Anonym bruker Skrevet 20. juni 2017 #28 Skrevet 20. juni 2017 Jeg hadde tatt abort. Uten å nøle. Jeg har alt for lite kapasitet til å ta vare på et barn som vil være et barn for alltid. Men jeg skal ikke ha flere barn da jeg er kronisk syk og ikke hadde klart ansvar for flere barn Anonymkode: 2492f...312
Anonym bruker Skrevet 21. juni 2017 #29 Skrevet 21. juni 2017 Ja, jeg hadde tatt abort. Jeg har sett mye fint i familier med barn med Down syndrom, men også familier som ikke fungerer godt. Det er også flere av disse barna som har betydelige helseutfordringer. Med jobb, økonomisk situasjon og de tre barna jeg allerede hadde det vært svært vanskelig å ta seg av et barn med ekstra utfordringer. Anonymkode: b7192...428
Anonym bruker Skrevet 21. juni 2017 #30 Skrevet 21. juni 2017 Hadde jeg blitt gravid og fått vite det nå hadde jeg tatt abort, ja. Har friske barn og jeg har ms, så her har vi mer enn nok. Planlegger ikke flere. Anonymkode: 0d4d3...7c4
Anonym bruker Skrevet 21. juni 2017 #31 Skrevet 21. juni 2017 Hadde jeg fått dette spørsmålet for 12-13 år siden ville jeg sagt at jeg aldri ville tatt abort uansett. Jeg jobber med utviklingshemmede, og så da bare solsidene. Nå derimot når de begynner å bli eldre så ser jeg hvilke problemer de kan få mye tidligere enn andre, jeg er også eldre enn jeg var da, så det er slettes ikke umulig at jeg ville tatt abort hvis jeg kom opp i den situasjonen. Men man vet heldigvis ikke det før man står oppi situasjonen. Anonymkode: ff364...84f
Anonym bruker Skrevet 21. juni 2017 #32 Skrevet 21. juni 2017 Hadde ikke nølt. Er så egoistisk at jeg ville tenkt på meg selv å barna jeg har nå, det hadde vært et enkelt valg. Kjenner et par med et barn med DS, sier bare hell no. Anonymkode: 6de7c...b91
sug lut Skrevet 21. juni 2017 #33 Skrevet 21. juni 2017 Ja. Jeg vil i størst mulig grad ha det livet jeg har og gitt mulighet til å slippe et barn med ekstrautfordringer en masse ville jeg gjort det.
Blondzilla Skrevet 21. juni 2017 #34 Skrevet 21. juni 2017 Jeg ville tatt abort. Jeg jobber med barn med Down's, og problemene kan være svært omfattende. Nå jobber jeg med småbarn, men jeg jobbet en periode med ungdom og flere av dem var så utagerende og voldelige at de ikke kunne bo hjemme. 20% av barn med Down har også en autismediagnose. Og praktisk talt alle har fysiske tileggsdiagnoser. Jeg har sett svært mange, og ingen har vært helt friske.
Anonym bruker Skrevet 21. juni 2017 #35 Skrevet 21. juni 2017 Før jeg fikk barn, ville jeg sagt nei. Nå, etter å ha fått tre barn: Ja, det ville jeg. Anonymkode: c2d98...251
Anonym bruker Skrevet 21. juni 2017 #36 Skrevet 21. juni 2017 13 timer siden, Izi skrev: Hvis du fikk vite at barnet ditt har down syndrome, ville du da tatt abort?? Ja, for meg er dette selvsagt, finner man ut at noe er såpass "galt" med babyen så tidlig så avslutter man. Såpass skylder man barnet tenker jeg. Anonymkode: ccf68...10b
Anonym bruker Skrevet 21. juni 2017 #37 Skrevet 21. juni 2017 Ja, uansett om jeg ikkje hadde barn fra før. Jeg jobber med slik barn ,ungdommer. Ser kva som følger med dei. Det er ikkje alltid dans på roser Anonymkode: fba18...7ef
Anonym bruker Skrevet 21. juni 2017 #38 Skrevet 21. juni 2017 Rent bortsett fra at det må være et grusomt tøft valg å abortere barnet sitt, ser jeg ingen grunn til hvorfor det er så viktig med down barn i samfunnet? Det er så mye saker hele tiden om at "så og så mange aborterer downs fostre" i avisen og at det er så viktig med mangfoldet, men hvorfor?? HVORFOR er det så viktig med syke folk i samfunnet som trenger hjelp og ressurser hele livet, som kommer til å ha mye smerter, som krever penger fra samfunnet, som sliter på familier, som kommer til å ha en tøff ensom skolegang i "enhetsskolen"? Anonymkode: 97b89...e60
Anonym bruker Skrevet 21. juni 2017 #39 Skrevet 21. juni 2017 Ja, jeg ville tatt abort. Jeg er 42 år og har ingen planer om flere barn. Hvis jeg hadde blitt gravid nå og funnet ut at det hadde Downs ville jeg uten tvil tatt bort nå. Hvis det ikke var tegn til noen medfødte sykdommer ville jeg tenkt meg nøye om på om jeg skulle beholde eller ikke. Hvis det hadde skjedd for 5-10 år siden er jeg usikker på hva jeg hadde gjort. Jeg hadde måttet tenke nøye gjennom det, men sjansen er stor for at jeg hadde beholdt barnet da, selv om det hadde Downs. Anonymkode: b5d29...23d
Anonym bruker Skrevet 21. juni 2017 #40 Skrevet 21. juni 2017 Nei Vi har barn, vil ha en til, men det ligger i kortene at de en dag skal flytte ut. Det ansvaret helt evig er ikke ønskelig og heller ikke det som er vanlig. Storesøster som i dag lever, kommer til å føle at hun må ta vare på et søsken med downs etter at min samboer og jeg dør. Jeg føler ikke at det blir riktig heller. Anonymkode: 69581...cb9
Anonym bruker Skrevet 21. juni 2017 #41 Skrevet 21. juni 2017 Om det var mitt første barn så ville jeg nok ikke det. Mye fordi jeg var mer naiv den gang og visste lite om hvor mye jobb det var å ha barn i utgangspunktet, langt mindre hvilke utfordringer det kan føre med seg å ha et barn med downs syndrom. Nå som jeg har et barn fra før å ta hensyn til ville jeg helt klart tatt abort. Jeg har rett og slett ikke kapasitet til det, da jeg er kronisk syk. Sammen kunne vi nok fint klart et barn til, hvis det barnet ikke kom med noen ekstra utfordringer. Men det har man aldri noen garanti for, derfor har vi valgt å ikke få flere barn. Anonymkode: de7fa...645
Roheryn Skrevet 21. juni 2017 #42 Skrevet 21. juni 2017 Ja. Jeg ville ikke hatt samvittighet overfor de to barna jeg har til å beholde. Downs er ikke bare de søte og smørblide som du ser på tv, de som alltid beskrives i fantastiske ordelag som utelukkende positive og berikende. Det kan minst like godt være også et liv med snørr og tårer, kamp mot helsevesen, sorg og utilstrekkelighet, smertefulle og noen ganger livstruende tilleggsproblemer, alltid for lite avlastning, adferdsproblemer... Jeg har to friske barn som fortjener at jeg ikke med viten og vilje påtar meg et livsvarig ansvar som i stor grad vil være på deres bekostning.
Anonym bruker Skrevet 21. juni 2017 #43 Skrevet 21. juni 2017 Hvis jeg skulle blitt gravid nå, hadde jeg tatt abort, uansett om barnet hadde Downs eller ikke. Mannen er sterilisert, så jeg håper jeg slipper å tenke på det!! Vi har endelig begynt å få et liv igjen etter 3 tette, og sistemann var ikke planlagt. Jeg hadde ikke orket å starte med småbarn igjen nå... Anonymkode: 0950c...86d
Mia_73 Skrevet 21. juni 2017 #44 Skrevet 21. juni 2017 Hadde tatt abort ja. Er vokst opp med en kusine med downs som er bare 1 år yngre, og nei, det livet er ikke noe man velger hvis man har et alternativ. De som sier de aldri ville tatt abort har ikke stått i den situasjonen, men det er et faktum at over 90% tar abort når de får vite det.
Anonym bruker Skrevet 21. juni 2017 #45 Skrevet 21. juni 2017 Dere som sier nei, har dere tenkt på belastningen når deres andre barn må ta seg av søsknenet når dere dør? Anonymkode: 97b89...e60
Anonym bruker Skrevet 21. juni 2017 #46 Skrevet 21. juni 2017 10 timer siden, Anonym bruker skrev: Før jeg fikk barn, ville jeg sagt nei. Nå, etter å ha fått tre barn: Ja, det ville jeg. Anonymkode: c2d98...251 Samme her. Jeg ville ikke tatt abort om du spurte meg for bare fem år siden, men nå (to barn senere) når jeg vet mer om hva et lite barn krever, så tror jeg ikke jeg hadde maktet å ha barn som krevde så mye av meg hele livet. Om samfunnet var annerledes, og de som har barn med funksjonshemninger fikk god støtte, så hadde jeg kanskje tenkt annerledes om det. Men å ha et barn som er "lite" resten av livet, samtidig som man ofte må slåss mot byråkratiet.... Nei... Sånn vil ikke jeg leve. Anonymkode: 4c75e...fb4
sotosmor Skrevet 21. juni 2017 #47 Skrevet 21. juni 2017 Hva med de barna som har kromosomfeil eller syndrom, men fungerer tilnærmet normalt kognitivt ? Et syndrom betyr ikke alltid psykisk utviklingshemming og store hjelpebehov. Hadde jeg blitt gravid igjen, og fosteret enda en gang hadde Sotos syndrom, hadde jeg beholdt barnet. Men en kamp for tilrettelegging i barnehage og skole, er det jo.
Anonym bruker Skrevet 21. juni 2017 #48 Skrevet 21. juni 2017 Det er et grusomt valg. Jeg sa alltid før at jeg ville tatt abort hvis fosteret viste seg å ha downs. Men da vi oppdaget at fosteret hadde downs i uke 12, var det ikke så lett likevel. Vi valgte abort. Har aldri angret på det, men selve valget henger i meg enda. Er en del år siden nå. Anonymkode: f646f...24d
Anonym bruker Skrevet 21. juni 2017 #49 Skrevet 21. juni 2017 Synes synd de foreldrene som har bare med downs og kommer kanskje til å lese svarene deres her! Men ja jeg hadde tatt abort uten å tvile. De som har barn med downs eller barn som er generelt syke, handicap osv. All ære til foreldre som klarer det Anonymkode: 5fc6a...ca4
Anonym bruker Skrevet 22. juni 2017 #50 Skrevet 22. juni 2017 1 time siden, Anonym bruker skrev: Synes synd de foreldrene som har bare med downs og kommer kanskje til å lese svarene deres her! Men ja jeg hadde tatt abort uten å tvile. De som har barn med downs eller barn som er generelt syke, handicap osv. All ære til foreldre som klarer det Anonymkode: 5fc6a...ca4 Unnskyld at jeg spør, men hvorfor syns du synd på dem? Det gjelder jo ikke DERES barn, men våre. Her er jo ingen som ønsker de andres unger vekk. Det handler jo kun om hva vi selv ville ha gjort. Anonymkode: 356b2...479
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå