Jeg er ikke tolerant

[Anonym bruker]

Og jeg er ikke spesielt godt likt utover familie og nære venner. Selv føler jeg at jeg er en tolerant person, men har sosiale antenner nok til at jeg forstår at min personlighet ikke appellerer til folk flest.

For å ramse opp det jeg ikke tolererer: Rasisme, smålighet og baksnakking (jeg baksnakker ikke tross sterke meninger). Jeg mener religion er tull, men driter i hva andre tror så lenge de lar andre tro det de vil, og eller er greie. Dersom noen spør meg om jeg tror på noe, er jeg ærlig. I forbindelse med religion kan jeg ikke akseptere omskjæring. Foreldre som omskjærer barna sine anser jeg som barnemishandlere, og jeg klarer ikke forholde meg "normalt" overfor dem. Det samme gjelder med de som har benyttet seg av prostitusjon. Får jeg vite om det, mister jeg all respekt og støter disse folkene bort fra meg (ja, dessverre er det mange menn som har kjøpt damer). 

Huff, det er ganske mye jeg reagerer på, og dess mer jeg får vite om folk..dess mer finner jeg "feil". Jeg synes det er mange rare folk der ute. Og ja, jeg er utvilsomt en raring selv.

Er det en måte jeg kan lære meg å bli mer tolerant? Noen som kjenner seg igjen?

Anonymkode: 6b179...458

[Anonym bruker]

Jeg har samme holdning som deg til en del av det du ramser opp, men anser meg likevel som tolerant, og har inntrykk av at jeg stort sett også blir sett på som tolerant.

Jeg har respekt for andres tro, men får problemer når man bruker tro til å forsvare mishandling (omskjæring) eller elendig behandling av andre med å hevde at det gjøres i en eller annen guds navn.

Jeg tror det viktige er hvordan du velger å uttrykke meningene dine. Selv om noen spør deg rett ut om noe, så må du ikke nødvendigvis svare med veldig klare ordelag hva du mener. Istedenfor å si at den og den er en moralsk drittsekk som benytter seg av prostitutuerte, så går det an å si at du ikke greier å forstå de som benytter seg av prostitusjon fordi det sier noe om deres menneskesyn og kvinnesyn. Og så går det også an å ha i bakhodet at noen kan forandre seg, selv om noen en gang i fylla eller som unge og prøvende valgte å kjøpe seg en prostituert en gang, så betyr ikke det at den personen er en drittsekk resten av livet. Noen lærer av sine erfaringer, noen blir mer modne og endrer dermed også sine verdisyn, og da er det ikke grunn til å støte dem bort for evig og alltid.

Kan det være at du, når du støter fra deg folk, kanskje er for kategorisk i måten du gjør det på og derfor oppleves som kald eller lite tolerant? Jeg har f.eks. diskutert omskjæring med noen som hadde fått sin gutt omskåret, jeg sier at jeg kan forstå det hvis man kun ser på det religiøse synet, men at jeg mener at menneskeverdet og retten til å bestemme over egen kropp går foran de religiøse hensynene, og også at jeg mener det å foreta unødvendige inngrep ikke er verdt risikoen for komplikasjoner, og så spurt hvordan de ville taklet det hvis deres gutt f.eks. fikk så store komplikasjoner av inngrepet at han aldri kunne ha et normalt sexliv, eller at han fikk alvorligere komplikasjoner. Det er mulig å ha slike diskusjoner uten å støte folk fra seg. Det har å gjøre med måten man ordlegger seg, om man forsøker å vise respekt for personen selv om man ikke respekterer valgene personen gjør, tror jeg. 

Jeg vet ikke, men jeg tenker at jeg ikke trenger å såre noen selv om jeg legger frem mitt syn, og også at det er større sjanse for at andre endrer syn til et bedre om de får en saklig fremstilling av ting, eller saklige spørsmål som får dem til å tenke på en annen måte, enn å si hardt fra. Noen ganger er det absolutt på sin plass å være krass og si tydelig fra, men andre ganger når man lenger, og unngår konflikter, om man er litt mer diplomatisk i måten å møte andre som man ikke er enig i. Tja... mine tanker i farta. Men temaene du nevner her er ikke ting jeg mener gjør deg lite tolerant, så da tror jeg kanskje det har med måten din å formidle det på?

Alternativt er jeg veldig lite tolerant selv og har bare ikke forstått det selv enda

Anonymkode: 0b008...ce7

[Anonym bruker]

Hehe, gode poeng du har. Jeg er såpass lite tolerant at jeg omtrent ikke er interessert i å snakke om ting når jeg vet at de har f. eks kjøpt seg prostituert, omskåret sin sønn eller liknende. Likevel har jeg en god kompis - som jeg liker og hvor han liker meg - som kjøpte prostituert som 20-åring. Jeg ser nyansene at man kan forandre seg, men likevel sliter jeg  Det handler nok om at jeg blir skikkelig forbannet over andre som utnytter andre. Omskjæring av barn synes jeg er horribelt. De foreldrene kunne like gjerne ha slått barna sine, tenker jeg. Og da klarer jeg ikke forholde meg til dem.

Jeg mangler nok litt evnen til å se at folk kan forandre seg, men likevel forstår jeg ikke at andre kan gjøre folk så vondt. Og når de gjør vonde ting mot sine egne barn.. Nei, da går jeg helt i vranglås.

 

Mtp religion er jeg aldri frampå, jeg ser at det er et minefelt. Men om noen spør meg, så sier jeg at jeg ikke tror på noe. At jeg er ateist. Veldig ofte får jeg spørsmål om hvorfor jeg ikke tror, om jeg tror det er helt slutt når jeg dør osv. Og da svarer jeg også at "nei, jeg ser ingen grunn til å tro på noen Gud, og at jeg tror naturen/evolusjon står for alt selv. Og at når jeg dør, så er det helt mørkt". Endel blir faktisk provosert over det jeg sier, selv om jeg ikke sier mye. Og da står jeg fast, igjen..

Anonymkode: 6b179...458

[Anonym bruker]

Føy på utroskap, menn/damer som har seg med gifte, folk som skylder alt som går de galt på systemet, de som ikke behandler dyr bra, de som  ikke behandler barn bra, de om avler på dyr uten at de egentlig vet hva de gjør, de som er belærende av andre foreldre på foreldremøter, folk som er høye på seg selv og sikker 1000 ting til...., så er vi helt like 😘

Anonymkode: 62f61...571

[Anonym bruker]

32 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hehe, gode poeng du har. Jeg er såpass lite tolerant at jeg omtrent ikke er interessert i å snakke om ting når jeg vet at de har f. eks kjøpt seg prostituert, omskåret sin sønn eller liknende. Likevel har jeg en god kompis - som jeg liker og hvor han liker meg - som kjøpte prostituert som 20-åring. Jeg ser nyansene at man kan forandre seg, men likevel sliter jeg  Det handler nok om at jeg blir skikkelig forbannet over andre som utnytter andre. Omskjæring av barn synes jeg er horribelt. De foreldrene kunne like gjerne ha slått barna sine, tenker jeg. Og da klarer jeg ikke forholde meg til dem.

Jeg mangler nok litt evnen til å se at folk kan forandre seg, men likevel forstår jeg ikke at andre kan gjøre folk så vondt. Og når de gjør vonde ting mot sine egne barn.. Nei, da går jeg helt i vranglås.

 

Mtp religion er jeg aldri frampå, jeg ser at det er et minefelt. Men om noen spør meg, så sier jeg at jeg ikke tror på noe. At jeg er ateist. Veldig ofte får jeg spørsmål om hvorfor jeg ikke tror, om jeg tror det er helt slutt når jeg dør osv. Og da svarer jeg også at "nei, jeg ser ingen grunn til å tro på noen Gud, og at jeg tror naturen/evolusjon står for alt selv. Og at når jeg dør, så er det helt mørkt". Endel blir faktisk provosert over det jeg sier, selv om jeg ikke sier mye. Og da står jeg fast, igjen..

Anonymkode: 6b179...458

Ta det siste du skriver, det med religion. Når du avslutter med å fortelle det du tror, kan du - før de rekker å kommentere - si at du respekterer at andre har en annen tro enn deg, og spør dem så hva de tror på og hvorfor. Når de forteller så kan du være rund og si at du synes det er interessant å lære mer om hvordan andre tenker og tror, og si at det viktigste er at man respekterer hverandres livssyn. Blir de likevel provosert, da er det bare å droppe dem

Det kommer hele tiden an på hvordan du uttrykker deg. Jeg var en gang i en situasjon hvor man normalt absolutt ikke skal diskutere trossyn, men så fikk jeg et så bardust og direkte spørsmål om dette at jeg svarte før jeg fikk tenkt meg om. Lite visste jeg at den personen var dypt personlig kristen, det forstod jeg først på reaksjonen på det jeg sa. Da gjorde jeg det jeg kunne for å prøve å finne felles verdier til tross for veldig forskjellige grunnsyn. Jeg kom beleilig på noen bibelsitat som "alle" kjenner, og fortalte hva jeg tolker inn i et slikt utsagn... og fikk etterhvert da personen til å forstå at selv om våre livssyn er ganske forskjellige, så er de egentlig ikke så forskjellige likevel. Bare en sånn ting at man godt kan holde verdiene ved de fleste ti bud i hevd, selv om man ikke nødvendigvis føler at man trenger kalle seg en kristen. Man kan like gjerne overholde de budene som ikkekristen, og at kanskje ved å gjøre det så respekterer man det samme, selv om den ene kaller seg dypt kristen og den andre ikke definerer seg som kristen. Kunne utbrodert den episoden litt mer og gjort den enda tydeligere, men kan lett bli gjenkjent om jeg forteller detaljene i det. Jeg tråkket virkelig i salaten den gangen, men greide å ro det i land til tross for at det nesten skulle vært umulig omstendighetene tatt i betraktning.Jeg har også hatt en lignende situasjon med en person som er troende muslim, der fant hun etter en stund ut at selv om vi trodde på ulike ting så var vi egentlig ganske like i de viktste tingene vi trodde på, som gikk på menneskeverd.  Igjen, det går på måten å uttrykke seg på, lete etter felles verdier tross uenigheter, og det å skille person og sak i diskusjonen. Så kan man heller i ettertid finne ut om man egentlig ønsker å ha noe mer med personene å gjøre eller ikke.

Anonymkode: 0b008...ce7

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Og jeg er ikke spesielt godt likt utover familie og nære venner. Selv føler jeg at jeg er en tolerant person, men har sosiale antenner nok til at jeg forstår at min personlighet ikke appellerer til folk flest.

For å ramse opp det jeg ikke tolererer: Rasisme, smålighet og baksnakking (jeg baksnakker ikke tross sterke meninger). Jeg mener religion er tull, men driter i hva andre tror så lenge de lar andre tro det de vil, og eller er greie. Dersom noen spør meg om jeg tror på noe, er jeg ærlig. I forbindelse med religion kan jeg ikke akseptere omskjæring. Foreldre som omskjærer barna sine anser jeg som barnemishandlere, og jeg klarer ikke forholde meg "normalt" overfor dem. Det samme gjelder med de som har benyttet seg av prostitusjon. Får jeg vite om det, mister jeg all respekt og støter disse folkene bort fra meg (ja, dessverre er det mange menn som har kjøpt damer). 

Huff, det er ganske mye jeg reagerer på, og dess mer jeg får vite om folk..dess mer finner jeg "feil". Jeg synes det er mange rare folk der ute. Og ja, jeg er utvilsomt en raring selv.

Er det en måte jeg kan lære meg å bli mer tolerant? Noen som kjenner seg igjen?

Anonymkode: 6b179...458

Skal du bli mer tolerant overfor dem som kjøper sex og omskjærer barn? Hva skal poenget være med det, da? 

Anonymkode: d0c26...bd7

[Anonym bruker]

Jeg lurer litt på omgangskretsen din, for jeg har aldri opplevd at en diskuterer omskjæring, hvem har kjøpt horer og religion som smalltalk med nye mennesker..

Anonymkode: 6582e...add

[soleia]

Det er vel ikkje meininga at du skal tollerere utruskap, prostitusjon, rasisme osv.  Det er greit å kunne forhalde seg avmålt venleg og høfleg likevel, når dette er menneske du har rund deg og må omgås.  Du treng ikkje gjere menneske med heilt ulike verdisyn til vener. 

Eg omgås ein del ulike menneske, og pleier berre å late vere å kommentere slike ting, eller evt kommenterar kort at vi nok ser heilt ulikt på det, og unngår å gå inn i diskusjonar.

[Anonym bruker]

Joda, jeg kan føye til mye annet! Mannsjåvisme irriterer også vettet av meg! Jeg klarer ikke forholde meg til dem heller på en normal måte. Min nære omgangskrets er super. Men på jobb sliter jeg!! Gjennom jobbfester har jeg blitt godt kjent med kollegene mine. Bare på min avdeling, hvor ca 13 stykker jobber, har 2 menn sønner som er omskjært, 1 mann har kjøpt hore i Cuba og en mann er skikkelig sjåvenist. Jeg jobber ofte med disse, og det er rett og slett vanskelig å ikke tenke på disse tingene når jeg jobber med dem. Er jeg unormal som tenker endel på dette? Burde jeg ikke bare la være å tenke så mye på det, slik at hverdagen min blir enklere?

Anonymkode: 6b179...458

[Anonym bruker]

Skulle ønske jeg klarte blankt overse endel slikt, men gjør det heller ikke dessverre. Dog kan jeg se at folk har bra sider også og på den måten fokusere mest på det. Meeeen, jeg har dessverre en ufin tendens til og måtte si min mening får jeg anledning og av den grunn tar jeg ofte heller avstand enn og havne i en situasjon der en diskusjon kommer opp og jeg ikke klarer holde munn

Anonymkode: 62f61...571

[Anonym bruker]

Nesten alle mennesker har gjort noe som ikke er bra, i de fleste som øyne. Let godt nok så finner du det. 

Hvis du dømmer alle mennesker bare etter det verste de har gjort blir det ikke mange mennesker å like.

Anonymkode: 72c20...1e2

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Nesten alle mennesker har gjort noe som ikke er bra, i de fleste som øyne. Let godt nok så finner du det. 

Hvis du dømmer alle mennesker bare etter det verste de har gjort blir det ikke mange mennesker å like.

Anonymkode: 72c20...1e2

Ja, det er akkurat det jeg mener! Hvordan gjør jeg noe med det?

Anonymkode: 6b179...458

[Anonym bruker]

3 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, det er akkurat det jeg mener! Hvordan gjør jeg noe med det?

Anonymkode: 6b179...458

Konsentrere deg om å være profesjonell på jobb og ikke legge dine personlige holdninger mellom dere. 

Anonymkode: d0c26...bd7

[Anonym bruker]

8 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Ja, det er akkurat det jeg mener! Hvordan gjør jeg noe med det?

Anonymkode: 6b179...458

Hvis du ser på deg selv eller andre som du faktisk er glad i eller respekterer. Har dere aldri gjort noe dere skammer dere over? Hva med barna dine. Vil du fordømme dem om de gjør en ting feil?

Anonymkode: 72c20...1e2

[Anonym bruker]

På 4/21/2017 den 23.43, Anonym bruker skrev:

Alternativt er jeg veldig lite tolerant selv og har bare ikke forstått det selv enda

Anonymkode: 0b008...ce7

En kan jo ikke gå rundt å bare skille mellom person og handlinger. 

En går jo ikke rundt å degger for den pedofile naboen, og forteller at du ikke liker misbruket han har utsatt uskyldige barn for, men at du liker han og du inviterer op grillfest til helga!  

Hvorfor skal man skille mellom person og gjerning når det gjelder horebukkeri? Det er jo noe riv rusk hakkende galt med menneskesynet til den som kjøper sex. Gidder ikke sitte å smile og ordlegge meg lite krast for ikke å støte noen som er pill, plukkande rotten? 

Samme med omskjæring. Ikke særlig kult å sitte å smile pent og diskutere vær og vind, late som ingenting, når du vet at de planlegger å utsette ungen sin for sånt. 

 

Kan jo tenkes andre tilfeller, tenker en fint kan uttrykke seg med "null toleranse" for helt uetiske handlinger som kommer av et helt defekt syn på rett og galt. Her trenger man ikke være diplomatisk. 

 

Anonymkode: 8068d...565

[Anonym bruker]

Lett å se splinten i din brors øye, men ikke bjelken i ditt eget... Folk kan forandre seg og du vet ikke alltid eksakt hvorfor de har gjort som de har gjort - sannheten er ofte ikke helt svart eller hvit. 

Jeg forsvarer IKKE hverken omskjæring eller prostitusjon - bare så det er sagt. Men tenk på dette; i USA er det meget vanlig å omskjære guttebarn av ulike årsaker. Synes du virkelig kategorisk at alle disse millionene av foreldre er barnemishandlere?  Og ville du hatt problemer med å forholde deg til dem? 

Du har sikkert gjort, eller gjør noe som andre reagerer på du også - kanskje greit å gi omgivelsene dine litt slingringsmonn?

Anonymkode: 2c066...a50

[Anonym bruker]

Kan fint gi omgivelsene slingringsmonn, men kanskje en må ha visse prinsipper i bunnen? 

Hva med fyllekjøring? 

Hva med Missekonkuranser for barn? 

Hva med mobbing? 

Trygdesvindel? 

Konemishandling? 

 

Hvem er det en skal uttrykke seg så diplomatisk for å skjerme? Blir vi kvitt ukulturer om vi ikke tar avstand? 

Anonymkode: 8068d...565

[Anonym bruker]

12 timer siden, Anonym bruker skrev:

Hvis du ser på deg selv eller andre som du faktisk er glad i eller respekterer. Har dere aldri gjort noe dere skammer dere over? Hva med barna dine. Vil du fordømme dem om de gjør en ting feil?

Anonymkode: 72c20...1e2

Nei, ubetinga kjærlighet er ubetinga kjærlighet. Den får ungene mine livet ut. Men ja, kun barna mine. Dersom mannen min slår meg, mister jeg respekten for ham umiddelbart. Dersom broren min går hen og omskjærer sønnen sin (uten helsemessige grunner), så vil jeg slite med å forholde meg til ham.

 

Dette handler ikke om feil, jeg vet at alle gjør feil. Men noen gjør større feil enn andre! Verdiene mine står jeg fast ved, men det er virkelig plagsomt at dette gjør at jeg ikke klarer å forholde meg til alle. Jeg ser jo at "alle andre" klarer det. 

Anonymkode: 6b179...458

[Anonym bruker]

38 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Kan fint gi omgivelsene slingringsmonn, men kanskje en må ha visse prinsipper i bunnen? 

Hva med fyllekjøring? 

Hva med Missekonkuranser for barn? 

Hva med mobbing? 

Trygdesvindel? 

Konemishandling? 

 

Hvem er det en skal uttrykke seg så diplomatisk for å skjerme? Blir vi kvitt ukulturer om vi ikke tar avstand? 

Anonymkode: 8068d...565

Ja, jeg er ikke spesielt diplomatisk når det gjelder disse tingene  Er du? Klarer du å se forbi disse tingene?

Anonymkode: 6b179...458

[Anonym bruker]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Ja, jeg er ikke spesielt diplomatisk når det gjelder disse tingene  Er du? Klarer du å se forbi disse tingene?

Anonymkode: 6b179...458

Nei, jeg er med HI. Lite tolerant ovenfor ting som strider midt i mot mitt verdisyn. Det er ikke snakk om "feilgrep", som tilfeldigvis skjer. Snakker om overlagte stygge handlinger. 

 

Vi har på jobben hatt virkelig stygge mobbesaker, og en sjef som har vært helt for jævlig mot noen ansatte. Dette har forplantet seg i systemet. 

Det er mange som har trådd langt over streken i hva som er greie verdier for å "sleike ræv" hos sjefen. Her har hele apparatet kommet i sving, verneombud, tillitsvalgt, og sjefen er fjernet. 

Jeg har ingen problemet med å TYDELIG ta avstand fra de som har vært med å legge ut dritt på intranett, helle mat søppel på skrivebord, holde utenfor i lunsjen, stille slitte å flire og forsterke stygge utsagn om "illeluktende" kollegaer etc. Samme med å ta ære for andre sitt arbeid, sabotering av prosjekter etc.

Hadde vi ikke hatt ansatte som tydelig sa fra så hadde ukulturen fått fortsette, sykemeldinger og oppsigelser. 

Vi har ALLE et ansvar for å si fra, og sette en standard for hva vi forventer av folk. Ikke være med på å stilletiende godta. 

Det er som HI sier ensomt, folk tar avstand, men det driver faktisk verden fremover. 

Ta røyking i graviditet, i bilen med barn, det er helt klart tydelig holdning i omgivelsene som ar vært effektivt i å refusere dette. 

Så kan "feigingen" gå der å være diplomatisk og passe egne saker. Helt uten ryggrad, om en skal sette det på spissen.

Anonymkode: 8068d...565

[the amazing spidermamma]

1 time siden, Anonym bruker skrev:

Nei, ubetinga kjærlighet er ubetinga kjærlighet. Den får ungene mine livet ut. Men ja, kun barna mine. Dersom mannen min slår meg, mister jeg respekten for ham umiddelbart. Dersom broren min går hen og omskjærer sønnen sin (uten helsemessige grunner), så vil jeg slite med å forholde meg til ham.

 

Dette handler ikke om feil, jeg vet at alle gjør feil. Men noen gjør større feil enn andre! Verdiene mine står jeg fast ved, men det er virkelig plagsomt at dette gjør at jeg ikke klarer å forholde meg til alle. Jeg ser jo at "alle andre" klarer det. 

Anonymkode: 6b179...458

Problemet er like gjerne at 'alle andre' ikke bryr seg. Og hvis ingen sier noe, kan det like gjerne tolkes som aksept. 

Jeg er nok heldigere enn deg, for jeg har ikke så mange med et totalt annerledes verdisyn enn meg rundt meg. For jeg er heller ikke så diplomatisk anlagt. 

[Anonym bruker]

Jeg forstår det slik at du ønsker å være mer tolerant? Da foreslår jeg at du utvider din horisont. Leser mange gode bøker om historie og andre kulturer. Da får du kanskje et litt mindre svart/hvitt syn på ting. 

Min erfaring er at det er de uerfarne, mindre beleste som ofte har slike svart/hvitt-holdninger til enkeltfenomener. Når man har levd skjermet og ikke erfart andre folkeslag eller kulturer enn gjennom charterferier eller gå forbi tiggere på gata, kan man tillate seg å ha slike absolutte holdninger. For eksempel, en som jobber i kafeen på jobben min, uttalte at hun ALDRI kunne dra til Kina, hun foraktet hele Kina fordi (i følge hennes ord) spiser hund! Det tålte hun virkelig ikke. Så da går hun glipp av verdens eldste sivilisasjon, å bli kjent med folkene og landet som var de første i verden til å lage skriftspråk  osv. Kun av en intoleranse og holdning skapt av at hun har sett en TV-serie om at enkelte miljøer i et land så stort som Europa, spiser hund. For meg er det utslag av ignoranse, og liten evne til refleksjon eller rett og slett umodenhet/uerfarenhet. 

Anonymkode: 7ce8f...c3b

[Anonym bruker]

7 timer siden, Anonym bruker skrev:

Nei, jeg er med HI. Lite tolerant ovenfor ting som strider midt i mot mitt verdisyn. Det er ikke snakk om "feilgrep", som tilfeldigvis skjer. Snakker om overlagte stygge handlinger. 

 

Vi har på jobben hatt virkelig stygge mobbesaker, og en sjef som har vært helt for jævlig mot noen ansatte. Dette har forplantet seg i systemet. 

Det er mange som har trådd langt over streken i hva som er greie verdier for å "sleike ræv" hos sjefen. Her har hele apparatet kommet i sving, verneombud, tillitsvalgt, og sjefen er fjernet. 

Jeg har ingen problemet med å TYDELIG ta avstand fra de som har vært med å legge ut dritt på intranett, helle mat søppel på skrivebord, holde utenfor i lunsjen, stille slitte å flire og forsterke stygge utsagn om "illeluktende" kollegaer etc. Samme med å ta ære for andre sitt arbeid, sabotering av prosjekter etc.

Hadde vi ikke hatt ansatte som tydelig sa fra så hadde ukulturen fått fortsette, sykemeldinger og oppsigelser. 

Vi har ALLE et ansvar for å si fra, og sette en standard for hva vi forventer av folk. Ikke være med på å stilletiende godta. 

Det er som HI sier ensomt, folk tar avstand, men det driver faktisk verden fremover. 

Ta røyking i graviditet, i bilen med barn, det er helt klart tydelig holdning i omgivelsene som ar vært effektivt i å refusere dette. 

Så kan "feigingen" gå der å være diplomatisk og passe egne saker. Helt uten ryggrad, om en skal sette det på spissen.

Anonymkode: 8068d...565

Å, så deilig å lese! Dette tenker jeg også! Det er spesielt deilig å lese det du skriver om ensomhet. For det føles sånn til tider. Jeg tar avstand fra folk jeg ser er langt unna mitt verdisyn, jeg fordømmeri hovedsak de som er bedritne mot andre. Jeg diskuterer ofte med mannen min angående disse tingene, og han sier han er enig med meg. Han sier at folk ikke tør å være annet enn diplomatiske, fordi de aller fleste er for konfliktskye til å mene noe som helst. Det er ikke sånn at jeg går rundt og mener ting høylytt til en hver tid, men jeg ser heller ikke grunn til å være vennlig mot folk som banker kona si, mener kvinner er dårligere enn menn, har benyttet seg av menneskehandel, har voldtatt, omskjært barna, mobber, mener sin rase er bedre enn andres etc. Og jeg skjønner oppriktig ikke hvordan slike mennesker kan ha venner i det hele tatt.

HI

Anonymkode: 6b179...458

[Anonym bruker]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Kan fint gi omgivelsene slingringsmonn, men kanskje en må ha visse prinsipper i bunnen? 

Hva med fyllekjøring? 

Hva med Missekonkuranser for barn? 

Hva med mobbing? 

Trygdesvindel? 

Konemishandling? 

 

Hvem er det en skal uttrykke seg så diplomatisk for å skjerme? Blir vi kvitt ukulturer om vi ikke tar avstand? 

Anonymkode: 8068d...565

Selvfølgelig skal man ha prinsipper men det hjelper ikke å dømme omgivelsene nord og ned for feil de gjør. For å gi deg et eksempel; jeg kjenner en som kjørte i fylla og kjørte av veien. Heldigvis ble ingen skadd! Jeg satt med vedkommende etterpå og spurte hva som skjedde. Hun sier at hun var ekstremt ulykkelig, var i ferd med å gå fra mannen og visste ikke hvordan livet skulle bli. Hun drakk seg full og satte seg i bilen, ville bare vekk og var ikke seg selv i det hele tatt. Dette var selvfølgelig feil gjort og jeg forsvarer det ikke, men samtidig vil jeg ikke fordømme hele henne som person. Hun er ellers et flott menneske og kommer aldri til å kjøre i fylla igjen. Skal jeg da si at jeg har visse prinsipper og ikke vil ha noe mer med henne å gjøre? Det henger jo ikke på greip...

Anonymkode: 2c066...a50

[the amazing spidermamma]

23 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Selvfølgelig skal man ha prinsipper men det hjelper ikke å dømme omgivelsene nord og ned for feil de gjør. For å gi deg et eksempel; jeg kjenner en som kjørte i fylla og kjørte av veien. Heldigvis ble ingen skadd! Jeg satt med vedkommende etterpå og spurte hva som skjedde. Hun sier at hun var ekstremt ulykkelig, var i ferd med å gå fra mannen og visste ikke hvordan livet skulle bli. Hun drakk seg full og satte seg i bilen, ville bare vekk og var ikke seg selv i det hele tatt. Dette var selvfølgelig feil gjort og jeg forsvarer det ikke, men samtidig vil jeg ikke fordømme hele henne som person. Hun er ellers et flott menneske og kommer aldri til å kjøre i fylla igjen. Skal jeg da si at jeg har visse prinsipper og ikke vil ha noe mer med henne å gjøre? Det henger jo ikke på greip...

Anonymkode: 2c066...a50

Alle kan gjøre feil, men jeg vil tro at en person som angrer og er fortvilet vil ha et ganske annet verdisyn enn en som kanskje bare tenker at dette var uflaks og ikke bryr seg om han har et par pils innabords neste gang, så lenge han ikke blir tatt for det. 

Ser du forskjellen?