Deprimert og MÅ bytte jobb... råd?

[Anonym bruker]

Er i en komplisert og vanskelig situasjon. 

Jeg har hatt et knalltøft år, med samlivsbrudd og masse konflikter. Har i dragsuget mistet alle vennene mine også. Jeg er konstant deprimert og har problemer med å puste hver morgen (angstlignende følelse med smerter i brystet samtidig, jeg vet ikke). Jeg har ikke vært hos legen for dette, fordi jeg bare kommer meg gjennom hverdagen med barna greit og vet ikke hva legen kan gjøre. 

Jeg jobber som lærer. Det siste året har vært knalltøft på jobb også, jeg har mistet all evne til å være en god lærer. Jeg har ingen guts og har mistet evnen til å følge med på flere ting samtidig. Elevene mine utnytter dette og overkjører meg mer og mer. Innser dette selv og vet at jeg må ha en pause fra yrket. Tanken på å starte på igjen som lærer til høsten gir meg også pustebesvær. Jeg ønsker en 'lettere' jobb, om dere skjønner.

Problemet er at jeg får ikke annen jobb, fordi det er ingen plass til meg i kommunen. Veldig få ledige jobber, ekstremt mange søkere på alt. Jeg har snakket med personalavdelingen og de sier jeg må bare søke ledige jobber som vanlig. Fortrinnsrett som intern søker hjelper visst ikke mye i denne kommunen, har jeg hørt. Vi er alltid flere interne søkere uansett.

Så da sitter jeg her da. Fått beskjed fra sjefen (som jeg selvfølgelig har god dialog med ang. dette) at jeg må søke permisjon fra stillingen min snarest, slik at han finne en annen lærer. Han har ikke noe annet til meg heller. 

Nå vurderer jeg å gå til legen og faktisk be om sykemelding. Det sitter EKSTREMT langt inne, da jeg alltid bare holder ut i mitt strevsomme liv. Men tanken er at da kan jeg kobles opp mot Nav og få kommunen til å forstå at jeg TRENGER å omplasseres! Jeg vil jo gjerne jobbe (og er avgengig av fast lønn!) men alt føles helt håpløst nå.

Er det noen kloke hoder her med råd til meg? Om dere legger bort moraliseringen om at det er feil å bli sykemeldt for å prøve å få annen jobb, kan det være en reell løsning? Jeg føler meg så desperat nå... 

Anonymkode: f579e...e42

[Anonym bruker]

Det er ingen tvil ut fra det du skriver at du trenger en sykemelding for å ikke bli mer alvorlig syk. Din førsteprioritet nå må være at du tar vare på deg selv, for bare slik kan du også fungere som mor.

Du MÅ bestille deg en time til legen, og du må gjøre det så fort som overhodet mulig, for du er i ferd med å møte den berømte veggen. Hvis du ikke tar deg selv og din egen helse på alvor med det samme så risikerer du å bli fullstendig utbrent.

Så nr. 1 - bestill deg legetime!

Videre - du har tydeligvis en elendig sjef. Du skal selvfølgelig IKKE søke permisjon, for det du trenger er en sykemelding, ikke permisjon uten lønn! Du sier du har en god dialog med sjefen, men når han vet du er alene med barn, at du nå er i ferd med å bli syk av overbelastninger, da er det helt urimelig at han ber deg søke permisjon! Ingen god personalpolitikk - men om du søkte permisjon så ville du jo gjøre hans jobb mye enklere og ryddigere, han ville visst hva og for hvor lenge han trenger en i din stilling. Men det er viktig for deg at du nå tenker på deg selv. Hans ansvar er å finne gode løsninger når arbeidstakerne blir syke. Og skal han forstå at du er syk så MÅ du til lege.

Jeg er ikke i tvil om at du får en sykemelding, og jeg er heller ikke i tvil om at den kommer til å vare en stund slik du har det nå.

Ta deg selv på alvor nå, og ta vare på deg selv! Lege NÅ

<3

Anonymkode: 0a682...e06

[Anonym bruker]

Gode råd, du har vel rett... men som sagt, det sitter Laaaangt inne å ta en fridag, dra til legen, forsøke å forklare og i tillegg få en sykemelding (hva om jeg bare må dra fra legen med en diffus henvisning til en psykolog, fordi legen ikke syns jeg har det så ille!?) og alt dette rett før sommerferien. Men hvis jeg IKKE gjør det, hva i huleste gjør jeg til høsten da? Jeg gruer meg uansett hva jeg må gjøre :-/

HI

 

Anonymkode: f579e...e42

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Gode råd, du har vel rett... men som sagt, det sitter Laaaangt inne å ta en fridag, dra til legen, forsøke å forklare og i tillegg få en sykemelding (hva om jeg bare må dra fra legen med en diffus henvisning til en psykolog, fordi legen ikke syns jeg har det så ille!?) og alt dette rett før sommerferien. Men hvis jeg IKKE gjør det, hva i huleste gjør jeg til høsten da? Jeg gruer meg uansett hva jeg må gjøre :-/

HI

Anonymkode: f579e...e42

Men hva er alternativet ditt? Om du nå ikke tar kroppen og helsen din på alvor, da risikerer du å gå fullstendig i kjelleren.

Du må rett og slett være dønn ærlig med legen om hvor beintøft du har hatt det det siste året, alle problemene du har hatt det siste året, og hvordan du har det nå, med depresjon og pusteproblemer, at du ikke lenger fungerer på jobb fordi du ikke lenger har krefter til å holde styr på elevene og gjøre det du må. Jeg tror det er depresjonen din som snakker når du stiller alle de spørsmålene du stiller her nå. Om du er dønn ærlig med legen om hvordan du har det, da bør det ikke være tvil om den sykemeldingen. Om legen er i tvil, da kan du enten gå til en annen lege (private har ikke så lang ventetid heller).

Det eneste som er sikkert er at du kommer ingen vei hvis du nå ikke tar deg selv på alvor. Hvis du selv ikke tar deg selv og din egen helse på alvor, hvordan tror du da at andre skal ta den på alvor? Hvis du tar deg selv og din egen helse på alvor og forteller legen AKKURAT hvor j... du har det nå, da er jeg sikker på at legen tar deg på alvor også. Det er naturlig å miste også en del av selvtilliten når man har gått gjennom det du har og har fått en slik reaksjon med depresjon og mulig angst. Man blir redd for å ikke bli tatt på alvor, og da kommer alle krisetanker opp - med slike spørsmål som du stiller her.

Vær så snill, ta deg selv på alvor nå. Jeg tar deg på alvor! Hvorfor skulle ikke du? Ikke tenk så mye, bare gjør. Bestem deg her og nå for at i morgen tidlig ringer du legen og ber om en hastetime. For du virker nå så segneferdig at du kvalifiserer for en hastetime! Du MÅ gjøre det klart at du trenger hjelp NÅ!

Vær så snill, ikke utsett det, da risikerer du i verste fall å måtte bruke årevis på å bli frisk igjen. Sier du opp jobben eller tar permisjon uten lønn så risikerer du også å kjøre deg selv i grøfta økonomisk. Bare fordi du ikke gjør det som er helt opplagt ut fra det du har skrevet - at du trenger en sykemelding!

Om du hadde en venninne som var så dårlig som du er nå, hva ville du rådet henne til?

Du gjør alt bare verre for deg selv om du fortsetter å utsette alt. Gjør en avtale med meg her og nå - du ringer legen i morgen tidlig, og så oppdaterer du tråden Tro meg, du har all grunn til å få en hastetime. Du har ikke råd til å bli dårligere enn du er nå. Ett steg av gangen - og første steg er å ringe legen i morgen!

 

 

Anonymkode: 0a682...e06

[Anonym bruker]

Skaff deg time hos en privat psykiater. Da får du hjelp raskt. Alternativet er flere månder i kø. Sansynlig vis kan du få hjelp til å takle problemene dine. Da vil det også bli lettere å finne en ny jobb hvis det fortsatt er nødvendig.

 

Anonymkode: e4614...d6e

[Anonym bruker]

Start med en tur til fastlegen. For meg som skattebetaler er det mye bedre om du er sykemeldt en periode, henter deg inn, og finner en ny jobb, enn at du møter veggen, blir langtidssykemeldt, begynner på AAP osv. Å be om sykemelding skal sitte langt inne, men å dra til fastlegen og legge fram problemstillingen bør ikke sitte langt inne. Det er legen som sykemelder, ikke du.

Anonymkode: f989f...172

[Anonym bruker]

Kan ikke si annet enn at det er fantastisk at du tar ansvar her og ser dine begrensninger i forhold til elevene! At ikke de må betale prisen for din dårlige helse. Det viser integritet. 

Du må få lege, bedriftshelsetjeneste, NAV på banen, slik at din arbeidsgiver følger opp sine forpliktelser i forhold til IA avtalen. De plikter å tilrettelegge. Det er snakk om en kommune, klart de har andre arbeidsoppgaver til deg! 

Anonymkode: 528bd...93a

[Anonym bruker]

Takker for svar. Jeg vet jo at det er noe galt med meg, men å sette ord på det (spesielt muntlig - jeg er ekspert på å late som alt er fantastisk med meg, gjort det hele livet). Jeg gruer meg også ekstremt for å ringe legekontoret og forsøke å få time. De gir som regel bare legetimer fire uker frem i tid...

HI

Anonymkode: f579e...e42

[Anonym bruker]

På 14. juni 2017 den 20.19, Anonym bruker skrev:

Gode råd, du har vel rett... men som sagt, det sitter Laaaangt inne å ta en fridag, dra til legen, forsøke å forklare og i tillegg få en sykemelding (hva om jeg bare må dra fra legen med en diffus henvisning til en psykolog, fordi legen ikke syns jeg har det så ille!?) og alt dette rett før sommerferien. Men hvis jeg IKKE gjør det, hva i huleste gjør jeg til høsten da? Jeg gruer meg uansett hva jeg må gjøre :-/

HI

 

Anonymkode: f579e...e42

Du har skrevet her før. Du fikk samme råd da. Du er ca 6 måneder på overtid mht å bli sykmeldt. 

Men du kan jo i stedet fortsette å jobbe, til du møter veggen og ikke klarer å reise deg opp av senga. Da kommer du på AAP, blir kanskje ufør, og ender opp med å kun ha 2/3 av dagens inntekt resten av livet. Fordi det "sitter så langt inne" å gå til legen.

Jeg blir nesten forbanna på sånne folk. Ta ansvar for livet ditt, og kutt ut å være så jævla uerstattelig! 

Anonymkode: be25d...e4a