Gå til innhold

Hvirdn ville dere reagert/ville tanker ville du gjort deg? Ang arr etter selvskading og tattovering


Anbefalte innlegg

Skrevet
47 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja det kan bli bedre. 😊

Det er bare sånn at du da nok er et av unntakene, ikke regelen. Det er ikke de beste prognoser på psykisk sykdom. 

Så til hun med arrene. Det er greit å være psykisk syk. Det er greit å ha bært psykisk syk. Det er allikevel et stigma forbundet med psykisk sykdom. Det er et faktum, om man liker det eller ikke, 

Om hun ikke vil kringkaste sine nåværende/tidligere psykiske problemer til omverden, så dekker hun det til. 

Anonymkode: d5847...0cd

Slenger meg på her for å si at det finnes utrolig mange velfungerende mennesker der ute, som har eller har hatt psykisk sykdom. Snarere som en regel en unntak. 

Selv kjenner jeg (eller kjenner til) både leger, sykepleiere, politibetjent, en jurist, og to lærere som tidligere har feks gjort selvskading pga div, hatt spiseforstyrrelser, et av de er selvmordsforsøk og depresjon. Og en ikke ukjent figur i media med bipolar diagnose som ikke er offentlig, og ingen "utenforstående" ser... Selv var jeg innlagt på psyk.avd. fra jeg var 17-19 pga anorexi, angst, selvskading (derav arr) og selvmordsforsøk. I dag har jeg bachelor , godt betalt jobb, øvre middelklasse hus, mann og to barn. Og da er man vel pr.def relativt velfungerende?!

Så det er ofte mye bak fasader der ute 😉 Og at man har arr etter selvskading betyr ikke at man er eller har vært "tung psykiatri" 😏😎 

Anonymkode: 85b2e...c98

Skrevet
6 timer siden, Anonym bruker skrev:

Du, man kan han levd uten å ha selvsakder arr altså. De fleste takler det livet byr på uten å påføre seg selv enda mer skade. Du får det jo til å høres negativt å IKKE ha det? Er det ikke meningen at vi som reagerer på slike arr skal få si det? Er det ikke greit for hi med ærlig mening?

Anonymkode: bb3c0...c9c

Tror du misforstår med vilje når du tolket hun du svarte her som at det var negativt å ikke ha kuttet seg selv...

Du sier at de fleste takler det livet byr på uten å påføre seg selv enda mer skade, og jeg regner med at du da tenker på de som kutter seg selv. Men hva med de som takler sine problemer med å spise seg overvektig, bruker maten som selvskading? Hva med de som gjør det motsatte, slutter å spise for å skade seg selv? Hva med de som begynner å ha et ekstremt utsvevende og skadelig sexliv med masse menn? Hva med de som begynner å slå andre pga. sin indre smerte? Hva med de som begår overgrep mot andre for å lindre egen smerte? Hva med de som gang på gang velger voldelige partnere? Eller de som begynner med narkotika? Eller de som blir alkoholmisbrukere? Eller de som bruker alt de har av penger til å ta den ene kosmetiske operasjonen etter den andre fordi de aldri blir perfekt nok til å fjerne den indre smerten?

Alt dette kan også være en form for selvskading!  Men for deg er det tydeligvis mer akseptable former for selvskading?

Joda, selvfølgelig kan dere som reagerer på slike arr få si det. Men når dere sier det slik du og flere andre i tråden gjør det så viser dere langt mer om dere selv enn dere gjør om de som har kuttet seg selv. Manglende kunnskaper, fordommer, kanskje til og med frykt hos dere selv. I hvert fall lite sosiale antenner og empati.

Anonymkode: 9d81b...bcf

Skrevet

Hi her.

Jeg er ikke psykisk syk nå.

Jeg har to barn, er godt gift, eier ett hus og jobber med barn. 

Men jeg forstår jo nå at mange av de som reagerer på slike arr, tenker at man fremdeles er psykisk syk.

Noe som gjør med enda mer sikker på at jeg bør ta en tattoo for å dekke over.

 

Anonymkode: 71a41...7a1

Skrevet
3 timer siden, mirakela skrev:

Bipolar lidelse, schizofreni og personlighetsforstyrrelse er kroniske, så det krever vanligvis livslang behandling, men med behandling lever de aller aller fleste gode og vanlige liv.

 

Hvilken planet lever du på? 

Anonymkode: d5847...0cd

Skrevet
4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvilken planet lever du på? 

Anonymkode: d5847...0cd

Hvorfor spør du om det? 
Det er vel ikke helt søkt? Jeg har selv en schizofrenidiagnose, og vet at den kommer til å være med meg livet ut. Men nå som jeg får riktig behandling har jeg levd "normalt" i flere år og har et godt liv. 

Anonymkode: 4d3d2...54e

Gjest Antarctica
Skrevet
På 22. juni 2017 den 19.34, Anonym bruker skrev:

På underarmen har jeg tre arr etter selvskading (kutt)

Jeg skammer meg over disse arrene, og ønsker å dekke over de med en liten tatto.

Max 10×5 cm. 

Så om du hadde sett meg, ei forholdsvis normal dame, og lagt merke til arrene mine, hva ville du tenkt?

Kontra, hva ville du tenkt om du så meg med tattoo på underarmen?

Anonymkode: 71a41...7a1

Tenker ikke så mye om sånt. Har arr selv, etter diverse uhell med stekeovnen og andre ting, og grubler heller ikke over om andre ser rart på disse. Er selvskading fortsatt så tabu at du trenger å skamme deg, da? 

Skrevet

Jeg tenker ikke noe spesielt om litt arr eller en liten tatovering. Men om man har mye av en av delene så tenker jeg litt.

Så en gang en dame med ene armen dekket av masse store arr. Jeg tenkte at hun var tøff som gikk i kortermet. Ikke noe mer. Om de som er dekket av tatoveringer tenker jeg at vi nok er veldig forskjellige. :P 

Anonymkode: 6db7b...2dc

Skrevet

Jeg har også slike arr, de var godt synlige. Jeg turte aldri å gå med kortermet på jobb osv. Tatoverte over, og nå er det ingen som ser det lenger, kjempedeilig. Jeg var ekstremt skamfull over arrene, og la godt merke til om noen så det. Jeg skjønner at folk reagerer når de ser sånn, for det gjør jeg selv også. Nå er det bare en tatovering, og det har jo "alle" ;) 

Skrevet

Jeg tror du selv ser de arrene mye mer enn det andre gjør.

Jeg hadde ikke tenkt så mye over det. Ikke om du hadde tatovering heller. 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...