Er så bitter. Alle venninnne mine venter sitt første barn, jeg venter mitt tredje...

[Anonym bruker]

Alle venninnene mine har levd livet, reist, opplevd masse med kjæresten. De har studert, drukket øl og sittet i parker og spilt gitar og grillet. Jeg var nærmest "desperat" i å finne meg kjæreste som ung, og når jeg fant en som ville ha meg og skyndtet jeg meg å bli gravid i frykt for å miste han. Han var en mann som nesten var og som er for god til meg, og jeg ville vel skynde meg å kapre han da tenker jeg.
Og i mellomtiden mens jeg ble sittende med barn, så har mine venninner reist og opplevd livet, verden og hverandre. De skal nå ha sitt første, og jeg skal ha mitt tredje, føler meg som den gamle kjerringa og så ekstremt bitter over alt jeg gikk glipp av i livet. Selv om jeg valgte dette selv, og trodde jeg ville det. Jeg får og kommentarer om at jeg er en ung tredjegangsfødende, og det de ikke vet er at det stikker skikkelig når de sier det!!! Det er ikke noe positivt for meg at de sier det, føler meg nesten dum....

Noen som har hatt det likt?

Anonymkode: e048b...39c

[Anonym bruker]

Nei!

Anonymkode: 70898...abb

[Anonym bruker]

Du har ikke gått glipp av livet! Livet er lengre enn du tror, og du vil føle deg ung langt inn i den alderen du nå tenker på som gammel og "ferdig".

Når dine venninner fortsatt følger i barnehagen, hjelper med lekser, leser godnatthistorier og tørker snørr, er du ferdig med sånt og kan reise, drikke vin, sitte i parker, gå på konserter osv.
Samtidig vil dine store og kanskje voksne barn være til hjelp og støtte og masse glede.

De av mine venninner som fikk barn først, gjør nå nettopp sånne ting. Jeg er der om noen få år, mens andre kan se langt etter dette.

Anonymkode: abdcb...7f5

[Anonym bruker]

Men det er jo du som velger hvordan du skal leve livet ditt. Du kan studere og reise. Jeg er enslig mor med 2 barn, fikk barna i ung alder, og jeg har studert, jeg har reist rundt med de, vi har vært på interrail. Vi har grillet i parker. Barn kan være med på ganske mye. Nå er mitt største barn 17 år, så nå har jeg en helt annen frihet. Og jeg er nå i slutten av 30 årene. Så har jeg venninner med små barn, som ikke har den samme friheten.

Anonymkode: dadee...893

[Anonym bruker]

Jeg kan av og til kjenne litt på den følelsen. Men nå ble jeg uplanlagt gravid som tenåring. Det var ikke noe jeg ønsket selv eller gjorde for å "kapre" den personen. Jeg har levd litt underveis jeg da. Studert, reist med og uten frøkna og flyttet et par ganger. Har sittet i parken å drukket øl og gått på konsert mens barna har vært trygt plassert hos far eller andre familiemedlemmer. Jeg har ikke kun levd og åndet for et annet menneske men passet på å levd litt ved siden av hverdagens mas og krav. 

Nå er jeg i 30 årene og har selv en tenåring men valgt å starte på nytt med to små. Så nå koser jeg meg med ny runde 😊 merker det er veldig annerledes denne gangen.  Jeg er veldig annerledes også. 

Fordelen din er at du får dine friår tidlig og kan følge opp barnebarn i mange år. Du og mannen kan reise og Gjøre som dere vil lenge før krampa tar dere. 

Prøv å fokusere på det som er positivt ellers ender du bare opp bitter. Lev livet for deg selv også og ikke bare ungene. Gå ut en kveld, sett deg i parken med venninner og drikk deg godfull. Dra på på en helgetur med en venninne og opplev verden uten ungene på slep

Anonymkode: 8ebb8...238

[Anonym bruker]

Uff da.. karma kanskje? 

Anonymkode: fdee0...6bc

[Lolitalolita]

Njæ, snu om på det. Jeg er snart 30 og tredjegangsgravid, eldste er 9år. Jeg er sjeleglad for at jeg ikke starter nå, for tenk hvis jeg hadde slitt med å bli gravid, tenk hvis jeg ikke hadde funnet mannen min, tenk hvia jeg bare kunne fått ett eller maks to barn før biologien sa nei. 

Men nå kan jeg nyte barna som ung og nyte voksenlivet med større barn. Vi reiser og lever og koser oss underveis 😊

[Anonym bruker]

Det hele kommer an på hvor lenge det har vært mellom alle tre barna. Dersom du har barn med 5 års mellomrom og dine venninner får 2 barn med bare noen års mellomrom, så er det klart at du har mange flere år med barn i huset enn dem. Dersom alle dine venninner kun skulle få ett barn, så forsvinner barna deres ut av huset samtidig som din siste. Du får du ikke mer tid til å nyte vin og konserter i andre enden i det tilfellet. Det er bare hvis venninnene får 3 barn med like stort mellomrom som deg at de bruker like mye tid på å ha barn i hus. 

Alt ettersom størrelsen på gapet mellom din første og din tredje og når venninnene får sin siste, så kan du telle år uten barn i huset om det er av interesse. Jeg synes det er leit at du føler du har gått glipp av noe. For meg var det viktig å få gjort unna en del ting før jeg visste jeg ble "satt fast" på en annen måte de neste 20 årene med barn. Dersom dette plager deg, lurer jeg på hvorfor dere gikk for nr. 3 siden dere tidligere kunne levd uten barn i huset uten sistemann. Det var opp tid dere å prioritere. Når det er sagt er det forskjell på å være uten barn i alder fra 20-30 og alternativt få barn ut av huset når du er  f.eks 50 år etter 3 stykker. Det er ikke alt man orker og vil gjøre da, så jeg forstår synspunktet ditt. Jeg ville ikke vært foruten slitsomme ting som russetid eller Roskildefestival i telt, men jeg hadde aldri villet gjøre det i dag. Å få barn tidlig med drømmekaren er greit nok det, men jeg stusser over valget om tredjemann. Dersom du ikke handler i tråd med dine ønsker så blir du ikke glad. 

Anonymkode: 12b6e...5cc

[Anonym bruker]

Skjønner heller ikke hvorfor dere får en til når du så tydelig ikke ønsker det?

Anonymkode: 31ba5...813

[Nyttårs barn]

Du må nesten fokusere på det du har fått. Snart tre flotte barn og en mann du sier er veldig bra☺Jeg forstår på en måte at du føler du har gått glipp av noe men vi går  alle glipp av ting ved å velge det livet vi gjør.

Jeg har fått barn sent. Er nå 45 og har barnehagebarn i ett år til. Jeg er eldre enn mange av foreldrene og har ikke bestandig så mye felles med de andre i samme situasjon. Jeg er ikke så leken med barna. Husker ting jeg likte da jeg var yngre som rett og slett ikke er gøy lenger. Som å ake akebrett eller dra  i fornøyelsespark. For meg er det et pes. Men gjør det for barnas skyld.

På den andre siden har jeg hatt svært god økonomi og bra utdannelse som kanskje har kommet barna til gode. 

[EnDansPåRoser]

Synes det er trist når fokuset er hvem som får mest tid til konserter, vin osv. Jeg fikk barn tidlig (20 år), prøvde å få flere I mange år, men aborterte så fort jeg ble gravid. Da jeg var 30 år klarte vi det igjen og da jeg var 32 kom nr 3. Trodde vi var ferdige, men da jeg var 40 år ble jeg gravid på prevensjon, valgte å beholde og har ikke angret et sekund!  Barna mine er en berikelse og min store glede her i livet. Jeg blir 44 år til høsten og vet at jeg ikke skal ha flere barn og kjenner på en slags sorg over at jeg ikke skal få det privilegiumet det er å få enda en av disse nydelige skapningene i livet mitt. Jada, det er fint å ha tid uten barna,  sammen med mannen min, sammen med venner, eller bare helt alene,  men det kan på ingen måte erstatte de opplevelsene, både fantastiske og slitsomme,  som jeg har sammen med ungene mine 💜.

[MrsRose]

Sånn jeg leser HI er hun ikke bitter for barna sine, men rett og slett at vennene hennes har et slags fellesskap hun ikke er delaktig i. Og at hun ikke er samstemt med barneflokken som de andre. Det hjelper jo ikke å være tilgjengelig for venninnekvelder hver eneste helg når man er i slutten av 30-årne hvis ingen andre er tilgjengelig.

Og hi vil jo nå bli relativt samstemt med tanke på at hun venter barn nr 3, og de andre venter første barn. Trolig vil de andre få tette barn og sikkert en del bare 2 barn. Da er jo hi bare kanskje 2 år foran i "barnefri land". Men fortsatt ikke de samme opplevelsene som resten av venneflokken.

jeg forstår deg godt, men tror du bare må fokusere på at du tok andre valg som var riktige for deg da. Fokusere heller på hvordan du vil ha det fremover enn å se deg bakover.

[Anonym bruker]

For en uproduktiv følelse. Hva godt kan det gjøre å gnage på ting som aldri kan gjøres om?

Anonymkode: 13d13...b5f

[Anonym bruker]

Hva hindrer deg i å gjøre ting du ønsker? 

Tida som er gått får du ikke tilbake, såklart, men ungene blir jo større. Og veldig mye kan jo gjøres mens barna er med.

Man må bare ha klart for seg hva man vil. Vi dro til utlandet og bodde med hele familien, fordi mamma ville studere og ikke hadde rukket det før (hun hadde 3 barn da hun var 26). 

Vi var også med på masse sosiale greier, og det betydde ikke at alle de andre måtte ha barn i samme alder for at foreldrene mine skulle kunne hygge seg med dem. Rullet ut soveposene og la oss på hemsen mens de voksne hadde din egen fest nede.

 

Anonymkode: 12de2...125

[Fullrulle86]

Jeg er ung mamma og mine barn begynner å bli store. Ferier begynner å bli FERIER igjen!!! Når jeg ser gamle kjente og venner begynner å få barn NÅ, tenker jeg good for you mens jeg skåler i et glass vin og synes oppriktig synd på dem for den tiden de skal gjennom 😅 (Satt på spissen..). Jeg er 30 år og har et HAV av tid igjen til reising, opplevelser og selvrealisering. Hvem sier en må gjøre det først? Vi gjorde alt motsatt og glad er jeg for det. Økonomien er bedre og livet er herlig😎 Tenk når ditt tredje barn er 3-4 år så skal vennene dine ha nummer to og begynne på hele greia på nytt igjen mens er ovenpå igjen! Nyt at du er komt lenger enn de, ikke på at du har gått glippav noe. Du gjør det bare i en annen rekkefølge!

[Anonym bruker]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du har ikke gått glipp av livet! Livet er lengre enn du tror, og du vil føle deg ung langt inn i den alderen du nå tenker på som gammel og "ferdig".

Når dine venninner fortsatt følger i barnehagen, hjelper med lekser, leser godnatthistorier og tørker snørr, er du ferdig med sånt og kan reise, drikke vin, sitte i parker, gå på konserter osv.
Samtidig vil dine store og kanskje voksne barn være til hjelp og støtte og masse glede.

De av mine venninner som fikk barn først, gjør nå nettopp sånne ting. Jeg er der om noen få år, mens andre kan se langt etter dette.

Anonymkode: abdcb...7f5

Sorry, det er overhode ikke det samme å være ung som ung og å være ung som middelaldrende som har levd et helt voksenliv. Joda, er mye å oppleve som voksen også, men å oppleve verden som naiv og uerfaren 20-åring er noe HELT annet enn å opplevd den i 40-årene. Den barnslige, unge magien og begeistringen blir på et tidspunkt borte.

Anonymkode: 8b0b3...73f

[Anonym bruker]

Kvinner og menn som utsetter det å få barn, rekker å gjøre mer på andre områder i livet. Innen barna melder sin ankomst har de gjerne tatt utdanning og etablert seg i yrkeslivet. Det betyr mye for en stabil og god familieøkonomi. Og vi kan like det eller ikke, men alle undersøkelser viser at økonomien har betydning for hvor godt barna i en familie har det. God økonomi gir også mulighet til valgfrihet og fleksible løsninger i småbarnsperioden, for eksempel når det gjelder å være hjemme med barn hvis det er ønskelig. 

Undersøkelser viser også at de som mente det var best å få barn tidlig også påpekte at det var viktig å være ung og ha energi og overskudd, når man fikk barn. Og mente ellers at «livet blir til mens man går» og var mindre opptatt av stabilitet økonomisk. Det var ikke like viktig om man eier eller leier bolig, og her er foreldre mer villige til å forsake eget forbruk. Da rekker man også å få barn tidligere. 

Utenom den økonomiske delen er det som regel greit med en del livserfaringer før man får barn enn at de kommer etterpå. Jeg vil heller slå et slag for å få barn litt sent enn litt tidlig. Nedsider kan være sykdom, diagnoser som downs andre saker rundt helse.

Anonymkode: 12b6e...5cc

[Anonym bruker]

Jeg ble mor relativt ung (var 23 år). Og jeg har hatt dager der jeg tenker jeg burde ventet. Men nå er yngste blitt 8 år - og jeg føler jeg har fått livet tilbake! Jeg drar på jenteturer, reiser i jobben, leser en bok på verandaen mens ungene leker osv osv. Og jeg er såå glad for at jeg valgte å få barn tidlig! 

Selv om jeg fikk barn tidlig, har jeg mastergrad og en lederstilling idag. Jeg tjener godt og det samme gjør mannen. Og jeg elsker den perioden barna er i nå. Vi reiser på turer og gjør ting sammen, og vi har alle like mye glede av det. (Jeg innrømmer glatt at jeg syntes det var drit kjedelig å leke i sandkassen da ungene var to år). Nå kan vi hoppe fra klipper ut i havet, gå på skiturer hvor vi faktisk går (og ikke stopper annenhver meter) osv. 

Det er selvsagt fordeler og ulemper med alt. Men jeg tror de som får barn tidlig er mindre egoistiske og mer effektive. Rett og slett fordi de "alltid" har hatt et ekstra ansvar. Jeg ser en del av mine bekjente som får barn nå, er jo helt hysteriske og hjelpesløse. Jeg ser også at de sliter mer med å tilpasse seg sitt nye liv, og har barnevakt hele tiden, fordi de er vant til å prioritere seg selv.

ikke vær bitter for alt som ikke ble! Tenk på hva du har, og hva fremtiden vil bringe😊

Anonymkode: 16fe5...1ca

[Anonym bruker]

Du valgte det som var riktig for deg da du var ung, HI. Du tok et bevisst valg. Nå, flere år senere, nekter du å ta ansvar for de valgene. Det du gjør nå er det bare du som taper på. Du må akseptere at du tok valg som da var riktig for deg, at du ikke kan endre fortiden. Du må slutte å fokusere på det du ikke kan endre, og du må begynne å fokusere på det du har! Og jo, det er et valg du tar, om du nå nekter å forholde deg til fakta og egne valg og nåtiden - eller lulle deg selv inn i en livsbitterhet fordi du ikke kan endre fortiden din. Stå for de valgene du tok og fokuser på alt det gode med de valgene.

Du skriver at du er gravid - kan du ha fått en svangerskapsdepresjon som gjør at denne bitterheten kommer frem? Kan nesten virke slik på måten du skriver på + at du skriver at mannen er for god for deg. I så fall - søk hjelp. Hvis ikke - skjerp deg og aksepter ditt livs egne valg og fakta!

Jeg skulle gladelig gitt en arm for det livet du har. Jeg får ikke barn. At du skal sitte der og være bitter fordi du venter ditt tredje og ikke har fått festet nok... det virker helt uforståelig på meg. Du har en kjempegod mann, du har to flotte barn og snart får du et tredje. Du har masse erfaringer og minner og opplevelser som dine venninner ikke har. Sett pris på det. Men er du deprimert - snakk med legen din og jordmor så fort som mulig slik at du kan få hjelp for det!

 

Anonymkode: bc993...f8b

[*Nøtta*]

Mulig dette er skivebom, men hva om du fokuserer på at du og dine venninner nå atter en gang finner en felles plattform? Nå har dere snart barn alle sammen, og du er en "del av gjengen"  igjen. Selv om du gikk glipp av vinkveld med de som ung.

 

Du kan ta dine vinkvelder og oppleve verden når dine venninner fortsatt sitter med bleiebarn.

[Anonym bruker]

Jeg er i midten av 30-årene, og har tre barn. Den yngste er 8. Flere av mine venninner holder nå på med små barn/babyer, og jeg er så sjeleglad for at det ikke er meg. Mine barn er selvstendige, og det å reise på ferie er jo endelig ferie. Jeg er ikke lenger utslitt når vi kommer hjem. De kan være alene et par timer, og jeg trenger ikke skaffe barnevakt til absolutt alt. Det er forøvrig mye lettere å skaffe barnevakt også.... 

Anonymkode: fa434...b4c

[Anonym bruker]

Skolevenninna ni ble gift da vi var 21 år. Jeg var sjokkert det var sååå langt fra min tankegang og mitt liv. Da studerte jeg,levde livet,byttet kjærester,reiste. Nå er vi 36,hun har akkurat vært på Canada tur,alene med mora si. Ifjor reiste hun 2 ganger til Syden,en gang alene med mannen,den andre gangen med barna. De har 3 barn. Og hvor er jeg. Jepp,jeg har også 3 barn men jeg fikk dem alle i 7år,de er små,den minste 9 måneder. Jeg kan ikke finne noen til å passe så små barn. Veninnas eldste datter er 15! Venninna holder seg sååå ung,hun og mannen ser ut som tenåringer. Jeg er gammel kjerring med ammebryster! 😀😏

Anonymkode: e17f2...3dd

[Anonym bruker]

Skjønner hva du mener HI. Jeg fikk barn da jeg var 19. Med en mann som ikke var bra for meg. Fant en ny da jeg var 21 og fikk barn med han av samme grunn som deg... jeg elsker han, for all del, men skulle ønske vi fikk tid til hverandre før hverdagen innhentet oss. Etter 5 år bestemte vi oss for nr 3. Nå er jeg 32 år og har barn på 13, 10 og 4. Jeg savner de tingene du sier, og når ungene er ute av redet er mannen for gammel til fart og spenning... og innen den tid har jeg sikkert fått barnebarn. Men vi får gjøre det beste utav det. Jeg "tar det ut" litt på fester med barnløse venninner, også er mannen og jeg flinke til å dra på festivaler sammen eller hver for oss. Men jeg har aldri  vært voksen uten barn og det merker jeg på kropp og sinn nå. 

Anonymkode: 50695...7a3

[Nyttårs barn]

Tror du må få integrert det du ønsker inn i livet ditt nå. Kanskje kan du få reist litt når babyen er ferdig med å amme. Kanskje du kan ta utdanning nå om det er det du vil.

Det finnes muligheter selv med små barn.

[Anonym bruker]

Jeg forstår godt hva du snakker om HI. Føler meg som ei bitter dame selv... fikk tre barn på rappen og er godt etablert. Men venner rundt meg planlegger nr 1 om type et ÅR. Er litt surt nå, men håper jo jeg vil føle det bedre om noen år

Anonymkode: 18c27...b0d