneske, altfor mye "flink pike", altfor mye på tilbudssiden. Ordet nei var forferdelig vanskelig for meg, spesielt hvis noen ga inntrykk av å trenge meg. Og om det ikke passet, da følte jeg det som vanskelig og nesten flaut/skamfullt å si nei, følte jeg sviktet på et vis. Har jobbet med det også noen år, og jeg er blitt mye bedre på dette også.

Er ikke mer enn halvannet år siden sist jeg satte ned foten overfor et nytt bekjentskap. Hadde nok gått i samme fellen nok en gang (mye empati for personen og hva hun gikk gjennom, stilte opp, sa nesten alltid ja - lite eller ikke noe tilbake). Det som var positivt var at det bare tok meg et halvt år fra vi ble kjent til hun var ute av livet mitt igjen. Og det tok bare noen få uker fra jeg omsider oppdaget at jeg hadde gått inn i samme mønster igjen og avsluttet "vennskapet". Hun gjorde noe som gjorde at det ikke en gang var vanskelig å si fra, og ikke savnet jeg "vennskapet" etterpå heller. Før syntes jeg det var vanskelig å si fra, nå føles det nesten godt, for jeg vet at jeg står opp for meg selv, tar vare på meg selv og har respekt for meg selv.

Jeg kan ikke endre andre, men jeg kan endre meg selv - og det er aldri for sent!  

Så mitt råd er å bli tydeligere selv, ta mer plass, respekter deg selv minst like mye som du respekterer andre, sett grenser for deg selv, tør å si nei med god samvittighet. Ikke hold noe regnskap i vennskap, men slutt å være naiv og tro at alle mener vennskap går to veier

Og for all del - ikke gi opp! Du er kanskje ikke kommet halvveis i livet, Hi, du har trolig mer tid å lære på enn du til nå har levd - da er det litt stusselig å bare gi opp nå

Anonymkode: 57c08...faa

[Anonym bruker]

Syns vel det merkeligste her er at du begynner å skylde på oss "her inne", og spørre hvorfor vi syns det er greit. 

Du er garantert kjedelig å være sammen med, hvis hun ikke klarer å gå ut en fredag med deg. Ikke vår skyld.

Anonymkode: b55b7...0f4

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er også en av de som kjenner meg igjen. Har flere slike "vennskap" bak meg.

Jeg har funnet ut at det er like greit, vi har rett og slett for ulike holdninger og verdier.

Men jeg har også sett på hva det er med meg som gjør at altfor ofte har endt med slike "vennskap". Det er to ting spesielt, har jeg funnet ut. Jeg drar nok noe med meg fra oppveksten som går på det å tørre å ta min plass, stole på at jeg er bra nok akkurat som jeg er, jeg må ikke bevise noe, andre må respektere meg og min plass også. Det har tatt flere år, men jeg er nok mye bedre på dette nå enn jeg var. Det andre er delvis personlighet og delvis det første jeg nevnte - jeg har vært altfor mye "ja"-menneske, altfor mye "flink pike", altfor mye på tilbudssiden. Ordet nei var forferdelig vanskelig for meg, spesielt hvis noen ga inntrykk av å trenge meg. Og om det ikke passet, da følte jeg det som vanskelig og nesten flaut/skamfullt å si nei, følte jeg sviktet på et vis. Har jobbet med det også noen år, og jeg er blitt mye bedre på dette også.

Er ikke mer enn halvannet år siden sist jeg satte ned foten overfor et nytt bekjentskap. Hadde nok gått i samme fellen nok en gang (mye empati for personen og hva hun gikk gjennom, stilte opp, sa nesten alltid ja - lite eller ikke noe tilbake). Det som var positivt var at det bare tok meg et halvt år fra vi ble kjent til hun var ute av livet mitt igjen. Og det tok bare noen få uker fra jeg omsider oppdaget at jeg hadde gått inn i samme mønster igjen og avsluttet "vennskapet". Hun gjorde noe som gjorde at det ikke en gang var vanskelig å si fra, og ikke savnet jeg "vennskapet" etterpå heller. Før syntes jeg det var vanskelig å si fra, nå føles det nesten godt, for jeg vet at jeg står opp for meg selv, tar vare på meg selv og har respekt for meg selv.

Jeg kan ikke endre andre, men jeg kan endre meg selv - og det er aldri for sent!  

Så mitt råd er å bli tydeligere selv, ta mer plass, respekter deg selv minst like mye som du respekterer andre, sett grenser for deg selv, tør å si nei med god samvittighet. Ikke hold noe regnskap i vennskap, men slutt å være naiv og tro at alle mener vennskap går to veier

Og for all del - ikke gi opp! Du er kanskje ikke kommet halvveis i livet, Hi, du har trolig mer tid å lære på enn du til nå har levd - da er det litt stusselig å bare gi opp nå

Anonymkode: 57c08...faa

Vittig å lese dette for jeg er helt lik. Sliter med det i jobb og. Har sagt til legen min nå at han skal henvise meg til en psykolog som skal hjelpe meg med mitt selvverd. Orker ikke å være noens slave lenger. 

Har aldri lært å stå opp for meg selv og det må jeg nå for orker ikke flere mennesker som utnytter meg 

Anonymkode: 745e2...d28

[Anonym bruker]

19 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Vittig å lese dette for jeg er helt lik. Sliter med det i jobb og. Har sagt til legen min nå at han skal henvise meg til en psykolog som skal hjelpe meg med mitt selvverd. Orker ikke å være noens slave lenger. 

Har aldri lært å stå opp for meg selv og det må jeg nå for orker ikke flere mennesker som utnytter meg 

Anonymkode: 745e2...d28

Jeg har også slitt med det i jobb. "Bare spør Kari, hun sier alltid ja." Jeg trodde det var et kompliment i altfor mange år Og det er jo det på sin måte, når alle stoler på at du kan fikse ting, alltid stiller opp, er til å stole på, gjør en god jobb osv. Problemet er når man ender med oppgaver som andre godt kunne gjort, men det er bare enklere å overlate dem til deg. Så også der er jeg blitt langt bedre.

Jeg tror det er nyttig å finne ut hvorfor man er blitt som man er blitt. Men når det kommer til å sette grenser for seg selv, så er det egentlig bare å begynne et sted. Begynn med det du vet er helt ufarlige ting. Tør å si nei. I ettertid så er det nesten komisk å se hvor redd jeg var for å si nei i nesten enhver sammenheng, enten det var til familie, venner, privat, jobb, hva som helst. Jeg hadde en følelse av at himmelen omtrent ville falle ned om jeg sa nei til noe eller krevde noe Ikke at jeg trodde jeg var så viktig, det var vel det at jeg slet med selvbildet og selvtilliten. Men det er faktisk bare en treningssak å si nei, sette grenser, ta litt plass.

Du kan begynne å trene på dette før du kommer til psykolog Se på det som trening, en ferdighet du skal trene opp. Det er ikke så anderledes enn om du skal lære en ny fysisk aktivitet eller annet. Det må trenes på, det må repeteres, man må ha tålmodighet, man må innse at det å gjøre feil/tabber er en del av læringen, lære av sine tabber, og etterhvert så blir man bedre i det man gjør, og etterhvert så blir det mer og mer en automatisert ferdighet.

Bestem deg her og nå at du den kommende uken skal si nei til noe du ellers automatisk ville sagt ja til, eller du skal sette grenser for noe du ellers bare ville godtatt uten å si hva du egentlig foretrekker. Begynn med småting som egentlig ikke er så viktige, for da er det mer ufarlig.

En stor oppdagelse for meg var også det at jeg faktisk ikke trenger å forklare alt. Hvis jeg mot formodning skulle si nei til noe tidligere så var det "åh, beklager at jeg ikke kan, du skjønner...." og så kom jeg gjerne med en lang forklaring på hvorfor jeg ikke kunne, mens jeg omtrent vred meg inni meg, og altfor ofte så endte jeg gjerne med å si "...men hvis det er sååå viktig så kan jeg sikkert gjøre det likevel". Det er jo helt håpløst   Men det å komme dit at jeg kan si "Beklager, men det kan jeg ikke." - det er fantastisk. Trenger faktisk ikke gi noen forklaring bestandig. 

Noen ganger når du vet at det vil komme spørsmål, kom folk i forkjøpet. Da oppnår du flere ting, forhåpentligvis slipper du da å si nei, og så tar du litt mer plass, du setter grenser for deg selv, og du viser at andre også må ta ansvar, at de ikke alltid kan ta for gitt at du gjør alt. Når du vet at du vil bli bedt om å bake en kake for ørtende gang og det alltid er du som gjør det i de sammenhengene - "Nå gir jeg bakestafettpinnen videre, jeg har gjort mitt for en stund, hvem tar det nå?". Og så sier du ikke noe mer, bare vent og se hva de andre sier, det får andre til å ta ansvar. Tør å være i den stillheten som da gjerne oppstår, du må ikke fylle den stillheten eller det "pinlige" øyeblikket før andre ev. tar ansvar. Om ingen vil ta på seg å bake, da sier du bare saklig og følelsesløst "jaja, jeg kan ikke og nå har jeg gjort det så ofte at noen andre står får tur." Og så står du i stillheten igjen, om det blir stille. Begynn å observer hvordan andre da unnviker spørsmål og ansvar, kanskje de til og med viser forvirring fordi de er så uvant med at du ikke automatisk sier ja slik du pleier Om du alltid er den som setter på kaffen til lunsj på jobb, kom andre i forkjøpet - "Ole, nå er det din tur å lage kaffe til lunsjen en periode". Finn deg småting. Tør å si fra på butikken om noe ikke er som det skal. Sniker noen i køen, tør å si "nå var det min tur, du var etter meg". 

Masse situasjoner i hverdagen du kan trene deg på. Det er bare å kaste seg uti det og minne deg selv på at det er helt normalt å føle seg utenfor komfortsonen når du øver opp en ny ferdighet, det er normalt å føle seg litt klossete, at man er på utstilling. Men det blir lettere! Bare kast deg uti det og begynn!

Anonymkode: 57c08...faa

[villekulla]

7 hours ago, Anonym bruker said:

Syns vel det merkeligste her er at du begynner å skylde på oss "her inne", og spørre hvorfor vi syns det er greit. 

Du er garantert kjedelig å være sammen med, hvis hun ikke klarer å gå ut en fredag med deg. Ikke vår skyld.

Anonymkode: b55b7...0f4

Unødvendig kommentar på slutten der. Hvem er du til å dømme henne? 

[Anonym bruker]

9 timer siden, Anonym bruker skrev:

Syns vel det merkeligste her er at du begynner å skylde på oss "her inne", og spørre hvorfor vi syns det er greit. 

Du er garantert kjedelig å være sammen med, hvis hun ikke klarer å gå ut en fredag med deg. Ikke vår skyld.

Anonymkode: b55b7...0f4

I tillegg til mange andre merkelige ting? Jeg skylder ikke på noen her, men siden dette ofte skjer tenker jeg at mange syns det er ok. Det hadde vært interessant å  vite hva noen som har vært på andre siden i en slik relasjon tenker.

Og jeg er ikke kjedelig. Av type er jeg utadvent og får ofte høre at jeg er morsom å være sammen med. Faktisk jobber jeg i underholdningsbransjen. En er ikke nødvendigvis en grå med fordi om en sliter med å sette grenser. Jeg er oppdradd til å være før åtte og har brutt de fleste negative mønsterne.

 

Veninna har ikke svart. Litt skuffet over at hun ikke har noe å tilføye eller be om unnskyldning for, men ikke overraska.

Anonymkode: 6b0e3...086

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

I tillegg til mange andre merkelige ting? Jeg skylder ikke på noen her, men siden dette ofte skjer tenker jeg at mange syns det er ok. Det hadde vært interessant å  vite hva noen som har vært på andre siden i en slik relasjon tenker.

Og jeg er ikke kjedelig. Av type er jeg utadvent og får ofte høre at jeg er morsom å være sammen med. Faktisk jobber jeg i underholdningsbransjen. En er ikke nødvendigvis en grå med fordi om en sliter med å sette grenser. Jeg er oppdradd til å være før åtte og har brutt de fleste negative mønsterne.

 

Veninna har ikke svart. Litt skuffet over at hun ikke har noe å tilføye eller be om unnskyldning for, men ikke overraska.

Anonymkode: 6b0e3...086

Dørmatte, men også før åtte, om det passer andre best;)

Anonymkode: 6b0e3...086

[Anonym bruker]

Det er viktig å sette grenser, og meldingen du sendte syns jeg var helt grei.

Det er i hvertfall aldri for sent! 

Jeg fikk min beste venninne i en alder av 44. Og det var moren til et av mine barns venner.

Anonymkode: d7ba0...500