Mannen misforstår meg alltid. Kan det være noe galt med ham?

[Anonym bruker]

Mannen min misforstår meg alltid når jeg prøver å ta noe opp med ham. Han har alltid vært sånn, men i begynnelsen av forholdet hadde vi ikke så mange slike situasjoner, og når det skjedde tenkte jeg at det antakelig var jeg som hadde lagt saken frem på feil måte. Nettopp derfor har jeg blitt veldig nøye med måten jeg sier noe på - men han misforstår likevel. Det er som om hjernen hans lager seg en versjon, og ingen ting jeg sier kan forandre på det. For eksempel prøvde jeg å ta opp med ham at det er problematisk at jeg aldri vet når han skal stå opp i helgene. Jeg vet at han er sliten når helga kommer, og jeg unner ham å få sove ut. Men tidspunktet han står opp kan variere med 4-5 timer, og det gjør det vanskelig å planlegge helger. Jeg tok det altså opp, sa at jeg forstår at han har behov for å sove ut, men at det hadde vært fint om vi på forhånd kunne avtale et tidspunkt for når han senest skal stå opp, slik at vi kan planlegge helgen. Passet på å være veldig rolig da jeg sa det. Likevel ble han lynforbannet, og beskyldte meg for ikke å respektere at han har en krevende jobb og ikke unne ham søvn. Selv om jeg altså poengterte at det ikke var tilfellet. En annen gang hadde han planlagt en guttetur på en dag da vi hadde planlagt en helg til et spesielt sted med barna (han hadde glemt det). Jeg minnet ham på det, og sa at han selvsagt kan dra på guttetur, men at vi allerede hadde planer for akkurat den helgen. Da begynte han å beskylde meg for å ville at han skulle tilbringe all tid med familien, og ikke ønsket at han skulle være med venner. Dette ble to eksempler med familie, men det er mye annet også. En gang prøvde jeg forsiktig å fortelle ham at han nok burde være litt mer nøye med hygienen, fordi han ofte begynte å lukte svette i løpet av dagen. Han ble sint, og hans referat av samtalen var at jeg kom inn i rommet og skrek "Du stinker!"

 

Jeg blir veldig, veldig sliten av å stadig bli misforstått. Prøver stadig å være tydeligere og roligere, men det er som sagt som om hjernen hans bare lager seg en versjon som han tror på, og som jeg ikke klarer å endre. Jeg tror altså ikke han gjør dette med vilje, det er slik han oppfatter alt som kan minne om kritikk. Jeg lurer alvorlig på om det kan være noe galt med ham? En slags forstyrrelse som gjør at han oppfatter alternative ting? Noen som har opplevd liknende? (Og det er faktisk ikke noe galt med måten jeg snakker på. Har til og med opplevd dette med en terapeut til stede, der han mente at jeg haket på ham og terapeuten sa at han ikke hørte noe hakking, bare et forsøk på å forklare noe.)

Anonymkode: db27c...901

[Anonym bruker]

Ta han med til familievernkontoret, hadde aldri giddet å måtte gå på glass og behandle en voksen mann som en hormonell tenåring

Anonymkode: 09fdc...ead

[Anonym bruker]

Det kan ærlig talt høres ut som han er litt "skadet" ja, at han ikke klarer motta kritikk eller noe som kan minne om kritikk uten å ta helt av i selvforsvar.

Søsteren min er sånn, hun har en hel haug med psykiske problemer, men det er visst en personlighetsforstyrrelse som gjør henne nå "nærtagen".

Uansett må jo mannen din jobbe med dette da, det blir helt umulig for deg å forholde deg til dette. Du skal bo sammen med han og dele hverdagen din med han, da må du kunne komme med innspill og forslag til endringer når noe ikke fungerer for deg uten at han skal fly i flint.

Anonymkode: 8ae49...655

[Anonym bruker]

Ikke en gang min hormonelle tenåring oppfører seg så dårlig. Ta en periode der du driter i han i helgene, klager han så eksploderer du og sier klart fra: Jeg har forsøkt å snakke med deg om det men ble anklaget for å ikke respektere din krevende jobb. 

Anonymkode: 520c1...2e9

[MerraSomGår]

Høres ut som han er himla nærtagende og tar alt som kritikk. 

Min søster er litt lik men ikke så ekstrem i reaksjonen. Eller den er kanskje like emosjonell men hun er veldig introvert så hun tar det innover seg mens din mann tar det visst utover. Jeg pleier å unnskylde min søster med at hun ble mobbet som barn. Mye tyder på at da blir man svært nærtagende som voksen. 

[Superdolly]

Jeg tenker at han er en nærtagende hissigpropp, og jeg hadde aldri giddet å gå på nåler for ham. Så jeg hadde hevet stemmen og kjeftet tilbake og fortalt at han fikk jaggu se til å høre på det folk faktisk sier til ham og så fikk han ta seg sammen og oppføre seg som folk. 

Jeg gidder ikke å tilbringe spesielt mye tid sammen med folk som er så nærtagende at jeg må veie mine ord på gullvekt og justere stemmen til den aller mykeste silkestemmen og likevel ikke kunne ta opp noe som er vanskelig, så jeg hadde dratt fyren med til familievernkontoret og fortalt ham at nå fikk han en siste sjanse til å øve på kommunikasjon.

[Anonym bruker]

58 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Mannen min misforstår meg alltid når jeg prøver å ta noe opp med ham. Han har alltid vært sånn, men i begynnelsen av forholdet hadde vi ikke så mange slike situasjoner, og når det skjedde tenkte jeg at det antakelig var jeg som hadde lagt saken frem på feil måte. Nettopp derfor har jeg blitt veldig nøye med måten jeg sier noe på - men han misforstår likevel. Det er som om hjernen hans lager seg en versjon, og ingen ting jeg sier kan forandre på det. For eksempel prøvde jeg å ta opp med ham at det er problematisk at jeg aldri vet når han skal stå opp i helgene. Jeg vet at han er sliten når helga kommer, og jeg unner ham å få sove ut. Men tidspunktet han står opp kan variere med 4-5 timer, og det gjør det vanskelig å planlegge helger. Jeg tok det altså opp, sa at jeg forstår at han har behov for å sove ut, men at det hadde vært fint om vi på forhånd kunne avtale et tidspunkt for når han senest skal stå opp, slik at vi kan planlegge helgen. Passet på å være veldig rolig da jeg sa det. Likevel ble han lynforbannet, og beskyldte meg for ikke å respektere at han har en krevende jobb og ikke unne ham søvn. Selv om jeg altså poengterte at det ikke var tilfellet. En annen gang hadde han planlagt en guttetur på en dag da vi hadde planlagt en helg til et spesielt sted med barna (han hadde glemt det). Jeg minnet ham på det, og sa at han selvsagt kan dra på guttetur, men at vi allerede hadde planer for akkurat den helgen. Da begynte han å beskylde meg for å ville at han skulle tilbringe all tid med familien, og ikke ønsket at han skulle være med venner. Dette ble to eksempler med familie, men det er mye annet også. En gang prøvde jeg forsiktig å fortelle ham at han nok burde være litt mer nøye med hygienen, fordi han ofte begynte å lukte svette i løpet av dagen. Han ble sint, og hans referat av samtalen var at jeg kom inn i rommet og skrek "Du stinker!"

 

Jeg blir veldig, veldig sliten av å stadig bli misforstått. Prøver stadig å være tydeligere og roligere, men det er som sagt som om hjernen hans bare lager seg en versjon som han tror på, og som jeg ikke klarer å endre. Jeg tror altså ikke han gjør dette med vilje, det er slik han oppfatter alt som kan minne om kritikk. Jeg lurer alvorlig på om det kan være noe galt med ham? En slags forstyrrelse som gjør at han oppfatter alternative ting? Noen som har opplevd liknende? (Og det er faktisk ikke noe galt med måten jeg snakker på. Har til og med opplevd dette med en terapeut til stede, der han mente at jeg haket på ham og terapeuten sa at han ikke hørte noe hakking, bare et forsøk på å forklare noe.)

Anonymkode: db27c...901

Min er også sånn. Alt blir i hodet hans formet om til graverende kritikk av ham, og alle pigger kommer ut,

Anonymkode: a08ac...ecd

[Anonym bruker]

16 minutter siden, Superdolly skrev:

Jeg tenker at han er en nærtagende hissigpropp, og jeg hadde aldri giddet å gå på nåler for ham. Så jeg hadde hevet stemmen og kjeftet tilbake og fortalt at han fikk jaggu se til å høre på det folk faktisk sier til ham og så fikk han ta seg sammen og oppføre seg som folk. 

Jeg gidder ikke å tilbringe spesielt mye tid sammen med folk som er så nærtagende at jeg må veie mine ord på gullvekt og justere stemmen til den aller mykeste silkestemmen og likevel ikke kunne ta opp noe som er vanskelig, så jeg hadde dratt fyren med til familievernkontoret og fortalt ham at nå fikk han en siste sjanse til å øve på kommunikasjon.

Dette!

Anonymkode: 09fdc...ead

[Anonym bruker]

Han er jo gæren. Eller feiler noe seriøst. At du minner ham på en dobbeltbooking av en helg er jo grunnlag for at HAN selv skal si unnskyld og rette opp i det; det gir ikke grunnlag for at han skal føle seg urettferdig behandlet! 

Anonymkode: e80d9...a24

[Anonym bruker]

Narsissist eller psykopat. Hvordan er han ellers, hvis du blir lei deg f eks? Hvordan er han med barna, fort utålmodig?

Anonymkode: 64b36...3f2

[Anonym bruker]

Som å lese om min eks... Her var det litt mer også,  men skal ikke gå inn på det siden jeg ikke ønsker å spore av tråden til HI. Jeg har tenkt på aspekter,  selv om han ikke er utredet eller noe,  men det tør jeg aldri å si høyt😨 Samarbeid ift barna krever sitt, for å si det sånn, og siden han behandler  dem på samme måte ønsker de helst ikke å reise dit lenger😕 Det er jo selvfølgelig sabotasje og veldig urettferdig. .

Anonymkode: 0db83...8ba

[Anonym bruker]

Asperger, ikke aspekter. .. ( meg over her)

Anonymkode: 0db83...8ba

[Anonym bruker]

Han der er ikke helt god. Måten han reagerer på bekrefter jo det. 

Anonymkode: 4bdf0...b28

[Anonym bruker]

Hva var det dere hadde planlagt den helgen han hadde dobbeltbooket da?

Anonymkode: ab96b...6e0

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hva var det dere hadde planlagt den helgen han hadde dobbeltbooket da?

Anonymkode: ab96b...6e0

Hva de hadde planlagt spiller ingen rolle - HI sa jo til mannen at han gjerne måtte dra med kompisene. Men det ville vært unaturlig om hun ikke skulle nevne de opprinnelige planene de hadde for ham. At han ble rasende fordi hun nevnte det, det er det ingen normalitet i.

Hi, du skriver at han også har vist disse misforståelsene med temperamentsutbrudd også når dere har vært hos terapeut. Da vil jeg tro at dere har vært til parterapi? Slik du beskriver ham så tviler jeg på om han er villig til å la seg utrede for ev. diagnose. Jeg tror jeg ville forsøkt parterapi en gang til, og skjærer det seg så ville jeg tatt noen timer alene med samme terapeut etterpå. Og jeg hadde nok ikke orket å leve med en mann som er så urimelig :/

Anonymkode: 14243...d93

[Anonym bruker]

28 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hva var det dere hadde planlagt den helgen han hadde dobbeltbooket da?

Anonymkode: ab96b...6e0

Noe som innebar at vi allerede hadde betalt for overnatting - og ikke minst at barna gledet seg.

HI

Anonymkode: db27c...901

[Anonym bruker]

Det begynner å bli rimelig mange innlegg her om den "narsissistiske" mannen din og alt du synes er galt med ham...

Anonymkode: 5bda3...859

[Mostly Harmless]

4 timer siden, Anonym bruker skrev:

Noe som innebar at vi allerede hadde betalt for overnatting - og ikke minst at barna gledet seg.

HI

Anonymkode: db27c...901

Det sier noe om hvor mye oppførselen hans plager deg, at du sa han likevel bare kunne dra på guttetur. Hvis min mann hadde dobbeltbooket, hadde jeg tatt det som en selvfølge at han droppet gutteturen dersom vi hadde avtalt noe forpliktende først. Men min mann klikker ikke i vinkel over å bli gjort oppmerksom på egen tabbe. Han tåler til og med at jeg sier han lukter hest...

Jeg tror dere trenger hjelp, for slik stemning i hjemmet er ikke bra for verken deg eller barna.

Endret 4. mai 2017 av Mostly Harmless

[Anonym bruker]

Jeg er tydeligvis den eneste,  men jeg synes det høres ut som om du behandler ham som et barn, og du høres innmari masete ut.

Anonymkode: 90d03...cd6

[Anonym bruker]

16 timer siden, Anonym bruker skrev:

Narsissist eller psykopat. Hvordan er han ellers, hvis du blir lei deg f eks? Hvordan er han med barna, fort utålmodig?

Anonymkode: 64b36...3f2

Jeg tenker heller utbrent, eller paranoid...

Anonymkode: e80d9...a24

[Anonym bruker]

13 timer siden, Anonym bruker skrev:

Noe som innebar at vi allerede hadde betalt for overnatting - og ikke minst at barna gledet seg.

HI

Anonymkode: db27c...901

Da skjønner jeg at du ble både sur og skuffa. Ikke ok fra mannens side. 

Anonymkode: ab96b...6e0

[Anonym bruker]

Det skjer titt og ofte at mannen sier ting til meg jeg ikke vil høre ( snakk om boliglånet, at vi må klippe plenen, at dette jeg gjør irriterer han, at minsten spydde i dag), og jeg gjør det samme til han. Ikke alt har vi lyst til å høre, men guess what? Det handler om å være voksen og håndtere ting på en voksen måte!

 

Hadde aldri giddet å bruke pusestemme og hååååpe ikke mannen blir fly forbanna fordi du ber han pent om at vær så snill, ikke ta det som kritikk men kunne du av og til legge sokkene i vasken istedenfor gulvet, men det går fint altså, det hadde gjort meg glad men ikke stress, jeg vet jo du har en krevende jobb...

Anonymkode: 09fdc...ead

[Anonym bruker]

Han er barnslig og sur og går rett i forsvar når han føler seg angrepet. Og han tar alle innspill fra deg som går på tvers av hans ønsker som angrep. Kjenner det veldig godt igjen fra min mann, bortsett fra at han blir sur istedenfor forbanna. Er SÅ lei av sure mannfolk, det er så utrolig umodent og lite konstruktivt. Hva med å ha litt selvinnsikt, og å tåle å se at alt det man gjør og sier ikke er perfekt - uten at det er krise. Hvis ikke partneren din synes du er perfekt på alle måter, så faller verdenen din i grus, liksom?

Men i tillegg til det synes jeg ut fra det du forteller at mannen din høres ut som en stor egoist. Er det bare han som får sove ut i helgene? Og forventer han at det er greit at han sover så lenge han vil, uten noen tanke for resten av familiens planer for resten av dagen? Og booke guttetur når dere har planlagt familiehelg? Hadde han nå reagert med "å, det hadde jeg glemt. Sorry, skal selvfølgelig si til de andre at jeg ikke kan bli med". Men å bli sur på deg fordi du gjør han oppmerksom på det? Han har tydeligvis seg og sitt som første prioritet, særdeles usympatisk av en ektemann og familiefar. 

Hadde definitivt ikke fortsatt å puseprate til han, men satt ned foten og satt krav. Om han eksploderer er det hans problem, og det hadde jeg ikke blitt stående og hørt på. Hadde heller ikke ønsket å bli i situasjonen hvis han ikke viste noen tegn på å ville endre seg. Men det må nok begynne med at du blir tøffere og begynner å stille krav.

 

Anonymkode: adfce...9ff