Er så bitter. Alle venninnne mine venter sitt første barn, jeg venter mitt tredje...

[Fru Ugle]

Du er nødt til å stå mer opp for det valget du tok. Hvorfor angre på det? Hva gagner det deg? Det vil alltid være fordeler og ulemper med å få barn både som ung og som "moden". Ingenting er vel feil egentlig, hvis det var det du ville? Og du fikk vel barn fordi du ville det? 

Slutt å sammenligne deg med andre! Det er den største tabben du gjør, og er med på å ta fra deg gleden du har i nettopp DITT liv! Nyt tiden din med din familie, du har masse erfaring, det har ikke dine venninner 😉

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg forstår godt hva du snakker om HI. Føler meg som ei bitter dame selv... fikk tre barn på rappen og er godt etablert. Men venner rundt meg planlegger nr 1 om type et ÅR. Er litt surt nå, men håper jo jeg vil føle det bedre om noen år

Anonymkode: 18c27...b0d

Håper det går over denne følelsen til oss begge.. Ingen god og ønskelig følelse, og håper dette slipper... 

Anonymkode: e048b...39c

[Rivjernet]

Livet vil alltid inneholde en del anger, enten man har valgt slik eller slik. Man kan velge hva man fokuserer på, man kan bestemme seg for å se de tingene man er takknemlig for. 

Ikke bruk disse dyrebare årene med barna dine på å være bitter for at du ikke valgte annerledes når du var ung. Da vil du garantert bruke de siste årene av livet ditt på å angre på at du ikke gledet deg mer over barna dine når de var små.

[Anonym bruker]

19 timer siden, Anonym bruker skrev:

Jeg ble mor relativt ung (var 23 år). Og jeg har hatt dager der jeg tenker jeg burde ventet. Men nå er yngste blitt 8 år - og jeg føler jeg har fått livet tilbake! Jeg drar på jenteturer, reiser i jobben, leser en bok på verandaen mens ungene leker osv osv. Og jeg er såå glad for at jeg valgte å få barn tidlig! 

Selv om jeg fikk barn tidlig, har jeg mastergrad og en lederstilling idag. Jeg tjener godt og det samme gjør mannen. Og jeg elsker den perioden barna er i nå. Vi reiser på turer og gjør ting sammen, og vi har alle like mye glede av det. (Jeg innrømmer glatt at jeg syntes det var drit kjedelig å leke i sandkassen da ungene var to år). Nå kan vi hoppe fra klipper ut i havet, gå på skiturer hvor vi faktisk går (og ikke stopper annenhver meter) osv. 

Det er selvsagt fordeler og ulemper med alt. Men jeg tror de som får barn tidlig er mindre egoistiske og mer effektive. Rett og slett fordi de "alltid" har hatt et ekstra ansvar. Jeg ser en del av mine bekjente som får barn nå, er jo helt hysteriske og hjelpesløse. Jeg ser også at de sliter mer med å tilpasse seg sitt nye liv, og har barnevakt hele tiden, fordi de er vant til å prioritere seg selv.

ikke vær bitter for alt som ikke ble! Tenk på hva du har, og hva fremtiden vil bringe😊

Anonymkode: 16fe5...1ca

Flott innlegg! Såååå sant👍

Anonymkode: 4d1db...efd

[Mumua]

Det er lov å se tilbake om ønske at man hadde gjort ting annerledes, men så må man riste det av seg og gå videre. Finn det positive ved at ting ble akkurat som de ble Jeg hadde også sett for meg noe helt annet enn det ble, tyveårene mine gikk med på å sørge etter tapet av samboeren i en ulykke, jeg fikk kreft som 21-åring og var syk i mange år, måtte slutte i jobben jeg hadde begynt å gjøre skikkelig karriere i og jeg sittende hjemme i sofaen, avhengig av nav, med full medisindosett, null venner og i en bedriten leilighet. Alle planer om karriere, familie og huskjøp gikk til H i løpet av 1.5 år. MEN! Da jeg ble 28 kunne jeg kutte medisiner, starte på ny utdannelse, møtte min nåværende mann og nå - 3 år etter har vi straks to barn, jobb, mye bedre helse og snart eget hus Jeg mistet 8 av de "morsomme" årene, men jeg lærte så inderlig mye av det. Nå er jeg takknemlig for alt jeg har og nyter hver eneste dag selv om mange på min alder er kommet mye lengre enn meg. Og jeg skal ta igjen alt det tapte når jeg blir pensjonist

[Anonym bruker]

På 28. juni 2017 den 14.45, Anonym bruker skrev:

Sorry, det er overhode ikke det samme å være ung som ung og å være ung som middelaldrende som har levd et helt voksenliv. Joda, er mye å oppleve som voksen også, men å oppleve verden som naiv og uerfaren 20-åring er noe HELT annet enn å opplevd den i 40-årene. Den barnslige, unge magien og begeistringen blir på et tidspunkt borte.

Anonymkode: 8b0b3...73f

Det er atskillig bedre i 40-årene... Jeg fikk ikke barn tidlig (var 27) men jeg fikk dem tett, så nå når jeg er i 40-årene er de store. Har det atskillig morsommere nå enn da jeg gjorde mine utenlandseventyr i 20-åra. Da hadde heg dårlig råd og kranglet med fattige taxisjåfører i Mexico om taksameterstanden viste to kroner mer enn den skulle. Idag har jeg råd til å ikke se på den engang. Jeg var reddere også, dro ingen steder alene. Det gjør jeg gjerne nå. Er dessuten flinkere til å improvisere når noe går galt (og slipper å sove på en jernbanestasjon hvis jeg mister et tog - har råd til hotell 😄) Snakker flere språk enn for 20 år siden, og har nytte av det.

Studier i voksen alder går også fortere, fordi livserfaring og tidligere fag er med på å øke den samlede kunnskapsmengden min. Slipper å tilegne meg alt som nytt. 

Anonymkode: 12de2...125