Starte utdanning som voksen, med 3 barn, hus og det som hører med.

[Anonym bruker]

Og alle reaksjonene er stort sett "oi, det blir tøft". Blir det virkelig så tøft?

Jeg har sagt opp jobben og skal nå først ta opp generell studiekompetanse på ett år. Så 3 år på høyskole. 

Nå er det min tur. I 10 år har jeg satt mann og barn foran meg, prioritert å ha barna lenge hjemme og latt han jobbe og fullføre utdanning. Jeg er lei av å være i permisjon og grue meg til å gå tilbake til jobben min. Lei av å jobbe turnus. Hushjelp på dagtid og borte på kveldstid. 

Så nå har jeg søkt meg inn til høsten, tvinger far ut i pappaperm, fått barnehageplass fra yngste er 11 mnd stakkar.  Kjenner veldig på at jeg ikke gir henne det jeg ga de to første. Men nr 2 var veldig klar for bhg ved ettårsalder. Så jeg håper hun her blir det også. 

Men nå er det min tur. Fullføre noe jeg burde fullført for 10 år siden. Investere i fremtiden. Slutte å føle meg så mislykket.

Jeg føler meg klar, motivert. Nå er det min tur. Tror til og med jeg gleder meg litt.

Så blir det så tøft som alle skal ha det til? 

8-16 det første året, en time pendling. Ikke noe verre enn en dagjobb. 2 eksamener til våren. Høyskolen er noe friere med 3-5t obligatorisk om dagen. Jeg skal ikke studere ett veldig hardt studie, men sikkert krevende nok. Mer hjemmearbeid som kan tilpasses barna bedre. 

Jeg innbiller meg at det verste blir omstillingen fra turnus i 15 år til den dagtid. Og stakkars barna får lengte dager i bhg. Uff, har dårlig samvittighet for de. Men likevel kjenner jeg at nå er det min tur.

Dette går det?

Anonymkode: c0cf1...e34

[Anonym bruker]

Så flott! Gratulerer med et, i mine øyne, godt valg. Å ta en utdanning er en innvestering i fremtiden, ingen kan ta den fra deg. Litt avhengig av studie, men det er ikke så ille å studere med barn.

Jeg var selv student i fem år med to små. Å være student passer fint med familielivet. Mer fleksibilitet enn i den jobben jeg har i dag, selv om jeg har fleksitid. Savner tiden som student, hvor jeg i stor grad styrte mine egne dager og hadde god tid til familien. Opplevde aldri noen tidsklemme. Klart noe mer intenst før eksamener og innleveringer. Som småbarnsmor blir man fort mer strukturert enn mange andre studenter.

Øsnker deg lykke til med studiene. Håper de gir deg det du søker😊

Anonymkode: 7c0b8...2cc

[Anonym bruker]

STÅ PÅ!!! Betyr det at du reiser kl 7 og er hjemme kl 17 eller senere? Vet ikke om JEG  ikke ha klart det, men greier du det så kjør på! Du vil aldri få muligheten eller ork til å gjøre det senere. Vet ikke hvor gammel du er, men GJØR DET! Ett er sikkert, du vil aldri angre.

Anonymkode: 337aa...3f7

[Anonym bruker]

Jeg, og MANGE med meg, har barn, hus, full jobb og studerer deltid. Å "bare" studere burde være uproblematisk.

Anonymkode: 9fdc2...0dc

[Anonym bruker]

Høres ut som en luksustillværelse. Det er selvsagt litt stress med nerver og mye lesing rundt eksamen, men jobb godt og kontinuerlig gjennom året, så er det løst.

Selv har jeg to barn, en syk mann, jobber 100-150% og studerer nettstudie 50%. Jeg er ingen superwoman, men man får til det man vil.

Anonymkode: 99f1b...2aa

[Østerdølen]

Kjempebra!dette får du til!Jada,så blir det kanskje litt mere ansvar for mannen en periode,men det har han sikkert bare godt av. 

LYKKE TIL! =)

[Anonym bruker]

Er nettopp ferdig med tre år på høgskolen (eller er et år siden, men tiden flyr). Har tre barn og mann.

Deg er det beste jeg noen gang har gjort for meg selv. Fra å grue meg til jobb har jeg en jobb jeg elsker! Tungt var det i perioder, det første året vurderte jeg å slutte. Jeg bet tenna sammen og fikk meg gjennom det. 2. og 3. Året stortrivdes jeg. Selvtilliten økte for hvert semester jeg fullførte.

Hva skal du studere? 

Anonymkode: 31017...597

[Anonym bruker]

Hey! Godt valg, du vil ikke angre. Eller jo, det kommer du til å gjøre, men ikke på alvor, og du kommer kun til å angre i korte stunder om gangen. 

Å studere uten å ha jobb ved siden av, vil jeg si er rene luksustilværelsen. Det fungerer helt fint. 

Jeg klarte 75 % jobb, 100 % studier, familie, flere ulike styrer og masse ekstraarbeid i forbindelse med ungenes fritidsaktiviteter, i 2 1/2 år. Siden jeg klarte masterstudier, ustrukturert som jeg er, så klarer du det. Man får til det man vil.

Anonymkode: cc809...557

[Anonym bruker]

Flott valg du har tatt. Jeg har også tatt utdannelse i voksen alder samtidig som jeg hadde hus og barn og full jobb i tillegg. Tok deltidsstudie jeg da. Det er de beste og tyngste 4 årene jeg noen gang har hatt.

Nå ser jeg du skal ta studiekompetanse først. Har du undersøkt om du trenger det til det studiet du vil inn på? Jeg slapp, søkte på realkompetanse, da jeg hadde vært i jobb innenfor helse i mange år + egne barn da jeg startet på studiet. Jeg studerte til vernepleier.

Anonymkode: 304cc...eee

[Anonym bruker]

Takk for fine og oppmuntrende tilbakemeldinger😄 

Jeg ser venner som studerer deltid og jobber, og de har det virkelig tøft. Derfor velger jeg å kun studere. Imponert over dere som gjør begge deler. Når får dere tid til jobb? Eller studiene?😄 Vil jo såklart bli ferdig fortest mulig🙈 Er 29 nå, ferdig når jeg er 33. 

Har vurdert realkompetanse, men jeg tror jeg trenger det ene året først. Bli vant med dagaktivitet, og mer strukturert før jeg begynner på høyskole. 

Det første året blir alt annet enn luksus med pendling og 6 fag. Har noe fra før, men ønsker å gå all in og forbedre det jeg kan når jeg først skal på skolen.

Etter 10 år har jeg funnet ut at sosionom er noe som passer meg 😅 Ønsker ikke barnevern eller nav, men nå tenker jeg at jeg vil studere veiledning etter det. Men mye kan forandres. Jeg liker å jobbe med mennesker, men ikke stelldelen det er mye av i helse. Som andrevalg tenker jeg ergoterapeut, men er redd jeg ender med mye stell da. Men først og fremst sosionom. Derfra er det mye forskjellig stillinger å søke seg på, og både innen dagjobber og turnus. 

Anonymkode: c0cf1...e34

[Anonym bruker]

17 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Takk for fine og oppmuntrende tilbakemeldinger😄 

Jeg ser venner som studerer deltid og jobber, og de har det virkelig tøft. Derfor velger jeg å kun studere. Imponert over dere som gjør begge deler. Når får dere tid til jobb? Eller studiene?😄 Vil jo såklart bli ferdig fortest mulig🙈 Er 29 nå, ferdig når jeg er 33. 

Har vurdert realkompetanse, men jeg tror jeg trenger det ene året først. Bli vant med dagaktivitet, og mer strukturert før jeg begynner på høyskole. 

Det første året blir alt annet enn luksus med pendling og 6 fag. Har noe fra før, men ønsker å gå all in og forbedre det jeg kan når jeg først skal på skolen.

Etter 10 år har jeg funnet ut at sosionom er noe som passer meg 😅 Ønsker ikke barnevern eller nav, men nå tenker jeg at jeg vil studere veiledning etter det. Men mye kan forandres. Jeg liker å jobbe med mennesker, men ikke stelldelen det er mye av i helse. Som andrevalg tenker jeg ergoterapeut, men er redd jeg ender med mye stell da. Men først og fremst sosionom. Derfra er det mye forskjellig stillinger å søke seg på, og både innen dagjobber og turnus. 

Anonymkode: c0cf1...e34

ok. Litt avhengig av hvor du bor, kan du jo vurdere vernepleier også. Er utrolig mange jobbmuligheter, både innen helse og innen sosialfag. Selv jobber jeg i bolig med mennesker med utviklingshemming og atferdsproblemer, ingenting stell. Har en avdeling på boligen som har de personene som har behov for mer stell også, men der ønsket ikke jeg å jobbe.

Anonymkode: 304cc...eee

[Anonym bruker]

Arbeidsmarkedet er veldig mettet for sosionomer. Ville vurdert noe annet 

Anonymkode: 5c047...6c5