Hvirdn ville dere reagert/ville tanker ville du gjort deg? Ang arr etter selvskading og tattovering

[Anonym bruker]

På underarmen har jeg tre arr etter selvskading (kutt)

Jeg skammer meg over disse arrene, og ønsker å dekke over de med en liten tatto.

Max 10×5 cm. 

Så om du hadde sett meg, ei forholdsvis normal dame, og lagt merke til arrene mine, hva ville du tenkt?

Kontra, hva ville du tenkt om du så meg med tattoo på underarmen?

Anonymkode: 71a41...7a1

[Anonym bruker]

Jeg må si jeg reagerer på slike arr. Man blir jo usikker påhvor stabil personen er osv. Tatovering er blodharry og jeg tenker da litt sånn white trash. 

Anonymkode: bb3c0...c9c

[Anonym bruker]

To-tre arr hadde jeg ikke tenkt noe om. Men mulig det er fordi jeg etterhvert har såpass mange arr i ansiktet og på kroppen selv (etter ulykker), at jeg ikke bryr meg om andres arr. Selv er jeg mer komfortabel med de arrene enn jeg ville vært med en tatovering, selv om det innimellom blir noen spørsmål. Men arr vs. tatovering - jeg ville ikke tenkt noe anderledes om deg. Arrene ville jeg ikke reagert på. Ser jeg tatoveringer tenker jeg bare at vi har forskjellig smak (jeg er ikke fan av tatoveringer, men ikke noe galt i det så lenge jeg slipper å ha det selv), uten å tenke noe mer enn det.

Jeg tenker at de arrene er en del av deg, enten de er tatovert eller ikke. Du har tydeligvis fått hjelp og kommet deg gjennom de vanskene som førte til selvskadingen, da tenker jeg at du skal være stolt av deg selv. Du kan også se på arrene som en bekreftelse på at du har kommet deg gjennom det og har det bedre.

Gjør det du føler deg mest komfortabel med Hva vi mener har ikke noe å si, det er du som skal ha det best mulig, uansett hva du gjør.

Anonymkode: 9d81b...bcf

[Anonym bruker]

Altså tre arr? Jeg har mine armer og overarmer stappa full. Tre arr hadde jeg trodd var etter en ulykke eller noe sånt..

Anonymkode: 43fa0...d19

[Anonym bruker]

Altså, det er tre ganske tydelige arr etter selvskading. Er nok få som er i tvil om hva som har skjedd. Det ene er 4-5 cm langt...

 

Hi

Anonymkode: 71a41...7a1

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke tenkt noe over 3 arr. Hadde jeg lagt merke til det, så hadde jeg bare tenkt at du har skadet deg på en eller annen måt, ikke noe mer enn det. Men er det noen som legger merke til det da? Jeg har et langt arr på armen etter en opersjon, folk ser det ikke før jeg bemerker det selv

Anonymkode: 18997...b20

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Altså, det er tre ganske tydelige arr etter selvskading. Er nok få som er i tvil om hva som har skjedd. Det ene er 4-5 cm langt...

 

Hi

Anonymkode: 71a41...7a1

Jeg har mer enn 10 cm med arr i ansiktet, så de 4-5 cm er ikke så stort

Anonymkode: 9d81b...bcf

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Altså, det er tre ganske tydelige arr etter selvskading. Er nok få som er i tvil om hva som har skjedd. Det ene er 4-5 cm langt...

 

Hi

Anonymkode: 71a41...7a1

Med mindre det går akkurat over pulsåren på håndleddet, så hadde aldri jeg tenkt over det. Og hadde jeg tenkt at det var etter selvskading, så hadde jeg ikke tenkt så mye over det, med mindre det var helt nye sår. Og vil du dekke de, så finnes det mange fine tatoveringer. Tenker veldig lite om hvorfor folk har tatoveringer, med mindre de er dekket av de

Anonymkode: 18997...b20

[Anonym bruker]

Jeg har en slektning med lårå fulle av arr etter selvskading.  De er ikke store, men det er så mange av dem at de er svært markante. Det eneste jeg tenker når jeg ser henne i shorts om sommeren er at hun er tøff som går i shorts. 

Det samme hadde jeg tenkt om deg om du har gamle arr. Er arra nyere hadde jeg håpet at du fikk hjelp. 

De aller aller færreste tenker noe negativt over andres kropper. De fleste tenker kun at andre er tøffe som viser seg frem med sine skavanker. Vi er alle alt for opptatt av hva andre tenker om oss til å bry oss om andre på den måten.

Anonymkode: 4b954...0df

[Anonym bruker]

Jeg har 20 arr på armen etter selvskading. Så fikk jeg en sykdom som gjør at jeg med jevne mellomrom må skjære opp armene for å fjerne knuter - så må har jeg mellom 30 - 40 arr på armene. Skjebnens ironi det der.

Føler du deg vel med tattovering, så kjør på. Mange damer har masse tattoveringer nå. 

Anonymkode: 15053...bfa

[Anonym bruker]

Hadde tenkt ganske negativt ja. Enda mer om du hadde forsøkt å skjule med tattis. Man ser det gjennom! Tattis og arr mer blodharry blir det ikke.

Selvskading tenker jeg at folk er trøbla sjeler og at de ikke er stabile.

Anonymkode: 23a89...893

[Anonym bruker]

Jeg møtte en gang en dame men langt fler arr enn 3 stykker.

Det er lett å se om arr er nye eller gamle, disse så jeg lett at var gamle.
Tenkte at alle mennesker har hver sine historier på godt og vondt, og noen arr syntes, andre ikke.

Så lenge det er gamle arr hadde jeg ikke brydd meg.

Tatoveringer, vel det er noe "alle" har, ikke noe rart med det

Anonymkode: 19961...4de

[Anonym bruker]

Jeg har nettopp vært borte i det samme selv med en kollega. Hun har mange arr, men man ser at alle er gamle. Mulig det ville hatt noe med saken å gjøre. Men til poenget; jeg ser arrene, men utover en tanke om "så leit at hun har måttet ha det så vondt i livet" så har jeg egentlig ikke tenkt over det i det hele tatt. 

Hadde kanskje lagt bedre merke til det som det var forsøkt skjult med en tatovering, i steden for å bare la ting være som de er. Men om du ønsker å ta vekk påminnelsen, så hvorfor ikke få en fin tatovering i stedet? Kjør på sier jeg. 

Anonymkode: 627fd...60f

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok ikke reagert. Altså, arr på armene som man ser tydelig kommer av selvskading sender jo et signal, men jeg håper hvert fall at arrene er gamle sånn at du har det bedre nå. Og tatovering er så vanlig nå at jeg knapt ser etter hva som er tatovert. 

Jeg har selv tatt en sleeve, for å dekke over arrene. Arrene ser man enda, men da må man se skikkelig etter. Angrer ikke ett sekund på at jeg valgte å tatovere over. Tatoverte noe tidsnøytralt med masse farger, så selv om det ikke dekker arrene så godt som jeg skulle ønske, er jeg glad jeg gjorde det

Anonymkode: 4d3d2...54e

[Mamma_til_2]

Jeg er så pass voksen at jeg hadde sikkert ikke lagt merke til arrene dine, og hadde jeg sett de så hadde jeg ikke tenkt nå nøye over de, jeg pleier og se person ikke utseende.

[Anonym bruker]

Tenkte på deg når jeg så denne linken  http://m.ranker.com/list/scar-tattoos/tat-fancy 

Vurderte det samme selv for noen år siden, men utsatte. Nå er jeg 35, og har tatovering på ene armen, men har også arr som syntes. Arrene er liksom en del av meg og min historie også. De viser at jeg har fader meg kjempet noen kamper andre aldri vil forestille seg. -Og de gir meg faktisk kredibilitet og tillit hos suecidale, eller selvskadere, jeg må snakke ut av det på jobben  (om jeg har t-skjorte på så har jeg et lengre nedadgående arr på innsiden av underarmen. De fleste vil tenke "bare et arr", men selvskadere forstår hva det er.) Og om folk lurer, og har nok guts til å spørre, så sier jeg det som det er. 

Håper du en dag også kommer dit at du glemmer at du har arrene , og ikke tenker over de mer  Fordomsfulle , feige, mennesker (ref ene over her i tråden) finnes over alt enten det gjelder arr, hudfarge, legning, funksjonshemning eller alt annet som ikke passer inn i "lyckliga, pene gatan" 😏 Vi andre som faktisk har levd litt, og forstår at verden er mer nøyansert en som så, tenker ikke over det engang. 

Lykke til med evt tattis 😎👍

Anonymkode: 85b2e...c98

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Tenkte på deg når jeg så denne linken  http://m.ranker.com/list/scar-tattoos/tat-fancy 

Vurderte det samme selv for noen år siden, men utsatte. Nå er jeg 35, og har tatovering på ene armen, men har også arr som syntes. Arrene er liksom en del av meg og min historie også. De viser at jeg har fader meg kjempet noen kamper andre aldri vil forestille seg. -Og de gir meg faktisk kredibilitet og tillit hos suecidale, eller selvskadere, jeg må snakke ut av det på jobben  (om jeg har t-skjorte på så har jeg et lengre nedadgående arr på innsiden av underarmen. De fleste vil tenke "bare et arr", men selvskadere forstår hva det er.) Og om folk lurer, og har nok guts til å spørre, så sier jeg det som det er. 

Håper du en dag også kommer dit at du glemmer at du har arrene , og ikke tenker over de mer  Fordomsfulle , feige, mennesker (ref ene over her i tråden) finnes over alt enten det gjelder arr, hudfarge, legning, funksjonshemning eller alt annet som ikke passer inn i "lyckliga, pene gatan" 😏 Vi andre som faktisk har levd litt, og forstår at verden er mer nøyansert en som så, tenker ikke over det engang. 

Lykke til med evt tattis 😎👍

Anonymkode: 85b2e...c98

Du, man kan han levd uten å ha selvsakder arr altså. De fleste takler det livet byr på uten å påføre seg selv enda mer skade. Du får det jo til å høres negativt å IKKE ha det? Er det ikke meningen at vi som reagerer på slike arr skal få si det? Er det ikke greit for hi med ærlig mening?

Anonymkode: bb3c0...c9c

[MerraSomGår]

Om jeg så arrene dine hadde jeg tenkt at hun har hatt en vanskelig periode i livet og derfor skada seg selv. Det er det eneste jeg hadde tenkt. Hadde ikke gitt det en positiv eller negativ valør. Heller ikke dømt deg på noe vis eller hatt medlidenhet. 

Om du hadde hatt en tattooering hadde jeg kun sett på tattooeringen og vurdert om jeg syns den er fin eller ikke. :-) 

[MerraSomGår]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hadde tenkt ganske negativt ja. Enda mer om du hadde forsøkt å skjule med tattis. Man ser det gjennom! Tattis og arr mer blodharry blir det ikke.

Selvskading tenker jeg at folk er trøbla sjeler og at de ikke er stabile.

Anonymkode: 23a89...893

Empati er faktisk en egenskap man kan øve på. Om du prøver, klarer du det sikkert etterhvert. 

Selvskading er en naturlig reaksjon på skadelige situasjoner i livet. Enkelt forklart blir den psykiske, indre smerten så stor og uutholdelig at man får en lindring av fysisk smerte. Det er ganske mye fortvilelse i dette, men de aller fleste får det bedre senere i livet, etter de har fått hjelp. Så arrene sier ingen ting om personens nåværende psyke. 

Å kalle andres smertereaksjoner for blodharry, vitner om en så dårlig personlighet at selv Cruella De Ville hadde snudd ryggen til deg. 

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Du, man kan han levd uten å ha selvsakder arr altså. De fleste takler det livet byr på uten å påføre seg selv enda mer skade. Du får det jo til å høres negativt å IKKE ha det? Er det ikke meningen at vi som reagerer på slike arr skal få si det? Er det ikke greit for hi med ærlig mening?

Anonymkode: bb3c0...c9c

Åh herlig, skal man føle krenk for det også nå?! 😂 Hjelpes. Så så, jeg tviler ikke på at du også har levd selv om du ikke har synlige arr 😏 

Anonymkode: 85b2e...c98

[Tidfortro]

15 timer siden, Anonym bruker skrev:

På underarmen har jeg tre arr etter selvskading (kutt)

Jeg skammer meg over disse arrene, og ønsker å dekke over de med en liten tatto.

Max 10×5 cm. 

Så om du hadde sett meg, ei forholdsvis normal dame, og lagt merke til arrene mine, hva ville du tenkt?

Kontra, hva ville du tenkt om du så meg med tattoo på underarmen?

Anonymkode: 71a41...7a1

Jeg har selv minst 20 svært synlige, hvite arr etter selvskading og skammet meg lenge over dem (sluttet for åtte år siden); visste aldri hvordan å svare når folk spurte om dem. Nå siste årene har derimot folk sagt at de mest sannsynlig ikke ville åpnet seg for meg om ikke de hadde sett arrene; uten arrene virker det som om jeg bare har levd et perfekt liv, og selv om de synlige arrene er det minste jeg har vært gjennom, er det fremdeles et lite tegn på det. -Skal nevnes at dette kommer fra menn da, tror vi damer tenker litt mer dømmende til tider. 

 

Poeng: du trenger ikke skamme deg over arrene dine! De er en den av din historie, nett som strekkmerker og føflekker. Ikke ta tatovering bare for å dekke til, men ta en fordi det er noe du ønsker, av noe du ønsker. 

Har mange venner som har dekket til ruglete armer, og tatoveringene har blitt nydelige, så det trenger du ikke anke på. Gå til noen som har peiling! Armene er dessuten en av de mindre vonde stedene å tatovere (selv om det er ganske vondt på innsiden).. 

 

lykke til! 

[Anonym bruker]

Jeg er ikke noe tilhenger av tatoveringer, men alle har jo det. Så tenker ikke negativt om det. 

Selvskader arr derimot, da tenker jeg at vedkommende har alvorlig psykisk sykdom. 

Kjente to stykker som drev med selvskading i tenårene og tidlig voksen alder.  Så sluttet de med det. De ble begge ferdig med sin utdanning, og de fikk seg begge jobb.

Det er ikke slik at den psykiske sykdommen opphørte når de sluttet å kutte seg. Det har vært selvmordsforsøk, det har vært tvangsinnleggelse, det har vært raserte samliv, skilsmisser, utroskap, pengesløseri, det har vært selvmedisinering. De er fremdeles veldig syke. 

Den ene er gått ut i full uførepensjon, og den andre som kanskje egentlig er den sykeste er mye sykemeldt, så på jobb, så sykemeldt, så tilbake på jobb der hun passer på "våre" barn. Ingen aner hvor syk hun er, manipulerende, personlighetsskadd fra en dårlig barndom. 

Om du har tydelige selvskadingsarr, så hadde jeg ikke stusset på å dekke det til! Så lenge du ikke har ønske om å fortelle verden at du er en psykiatrisk pasient, og forberedt til å ta de fordommene det fører med seg. 

Anonymkode: d5847...0cd

[Anonym bruker]

22 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er ikke noe tilhenger av tatoveringer, men alle har jo det. Så tenker ikke negativt om det. 

Selvskader arr derimot, da tenker jeg at vedkommende har alvorlig psykisk sykdom. 

Kjente to stykker som drev med selvskading i tenårene og tidlig voksen alder.  Så sluttet de med det. De ble begge ferdig med sin utdanning, og de fikk seg begge jobb.

Det er ikke slik at den psykiske sykdommen opphørte når de sluttet å kutte seg. Det har vært selvmordsforsøk, det har vært tvangsinnleggelse, det har vært raserte samliv, skilsmisser, utroskap, pengesløseri, det har vært selvmedisinering. De er fremdeles veldig syke. 

Den ene er gått ut i full uførepensjon, og den andre som kanskje egentlig er den sykeste er mye sykemeldt, så på jobb, så sykemeldt, så tilbake på jobb der hun passer på "våre" barn. Ingen aner hvor syk hun er, manipulerende, personlighetsskadd fra en dårlig barndom. 

Om du har tydelige selvskadingsarr, så hadde jeg ikke stusset på å dekke det til! Så lenge du ikke har ønske om å fortelle verden at du er en psykiatrisk pasient, og forberedt til å ta de fordommene det fører med seg. 

Anonymkode: d5847...0cd

Jeg var psykiatrisk pasient fra jeg var 15-19. Mange selvmordsforsøk, mye selvskading. Vet du, jeg er helt frisk nå og jobber med barn. Ting kan faktisk bli bedre

Anonymkode: 20b7c...c68

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg var psykiatrisk pasient fra jeg var 15-19. Mange selvmordsforsøk, mye selvskading. Vet du, jeg er helt frisk nå og jobber med barn. Ting kan faktisk bli bedre

Anonymkode: 20b7c...c68

Ja det kan bli bedre. 😊

Det er bare sånn at du da nok er et av unntakene, ikke regelen. Det er ikke de beste prognoser på psykisk sykdom. 

Så til hun med arrene. Det er greit å være psykisk syk. Det er greit å ha bært psykisk syk. Det er allikevel et stigma forbundet med psykisk sykdom. Det er et faktum, om man liker det eller ikke, 

Om hun ikke vil kringkaste sine nåværende/tidligere psykiske problemer til omverden, så dekker hun det til. 

Anonymkode: d5847...0cd

[MerraSomGår]

34 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja det kan bli bedre. 😊

Det er bare sånn at du da nok er et av unntakene, ikke regelen. Det er ikke de beste prognoser på psykisk sykdom. 

Så til hun med arrene. Det er greit å være psykisk syk. Det er greit å ha bært psykisk syk. Det er allikevel et stigma forbundet med psykisk sykdom. Det er et faktum, om man liker det eller ikke, 

Om hun ikke vil kringkaste sine nåværende/tidligere psykiske problemer til omverden, så dekker hun det til. 

Anonymkode: d5847...0cd

Hva i all verden baserer du påstandene dine på? "Det er ikke de beste prognoser på psykisk sykdom"...? Ved ubehandlet psykisk sykdom kan det være tilfelle, men ved behandling av depresjon og angst blir de fleste bra! Bipolar lidelse, schizofreni og personlighetsforstyrrelse er kroniske, så det krever vanligvis livslang behandling, men med behandling lever de aller aller fleste gode og vanlige liv. Som folk med andre kroniske lidelser, som diabetes eller leddgikt. 

Du må faktisk forstå at du er med på å opprettholde tabuer og fordommer med din holdning og feilinformasjon. Man trenger ikke akseptere tabuet som et faktum og dermed legge tilrette for å opprettholde stigmaet.