Livet med sur og gretten mann. Vet ikke hvor lenge jeg holder ut.

[Anonym bruker]

Mine, dine, våre. Hans sønn er svært sjelden her. Er han her er det liv og røre og han klager aldri, står opp tidlig osv. Drar han, er mannen tilbake i samme gamle tralten. Furten, sur, hakker på meg for ingenting, blir sur for alt, svarer med enstavelsesord eller mumler så jeg ikke hører. Sitter å himler med øynene når barna har besøk. Han har aldri stått opp med barnet vårt. Sover alltid 2 timer lenger enn meg, uansett dag. Kan komme ned etter 10 timers søvn og være potte sur. Sette seg foran TV og bli irritert for at minstemann forsøker å leke med ham, null tålmodighet. 

 

jeg er så sliten. Det værker i kroppen, jeg skjelver og har gått ned mange kilo, spør jeg om hjelp og avlastning blåser han av det. Jeg gjør alt. Han tråkker ut av klærne sine og lar dem ligge til de blir plukket opp. 

 

Jeg tør nesten ikke ta opp ting for det kan svartne for ham for den minste ting og han skjeller meg ut etter noter. Er aldri fysisk, men angriper meg på det verst tenkelige psykisk. Gråter jeg viser han null empati. Har han skjelt meg ut og jeg en sjelden gang forsvarer meg og snakker tilbake får jeg beskjed om at jeg er psykisk ustabil og at han ikke vet om han kan være sammen med en som er i psykisk ubalanse. Han har aldri sagt unnskyld.

 

Han var i starten svært glad i sex, må virker det som om han bruker det som et maktmiddel. Nekter å ligge med meg hvis ting har vært dårlig. Kan bli rasende hvis jeg prøver meg og blir lei meg for at han ikke vil. Jeg blir jo det! Går det mange uker mellom hver gang, vil man jo gjerne og det er tungt å bli avvist.

Nå har det etterhvert kommet dit at jeg ikke kan bry meg om disse tingene lenger. Bruker all energien jeg har igjen på barna. Dette har resultert i at jeg ikke orker å snakke så mye med han, holder meg i bakgrunnen, finner på mitt, mens han holder på med sitt. Det er trist, men jeg må gjøre det for å overleve i dette huset. Jeg misliker han mer og mer, føler faktisk en slags avsky.

Uff, er bare lei. Takk for at du leste.

Anonymkode: 1990c...0f7

[Anonym bruker]

Har ikke annet enn å si at dette må du ikke finner deg i. Livet er kort, veldig kort. Ikke bruk tiden og livet ditt på dette. Kom deg videre. Du fortjener langt bedre. 

Anonymkode: 11c00...4ca

[TinaK 1990]

Kjære vene...dette er da ikke et liv verdig? Jeg ville aldri hatt det sånn. Kom deg ut....lev livet.

[Anonym bruker]

Huff, dette hørtes ikke noe koselig ut. Kom deg bort fran han og finn deg en mann som fortjener deg! 

Anonymkode: 8fa82...553

[Anonym bruker]

Dette forholdet er ikke verdt å leve i. Avslutt det, få deg et eget hjem, et eget liv og jeg er sikker på at du får det mye bedre. Been there, done that...

Lykke til!

Anonymkode: 7ae39...7c1

[Anonym bruker]

Du bør få tatt opp et par episoder der han skjeller deg ut. Greit å ha i tilfelle han prøver på noe NÅR (ikke hvis) du går. 

Du kan ikke leve med denne mannen. Det er skadelig både for deg og barna dine.

Anonymkode: 940fc...ea1

[Snella1]

Får helt vondt inni meg av deg. Denne mannen er ikke god, han er ikke i nærheten av å være verdig å få være sammen med deg. Du fortjener så mye bedre! Barna også! 

Flytt for deg selv, det eneste du da blir å angre på, er at du ikke gjorde det tidligere.

Du har muligheten til et annet liv, et liv uten tyranni! 

Lykke til ❤️

[Anonym bruker]

Dra! 

Anonymkode: 222bc...bd1

[Anonym bruker]

Hver eneste dag du står i dette, viser du barna dine at dette er ok. Det er greit at menn behandler partneren sin sånn, og at damer setter sin verdi så lavt. Du fortjener ikke å ha det sånn, TS, og heller ikke barna dine. Det aner meg at du ikke helt tror på det første, men klarer du å mobilisere nok krefter til å stå opp for barna dine? Være den kraften og det forbildet de så inderlig trenger? Litt etter litt blir personligheten deres endret når de lever i et så fiendtlig hjemmemiljø. Håper du klarer å ta både dem og deg selv ut av denne situasjonen, det er dere verdt alle sammen!

Anonymkode: 0b856...748

[Anonym bruker]

Men hvorfor blir du? 

Anonymkode: 5bf30...78c

[Anonym bruker]

Du velger å leve med en mann som mishandler deg psykisk. Og du velger å la barna dine leve i et hjem med psykisk mishandling/vold. DU velger det!

Og DU kan velge å ikke leve slik.

Om ikke for din egen skyld, så plikter du for dine barns skyld å ikke bo sammen med en mishandler!

Anonymkode: aa929...210

[Anonym bruker]

Dette må du bare ikke finne deg i, mannen din gjør det du tillater han å gjøre, det nytter tydeligvis ikke å ta ting opp med han og da er det bare å pakke og komme seg vekk. 

Alternativt, kan du jo få deg en time på familievernkontoret, få helsesøster eller fastlege til å henvise deg, evt så kan du ta kontakt selv. Siden det er barn  med i bildet, så får du nok raskt time. Begynn først alene sånn at du får forklart problemet , så  tar du mannen din  med deg, forlang at han skal være med hvis han vil redde forholdet. Blir du boende med han , så vil ungene dine en dag kopiere oppførselen til sin far, og da blir ting med ett enda verre ..

Gå mens du kan, evt søk hjelp. Du fortjener å være lykkelig, det gjør barna dine også  

Anonymkode: 97bfa...6cb

[Anonym bruker]

kom deg vekk. finn deg en ny mann. det gjorde jeg. fannt meg enn mann som elska meg for den jeg er og vi er toppers ilag. med mine, dine og våres barn. her er det han som står opp😋 og behandler alle likt. hadde det slik som deg i mange år. 

Anonymkode: 016a5...a37