Trenger råd, avliving av hund

[Anonym bruker]

 

Jeg har endelig fått min mann til å forstå at hunden vår bør få slippe mer smerter nå. Han sliter med bena og skal ikke gå lange turen før han begynner å halte. Han er også fryktelig stiv ellers. Har fått påvist slitasje i hoftene. Stadig oftere brummer han misfornøyd på plassen sin. Litt for ofte skjer det også når 11 åringen legger seg ved plassen hans for å kose. 

Ofte ligger han på plassen sin når vi kommer hjem og gir uttrykk for at vi må komme bort og hilse på han. Det er heller sjelden han møter oss ved døra nå.  Vi ser at han har vondt for å reise seg. 

Det er ingen jublende glede hos hunden lengre. Joda, han loggrer og er glad i visse situasjoner, men etterpå er det tilbake til det samme gamle.

De siste dagene har jeg hatt ferie og har dermed sittet oppe ut over natta for å nyte stillheten,  og har da sovnet på sofaen. Hver natt når jeg har våknet så våkner jeg av at hunden er rak i nakken og peser noe voldsomt, stress peser. Ikke har det vært varmt heller. Jeg oppfatter det som om han har vondt. 

Det går såpass sakte på tur at det til tider føles som om jeg sleper hunden etter meg. Andre vi møter har de siste mnd. begynt å kommentere at nå går det bare saktere og saktere. 

I dag hadde jeg en skikkelig prat med mannen og nektet han og trekke seg unna en  diskusjon rundt dette med hunden. Han fornekter sannheten og etter at jeg stilte spørsmål til det han sier om hans oppfattelse av hunden så skjønner jeg at mannen er redd situasjonen rundt avlivingen. Jeg synes jo dette er fryktelig kjipt og leit jeg også, men sier at jeg skal ta dette og ordne med alt. At alt han trenger å gjøre av det praktiske rundt dette er å være hjemme med 11 åringen mens jeg drar til veterinæren. 

Planen er at jeg skal kontakte en annen veterinær enn den vi vanligvis bruker for å få det gjort der. Dette fordi hunden er livredd veterinæren og når vi nærmer oss stedet så blir han urolig og er vanskelig å få med inn. Han skjelver og er livredd. 

Den veterinæren jeg har sett meg ut holder til på en gård og jeg håper å kunne få gjort det utendørs der så jeg slipper at redsel er det siste han skal kjenne på. Jeg har tenkt nøye gjennom dette. 

 

Eneste jeg er usikker på er når ungene skal informeres. 

Begge, 22 og 11 år elsker hunden. Eldste har litt problemer med depresjoner og skal flytte hjemmefra om en uke. Men for at yngste skal slippe å være helt alene hjemme den første tiden uten hunden, så ønsker vi å gjøre det mens vi har ferie så en av oss alltid er hjemme.

Jeg ønsker ikke å komme feks, mandag og si at i kveld skal vi avlive hunden, eller i morgen. 

Samtidig er det litt vanskelig å si at vi har bestemt oss for dette men vet ikke helt når det skal skje. Vi skal ringe veterinær på mandag og snakke med dem. 

Det er også et vanskelig tema å ta opp med dem. 

 

Er det noen som har noen råd til meg? 

 

Anonymkode: 738f8...53c

[klg,2 boys now:)]

Godt å høre at du tenker på hunden.det er og vil være helt grusomt,men det er ulempen med å ha hund.

  Synes det er fælt om hunden skal "pines" for at dere vil ha han litt lengre,når er det nok?

synes du høres ut som ei sterk dame som tenker på hundens beste.Du kan evt prøve og involvere ungene så godt det går.forklar at hunden har det vondt.evt forklar det etterpå at dyrlegen sa hunden måtte få slippe...

lykke til

[Kira]

Det er en skikkelig fæl avgjørelse, men det høres ut som du tar en riktig avgjørelse! 

Da jeg var omkring 17 år måtte mine foreldre avlive vår hund. De dro til veterinæren og fikk der beskjed om at det var såpass alvorlig at de ønsker å gjøre det raskt (hunden var 14 år og nyrene sviktet). Mine foreldre tok med hunden hjem for siste natten, og vi fikk muligheten til å ta farvel. 

Vi måtte også avlive egen hund for en stund tilbake, og vi var helt åpne og ærlige med ungene. De fikk si hadet før mannen min kjørte hunden til veterinæren.

Personlig tenker jeg det er greit å ikke la ungene få for lang tid til å tenke på dette. Da tror jeg det fort blir verre med mye tårer og gråt den siste tiden. Jeg synes det i ettertid var helt fint sånn mine foreldre gjorde. 

Lykke til! Det er skikkelig trist selv om man vet at det er det beste for hunden ❤

[Anonym bruker]

Kanskje du også kan be den andre dyrlegen komme hjem til dere? Men hvis ikke så synes jeg det hørtes ut som en god idé å få gjort det på gården og gjerne utendørs slik at det blir minst mulig stress.

Siden hunden er så dårlig så synes jeg dere må ta en bestemmelse om det kan vente til dere har ferie - ev. kan dere be dyrlegen om smertestillende som dere kan gi hunden slik at den i hvert fall slipper å slite med smertene den siste tiden han er hjemme.

Ungene ville jeg snakket med så fort som mulig. Jeg tror det er bedre å være forberedt og ha tid til å ta ordentlig farvel, gråte ut, gi hunden favorittmat/-leker osv., hviske ting til ham som ingen andre trenger vite osv. Du ser jo hvor vanskelig dette har vært for mannen din, og du og han har tydeligvis snakket om det en stund. Gi også barna tid til å forberede seg.

Får helt vondt av dere - klem <3

Anonymkode: 56347...aad

[Anonym bruker]

24 minutter siden, Anonym bruker skrev:

 

Jeg har endelig fått min mann til å forstå at hunden vår bør få slippe mer smerter nå. Han sliter med bena og skal ikke gå lange turen før han begynner å halte. Han er også fryktelig stiv ellers. Har fått påvist slitasje i hoftene. Stadig oftere brummer han misfornøyd på plassen sin. Litt for ofte skjer det også når 11 åringen legger seg ved plassen hans for å kose. 

Ofte ligger han på plassen sin når vi kommer hjem og gir uttrykk for at vi må komme bort og hilse på han. Det er heller sjelden han møter oss ved døra nå.  Vi ser at han har vondt for å reise seg. 

Det er ingen jublende glede hos hunden lengre. Joda, han loggrer og er glad i visse situasjoner, men etterpå er det tilbake til det samme gamle.

De siste dagene har jeg hatt ferie og har dermed sittet oppe ut over natta for å nyte stillheten,  og har da sovnet på sofaen. Hver natt når jeg har våknet så våkner jeg av at hunden er rak i nakken og peser noe voldsomt, stress peser. Ikke har det vært varmt heller. Jeg oppfatter det som om han har vondt. 

Det går såpass sakte på tur at det til tider føles som om jeg sleper hunden etter meg. Andre vi møter har de siste mnd. begynt å kommentere at nå går det bare saktere og saktere. 

I dag hadde jeg en skikkelig prat med mannen og nektet han og trekke seg unna en  diskusjon rundt dette med hunden. Han fornekter sannheten og etter at jeg stilte spørsmål til det han sier om hans oppfattelse av hunden så skjønner jeg at mannen er redd situasjonen rundt avlivingen. Jeg synes jo dette er fryktelig kjipt og leit jeg også, men sier at jeg skal ta dette og ordne med alt. At alt han trenger å gjøre av det praktiske rundt dette er å være hjemme med 11 åringen mens jeg drar til veterinæren. 

Planen er at jeg skal kontakte en annen veterinær enn den vi vanligvis bruker for å få det gjort der. Dette fordi hunden er livredd veterinæren og når vi nærmer oss stedet så blir han urolig og er vanskelig å få med inn. Han skjelver og er livredd. 

Den veterinæren jeg har sett meg ut holder til på en gård og jeg håper å kunne få gjort det utendørs der så jeg slipper at redsel er det siste han skal kjenne på. Jeg har tenkt nøye gjennom dette. 

 

Eneste jeg er usikker på er når ungene skal informeres. 

Begge, 22 og 11 år elsker hunden. Eldste har litt problemer med depresjoner og skal flytte hjemmefra om en uke. Men for at yngste skal slippe å være helt alene hjemme den første tiden uten hunden, så ønsker vi å gjøre det mens vi har ferie så en av oss alltid er hjemme.

Jeg ønsker ikke å komme feks, mandag og si at i kveld skal vi avlive hunden, eller i morgen. 

Samtidig er det litt vanskelig å si at vi har bestemt oss for dette men vet ikke helt når det skal skje. Vi skal ringe veterinær på mandag og snakke med dem. 

Det er også et vanskelig tema å ta opp med dem. 

 

Er det noen som har noen råd til meg? 

 

Anonymkode: 738f8...53c

Jeg beklager å nevne det, fordi dette neppe faller i god smak hos mange. 

Men kan det være et alternativ å få en jeger til å gjøre det? Jeg skal selv avlive min gamle hund som jeg har hatt fra den var valp, og den liker heller ikke dyrelegen. For meg er det godt å tenke på at det siste den får gjøre er å løpe å kose seg og ikke aner hva som skal skje, enn å dra den med til klinikken for å få satt sprøyter.

Anonymkode: 0314c...847

[Anonym bruker]

Har ikke opplevd å avlive et dyr men det høres veldig lurt ut det du sier om å få en ny veterinær til å gjøre dette. Gode klemmer til dere, våre kjære firbeinte er så altfor gode ❤️

Anonymkode: 62569...8ab

[Anonym bruker]

Det er også mange veterinærer som tilbyr seg å komme hjem til dere, nettopp fordi mange dyr ikke trives hos vet og heller vil ha det bedre om vet kommer hjem. De tar da med seg dyret tilbake til klinikken når alt er over.

Bra du er sterk nok til å ta denne avgjørelsen, det var den tøffeste avgjørelsen jeg tok i mitt liv også. Det er forferdelig å måtte bestemme at en du er glad i skal dø, men godt at de får slippe å ha det vondt mer. Klem til dere alle <3

Anonymkode: 057cf...041

[skinnfilla]

Det høres ut som det er rett avgjørelse , hunden har det ikke godt. 

Det er vondt og vanskelig å bestemme om et liv skal fortsette eller ikke. Helt grusomt😫

Hva og når du forteller barna ,er opp til deg , men si at hunden har det vondt og at det ikke er greit å la den lide. 

Har hund selv og jeg ser jo hvor glad barna er i ham . Gruer meg så til den dagen valget må taes. 

Vi måtte ta ene katten i fjor, han ble 18 år, helt forferdelig trist! 

Dyrleger kan også komme hjem til deg. 

Lykke til og en stor "rundtomhalsen"klem❤️

[Anonym bruker]

Denne hunden har det ikke godt og bør få slippe. Det er verken bra for den, dere eller barna og hale det ut. Barna vet at hunden har det vondt så det kommer ikke som noen overraskelse at tiden er slutt.

Ta samtalen nå og dra til en helgåpen dyreklinikk allerede ikveld. Ting blir ikke lettere av å vente for noen parter.

Har selv hatt dyr og lot ingen av de få med smerter et minutt lenger enn de trengte.

Anonymkode: f82c8...deb

[Anonym bruker]

Snakk med barna på forhånd!! 

Mange dyrleger tilbyr å avlive dyr hjemme. Jeg ville absolutt spandert de ekstra kronene når hunden er så redd veterinæren. 

Hilsen veterinær 

Anonymkode: 06e35...970