Hva er det som er feil med meg?? Utro mann

[Anonym bruker]

Har akkurat funnet ut at min samboer gjennom 20 år er utro mot meg og har vært det i flere måneder. Jeg har hatt mistanke, men han har blånektet og sverget på at ikke noe skjedde. Jeg har valgt å stole på det men alt har vært løgn. I påsken har han tatt henne med på tur til Danmark og tidligere har de overnattet på hotell og møttes jevnlig, i tillegg til hyppige meldinger på mobilen. 

Nå er alle kort kommer på bordet siden meg og ungene reiste hjem fra påskeferie en dag før tiden og oppdaget at han ikke var her. Jeg har grått og rast,  sagt at han må flytte,  men han er her enda. Han mener vi må ta det rolig for ungene sin skyld og vente til etter sommerferien med avslutningen av forholdet vårt. At vi skal late som ingenting frem til da..

Han sier at de ikke er et par,  hun er gift også og han vet ikke om hun skal gå fra mannen. Han sier at kanskje de ikke kommer til å treffes mere i fremtiden,  men akkurat nå vil han det.

Jeg vet jo at han ikke er noe å samle på, og at livet mitt vil bli bedre om han ikke er her. Likevel ønsker jeg med hele meg at han kommer og sier at det er slutt mellom de og at han vil være med meg og ungene. Jeg vet jeg hadde tatt han tilbake på flekken. Det er så sykt!!

Det er så ydmykende og vite at jeg er så selvutslettende,  kan noen få meg til fornuft? Jeg er en oppegående dame med god jobb,  og nok penger til å klare meg på egenhånd. Jeg har ikke bruk for han til noe. Problemet er at jeg fremdeles elsker han,  tror jeg,  eller er jeg bare avhengig av han? Og vant til at han er her. 

Er så fortvilet nå,  vet ikke hva jeg skal gjøre. Han har flyttet ned på kjellerstuen inntil videre,  men vet ikke om jeg holder ut det frem til sommeren..

Anonymkode: c91cd...bfb

[Anonym bruker]

1) Det er ikke noe feil på deg, feilen er hans 

2) Han kan ikke forlange at dere skal vente til sommeren. Det eneste han kan forlange er at dere har en felles dialog om barna, f eks hos mekler

Anonymkode: f7ca1...cd0

[Anonym bruker]

Han har hovedansvaret. Men hvis du vil berge forholdet må du innse at du også spiller en rolle i dette. 

Jeg hadde tilgitt mannen min hvis han gjorde det slutt med hun andre. Jeg er overhodet ikke selvutslettende. Jeg tenker bare annerledes enn deg. 

Anonymkode: 93713...012

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Anonym bruker skrev:

1) Det er ikke noe feil på deg, feilen er hans 

2) Han kan ikke forlange at dere skal vente til sommeren. Det eneste han kan forlange er at dere har en felles dialog om barna, f eks hos mekler

Anonymkode: f7ca1...cd0

Jeg mener hva er feil med meg som fremdeles er villig å ta han tilbake..

Anonymkode: c91cd...bfb

[Anonym bruker]

Få han ut av huset med engang. 

Du har ikke godt av å ha han der. At han i tillegg ikke vil flytte for han ikke vet om hun vil forlate mannen. Virker mer som han har sagt hun må bestemme seg men vil ikke bestemme seg før etter sommeren. 

Hva enn du gjør ikke ta han tilbake. Viktigst av alt få han ut av huset eventuelt finn deg et nytt sted å bo med barna. 

Anonymkode: 18f06...e72

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg mener hva er feil med meg som fremdeles er villig å ta han tilbake..

Anonymkode: c91cd...bfb

Ingenting er feil med deg. Livet ditt har forandret seg totalt. Ved å tenke på at du vil ta han tilbake så får du på en måte livet tilbake. Men ting vil ikke bli det samme. Og man blir avhengig av folk. Prøv heller å snu tankegangen din og se feilene hos han ikke hos deg nå. 

Anonymkode: 18f06...e72

[Anonym bruker]

1 minutt siden, Anonym bruker skrev:

Jeg mener hva er feil med meg som fremdeles er villig å ta han tilbake..

Anonymkode: c91cd...bfb

Dét er ikke feil, det er like vanlig å ta partneren tilbake som å ikke gjøre det. Det koker jo ned til hvordan du vil leve, og med hvem. Hvis du er glad i ham, er det jo ikke noe rart om du heller vil fortsette forholdet. Men jeg råder deg til å ikke bare "slå en strek" over det, men i så fall til å kreve en god og åpen prosess med mannen din. Tilgivelse er hardt arbeid, det er ikke synonymt med å bare glemme det hele og late som ingenting. 

Anonymkode: f7ca1...cd0

[Anonym bruker]

Han holder deg på gress mens han venter på om hun andre går fra mannen. Gjør hun det flytter nok han rimelig kjapt, blir hun hos mannen kan jeg vedde på at han vil bli hos deg. Sjarmerende. 

Anonymkode: 51a21...fff

[Anonym bruker]

Barn er ikke dumme. Ingen vits å late som ting er ok. Han har bare ikke lyst å framstå som den løken han er, lettere å spille skuespill. For han. 

 

I tillegg holder han deg på gress mens han venter på hva elskerinnen vil. Du er reserven. Hadde bedt han om å flytte ut. Jeg hadde ikke giddet å leve med å være plan b. Likevel ikke unaturlig at du håper på å bli plan a. Sannsynligvis er du plan b, selv om han velger deg. Men folk har kommet seg gjennom slike ting før. Vil tro de fleste uten stor suksess. Stoler man noen gang på et menneske som har løyet, også etter å bli konfrontert med mistankene?

Anonymkode: 0e790...586

[3 i april]

Hadde bedt han om en samtale hvor jeg hadde spurt han rett ut om han har deg på vent til sommeren pga at han aventer om hun andre går fra mannen sin eller ikke.

Hadde sagt rett ut til han at jeg ikke ville være en reserve om hun andre velger å bli hos mannen sin. Hadde gjort det temmelig klart for han at forholdet deres var ødelagt og at du uansett ikke er interessert i å fortsette noe forhold med han, selv om han plutselig vil bli. Så sier du at du bestiller megling på familievernkontoret for hvordan dere skal fordele samvær og samarbeid rundt ungene.

spør han hva han tenker om om bolig, skal en av dere kjøpes ut eller skal huset selges ?  Få han til å forstå at det ikke er han som bestemmer hva som kommer til å skje med deres forhold, men at du har kontrollen og at du har bestemt deg. Tipper han blir temmelig paff når han inser at han ikke har så godt tak på deg som han sikkert tror at han har.

[Anonym bruker]

Hadde bedt han flytte ut. Så bruker du de neste ukene på å finne ut hva DU vil. Få han ut, og tenk deg godt om! 

Anonymkode: 59298...fc1

[Anonym bruker]

Takk for svar alle sammen. Jeg er så forvirret og sliten nå😔😔 

Tror jeg må bruke noen dager på å samle meg og tenke. Er jo desverre jobb igjen i morgen,  men får bite tennene sammen og holde maska. 

Og som en av dere sa er jeg jo en del av problemet også.  Ting har ikke vært perfekt mellom oss,  og vi har hatt alt for mange hverdager. Ingen avlastning på ungene og ingen pleie av forholdet. Men det betyr jo ikke at en bare kan gå ut og finne en annen. Han burde ryddet opp her hjemme først og vært ærlig. 

Tror nok d blir vanskelig å noen gang stole på han igjen, ja...

HI

Anonymkode: c91cd...bfb

[Anonym bruker]

9 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Hadde bedt han flytte ut. Så bruker du de neste ukene på å finne ut hva DU vil. Få han ut, og tenk deg godt om! 

Anonymkode: 59298...fc1

Men han vil ikke flytte ut nå, sier han. Og huset er like mye hans som mitt (sier han også). Så nå bor han i kjelleren noen dager,  så får vi se..

HI

Anonymkode: c91cd...bfb

[Anonym bruker]

5 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men han vil ikke flytte ut nå, sier han. Og huset er like mye hans som mitt (sier han også). Så nå bor han i kjelleren noen dager,  så får vi se..

HI

Anonymkode: c91cd...bfb

Å gud, nei da så. Han VIL IKKE. Huff og huff. Det skulle han faktisk tenkt på før han pulte rundt på ei kjerring og ødela forholdet deres og bryter opp ungenes liv på den måten. 

 

Hadde faktisk laget et sant helvete for dritten så han flyttet fortere enn faen, og lagt huset ut for salg med en eneste gang. Jeg hadde IKKE tilgitt et sånt svik. 

Anonymkode: 51a21...fff

[Anonym bruker]

Lever ungene dine til foreldrene dine. Be de passe dem den neste uken. Gubben må ut. Det er ikke han som skal bestemme hva som skjer fremover, det er du! 

Anonymkode: 59298...fc1

[Mamma til 2 søte]

For en respektløs idiot, herregud! Blir helt kvalm! Han bestemmer jo ALT! Du må ikke finne på å fortsette forholdet med denne mannen, han kan ikke være rett i hodet.

[Anonym bruker]

Ta kontakt med advokat og finn ut hvordan du skal gjøre dette på best mulig måte for deg og ungene. 

Anonymkode: b4119...602

[Anonym bruker]

43 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Men han vil ikke flytte ut nå, sier han. Og huset er like mye hans som mitt (sier han også). Så nå bor han i kjelleren noen dager,  så får vi se..

HI

Anonymkode: c91cd...bfb

Da får han kjøpe din del og du flytter.

Han bestemmer ikke hve dere begge skal gjøre. Enten kjøper en av dere den andre ut elelr dere begge flytter og huset blir solgt.

 

Det er uansett lettere å selge og få en god pris på huset nå på våren.

Anonymkode: 0d8f1...f23

[Anonym bruker]

"Han vil ikke flytte ut nå, sier han." Du skriver også at han sier han vil vente til etter sommerferien med å avslutte forholdet. Han sier også at han ikke vet om hun vil gå fra mannen sin. Og han sier at han kanskje ikke vil møte henne i fremtiden, men at han vil det nå.

Jeg ville tatt opp med ham om han vil at det skal være slutt mellom deg og ham - press ham til et svar. Det er tre svarmuligheter, ja, nei, jeg er ikke sikker.

Svarer han ja, at han vil at det skal være slutt mellom dere, da er det lureste å bare gjøre det slutt så fort som mulig. Å leve under samme tak mens han har tenkt å fortsette sitt forhold med sin elskerinne, det vil bare bryte deg ned, og ungene kommer garantert til å forstå og bli mer bitre fordi de får med seg tonen mellom deg og ham.

Svarer han nei, eller vet ikke... da må du stille krav. 1. Bryte kontakten med henne umiddelbart, kun fortelle henne at han er avslørt og at han ønsker å satse på familien sin og at han derfor ikke kan ha noe som helst kontakt med henne mer og be henne respektere det. 2. Familievernkontoret og parterapi - og dere bestiller time i morgen!

Du sier at dere har hatt problemer i forholdet lenge. Det virker som om dere ikke har gått i parterapi for å rydde opp i problemene? I så fall er dere begge delaktige i det som har ført dere fra hverandre, for det skjedde før han valgte å være utro. Uansett så måtte dere være to om å rydde i forholdet. Nå har utroskapen skjedd. For noen er utroskap helt uakseptabelt, andre greier å jobbe seg gjennom det og finne tilbake til et godt og sterkt forhold. Det enkleste er nok å gå fra hverandre. Skal man jobbe seg gjennom det er det krevende for begge to, og det er en prosess som tar tid. Men umulig er det ikke, og kommer man seg gjennom det, da kan det være verdt all innsatsen. Hva som er mulig for dere to, det er det bare dere to som kan finne ut av.

Dere har 20 års historie sammen, det er ikke rart om du ønsker at dere skal finne tilbake til hverandre. Det som er viktig er at om han "kommer tilbake", så blir ikke ting idyll likevel - dere vil ha en lang vei å gå for å jobbe med forholdet, for å bygge opp igjen forholdet. Det krever mot å tørre å være helt åpne med hverandre og innrømme egne feil, høre hva den andre sier om ting som ikke har fungert, tørre å være ærlig om hva partneren ikke har vært god nok på. Det kan gjøre at dere begge føler dere såret og avkledd. Men likevel, greier dere å jobbe dere gjennom dette, kan forholdet bli sterkere enn det har vært. Skal det fungere så må begge to i hvert fall være villig til å forsøke. Noen garantier har dere likevel ikke, men begge må være villige til å forsøke.

Du sier deg selv imot i hovedinnlegget. Du sier han ikke er noe å samle på, og du sier at du ville tatt ham tilbake på flekken om han vil tilbake. Er det kun pga. utroskapen du mener han ikke er noe å samle på, da synes jeg du skal gjøre det klart for ham at du vil ha ham tilbake, at du vil at dere skal kjempe for forholdet. Men at da stiller du også noen krav - som jeg skrev over, han må kutte henne helt ut, og dere må i parterapi asap! Bestem deg - er han en mann du er villig til å kjempe for? Dere har hatt problemer i forholdet som nå dessverre førte til utroskap fra hans side de siste månedene. Men dere har nesten 20 år før det uten utroskap. Du må kjenne på det, men kanskje er det verdt å kjempe for?

Du skriver at du føler det er ydmykende og selvutslettende at du ønsker ham tilbake. Det er vel stoltheten din som sier det? Det og muligens det du tror er "forventet" av deg når du blir utsatt for utroskap? Men jeg tror at hvis dere skal kunne redde forholdet, da må du bli alt annet enn selvutslettende - da må du bli tydeligere for ham enn du trolig har vært på flere år. Du må vise at du er villig til å kjempe for forholdet, og du må vise deg selv tydeligere enn du trolig har gjort. Du må bli tydelig på hva du trenger av ham, og du må ikke minst også stille krav, fortelle hva som må fungere for at dere skal få et nytt forhold mellom dere til å fungere. Og han må bli like tydelig. Det kan kanskje føles ydmykende, men det er fordi man krasjer litt med det man egentlig ønsker og føler og det man tror er forventet at man gjør, eller hva man selv kanskje forventer av seg selv. Selvutslettende er du bare om lar ham ta all styring fremover, lar ham fortsette forholdet til henne og så tar ham tilbake uten noen krav hvis han blir dumpet av henne. Du er ikke selvutslettende om du ønsker å kjempe for forholdet - da blir du trolig bare mer tydelig på hvem du er enn han har sett de siste årene. Og skulle parterapi likevel ikke fungere for dere, da har dere forsøkt, og kanskje vil dere da også kunne samarbeide bedre om ungene fremover også. Men dere har så lang historie sammen at det kan være verdt å kjempe for det.

Uansett - ring familievernkontoret i morgen og bestill en time der. Vil han ikke være med, da går du alene. Du trenger å få sortert litt tanker sammen med noen.

 

Selv har jeg gått fra å i teorien være helt steil på det med utroskap til å se at ting ikke er så svart-hvitt som jeg trodde. Jeg har innsett at man er to i et forhold, og at hvis et forhold over tid ikke fungerer, da er man som regel to om det. Det betyr ikke at jeg forsvarer utroskap, men bare at jeg ikke lenger ser på det som noe som absolutt må føre til at et forhold tar slutt. Det kommer helt an på situasjonen, hvordan forholdet har vært før, hva som har gått galt i forholdet på forhånd (om det er noe), omstendighetene rundt, viljen hos begge til å jobbe med forholdet. Jeg kjenner i hvert fall to forhold som har greid å jobbe seg gjennom langvarig utroskap. Begge forholdene hadde hanglet lenge på forhånd. Når utroskapen ble avslørt var de villige til å forsøke parterapi, selv om det var ulik grad av tro på om det ville hjelpe. Begge forholdene har fått sterkere forhold i etterkant av utroskapen. Så jeg har sett at det er mulig. Og jeg har sett at det ikke er enkelt. Og ingen av de som har blitt utsatt for utroskapen er selvutslettende personer!

Kanskje du kan lytte til dette, Sissel Gran og ei til har en serie på fem podcaster om utroskap. Kan være nyttig å høre på og tenke gjennom. Ellers har Sissel Gran også en bok som heter "Det er slutt" som også har et kapittel om utroskap, som gir en del andre tanker rundt utroskap og hvorfor forhold har tatt slutt. http://www.vg.no/podcast/kjaerlighetslabben/del-19---utroskap-3-unnskyldningen/

Uansett hva du velger fremover - sett grenser for deg selv, og still krav. Og ring og bestil time til parterapi i morgen!

 

Anonymkode: fa588...88b

[Iiiiik]

Dere har jo begge fått et sjokk - du har opplevd at hele livet blir satt på hodet, og det er kanskje ikke så rart at du ikke helt vet hvordan du skal forholde deg til det. Han har opplevd at hans liv med å få i pose og sekk ikke lenger er oppnåelig, og prøver å tviholde på den illusjonen. 

Å gi det noen dager før beslutninger tas er sikkert like greit. Jeg ville uansett ringt familievernkontoret i morgen, jeg tror dere trenger hjelp til å snakke om dette. Han må forholde seg til at det ikke er opp til ham å diktere betingelsene for deres samliv, og det er ikke opp til ham å bestemme om et eventuelt brudd skal skje først etter sommeren, og at du er tvunget til å bo sammen med ham. 

Jeg har vært i din situasjon, riktignok ikke etter et så langt samliv, men vi hadde et nyfødt barn. Jeg tenkte også at jeg var villig til å tilgi hvis han droppet den andre, men er slett ikke sikker på om jeg hadde klart det. Han valgte å flytte ut dagen etter at det hele kom for en dag, så jeg slapp i prøve ut mine tilgivende sider. Tror at ønsket om å tilgi dels skyldtes at jeg tenkte det var best for datteren som da var et halvt år, men også at jeg da i mindre grad fikk endret hele livet. Jeg hadde behov for å ha større grad av kontroll over mine egne livsbetingelser. 

Stor klem til deg! Og uansett hvor kjedelig samlivet deres har vært, er det han som er ansvarlig for utroskapen. Hvis ekteskapet ikke har vært godt nok, burde han jobbet med det. 

[Anonym bruker]

Si at han skal flytte NÅ.  Det betyr ikke at dere trenger ta noen avgjørelse om hva som skal skje med forholdet. Det betyr bare at du trenger ro og fred fra den utro samboeren din. 

Du må bestemme deg for om du ønsker å tilgi ham. Han må bestemme seg for om han ønsker å fortsette forholdet med deg.  Jeg har inntrykk av at han ønsker å beholde deg i tilfelle elskerinnen ønsker å forbli i ekteskapet sitt.  Hvis du er "reserve" bør du avslutte forholdet uansett. 

Barn forstår at noe er galt.  Dere trenger ikke gi dem detaljer, men gi dem en alderstilpasset forklaring på hva som skjer.  

Husk å ta vare på deg selv.  Det er ikke sikkert du bør gå på jobb i morgen. Hvis du faller fra hverandre bør du heller gå til legen og be om en liten sykemelding. 

Bestill time på fvk. Hvis forholdet skal fortsette trenger dere terapi. Hvis ikke så trenger du rådgivning. 

Ta også kontakt med bank/advokat angående deling av bo. 

Lykke til. Jeg har vært omtrent der du er. Bruddet var vanskelig da det sto på. Nå har jeg det betydelig bedre enn jeg hadde det da jeg var gift. 

Anonymkode: 135bc...3c2

[Anonym bruker]

Kjære deg. Det er absolutt ikke deg det feiler noe! Jeg føler sånn med deg. Jeg har også vært gjennom et helvete med mannen, pga en annen type utroskap enn du er utsatt for. Men følelsene er de samme og helvetet er det samme. 

Har du VG+? Der står det en artikkel om hva man skal gjøre om partneren er utro. 

Skal se om jeg klarer å kopiere derfra: 

Når partneren har vært utro: Dette bør du gjøre

Partneren din har vært utro. Du føler svik, og er sint og lei deg. Kanskje ønsker du skilsmisse med det samme, men forsøk i stedet å ha is i magen og ikke ta noen beslutning under det første sjokket, råder ekspertene. 

AV JOHANNA BJÖRKLUND/AFTONBLADET

PUBLISERT 16.04.2017

Den amerikanske psykologen Jill P. Weber lister opp fem punkter i Psychology Today, som man kan huske på dersom partneren har vært utro. Et av rådene er å ikke gå drastisk til verks og forlate partneren i all hast, et annet er å ikke fortelle om det til venner og kjente. Det kan nemlig være stor sjanse for at dere kan reparere forholdet.

– I mange tilfeller er det definitivt mulig å tilgi utroskap. Jeg vil si at 50 prosent av alle par kan opprettholde relasjonen etter utroskap. Det handler om hvordan man har det og hvordan man tar det, sier Eva Rusz, autorisert psykoterapeut og samlivsekspert.

Hun legger til:

– Dersom man er i en relasjon hvor de fleste behov blir oppfylt, så er man som regel ikke utro.

5 TING Å TENKE PÅ DERSOM DIN PARTNER ER UTRO

1. Ikke få panikk

Å finne ut at ens partner har vært utro føles helt klart som et svik og gjør vondt. Det er en sjokkartet opplevelse, som enkelt kan lede til en rekke lite gjennomtenkte beslutninger. Jill P. Weber skriver i Psychology Today at du bør ta en pause og la det verste sjokket avta før du slenger din partners klær ut på gaten eller skjærer hull i bildekket hans eller hennes.

Du behøver nemlig tid for å kunne se situasjonen fra et noe mer fornuftig perspektiv. Eva Rusz, autorisert psykolog og samlivsekspert, er enig i at det er viktig å ikke gå drastisk til verks og gjøre saker man kanskje vil angre på senere. Men hun mener at den bedratte parten har rett til å bli sint.

– Man har rett til å avreagere, man må gjerne skrike og kaste tallerkener i gulvet. Man kan også gjøre som Ronja Røverdatter og gå ut i skogen og skrike av full røst, sier hun.

Man kan gå tur eller løpe, gå på treningssenter eller trene kickboksing. Det føles godt å frigjøre adrenalin.
Eva Rusz

2. Skjem deg selv bort

Du føler kanskje for å legge deg under dynen, dra igjen gardinene og aldri mer forlate sengen. Jill P. Weber mener like fullt at du må tenke helt motsatt: For å kunne lege sår og hente deg inn igjen, så trenger du å ta vare på deg selv. Gjør omtrent akkurat som du ville ha gjort ved en forkjølelse eller influensa: spis sunt, drikk vann og forsøk å hvile selv om du ikke får sove. Sett deg på en benk i en park og føl solens varme i ansiktet. Minn deg selv på hvor verdifull du er som menneske, og at dette ikke har endret på grunn av din partners utroskap. Eva Rusz er enig:

– Man kan gå tur eller løpe, gå på treningssenter eller trene kickboksing. Det føles godt å frigjøre adrenalin, sier hun.

– Videre er det viktig å være god mot seg selv, men det enda viktigere at den utro partneren er snill, vil jeg si.

3. Ikke fortell om det til alle du kjenner

Sjokkopplevelsen kan få mange til å fortelle om det som har hendt til alle rundt seg – det være seg naboer, kollegaer, familie og resten av slekten – i håp om å få støtte og sympati. Både Jill P. Weber og Eva Rusz mener at det er en dårlig idé å dele intime detaljer med personer i periferien av vennekretsen. Eva Rusz anbefaler å velge én eller to venner du bruker som samtalepartnere vedrørende situasjonen. Vent med å fortelle det til andre inntil du vet hva som skjer videre.

– Man kan snakke med en lojal bestevenn, som kan hjelpe en med å få et nyttig perspektiv på hendelsen. Alle andre kan man hoppe over.

Hun synes heller ikke at man trenger fortelle det til resten av slekten, hverken ens egen eller partnerens.

– Forteller man om utroskap til sine foreldre og fortsetter relasjonen med partner, så kan det hende at man får høre om det i evigheter.

4. Vent med å sende inn skilsmissepapirene

I den første Sex and the City-filmen velger Miranda å stikke av etter at Steve har vært utro. Noen år senere gjenforenes paret. Å pakke sammen sakene sine, flytte og umiddelbart søke om skilsmisse kan være fristende for den som er blitt bedratt, men forsøk å tenke lengre enn som så. Jill P. Weber skriver i Psychology Today at du faktisk kan forlenge smerten mer enn nødvendig dersom du skiller deg innen du har fått bearbeidet følelsene rundt det som har hendt. Eva Rusz er enig.

– Å skille seg er ingen hurtig løsning for å bli kvitt smerten. Domstolene vil fremdeles finnes etter at du har tatt deg godt med betenkningstid, sier Eva Rusz.

5. Ikke snok!

Uansett hvor fristende det kan virke å følge med på den personen partneren din har vært utro med, gjennom Facebook, Instagram eller Twitter, så gjør for all del ikke det. Det eneste slik snoking leder til er at du vil føle deg dårligere. Du har nok av ting å tenke på uten å plage deg selv unødig. Det er ikke personen din partner har vært utro med som er problemet, det er din partner. Det er han eller henne som har vært uærlig og gått bak din rygg.

IKKE SNOK: Uansett hvor fristende det kan virke å følge med på den personen partneren din har vært utro med, gjennom Facebook, Instagram eller Twitter, så gjør for all del ikke det, råder ekspertene. Illustrasjonsfoto: NTB SCANPIX.

– Du må absolutt ikke «stalke». Problemet ligger hos partneren din, og kanskje stort sett i relasjonen mellom dere. Utroskap kan være en god mulighet til å undersøke relasjonen nærmere, sier Eva Rusz.

NÅR DERE GÅR VIDERE

Forholdet ryler. Skal vi fortsette eller gå hver til vårt? Terapeuten Anna Lindgren gir sine beste råd.

Først må man ransake seg selv og relasjonen, mener hun.

– Man må gå dypere og undersøke relasjonens natur.

Det finnes flere spørsmål man bør stille seg selv om forholdet. Et av dem handler om hvordan vi snakker til vår partner: Hvordan kommuniserer vi egentlig med hverandre?

– Å lære seg å kommunisere hjelper med å komme seg gjennom problemer og i stedet skape forutsetninger for forståelse og empati i relasjonen.

Det finnes alltid en mulighet til å løse konflikter og utvikles i et forhold, uansett hva som har skjedd, forutsatt at det finnes vilje til dette hos begge parter.

Det kan likevel være fort gjort å kjøre seg fast på egen hånd, og da behøver man kanskje å oppsøke en samlivsterapeut. Anna mener at mange venter for lenge med å søke hjelp.

– Vi venter ofte helt til skilsmissen allerede er blitt et reelt alternativ. I stedet burde man søke hjelp så snart vi støter på betydelige problemer i relasjonen, idet vi har sagt eller gjort ting vi angrer på.

Gjentatte krangler om de samme tingene uten å komme til en løsning er også en anledning til å søke hjelp.

– Går det an å redde forholdet?

– Det finnes alltid en mulighet til å løse konflikter og utvikles i et forhold, uansett hva som har skjedd, forutsatt at det finnes vilje til dette hos begge parter. Til tross for at det i perioder kan være vanskelig å stå i en relasjon, så er relasjonen og konfliktene for det meste en veldig god plattform for utvikling. Men noen ganger kan skilsmisse være den eneste løsningen.

LES OGSÅ:

Når du blir kvalt av forholdet

Elisabeth var utro – så ble hun gravid

Utro partner? Sjekk dette!

– Samboeren min var utro med over hundre kvinner

– Jeg er utro og klarer ikke slutte

Anonymkode: 9bdec...7bf

[Anonym bruker]

Helt vanlig at mennesker er utro. Det er ingen større krise enn du ønsker å lage det til selv. 

Anonymkode: 1952e...f1d

[Anonym bruker]

Legg stoltheten til side og sett krav. Hadde nok blitt så forbannet at jeg hadde tatt kontakt med mannen til denne dama. Lykke til! Må være forferdelig å oppleve. Klem

Anonymkode: fda51...2ab

[Anonym bruker]

Til barna..kall en spade for en spade. Han må stå for det han har gjort. De får før eller siden vite det. Jeg hadde bedt han flytte.eller flyttet selv. Du er dum om du tilgir det der. Er nok ikke siste gangen om du tilgir. Du kommer aldri til å stole på han igjen

Anonymkode: dd8e6...3bc