Dere med barn med Aspergers?

[Anonym bruker]

Jeg har alltid lurt på en ting. Min manns bror har Aspergers. Det ble aldri gjort noe med han i barndommen og han og potensialet hans har visnet helt bort. Utrolig intelligent mann som har vert uføretrygdet hele livet. For meg og min mann helt uforståelig hvorfor. Han kunne uten tvil hatt en jobb og ett liv å gå til. Så dere som har barn med Aspergers har dere gjort noe eller sørget for at deres barn blir ivaretatt og utvikler seg i riktig retning? Eller har dere på en måte overlatt dette til det offentlige og at det går som det går? Dette er ikke ment negativt! Har selv en sønn som jeg kan mistenke noe slikt på men han er for ung til utredning. Men vet at jeg vill prøve alt i min makt å få han til å bli en suksessfull voksen. 

 

Anonymkode: d1607...fa6

[Anonym bruker]

Da din manns bror var liten så «fantes» nok ikke asperger. Så de foreldrene har nok vært ganske så rådville. 

Jeg selv håper at barnet mitt klarer seg som voksen, men jeg vet at sjansene er litt små. Han trenger en trygg, rolig og stabil arbeidsplass. Men det er veldig sammensatt med autisme. Evnene er der, men de blir så fort overstimulert. Jeg er medlem av et forum for foreldre til barn med autisme og asperger, og det er virkelig mange som faller helt ut av skolen. Den blir for uforutsigbart og det blir stilt for høye krav. Mitt barn er på skolen ca 8 timer i uka. Det sier seg selv at det blir vanskelig å få en formell utdannelse etter hvert. Jeg skulle gjerne undervist han hjemme, men fra han var liten har lekser vært grusomt og det er fortsatt så og si umulig for meg å få ham til å gjøre skolearbeid sammen med meg. Dessuten er det jo en grunn til at han ikke er på skolen, og det er at han er sliten og utbrent. Noe jeg også er. Så jeg vet ikke, man kan kanskje si at jeg lar det gå som det går. Men på en annen side kjemper vi foreldre en kamp hver eneste dag. Det er ikke lett å være forelder til et aspergerbarn, ikke hva min erfaring er, eller hva jeg leser på forumet. Så det er ganske enkelt sammensatt, og ikke slik at man direkte velger det ene eller det andre. 

Anonymkode: 89003...4ff

[Anonym bruker]

46 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Da din manns bror var liten så «fantes» nok ikke asperger. Så de foreldrene har nok vært ganske så rådville. 

Jeg selv håper at barnet mitt klarer seg som voksen, men jeg vet at sjansene er litt små. Han trenger en trygg, rolig og stabil arbeidsplass. Men det er veldig sammensatt med autisme. Evnene er der, men de blir så fort overstimulert. Jeg er medlem av et forum for foreldre til barn med autisme og asperger, og det er virkelig mange som faller helt ut av skolen. Den blir for uforutsigbart og det blir stilt for høye krav. Mitt barn er på skolen ca 8 timer i uka. Det sier seg selv at det blir vanskelig å få en formell utdannelse etter hvert. Jeg skulle gjerne undervist han hjemme, men fra han var liten har lekser vært grusomt og det er fortsatt så og si umulig for meg å få ham til å gjøre skolearbeid sammen med meg. Dessuten er det jo en grunn til at han ikke er på skolen, og det er at han er sliten og utbrent. Noe jeg også er. Så jeg vet ikke, man kan kanskje si at jeg lar det gå som det går. Men på en annen side kjemper vi foreldre en kamp hver eneste dag. Det er ikke lett å være forelder til et aspergerbarn, ikke hva min erfaring er, eller hva jeg leser på forumet. Så det er ganske enkelt sammensatt, og ikke slik at man direkte velger det ene eller det andre. 

Anonymkode: 89003...4ff

Kan jeg spørre hvilket forum det er? Det er et barn i nær familie med mistenkt aspergers, det er evt i relativt mild grad, men barnet klarer hverken skole eller sosialt samvær og det er blitt så ille at det går utover hele familien. Hadde derfor vært interessant å lese om andres erfaringer. 

Anonymkode: b6a76...805

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Da din manns bror var liten så «fantes» nok ikke asperger. Så de foreldrene har nok vært ganske så rådville. 

Jeg selv håper at barnet mitt klarer seg som voksen, men jeg vet at sjansene er litt små. Han trenger en trygg, rolig og stabil arbeidsplass. Men det er veldig sammensatt med autisme. Evnene er der, men de blir så fort overstimulert. Jeg er medlem av et forum for foreldre til barn med autisme og asperger, og det er virkelig mange som faller helt ut av skolen. Den blir for uforutsigbart og det blir stilt for høye krav. Mitt barn er på skolen ca 8 timer i uka. Det sier seg selv at det blir vanskelig å få en formell utdannelse etter hvert. Jeg skulle gjerne undervist han hjemme, men fra han var liten har lekser vært grusomt og det er fortsatt så og si umulig for meg å få ham til å gjøre skolearbeid sammen med meg. Dessuten er det jo en grunn til at han ikke er på skolen, og det er at han er sliten og utbrent. Noe jeg også er. Så jeg vet ikke, man kan kanskje si at jeg lar det gå som det går. Men på en annen side kjemper vi foreldre en kamp hver eneste dag. Det er ikke lett å være forelder til et aspergerbarn, ikke hva min erfaring er, eller hva jeg leser på forumet. Så det er ganske enkelt sammensatt, og ikke slik at man direkte velger det ene eller det andre. 

Anonymkode: 89003...4ff

Tusen takk for svar. Hans Aspergers ble oppdaget av lærerne på ungdomsskolen. Da han ble mobbet for å være "annerledes". Men nav hadde det ikke på listen den gangen så han måtte ut å jobbe litt etter ungdomsskolen. Som jeg vet gikk han aldri på VGS. Med en gang nav fikk Aspergers på sin liste fikk han automatisk uføretrygd. Som nå er mellom 10-15 år siden. Han er dog ikke så utsatt og har en mild form av det. Det eneste du legger merke til er at hans sosiale kompetanse ikke er helt som alle andres. Men han er så utrolig smart at jeg blir lei meg for at han lever livet såpass isolert, ensomt og aleine:(

Anonymkode: d1607...fa6

[Anonym bruker]

Jeg har også en bror med asperger, og har tendenser selv, men både jeg og broren min fungerer ganske fint. Jeg er jo tilnærmet normal, mens han er mer typisk: skjønner ikke humor, tar ting bokstavelig, sliter med å gjøre nye ting når han ikke har blitt vist hva han skal gjøre, får hangups på enkelte ting og sånt. Han er i full jobb som tømrer han, skikkelig arbeidsjern som i tillegg er flink i matte. Har aldri vært noe problem, han trenger bare et par dager ekstra på opplæring hvis det er noe nytt. 

Anonymkode: f8db1...0c0

[Anonym bruker]

2 timer siden, Anonym bruker skrev:

Kan jeg spørre hvilket forum det er? Det er et barn i nær familie med mistenkt aspergers, det er evt i relativt mild grad, men barnet klarer hverken skole eller sosialt samvær og det er blitt så ille at det går utover hele familien. Hadde derfor vært interessant å lese om andres erfaringer. 

Anonymkode: b6a76...805

Jeg skrev forum, men det er en side på fb. Man må ha diagnose på barnet for å få tilgang og må bli lagt til av noen. 

Anonymkode: 89003...4ff

[Anonym bruker]

er da mange sider på facebook om Asperger der en ikke trenger å ha fått diagnosen for å bli medlem.

Anonymkode: 2a7bd...072

[Anonym bruker]

38 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Jeg skrev forum, men det er en side på fb. Man må ha diagnose på barnet for å få tilgang og må bli lagt til av noen. 

Anonymkode: 89003...4ff

Ok, takk! Men da er det uansett ikke fullt så interessant. 

Anonymkode: b6a76...805

[Anonym bruker]

Min gutt på 11 fikk diagnosen for 2-3 år siden, men han har blitt fulgt opp av PPT siden han var 3 pga språkvansker. Så da han startet skolen var fulltidsassistent på plass fra dag 1 - og læreren følger veldig godt opp. 

Jeg har realistiske forventninger til hans voksenliv, han har evner - og er ikke en "tung" Asperger. 
Men skole er vanskelig. Motivasjonen er lav - skjønner hva man skal med alt sammen, for han skal jo bli youtuber 

Jeg håper å få ham gjennom videregående, men vi kommer til å måtte få god veiledning før vi kommer dit. 

 

Anonymkode: 35b97...36a

[Anonym bruker]

Har en gutt på 17 med Asperger. Fikk diagnosen i 4 klasse, men har hatt store sosiale problemer siden barnehagen. 

Han er utrolig kvikk og klarer seg veldig godt faglig på skolen, men han fungerer svært dårlig sosialt. Mye utagering, sosial angst og forstår ikke sosiale koder. 

Årene oppigjennom har vært tøffe, han har hatt 100 % assistent og spes.ped siden han begynte skolen. På ungdomsskolen gjorde vi noen grep og kuttet ut noen fag, selv om han har gode karakterer. Dette for at han skulle klare skolen. 

Nå er han begynt på videregående. Går på en tilrettelagt avdeling, men får karakterer. Han skal bruke 5 år på videregående. 

Han stortrives på skolen for første gang, og får veldig gode karakterer. Likevel ser jeg han aldri for meg i ordinær arbeid. Til det fungerer han for dårlig sosialt. Men ut i arbeid kommer han garantert, men det vil bli en eller annen form for tilrettelagt arbeid. 

Gutten vår er nok en "dårlig" fungerende Asperger. Han er i avlastningsbolig flere døgn i mnd., og kommer til å trenge et tilrettelagt botilbud når han flytter hjemmefra. 

Anonymkode: b51be...ac0