Hjelp meg! Trenger råd om hva som er lurt hvis min samboer og jeg kjøper felles bolig

[Anonym bruker]

Min samboer og jeg har felles barn. Vi har alltid vært ganske uenige når det kommer til økonomi. Han tjener mer enn meg. Vi eier hver vår bolig, den vi bor i er min. Jeg har ganske høy egenkapital, men en del går til å nedbetale gjeld (forbruk og studiegjeld) pluss innskudd på ny bil, for å senke mine månedlige utgifter. Dette må jeg gjøre, hvis vi skal kjøpe bolig sammen, for min samboer er uenig i at han skal betale mer enn meg på felles utgifter selv om han tjener 300 000 mer enn meg i året. Han skal ikke selge boligen han har fra før. Han sier at han kan betale mer enn meg på felles boliglån men skal da eie tilsvarende. Andre utgifter som mat/strøm/bhg osv skal deles 50/50. 

Hvis vi kjøper felles bolig er det kun jeg som går inn med egenkapital. Så hvis vi kjøper en bolig til 3 mill, og jeg går inn med egenkapital på 400 000 slik at boliglånet er 2,6 mill. Og jeg ønsker at vi eier boligen 50/50. Blir det da riktig hvis min del av lånet er 1,1 mill mens hans del av lånet er 1,5 mill? og at hvis vi hadde solgt for 4 mill etter mange år så skulle jeg hatt 400 000 (egenkapitalen) pluss 500 000 og han bare 500 000? selv om han hadde betalt en høyere månedssum i.o.m at han hadde 400 000 mer i lån enn meg på boliglånet vårt?

 

Kronglete forklart, men håper noen skjønner hva jeg mener. 

Anonymkode: 395be...15a

[Anonym bruker]

Det ALLER lureste er å ikke begynne å eie noe sammen med en som mener at familielivet skal koste deg mer enn det koster ham - og da mener jeg, i ANDEL av inntekten. Dere kommer til å krangle om dette til evig tid...

Det nest lureste er å begynne å avkreve ham husleie, siden han nå sliter på ditt hjem, og likevel eier noe eget som du ikke har noen fordeler av. Husleien bør ha tilbakevirkende kraft, så han betaler for HELE den tida han har bodd der. Hvis han leier ut den boligen han ikke selv bor i, har han jo netto inntekt der du kun har utgifter! Og det vil han fortsette å ha, I TILLEGG til at han vil eie mer enn deg i fellesboligen! (Hvis dere skilles, vil han sitte med f eks 1 egen bolig + 70% av den felles, mens du vil ha rett til kun 30% av den dere eier sammen. Hva får du råd til å kjøpe da? Du vil stå mye dårligere enn om du bare blir der du er og eier det hele!) 

Det tredje lureste du kan gjøre er å tegne gjeldsforsikring.

Det fjerde lureste er å forlange at dere gifter dere, har felleseie, er forsikret med hverandre som begunstiget og har hverandre i testamentet. 

Anonymkode: bcd79...6c7

[Anonym bruker]

Tusen takk for svar 

Han betaler halvparten av rentene på boliglånet mitt, som er ca 1700 kr i mnd. Ellers deles fellesutgiftene 50/50. Han betaler gjerne hvis vi skal ut å spise, kino, ferie etc.

 

Han har livsforsikring knyttet opp mot boliglånet sitt på det andre huset (dette kan pr dags dato ikke selges da bestefaren har borett der til han dør eller kommer på sykehjem. Er i dag 89 år, men frisk og sprek. Livsforsikringen er på det han har i boliglån. Da jeg tok det opp med ham dette med forsikringer viste det seg at jeg ikke var begunstiget, men dette har han ordnet nå. Jeg har i tillegg tegnet en egen forsikring på ham i gjensidige, noe han sa at jeg kunne gjøre, men måtte betale for selv. I ettertid når regningen kom, sa han at han kunne betale den likevel. (Jeg sa at jeg kunne betale den, men at jeg i såfall da ville kansellere 1 av mine livsforsikringer) Jeg har nemlig 2 stk, i tillegg til ulykkesforsikring som utbetaler ved død. Så han og mitt barn er økonomisk sikret om jeg skulle falle fra. 

Jeg har tatt opp dette med å skrive testamentet, men det sa han var uaktuelt at han i en alder av 32 år skulle skrive testamentet. Vet ikke om han fremdeles ser på det slik.

 

Jeg tenker at javel, det er et problem for ham at han skal betale mer enn meg på fellesutgifter når han tjener mye mer. Men jeg er i allefall ikke da interessert i at han skal eie mer av felles bolig enn jeg gjør. Så er regnestykke mitt riktig og rettferdig? Kan jeg betjene en mindre del av boliglånet når jeg går inn med egenkapital og dermed betale mindre enn ham, men likevel eie 50% av boligen og verdiøkningen?

Anonymkode: 395be...15a

[Anonym bruker]

Høres ikke ut som en du bør kjøpe hus sammen med. 

Hvor stor inntekt har dere?

Betaler bestefaren noe leie for å bo i huset hans? 

Hvorfor betaler ikke samboeren din leie til deg? (Ut over halve rentene, som er latterlig lite...)

Hvis du helt seriøst vurderer å kjøpe hus sammen med han (noe du bør revurdere), MÅ du ta kontakt med advokat for å unngå å bli lurt (noe jeg mener du blir pr dags dato). 

Anonymkode: cd1dd...276

[Anonym bruker]

Hadde aldri kjøpt hus med den mannen.

Dere skal liksom være familie, men han passer bare sine egne verdier. 

Dere må til advokat, du kommer altfor dårlig ut i denne avtalen.

Anonymkode: c36b4...d8e

[Anonym bruker]

Hadde aldri funnet meg i det. Min samboer tjener 200 000kr mer enn meg i året og han betaler inn mer på regningskontoen hver mnd enn det jeg gjør, siden han har høyest lønn. Hadde aldri orket å leve med en slik mann. Dere er en familie, dere har barn sammen, for en smålig fyr!

Anonymkode: 0a206...bb1

[Anonym bruker]

Jeg så meg lott blind på tallene, men drar likevel paralleller til hvordan vi har gjort det. Det bør da nevnes at vi har særkullsbarn, ingen felles.

jeg hadde egenkapital på 900 000 da vi kjøpte sammen, min samboer hadde ingen EK. Vi kjøpte for 2,9 mill, og har felles lån på 2 mill. Eierbrøken for vår bolig er da 65% på meg, 35% på ham. Dette fordi jeg fikk inn med all min EK, og han ingenting. Vi deler alle utgifter ellers likt. Vi har forsikringer som begunstiger hverandre og barna ved dødsfall. Vi har ikke satt opp testamentet, fordi vi er usikre på hvordan vi bør gjøre det mtp særkullsbarn.

jeg synes det er spesielt at dere bor i din bolig uten at han betaler mer enn han gjør, spesielt siden han eier egen bolig. Har han leieinntekter? Hvor hadde han bodd om han ikke bodde hos deg? Hadde han da hatt andre boutgifter? Har han eget lån på bolig han betaler på? 

Anonymkode: 864ae...157

[Anonym bruker]

Vi har ditt, mitt og våre barn.

Vi eier sammen. Jeg hadde stor EK. Jeg eier 50% av huset som særeie. De resterende 50% er felleseie med felles lån. Felleseiet er verdt ca 3,5 mill, lånet er på 1,2 mill.

Han tjener ca 350.000 kr mer enn meg. Vi har fullstendig felles økonomi. Alle pengene som kommer inn går til felleskassa. Vi har noen tusen hver i mnd til fri bruk. Alt annet går til utgifter, sparing og fordeling etter behov. Vi krangler aldri om penger.

Anonymkode: a9c58...9f5

[Anonym bruker]

Hadde ALDRI hverken kjøpt bolig eller bodd med en slik type.

Når jeg bor sammen med noen, er sammen med noen, er økonomien totalt FELLES. Begges inntekt går rett inn i samme pott. Har den ene igjen penger og ikke den andre så betaler den andre osv. Vi snakker sammen og kjøper ikke dyrere ting uten å bli enige. Pengene er VÅRE. Vi har tre barn sammen. Jeg tjener nesten dobbelt så mye som ham, men mener ikke at jeg derfor skal sitte igjen med masse penger hver mnd og han ingen?? Eller at jeg skal eie mer enn huset enn ham? Synes det blir for sært...

Anonymkode: bfeb7...3ae

[Anonym bruker]

Det hadde jeg aldri gått med på. Her er det jeg som tjener mest, og dermed setter inn mer på regningskonto og matkonto. Vi eier huset likt, selv om det er jeg som betaler mest. Han elsker jobben sin, og det kunne ikke falt meg inn å kreve at han skal begynne i en kjip jobb for å tjene mer slik at vi kan betale like mye, bare for at! Hvis vi går fra hverandre deler vi alt likt, og det lever jeg fint med. Vi er sammen om dette, uavhengig av hvem som får høyest tall inn på konto hver mnd. Mannen din er dust. 

Anonymkode: 7099f...2b6

[Leeloo76]

Dette høres ut som samme situasjon jeg og min eks var i (minus store uenigheter), jeg har mye EK, han tjener mer. Vi hadde delt økonomi, vi satte over penger til alle fellesutgifter på en regningskonto, resten var til fri disposisjon. Vi har min/din/vår med litt ulike behov, så det ble greiest slik. Tror aldri jeg kunne hatt felles økonomi, er litt for kontrollfreak til det  . Vi eier 50/50 (ikke solgt enda), han stifter da for en større del av gjelda enn meg (80/20) ettersom min EK dekker en stor del av min andel. Slik blir det jo ganske rettferdig ettersom han da må betale mer i mnd, men det er "sin" del han betaler på.

Når vi nå selger deles det 50/50 minus gjeld på hver side. 80% av lånet trekkes fra hans del av overskuddet, 20 fra min. Da får vi ut ev. EK pluss overskudd. Jeg har dobbeltsjekket fordelingen med en advokatvenn for å forsikre meg om at ingen blir lurt (min eks er litt for snill, så jeg må passe på hans rettigheter også). Dette ble mest rettferdig ut i fra hvordan utgiftene har vært fordelt. Det hadde vært noe annet om jeg hadde gått inn med min EK, og så ble resten av lånet delt på to; da skulle jeg hatt ut min EK + prosent av økt fortjeneste før resten ble fordelt, ev. så skulle jeg hatt en større eierbrøk fra starten.

Dersom man tjener ulikt og den ene ikke ønsker å fordele kostnadene prosentvis må man i hvert fall legge seg på et kostnadsnivå som passer den med lavest inntekt; han kan ikke kreve at dere skal leve som om begge har 600000 i inntekt når du i realiteten kun har 300000.

[Anonym bruker]

Du bør sjekke om du i alle fall ikke skal ha EK + rente også skal resten av overskuddet deles. Om dere skal dele utgifter 50-50 så pass på å få med at dere også skal dele oppgaver i hjemmet 50-50. 

Anonymkode: f5894...c6d

[Anonym bruker]

Tusen takk til alle dere som har svart! Jeg skjønner det at jeg ikke er helt blåst som tenker at det er rettferdig at den som tjener mest, også betaler mer. Han har ingen problemer med å betale mer, men det skal da være på aktiviteter og ferie, og ikke generelt slik at jeg sitter igjen med mer som jeg kan forvalte slik jeg selv ønsker. Han kan for eksempel tilby seg at han kan betale for frisørtime, mens jeg mener at han heller kunne betalt mer enn meg på fellesutgifter slik at jeg da kunne spart opp til disse tingene selv, og vært med å bidratt til ferier, kino, spising ute osv. Nå blir det på en måte jeg som skal være takknemlig for han har jo tross alt betalt for disse tingene. 

Broren bor i kjelleretasjen i huset han eier. Min samboer sier at broren betaler 3000 i leie, men det tviler jeg egentlig på at han gjør. Bestefaren betaler ikke leie, da boretten er taksert til mange 100 tusen og trukket fra kjøpssummen. Min samboer må betale for vedlikehold og forsikringer på alt som er, og det er et gammelt hus som trenger oppgraderinger (nytt tak, vinduer osv) Han kjøpte huset for under 1 år siden, vi har vært sammen i snart 4 år. Jeg ønsket ikke at han skulle kjøpe det, da det går utover hva vi som familie har råd til sammen, men dette var drømmen hans, og det var jeg klar over da vi traff hverandre sier han.

Han synes også at det er urettferdig at han skal betale mer enn meg hvis vi begger jobber 100% og tar like mye ansvar for barnet vårt og hus og hjem. Det skal på en måte ikke gå utover ham at jeg ikke har valgt en annen yrkesvei i min ungdom som ville gitt mer betalt. 

Han har mange fine kvaliteter, men akkurat på dette med økonomi føler jeg at vi kræsjer veldig. Han har opplevd å blitt lurt for penger av arbeidsgivere og frastjålet penger av sin egen far, så han har et helt annet syn enn meg. 

Hadde vi gått fra hverandre måtte han enten kjøpt eller leid. Leie vil vel ligge på fra 8000 og oppover. Så mye mer enn 1700 altså. Han kunne ikke flyttet inn i huset med bestefaren da dette ligger 1,5 time unna, og han krever 50 % samvær av barnet vårt på 2 år. Han har til nå jobbet både offshore og i andre byer, og jeg har vært hjemme alene med barnet sikkert halve barnet sitt liv. Men, 50% skal han ha. Han driver eget firma i tillegg, og det er dette han nå skal satse 100% på og slutte å reise. Når han har reist de siste årene har han tjent MER enn 300 000 mer enn meg i året (oppe i 500 000 mer) Og det han da har betalt mer enn meg i faste felles utgifter er at han har betalt bhg regningen på 2800. Han har som tidligere nevnt betalt for ferier, og fornøyelser, og lånt meg penger til tannlege (må betales tilbake) men vil ikke betale felles utgifter etter inntekt, slik at jeg har mer å rutte med.

Høres fælt ut nå når jeg skriver det ned....

 

:-( 

Elsker ham, men skulle ønske vi ikke var uenige om slike store og vesentlige ting.

Anonymkode: 395be...15a

[Et lite nurk]

29 minutter siden, Anonym bruker skrev:

Tusen takk til alle dere som har svart! Jeg skjønner det at jeg ikke er helt blåst som tenker at det er rettferdig at den som tjener mest, også betaler mer. Han har ingen problemer med å betale mer, men det skal da være på aktiviteter og ferie, og ikke generelt slik at jeg sitter igjen med mer som jeg kan forvalte slik jeg selv ønsker. Han kan for eksempel tilby seg at han kan betale for frisørtime, mens jeg mener at han heller kunne betalt mer enn meg på fellesutgifter slik at jeg da kunne spart opp til disse tingene selv, og vært med å bidratt til ferier, kino, spising ute osv. Nå blir det på en måte jeg som skal være takknemlig for han har jo tross alt betalt for disse tingene. 

Broren bor i kjelleretasjen i huset han eier. Min samboer sier at broren betaler 3000 i leie, men det tviler jeg egentlig på at han gjør. Bestefaren betaler ikke leie, da boretten er taksert til mange 100 tusen og trukket fra kjøpssummen. Min samboer må betale for vedlikehold og forsikringer på alt som er, og det er et gammelt hus som trenger oppgraderinger (nytt tak, vinduer osv) Han kjøpte huset for under 1 år siden, vi har vært sammen i snart 4 år. Jeg ønsket ikke at han skulle kjøpe det, da det går utover hva vi som familie har råd til sammen, men dette var drømmen hans, og det var jeg klar over da vi traff hverandre sier han.

Han synes også at det er urettferdig at han skal betale mer enn meg hvis vi begger jobber 100% og tar like mye ansvar for barnet vårt og hus og hjem. Det skal på en måte ikke gå utover ham at jeg ikke har valgt en annen yrkesvei i min ungdom som ville gitt mer betalt. 

Han har mange fine kvaliteter, men akkurat på dette med økonomi føler jeg at vi kræsjer veldig. Han har opplevd å blitt lurt for penger av arbeidsgivere og frastjålet penger av sin egen far, så han har et helt annet syn enn meg. 

Hadde vi gått fra hverandre måtte han enten kjøpt eller leid. Leie vil vel ligge på fra 8000 og oppover. Så mye mer enn 1700 altså. Han kunne ikke flyttet inn i huset med bestefaren da dette ligger 1,5 time unna, og han krever 50 % samvær av barnet vårt på 2 år. Han har til nå jobbet både offshore og i andre byer, og jeg har vært hjemme alene med barnet sikkert halve barnet sitt liv. Men, 50% skal han ha. Han driver eget firma i tillegg, og det er dette han nå skal satse 100% på og slutte å reise. Når han har reist de siste årene har han tjent MER enn 300 000 mer enn meg i året (oppe i 500 000 mer) Og det han da har betalt mer enn meg i faste felles utgifter er at han har betalt bhg regningen på 2800. Han har som tidligere nevnt betalt for ferier, og fornøyelser, og lånt meg penger til tannlege (må betales tilbake) men vil ikke betale felles utgifter etter inntekt, slik at jeg har mer å rutte med.

Høres fælt ut nå når jeg skriver det ned....

 

:-( 

Elsker ham, men skulle ønske vi ikke var uenige om slike store og vesentlige ting.

Anonymkode: 395be...15a

Stakkars deg! Han høres virkelig helt forferdelih ut. Jeg kunne aldri levd med en sånn mann! 

[Anonym bruker]

Jeg forstår ikke hvordan du kan elske en person som begandler deg som dritt. 

Han byrde betale deg 5000 kr i mnd husleie. 

Ellers er regnestykket ditt ikke rett og skal du virkelug kjøpe sammen med han må du få hjelp av en advokat. 

Jeg hadde heller revurdert hele forholdet. Går du nå får han ikke 50% om du ikke går med på det.

Så vondt vil du vel ikke en liten gutt på bare to år?

Anonymkode: b5492...261

[Anonym bruker]

Jeg og min samboer har kjøpt sammen. Men har to separate lån der vi står som medlåneyaler på hverandres. Rådgiveren våres i banken mente det var mer og mer vanlig og også det som var mest ryddig. Vi har hvert vårt lån på 1.60000 og dersom en av oss feks arver penger eller noe vil dette da kunne gå til å kun nedbetale vårt eget lån. Dersom vi selger får vi jo da salgssummen minus vår egen del av lånet. Vi fikk beskjed om at det også var mer ryddig å gjøre det sånn med tanke på skatt og rentefradrag. 

Anonymkode: db037...373

[Anonym bruker]

Du måtte LÅNE penger til tannlegen og de måtte du betale tilbake? Herregud for en fyr!

Anonymkode: 0a206...bb1

[Anonym bruker]

Jeg ville normalt anbefalt deg å stille ultimatum om at dere enten gifter dere og får felleseie eller går fra hverandre. På den måten slipper dere hele mitt/ditt mentaliteten som tydeligvis preger forholdet og som er svært usunt for dere. Du får også kjapt klarhet i om han faktisk er glad i deg og ser en fremtid med deg eller ikke. Om han ikke ønsker å gifte seg er det tydelig at han bevist utnytter deg og at det ikke bare er noe han gjør ubevist av rein egoistisk natur. Men så vil jeg i grunn ikke anbefale noen å gifte seg med en slik person. Så med mindre han ikke er så ille so han fremstår fra det du skriver her vil jeg anbefale å dumpe han. 

Du må vertfal for all del ikke kjøpe sammen med han eller starte familie med han før han vil gifte seg og viser tydelig at han har endret innstilling til mitt/ditt konseptet. Og om dere skal fortsette å bo sammen så krev husleie. Vet ikke om jeg synes det er greit med tilbakevirkende kraft da du må forholde deg til de avtaler dere har hatt før. 

Anonymkode: a638c...7dd

[Anonym bruker]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Tusen takk for svar 

Han betaler halvparten av rentene på boliglånet mitt, som er ca 1700 kr i mnd. Ellers deles fellesutgiftene 50/50. Han betaler gjerne hvis vi skal ut å spise, kino, ferie etc.

 

Han har livsforsikring knyttet opp mot boliglånet sitt på det andre huset (dette kan pr dags dato ikke selges da bestefaren har borett der til han dør eller kommer på sykehjem. Er i dag 89 år, men frisk og sprek. Livsforsikringen er på det han har i boliglån. Da jeg tok det opp med ham dette med forsikringer viste det seg at jeg ikke var begunstiget, men dette har han ordnet nå. Jeg har i tillegg tegnet en egen forsikring på ham i gjensidige, noe han sa at jeg kunne gjøre, men måtte betale for selv. I ettertid når regningen kom, sa han at han kunne betale den likevel. (Jeg sa at jeg kunne betale den, men at jeg i såfall da ville kansellere 1 av mine livsforsikringer) Jeg har nemlig 2 stk, i tillegg til ulykkesforsikring som utbetaler ved død. Så han og mitt barn er økonomisk sikret om jeg skulle falle fra. 

Jeg har tatt opp dette med å skrive testamentet, men det sa han var uaktuelt at han i en alder av 32 år skulle skrive testamentet. Vet ikke om han fremdeles ser på det slik.

 

Jeg tenker at javel, det er et problem for ham at han skal betale mer enn meg på fellesutgifter når han tjener mye mer. Men jeg er i allefall ikke da interessert i at han skal eie mer av felles bolig enn jeg gjør. Så er regnestykke mitt riktig og rettferdig? Kan jeg betjene en mindre del av boliglånet når jeg går inn med egenkapital og dermed betale mindre enn ham, men likevel eie 50% av boligen og verdiøkningen?

Anonymkode: 395be...15a

Det blir ikke rett at din eierandel er knytta til en kronesum. Hva om det nye huset stiger i verdi?

Du bør heller se på hva din egenkapital utgjør i prosentandel av huset på kjøpsdatoen. La oss si at jeg har 100.000, og vi skal kjøpe et hus til 1.1 mill. Da deler vi den siste millionen i to, men de 100K er jo mine. Altså eier vi 55/45, ikke 50/50.

Hvis vi selger huset 6 år etter til dobbel pris, skal jeg fortsatt ha 55% av kaka. Mine 100.000 har også lagt på seg. 

Anonymkode: bcd79...6c7

[Anonym bruker]

10 timer siden, Anonym bruker skrev:

Tusen takk for svar 

Han betaler halvparten av rentene på boliglånet mitt, som er ca 1700 kr i mnd. Ellers deles fellesutgiftene 50/50. Han betaler gjerne hvis vi skal ut å spise, kino, ferie etc.

 

Han har livsforsikring knyttet opp mot boliglånet sitt på det andre huset (dette kan pr dags dato ikke selges da bestefaren har borett der til han dør eller kommer på sykehjem. Er i dag 89 år, men frisk og sprek. Livsforsikringen er på det han har i boliglån. Da jeg tok det opp med ham dette med forsikringer viste det seg at jeg ikke var begunstiget, men dette har han ordnet nå. Jeg har i tillegg tegnet en egen forsikring på ham i gjensidige, noe han sa at jeg kunne gjøre, men måtte betale for selv. I ettertid når regningen kom, sa han at han kunne betale den likevel. (Jeg sa at jeg kunne betale den, men at jeg i såfall da ville kansellere 1 av mine livsforsikringer) Jeg har nemlig 2 stk, i tillegg til ulykkesforsikring som utbetaler ved død. Så han og mitt barn er økonomisk sikret om jeg skulle falle fra. 

Jeg har tatt opp dette med å skrive testamentet, men det sa han var uaktuelt at han i en alder av 32 år skulle skrive testamentet. Vet ikke om han fremdeles ser på det slik.

 

Jeg tenker at javel, det er et problem for ham at han skal betale mer enn meg på fellesutgifter når han tjener mye mer. Men jeg er i allefall ikke da interessert i at han skal eie mer av felles bolig enn jeg gjør. Så er regnestykke mitt riktig og rettferdig? Kan jeg betjene en mindre del av boliglånet når jeg går inn med egenkapital og dermed betale mindre enn ham, men likevel eie 50% av boligen og verdiøkningen?

Anonymkode: 395be...15a

Hans "husleie" til deg er altså 1700 kroner...? Det er altfor billig! I sær når det innebærer at han kunne kjøpe et investeringsobjekt helt alene, som du ikke blir medeier av.

Skru opp husleia! Og nekter han, så sier du at dette er hva du må ha for å få balanse. Han skal ikke "spandere" på deg når du går til frisøren eller er på ferie. Han skal gjøre rett og skjell for seg, og betale det han bor, som alle andre! 

Anonymkode: bcd79...6c7