Noen som har trent seg opp fra bunn til å kunne løpe maraton?

[Anonym bruker]

Skal prøve maraton om 1,5 år. Jeg har dårlig kondis (blir stadig bedre), men sliter med at jeg blir veldig fort sliten i beina. Hvordan jobbet dere dere opp fra bunn til å klare et maraton?

Anonymkode: 8b90d...9c4

[Anonym bruker]

Finn en mentor som kan trening og følg deres råd. 

Jeg har lest rådene til Jack Waitz. Google han. 

Og så på sykling en gang, der sa Johan Kaggestad noe jeg bet meg merke i. Du skal trene på det du vil bli god i. Skal du løpe langt må du trene på å løpe langt. Jeg har ennå ikke fullført min maraton men er på vei. (Tre år med trening, utgangspunkt sofagris) har løpt to halve (og mange på en mil) pers på halv er 2:04. Planlegge en hel i år.

Mitt personlige tips er  enkel. Å veksle mellom langt og intervaller. Tren styrke (kjernemuskulaturen) og ikke minst, tren spenst øvelser. Jeg gikk fra 57 minutter på mila til 53 på å få mer spenst. 

I tillegg, kroppen er et vanedyr, jeg løp i starten "bare" 1,8 mil på min lange treningsøkt (da løypa passet seg slik) dette merket jeg på min første halve. Etter 18 km begynte kroppen å bli fornøyd. Tren på å løpe hele distansen. Ikke for at feks tre mil ikke er bra, men kroppen venner seg, her er vi tilbake til det å trene på det man vil bli god i. 

Anonymkode: 9c73f...3dd

[Anonym bruker]

Jeg har ikke løpt maraton, men halvmaraton. Da jeg startet treningen kunne jeg ikke løpe mer enn ca 500.

Jeg er delvis enig i det hun over skriver om at du skal øve på det du vil bli god i, men du skal huske at det tar tid å bygge opp kroppen til å løpe maraton. Det er en ekstrem belastning som det kan ta uker å restituere seg fra. Løper du mange lange turer i nesten konkurransefortrinn må du også hvile lenge etterpå og da går du glipp av lange perioder du kunne trent bedre.

Finn deg et treningsprogram som passer deg og hold deg til det. Tren hardt når du skal trene hardt og lett når du skal trene lett. Pass godt på føttene di e. Når du skal løpe så mye bør du ha flere par gode sko.

Vær forsiktig når du skifter underlag og ikke bli overivrig. Faren for belastningsskader er veldig stor. Selv om du må løpe for å bli god til å løpe lønner det seg sansynlig vis å ha minst en økt i uka med for eksempel sykling eller svømming. Det reduserer faren for belastningsskader.

En ting til. Venn deg til å løpe enten med musikk på bare et øret eller helt uten musikk. Og bruk refleksvest. Bruk piggsko eller brodder når det er glatt.

Anonymkode: 9ca0a...676

[Anonym bruker]

Hvor langt klarer du å løpe per i dag? Når blir du sliten i beina?

Anonymkode: 9ebc2...f5c

[Oktoberrose]

Jeg har:)!! Har tålmodighet, tålmodighet og aldri gi deg...hehe. Jeg startet for drøye 1.5 år siden i det jeg vil si en elendig form både fysisk og psykisk. Klarte knappe 3 km i laber fart før jeg måtte stoppe, men jeg brukte løpingen som medisin;) Mitt første løp noensinne var Birkebeinerløpet 2015, jeg stilte utrent, lettere overvektig, separert og med ganske drøye alkoholproblemer.

Etter hvert så begynte jeg å trene litt mer systematisk, og etter å ha fullført HM i Trondheim samme år, så meldte jeg meg på Berlin Marathon 2016, da kjøpte jeg faktisk et løpeprogram fra Ingrid Kristiansen som jeg brukte for å bygge opp en solid løpebase. Det tok tid, og jeg trente nok alt for mye og deltok i alt for mange løp (deltok i 4 HM og mange andre løp) underveis. Glemte helt å trene styrke..veldig dumt!! Jeg hadde en god opplevelse under maraton på Beitostølen i mai 2016, men etter det så var kroppen utslitt. Jeg endte med tilnærmet tomme jernlagre, tomt for B-vitamin og høyt stoffskifte før jeg dro til Berlin. Det sier seg selv av det ble en tung opplevelse, ett minbedre tid enn på Beitostølen, men fy så fælt det var.

Nå, har jeg skrudd ned treningene betraktlig, løper 3 ganger i uken, en rolig skravletur, en tempo/intervall og en langtur. I tillegg så får jeg en styrkeøkt i uka (og litt på stuegulvet når jeg kommer på det). Langturer er veldig viktig under trening til maraton, men ikke overdriv, langturene sitter i kroppen lenge etterpå. Denne gangen har jeg to turer på 29 km som de lengste, og det holder! Om nøyaktig 7 dager så stiller jeg til start i London Marathon. Jeg har trent mye mindre enn sist, men har perset 2 ganger på HM, en gang på 10 km og en gang på 5 km under opptreningen.

Jeg kommer nok aldri til å vinne noen aldersklasse noen gang, og jeg er ikke spesielt rask, men jeg har mål om å komme meg under 4 timer på Marathon i løpet av året. Jeg konkurrer mot meg selv! Har pr i dag løpt 2 helmaraton, 6 HM og flere mindre løp.

Det hører til historien at som en direkte følge av løpingen, så har jeg ikke rørt alkohol på snart 2 år, og min mann og jeg har funnet tilbake til hverandre, og har det bedre enn noen gang.

Løping er så mye mer enn løping, og det å løpe over målstreken i et maraton er helt magisk!! Det gjør noe med deg:)

Bare pass på å ikke overdriv, og prioriter styrketrening. Og ikke minst, nyt opplevelsen:)

[Anonym bruker]

2 minutter siden, Oktoberrose skrev:

Jeg har:)!! Har tålmodighet, tålmodighet og aldri gi deg...hehe. Jeg startet for drøye 1.5 år siden i det jeg vil si en elendig form både fysisk og psykisk. Klarte knappe 3 km i laber fart før jeg måtte stoppe, men jeg brukte løpingen som medisin;) Mitt første løp noensinne var Birkebeinerløpet 2015, jeg stilte utrent, lettere overvektig, separert og med ganske drøye alkoholproblemer.

Etter hvert så begynte jeg å trene litt mer systematisk, og etter å ha fullført HM i Trondheim samme år, så meldte jeg meg på Berlin Marathon 2016, da kjøpte jeg faktisk et løpeprogram fra Ingrid Kristiansen som jeg brukte for å bygge opp en solid løpebase. Det tok tid, og jeg trente nok alt for mye og deltok i alt for mange løp (deltok i 4 HM og mange andre løp) underveis. Glemte helt å trene styrke..veldig dumt!! Jeg hadde en god opplevelse under maraton på Beitostølen i mai 2016, men etter det så var kroppen utslitt. Jeg endte med tilnærmet tomme jernlagre, tomt for B-vitamin og høyt stoffskifte før jeg dro til Berlin. Det sier seg selv av det ble en tung opplevelse, ett minbedre tid enn på Beitostølen, men fy så fælt det var.

Nå, har jeg skrudd ned treningene betraktlig, løper 3 ganger i uken, en rolig skravletur, en tempo/intervall og en langtur. I tillegg så får jeg en styrkeøkt i uka (og litt på stuegulvet når jeg kommer på det). Langturer er veldig viktig under trening til maraton, men ikke overdriv, langturene sitter i kroppen lenge etterpå. Denne gangen har jeg to turer på 29 km som de lengste, og det holder! Om nøyaktig 7 dager så stiller jeg til start i London Marathon. Jeg har trent mye mindre enn sist, men har perset 2 ganger på HM, en gang på 10 km og en gang på 5 km under opptreningen.

Jeg kommer nok aldri til å vinne noen aldersklasse noen gang, og jeg er ikke spesielt rask, men jeg har mål om å komme meg under 4 timer på Marathon i løpet av året. Jeg konkurrer mot meg selv! Har pr i dag løpt 2 helmaraton, 6 HM og flere mindre løp.

Det hører til historien at som en direkte følge av løpingen, så har jeg ikke rørt alkohol på snart 2 år, og min mann og jeg har funnet tilbake til hverandre, og har det bedre enn noen gang.

Løping er så mye mer enn løping, og det å løpe over målstreken i et maraton er helt magisk!! Det gjør noe med deg:)

Bare pass på å ikke overdriv, og prioriter styrketrening. Og ikke minst, nyt opplevelsen:)

Jeg er imponert Du inspirerer

Anonymkode: acd08...63e

[Anonym bruker]

1 time siden, Oktoberrose skrev:

Jeg har:)!! Har tålmodighet, tålmodighet og aldri gi deg...hehe. Jeg startet for drøye 1.5 år siden i det jeg vil si en elendig form både fysisk og psykisk. Klarte knappe 3 km i laber fart før jeg måtte stoppe, men jeg brukte løpingen som medisin;) Mitt første løp noensinne var Birkebeinerløpet 2015, jeg stilte utrent, lettere overvektig, separert og med ganske drøye alkoholproblemer.

Etter hvert så begynte jeg å trene litt mer systematisk, og etter å ha fullført HM i Trondheim samme år, så meldte jeg meg på Berlin Marathon 2016, da kjøpte jeg faktisk et løpeprogram fra Ingrid Kristiansen som jeg brukte for å bygge opp en solid løpebase. Det tok tid, og jeg trente nok alt for mye og deltok i alt for mange løp (deltok i 4 HM og mange andre løp) underveis. Glemte helt å trene styrke..veldig dumt!! Jeg hadde en god opplevelse under maraton på Beitostølen i mai 2016, men etter det så var kroppen utslitt. Jeg endte med tilnærmet tomme jernlagre, tomt for B-vitamin og høyt stoffskifte før jeg dro til Berlin. Det sier seg selv av det ble en tung opplevelse, ett minbedre tid enn på Beitostølen, men fy så fælt det var.

Nå, har jeg skrudd ned treningene betraktlig, løper 3 ganger i uken, en rolig skravletur, en tempo/intervall og en langtur. I tillegg så får jeg en styrkeøkt i uka (og litt på stuegulvet når jeg kommer på det). Langturer er veldig viktig under trening til maraton, men ikke overdriv, langturene sitter i kroppen lenge etterpå. Denne gangen har jeg to turer på 29 km som de lengste, og det holder! Om nøyaktig 7 dager så stiller jeg til start i London Marathon. Jeg har trent mye mindre enn sist, men har perset 2 ganger på HM, en gang på 10 km og en gang på 5 km under opptreningen.

Jeg kommer nok aldri til å vinne noen aldersklasse noen gang, og jeg er ikke spesielt rask, men jeg har mål om å komme meg under 4 timer på Marathon i løpet av året. Jeg konkurrer mot meg selv! Har pr i dag løpt 2 helmaraton, 6 HM og flere mindre løp.

Det hører til historien at som en direkte følge av løpingen, så har jeg ikke rørt alkohol på snart 2 år, og min mann og jeg har funnet tilbake til hverandre, og har det bedre enn noen gang.

Løping er så mye mer enn løping, og det å løpe over målstreken i et maraton er helt magisk!! Det gjør noe med deg:)

Bare pass på å ikke overdriv, og prioriter styrketrening. Og ikke minst, nyt opplevelsen:)

Har du skrevet her inne om alkoholproblemene dine før? 

Uansett, jeg er imponert over hva du har klart! Og godt å høre at det har gått så bra i livet ditt

Anonymkode: cce57...67c