Hvordan fordele husjobbene når man jobber forskjellig?

[Anonym bruker]

På 1.5.2017 den 18.09, Anonym bruker skrev:

Hi

HI

Det er vel derfor jeg sliter her. Jeg legger ut om det som ikke funker, han har selvfølgelig mange gode sider også. Han ER ikke evneveik for å si det sånn. Men tafatt, slapp, uten initiativ - det er han. Jeg tror han synes han gir nok her i livet ved å jonglere med å ha barna sine litt her og litt der, og gå på en jobb som "sliter på han" pga jobbtidene. Men samtidig vil han ikke bytte jobb, jeg tror han er redd for hva han kan ende opp med og synes forsåvidt at tryggheten av å ha en jobb er viktig slik at han kan få betalt bidrag til barna sine.

Jeg tror han er ansvarsfull på en måte, men samtidig skjønner han ikke alt som må gjøres i et hjem og hvorfor det er viktig. Tror han glatt gikk flere uker uten å vaske hjemme hos seg selv når han bodde alene (jeg visste ikke det da, men det er det jeg får inntrykk av når vi nå snakker om det).

Jeg ser det er daukjørt allerede, men for egen del har jeg følt det riktig å diskutere det fullt ut her inne slik at jeg er sikker på at det ikke ER jeg som er kjempevanskelig. 

Men når alt kommer til alt så tror jeg dessverre at det var én av grunnene til at han ville flytte inn her, fordi da slapp han å tenke på alt som kommer i tillegg til jobb og barn, altså alt som har med husarbeid, matinnkjøp og matlagning. Men å få han til å innrømme det er noe helt annet. Det er derfor det er så vanskelig å snakke om, fordi han alltid har unnskyldningene klare.

Anonymkode: c79f4...63f

Da må du få han til å finne ut av hva han vil med livet sitt. Bor du i en større by? Kan du sende han til en coach? Rett og slett. Det høres midt i blinken ut for han, som trenger å få noen mål og få klarhet i hva han egentlig vil her i livet.

Anonymkode: e4004...dc7

[Anonym bruker]

Jeg misunner av og til tankemåten til menn....nesten som katter: så lenge alt blir servert for dem så trenger de ikke å gjøre noe, de fleste tåler litt rot også får de ikke dårlig samvittighet. Du må ikke forvente at ting blir gjort nøyaktig som du ønsker det, og hadde han gått å pirket på deg om at det var støv på tv-en hadde vi gitt han tilnavnet: psykopat.  

Dere trenger et familieråd: Både mann og barn kan hjelpe til hjemme. 19-åringer lager middag 2 dager i uken, 11 og 13 åringen ordner frokost i helgene. Mannen lager middag 2 dager i uken og du resten. De som ikke deltar får heller ikke lommepenger. Alle må grov sortere klær som skal vaskes og legge de på rett sted, om ikke så blir ikke klørne vasket (her må du ikke gå rundt å plukke da) Du MÅ bli flinkere til å gi slipp på ansvaret og ikke bare rydde opp. Alle har en fredag med støvsuging, dermed blir det mindre enn 12 ganger på hver med støvsuging i året. Alle er med og rydder etter middag.
Handel: Prøv med storhandel 1-2 ganger i uken hvor begge dere drar sammen.  

Og ikke si at barna ikke kan for det gjør de bare de får lov og skjønner de må. Min sønn på 15 år lager nå middag 2-3 ganger i uken helt fra bunnen av samt vasker opp etterpå, for dette får han 100 kr per middag. 

Anonymkode: 2f52a...c15

[Den perfekte mor, påan igjen]

Jeg har ikke lest alle innleggene, så det er mulig det jeg sier har blitt sagt før. Men du skriver at du har ansvar for tre barn på 11,13 og 19. Den eldste er pr definisjon ikke et barn. Bor vedkommende hjemme bør hn bidra oppimot like mye som dere andre voksne som bor der når det gjelder husarbeid. 

 

Barna er på skolen på dagtid, og trenger derfor ikke noe oppfølging da. Du sier du setter av en halv dag til husarbeid og jeg regner med du jobber andre halvparten? Kan det være med hensiktsmessig å jobbe fulle dager og ikke sette av tid til så mye husarbeid hver dag? Annenhver dag f.eks? 

 

Så tenker jeg at når man er flere som skal være sammen om et (husarbeids)ansvar, er ansvarsfordeling fint. Hva må gjøres og hvor ofte må det gjøres? Her må dere sette dere sammen og planlegge og fordele. Skriv lister og heng opp, slik at alle vet hva som blir forventet av de. Når det gjelder standarden på husarbeidet er det ikke noe automatikk i at din mening er fasiten. En enkel rutineendring kan også ha fin innvirkning på mengde husarbeid, f.eks at alle er nøye med å ta av seg på bena i yttergangen. 

Når det gjelder tidspunkt for husarbeidet er det kun du som har mulighet til å velge tidspunkter fra hele dagen, de andre er låst til skole og jobb. oppgavene som skal fordeles må derfor komme med et fornuftig tidsperspektiv. Noen oppgaver må ha ca klokkeslett, noen må ha som mål å bli gjort i løpet av dagen, mens noen kan ha et ukentlig perspektiv. Mannen din kan ha ansvar for middagen på spesifikke dager, og du og/eller barna de andre. 

 

Om du ikke vil vike på din formening av hvordan hygienen på baderommet skal ivaretas er det lett å gjøre noe med, da er badet ditt ansvar. Der finnes en minimumsstandard som er det familien kan bli enige om, og om du mener det ikke er godt nok, vasker du selv etter din egen høyere standard. 

 

Når dere først har blitt enige om standard kan ikke du gå og mase og klage på at de andre ikke gjør sine oppgaver slik som du hadde sett for deg. Alle liker ros, og ved å gi mestring tåler man bedre kritikk også. Det handler ikke om at man ikke skal kunne bidra uten å få skryt, men å bli sett og at det blir lagt merke til at man bidrar. Ved å gi oppriktig, beskrivende ros på det du synes er bra, som er helt innenfor din standard, vil akkurat det bli noe som blir videreført.