Nå skal jeg ringe og takke nei til drømmejobben....

[Anonym bruker]

Jeg søkte to jobber for et halvt års tid siden. Den ene hørte jeg ikke noe fra, mens med den andre, som var en prosjektstilling på to år på samme sted som jeg jobbet fra før, gikk det sin gang, med intervjuer osv. Jeg ble tilbudt jobb 2 og takket ja. Fikk permisjon i stillinegn jeg var i.
En uke før jeg skulle starte, ble jeg kontaktet av jobb 1 og innkalt på intervju. Siden dette var veldig nært min drømmejobb, takket jeg ja, og intervjuet gikk fint og jeg kom til runde 2. Etter det ble det stille og jeg hadde vært i jobb 2 i halvannen måned. Da ringte de igjen fra jobb 1 og lurte på om jeg fortsatt var interessert. Da var jeg nødt til å si at jeg var kjempeinteressert, men at jeg hadde fått en annen stilling,..

...men at jeg var villig til å begynne hos dem om to år, når prosjektet var ferdig. De tenkte på det i et par uker og kom tilbake med forslag om at de kunne vente 1 år. 

Nå har jeg tenkt på det, og kommet til at det ikke går. Prosjektet jeg jobber for nå er ufattelig spennende og interessant, og dessuten vil det falle i grus hvis jeg slutter midt i løpet, og da ødelegger jeg for alle de andre involverte.

Så nå skal jeg ringe og takke nei til en type jobb jeg har drømt om i årevis... :-(

 

 

Anonymkode: b228f...47d

[Anonym bruker]

Så kjedelig. Men kos deg med tanken at du er flink i jobben din og ettertraktet i to gode jobber! 

 

Anonymkode: 07c81...23c

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Så kjedelig. Men kos deg med tanken at du er flink i jobben din og ettertraktet i to gode jobber! 

 

Anonymkode: 07c81...23c

Takk for det.

Det er skikkelig tragisk, egentlig. For jeg har sittet i min gamle jobb i flere år og søkt og søkt på andre jobber, kommet til intervjuer, men ikke fått ett eneste jobbtilbud.

Og så plutselig kom det to på én gang....

Nå ser jeg for meg at om to er er jeg tilbake der.

Men den tid den sorg.

hi

Anonymkode: b228f...47d

[Anonym bruker]

Jeg er mer egosentrisk en deg.. så jeg hadde beklager ovenfor jobben jeg hadde og fulgt drømmen. Det er jo en risiko alle arbeidsgivere har. Derav oppsigelsestiden. 

 

Anonymkode: 161af...6a4

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er mer egosentrisk en deg.. så jeg hadde beklager ovenfor jobben jeg hadde og fulgt drømmen. Det er jo en risiko alle arbeidsgivere har. Derav oppsigelsestiden. 

 

Anonymkode: 161af...6a4

Ja, helt enig!

Anonymkode: 0f699...d45

[Anonym bruker]

Hva med å snakke med nåværende arbeidsgiver og høre om du kan gå raskt? Det er fremdeles forholdsvis kort tid siden deres ansettelsesrunde, kan være noen av de andre fremdeles er interessert. Da kan du kanskje slutte raskt og det ordne seg for alle. Det er verdt et forsøk...

Anonymkode: 0adba...6b6

[Gjest Antarctica]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg er mer egosentrisk en deg.. så jeg hadde beklager ovenfor jobben jeg hadde og fulgt drømmen. Det er jo en risiko alle arbeidsgivere har. Derav oppsigelsestiden. 

 

Anonymkode: 161af...6a4

Samme her.

[Anonym bruker]

4 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, helt enig!

Anonymkode: 0f699...d45

Ja, jeg burde kanskje det, men det er litt komplisert.

 De som leder prosjektet er folk jeg har jobbet med i årevis, og kjenner veldig godt. Det er satset mye penger på dette prosjektet og det er internasjonalt anerkjent. Jeg skal stå for en av de viktigste delene, og hvis jeg trekker meg ut nå, vil prosjektet delvis mislykkes. De rekker ikke å ansette noen ny person, siden det er snakk om en såpass kort periode (det har ligget mye tidkrevende planlegging bak min søknad og inntreden i prosjektet). Så det vil være et enormt svik mot de som turte å satse på meg og gi meg tilliten til å ta ansvar for dette.

 Prosjektet er veldig, veldig interessant. Jeg kjenner en stor glede over det, og føler jeg gjør noe viktig. Det er masse samhold, samarbeid, energi og entusiasme.

3. Og ikke minst: jeg står veldig fritt til å jobbe akkurat hvordan jeg vil. Råder totalt over min egen arbeidstid. Dette er litt viktig for meg nå, fordi jeg er alenemor og har en datter som strever på skolen (lærevansker), blir litt mobbet, og nå skal til å begynne på ungdomsskolen. I prosjektjobben kan jeg styre tide min, så jeg kan være der for henne når hun trenger meg.
I den andre jobben vil jeg måtte reise en del, og selvsagt jobbe mye, og til faste tider-

Men jeg føler litt sorg over å skulle si nei til jobb 1. 

Jeg vurderte å snakke med prosjektleder om evt, å kunne slutte tidligere, men egentlig er de to årene allerede litt knapt med tid til å få det til, så det blir nesten umulig å gjøre det på kortere tid.

Det vil også føles litt som et nederlag om jeg slutter nå nesten før jeg har begynt (det er 2 mnd siden jeg startet nå), fordi jeg lenge har hatt en annen type jobb her på denne arbeidsplassen, og når jeg nå endelig fikk denne typen opprykk, og alle gratulerte meg og sa at det var på tide og at jeg fortjente det osv, blir det så kjipt å bare gi seg.
 

En anne faktor er frykt: for at drømmejobben ikke er så gøy som jeg har drømt om. At det bare var tittelen jeg drømte om, mens arbeidsoppgavene blir mindre morsomme. At her er jeg er nå kjenner jeg alt og alle, også i samme bransje i Norge og Norden/Europe, mens i den andre blir alt nytt.

Er det feighet eller er det lojalitet som får meg til å si nei til den andre? Eller er det det at jeg har det best her jeg er? Det er jeg ikke sikker på....

 

 

hi

Anonymkode: b228f...47d

[Anonym bruker]

å nei, nå ble så veldig i tvil igjen.

Er jeg dum hvis jeg sier nei?

Hadde prosjektstillingen vært et hvilket som helst annet prosjekt, hadde jeg heller tatt den andre jobben og ikke brydd meg om jeg sviktet. Men jeg føler så mange avhenger av meg og at jeg svikter tilliten til folk jeg respekterer og ikke vil skuffe og ikke vil skal bli sinte på meg...

Hjelp!

 

:-(

 

 

Anonymkode: b228f...47d

[Anonym bruker]

15 minutter siden, Anonym bruker skrev:

å nei, nå ble så veldig i tvil igjen.

Er jeg dum hvis jeg sier nei?

Hadde prosjektstillingen vært et hvilket som helst annet prosjekt, hadde jeg heller tatt den andre jobben og ikke brydd meg om jeg sviktet. Men jeg føler så mange avhenger av meg og at jeg svikter tilliten til folk jeg respekterer og ikke vil skuffe og ikke vil skal bli sinte på meg...

Hjelp!

 

:-(

 

 

Anonymkode: b228f...47d

Du skriver at du har en utrolig spennede og god arbeidsdag nå med fleksibel arbeidstid. Jeg ville ha blitt i den jobben du er i, fått gode referanser og tatt det derfra. Du vet hva du har og ikke hva du får. Hadde du ikke trivdes, så ville jeg anbefalt det motsatte.

 

Anonymkode: 6296d...209

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Du skriver at du har en utrolig spennede og god arbeidsdag nå med fleksibel arbeidstid. Jeg ville ha blitt i den jobben du er i, fått gode referanser og tatt det derfra. Du vet hva du har og ikke hva du får. Hadde du ikke trivdes, så ville jeg anbefalt det motsatte.

 

Anonymkode: 6296d...209

Ja, jeg har en kjempefin arbeidsdag nå. Jeg har lenge vært lei denne arbeidsplassen (min gamle jobb på samme arbeidsplass, som jeg har permisjon fra nå), men nå når jeg har fått en ny status, merker jeg at alt er mye gøyere. Jeg regnes plutselig med igjen. Etter de to årene kan jeg enten gå tilbake til min gamle jobb, men det kan også hende det dukker opp nye muligheter. Dersom prosjektet jeg jobber med nå blir vellykket, kan det være aktuelt å opprette et slags senter innen dette feltet, og da vil prosjektlederen blir leder der, og det kan komme interessante muligheter.
Da blir jeg fortsatt værende på denne plassen der jeg føler jeg er født og oppvokst, men det er veldig mye positivt her også, så der er slett ikke sikkert gresset er grønnere på den andre siden, selv om jeg har lengtet etter det gresset og prøvd  komme ver til det i lang tid.

Og EGENTLIG er det ikke drømmejobben, men bare "søsteren" til drømmejobben. Det skulle være en måte for meg å komme inn i bransjen på, for så å gli sidelengs over til den beslektede EGENTLIGE drømmejobben. 

Men med min nye, interessant jobb, kan jeg faktisk kanskje kvalifisere meg til den på en helt annen måte, via en helt annen inngangsport....

 

Så takk til du sistemann - jeg tror jeg gjør det rette.

Anonymkode: b228f...47d

[Anonym bruker]

29 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, jeg har en kjempefin arbeidsdag nå. Jeg har lenge vært lei denne arbeidsplassen (min gamle jobb på samme arbeidsplass, som jeg har permisjon fra nå), men nå når jeg har fått en ny status, merker jeg at alt er mye gøyere. Jeg regnes plutselig med igjen. Etter de to årene kan jeg enten gå tilbake til min gamle jobb, men det kan også hende det dukker opp nye muligheter. Dersom prosjektet jeg jobber med nå blir vellykket, kan det være aktuelt å opprette et slags senter innen dette feltet, og da vil prosjektlederen blir leder der, og det kan komme interessante muligheter.
Da blir jeg fortsatt værende på denne plassen der jeg føler jeg er født og oppvokst, men det er veldig mye positivt her også, så der er slett ikke sikkert gresset er grønnere på den andre siden, selv om jeg har lengtet etter det gresset og prøvd  komme ver til det i lang tid.

Og EGENTLIG er det ikke drømmejobben, men bare "søsteren" til drømmejobben. Det skulle være en måte for meg å komme inn i bransjen på, for så å gli sidelengs over til den beslektede EGENTLIGE drømmejobben. 

Men med min nye, interessant jobb, kan jeg faktisk kanskje kvalifisere meg til den på en helt annen måte, via en helt annen inngangsport....

 

Så takk til du sistemann - jeg tror jeg gjør det rette.

Anonymkode: b228f...47d

Jeg synes du svarer godt på ditt eget spørsmål Det virker som det beste for deg er å bli værende. Og det dukker helt sikkert opp nye muligheter de neste par årene. Lykke til!

Anonymkode: 4a387...08d

[Anonym bruker]

Nå gjorde jeg det. Ringte og ga beskjed.

De var kjempehyggelige, jeg tror de hadde veldig lyst til at jeg skulle begynne, og jeg tror jeg hadde trivdes kjempegodt der.

Ble litt på gråten, faktisk. Pokker også!, at begge de jobbene skulle komme samtidg og at jobb 1 somlet så fæøt at jeg trodde jeg var ute av bildet og takket ja til jobb 2.

Jaja, nå får jeg bare satse alt på jobb 2 og alt det gode den innebærer.

 

hi

Anonymkode: b228f...47d

[Anonym bruker]

Akkurat nå, Anonym bruker skrev:

Nå gjorde jeg det. Ringte og ga beskjed.

De var kjempehyggelige, jeg tror de hadde veldig lyst til at jeg skulle begynne, og jeg tror jeg hadde trivdes kjempegodt der.

Ble litt på gråten, faktisk. Pokker også!, at begge de jobbene skulle komme samtidg og at jobb 1 somlet så fæøt at jeg trodde jeg var ute av bildet og takket ja til jobb 2.

Jaja, nå får jeg bare satse alt på jobb 2 og alt det gode den innebærer.

 

hi

Anonymkode: b228f...47d

Lykke til  

Anonymkode: 4a387...08d

[Anonym bruker]

Jeg er helt sikker på at det vil gå deg godt mtp ny jobb igjen etter disse to årene. Nyt de 😀

Anonymkode: a7269...f8d

[Mordi]

Jeg tror du gjør helt rett.

Du får jobbe med noe som er interessant og givende i to år, det er ganske lenge på en CV. Etter dette prosjektet åpner det seg helt sikkert nye muligheter for deg, og du vil enten få jobbe videre i samme gaten, eller ha en såpass bra CV og erfaring at du vil få sjansen til å få flere jobber enn det du har mulighet til per i dag. To år er som sagt ganske lenge, og det er utrolig flott av deg at du også viser lojalitet og ansvar til det prosjektet du har takket ja til. 

En annen ting, som jeg setter veldig høyt som alenemor, du har fleksibel arbeidstid og muligheten til å ta vare på barnet ditt i en krevende fase for henne. Dersom du hadde tatt den andre jobben tror jeg du ville angret faktisk bare pga dette. Det er ikke mange år man må være mamma på den måten, og du har garantert mange år igjen når datteren din er voksen til å kunne jobbe på en helt annen måte om det kreves.

Tror som sagt du gjorde helt rett, du vet heller ikke om du ville trives i den andre jobben heller, kan være at det hadde blitt en skuffelse i forhold til hva du har sett for deg.

[Jenny-penny]

Reflekterte, dyktige og arbeidsomme mennesker som deg kommer langt. Synes du viser god dømmekraft og lojalitet som garantert kommer deg og barnet ditt tilgode senere.

Håper du vil trives med valget ditt❤

[Anonym bruker]

Jeg svarte tidligere i tråden, men ut fra det du har kommet med av tilleggsinformasjon så sier jeg også nå helt klart at jeg ville blitt i den jobben du er i nå. Det er rett og slett så mange flere positive ting med å bli enn å bytte jobb, at jeg ikke ville vært i tvil. I den andre jobben måtte du ha reist en del, datteren din som sliter ville blitt mer alene, du ville fått mindre energi og tid til henne, bare det kunne slitt deg helt ut, spesielt siden datteren din sliter litt nå og trenger deg. Som Mordi skriver så tror jeg, ut fra det du fortalte om her, at du ville ha angret om du hadde tatt den andre jobben og at du kunne endt opp med å synes at den var alt annet enn drømmejobben fordi den ikke passer inn i livet ditt nå.

Ut fra det du skriver så virker det på meg som om du allerede har drømmejobben. Spennende oppgaver, givende og positivt miljø, frihet og fleksibilitet i arbeidet som i tillegg gir deg muligheten til å stille opp akkurat så mye du føler datteren din trenger.

Det er ikke alltid drømmejobben er det man har gått rundt og trodd. Da jeg utdannet meg visste jeg helt klart hva jeg absolutt overhodet IKKE skulle jobbe med, var ikke aktuelt, interesserte meg ikke, og jeg var like klar på hva som var drømmejobben ut fra div. erfaringer. Det jeg har endt opp med å jobbe med er de to tingene jeg absolutt overhodet ikke skulle jobbe med - og jeg elsker det!

Jeg tror du gjorde det riktige, Hi. Lykke til videre og lykke til til datteren din og ny skole også

Anonymkode: 0adba...6b6

[Anonym bruker]

Å, tusen takk for de nydelige, varmende svarene ❤️

De ga meg nytt mot - er mer fornøyd med avgjørelsen min nå enn tidligere i dag.

 

hi

Anonymkode: b228f...47d